WIKI-BOOKS

Under arbeidet med Wikibooks merker man at grenser har blitt flyttet og man har gått et nytt steg for å oppfylle visjonen om deling. Jeg ser at man kan dra stort utbytte av å ha et felles ”møtested” hvor man utfyller hverandres ideèr og et sted hvor man kan samle opp ressurser. Det at man har dette digitalt og gratis gjør at man har så godt som ingen begrensninger for hvem som kan være med å bidra, og heller ikke for hvem som kan dra nytte av det. Jeg regner med at jeg ikke er den eneste læreren som har drevet med forberedelser til undervisning og tenkt hvor nyttig det hadde vært om jeg hadde hatt et nettsted å gå til hvor jeg kunne finne støtte og tips til undervisningen. Dette uten å måtte bruke lang tid på å søke meg frem, og kildesikre det man finner. Vår wikibok inneholder artikler som vedrører IKT og skole. Et eksempel på en annen wiki kunne vært relatert til f.eks norskfaget. Her kunne man finne tips til undervisningen og samtidig lese artikler relatert til lesevansker og lignende. Det at flere kan være med å bidra gjør naturlig nok at man kan falle i ”jo flere kokker mer søl – fella”, men man har jo også konseptet at flere hoder tenker mer enn ett. For å kunne stole på en wikibok krever det nok at man har et bevisst forhold til kildehenvisning, og at man har en administrator som kan holde et øye med redigeringene.

Alt i alt synes jeg arbeidet med Wikibooks var spennende og jeg er videre spent på hvordan dette ser ut om noen år. Jeg tviler på at man har fått med alle landets lærere på wikitanken innen da, men kanskje man har fått flyttet en del gode undervisningsopplegg og ressurser ut fra lukkede læringsplattformer og ut til allmennheten, slik at våre barn kan få en så god undervisning som mulig.

IKT-LØFTET VED HØGSKOLEN I ØSTFOLD

Ved Høgskolen i Østfold er et av prestisjeområdene på Allmennlærerutdanningen IKT og bruk av Studentpc. For hvert nytt kull er det forhandlet frem en fordelaktig avtale på bærbar pc som alle studentene kan kjøpe. Det forventes at alle studentene medbringer pc til forelesningene og det tilrettelegges for aktivt bruk av denne. Dette skal være med å løfte IKT kompetansen til lærerstudentene og forberede dem til den norske grunnskolens ”IKT-hverdag”. De to første årene på allmennlærerutdanningen er derfor preget av digitale mapper, pedagogisk programvare, diskusjonsforum og videre opplæring i bruk av IKT i undervisning.

Etter de to første årene er imidlertid en gjengs oppfatning at bruk av IKT kommer et godt stykke ned på prioriteringslisten. Flere av mine medstudenter forteller om forelesere som konsekvent avstår fra å bruke digitale hjelpemidler i undervisningen og henstiller også studentene til å ikke bruke sine datamaskiner i forelesningssituasjon. IKT-vante studenter må derfor endre sine IKT relaterte ”studievaner” og gå til innkjøp av notatblokk, penn og ringperm. Dette gjelder naturlig nok ikke alle da det, etter hva jeg kjenner til, også er et stort antall ivrige IKT-brukere blant foreleserne. Det er allment kjent at HIOF er en samvittighetsfull rollemodell for andre utdanningsinstitusjoner når det kommer til IKT, og jeg vil absolutt ikke påstå noe annet. Men det kan kanskje være et tankekors at de arbeidsmetodene, med aktiv bruk av IKT, studentene tilegner seg de første årene gradvis avtar jo nærmere jobbsituasjon og endt utdanning man kommer.

Høgskolen i Østfold skal ha all ære for sin satsing og det de har oppnådd med å løfte IKT kompetansen blant lærerstudentene. Like fullt vil jeg påpeke viktigheten med at man trekker den røde tråden videre ut i utdanningsløpet og at kommunikasjonen og samarbeidet seksjonene imellom resulterer i en felles digital modell. Kanskje er det dette som er den siste brikken i puslespillet for at HIOF skal produsere ikke bare gode pedagoger, men pedagoger med alle basisferdighetene godt integrert?

