Tanker rundt arbeidet med digital fortelling

Et av kriteriene for en digital fortelling var at den skal være personlig vinklet samtidig som den skulle settes i et større historisk perspektiv. Dette var en av grunnene til at jeg ønsket å lage en fortelling om min bestefar, og arbeide i gruppe med en kollega som er opptatt av Per Krohgs arbeid og hans plass i kunsthistorien.

Det tok tid å få tillatelse til å ha gruppe med en ekstern, men noen dager før vinterferien var det klart. Vi fikk jo dårlig tid, men håpet å rekke å bli ferdig i tide til innlevering.
Arbeidet begynte med å få tillatelse fra de andre rettighetshaverne til å bruke Pers arbeider i fortellingen. Tre av fire rettighetshavere sa ja, men den siste svarte ikke, så vi måtte finne alternative løsninger. Vi brukte noen bilder av Christian Krohg og Oda Krohg der Per var avbildet siden deres arbeider er frigitt, og ellers brukte vi fotografier fra eget familiealbum, noe vi også sjekket med BONO om det var rettigheter på. Musikk rakk vi ikke å legge på, men et par lyder fikk vi med. I ettertid ser jeg at vi burde ha spurt om utsettelse på innleveringen, så vi kunne ha gjort noe finpuss.

Det jeg synes jeg har lært mest om i løpet av denne oppgaven er hvor komplisert reglene for opphavsrett er, og at de fleste steder som har bilder som er ”frigitt” ikke er til å stole på. Det tryggeste er å bruke Wikimedia commons.