K-06 – INTEGRERING AV IKT

Med Kunnskapsløftet og pålegget om å integrere IKT og digitale ferdigheter i alle fag ligger det helt klart en utfordring i hvordan dette løses i praksis. Hensikten må etter min mening være at elevene tilegner seg så god kunnskap innen bruk av IKT at de selv velger hvilke verktøy de bruker for å løse de ulike oppgavene.

Skal elevene for eksempel gjøre en oppgave i Samfunnsfag der de skal føre statistikk over antall fødte barn i utvalgte land over en viss periode vil det naturlig nok være mer hensiktsmessig å legge disse data inn i Excel fremfor å bruke rutepapir og gjøre samme jobben flere ganger.

Skal elevene derimot notere stikkord fra en tekst som de skal forske videre på vil det være lite hensiktsmessig å rulle inn en tralle med bærbare maskiner, bare fordi man skal integrere IKT i undervisningen. Slike stikkord noteres og organiseres, faktisk fremdeles fortere for hånd, på et stykke papir. Dette med mindre man har sin personlige pc for hånden til enhver tid og det er tilrettelagt for at man skal kunne bruke denne når elevene selv ønsker det (jmfr år 1 og 2 på Allmennlærerutdanningen ved HIOF).

Det er derfor viktig at man i integreringen av IKT ikke bare tenker på at man må fylle inn nok bruk av IKT til å tilfredsstille ”kravene” om riktig mengde av IKT-bruk i undervisningen. Man må også tenke utover det at man skal sitte igjen med en grei samvittighet for at man har gitt mulighet til bruk av IKT i de fagene man underviser i. Integreringen starter idet elevene har verktøyene tilgjengelig og selv kan velge hvilke verktøy de anser som hensiktsmessig i forhold til oppgaven.

LIKT – IKTUNDERVISNING PÅ BARNESKOLEN

Gjennom praksis og jobb som vikar har jeg flere ganger hatt undervisning i IKT for elever på mellomtrinnet. I Halden jobbes det, etter det jeg har forstått, i hovedsak etter LIKT-konseptet. Dette er et modulbasert undervisningsopplegg, som kan sammenlignes med det klassiske DATA-kortet. Opplegget omfatter bl.a tekstbehandling, bildebehandling, presentasjonsverktøy, filbehandling, regneark m.m

Gjennom dette opplegget løser elevene oppgaver, steg for steg, der de bruker de ulike verktøyene. Hensikten er naturlig nok at elevene skal tilegne seg tilstrekkelig generell datakunnskap til å kunne bruke disse når det er hensiktsmessig, både i skolesituasjon og under fritidssysler

Det jeg oppfatter som en svakhet med dette undervisningsopplegget er at for de fleste elevene blir slike oppgaver oppfattet som kunstig, og at de ikke ser sammenhengen med oppgavene og hvordan de skal dra nytte av det i andre sammenhenger.

En videre utfordring for lærerne som jobber ut fra dette undervisningsopplegget, mener jeg derfor vil være å videreutvikle det og ta det med inn i en tverrfaglig sammenheng som knytter IKT-undervisningen i større grad til de øvrige kompetansemålene i læreplanen. Jeg er klar over det også slik som det fremstår i dag berører flere andre fag, men IKT er som kjent stadig i utvikling hvilket også krever at man tenker i forkant av utiklingen og i et bredere perspektiv.

MYTEN OM BARNS IKT-KOMPETANSE

Min første erfaring da jeg startet å undervise barneskoleelever i IKT var at myten om at barna innehar mer datakunnskap enn læreren og andre voksne brast. Mange lærere, spesielt av de eldre, opplever angst i forkant av IKT-undervisning på grunn av at de tror elevene kan mer enn dem. Jeg opplever heller at det er skremmende hvor lite elevene kan om hensiktsmessig bruk av både utstyr og programvare. Dette i hvert fall med tanke på hvor mye tid enkelte barn bruker foran pc-skjermen. Mange har eksempelvis ikke forståelse for at det i tillegg til snarveien til Explorer på skrivebordet, også kreves en kabel i veggen for å ha internett. Og er de på internett skjønner de ikke at nettet strekker seg utover den maskinen de sitter på. Svært få vet hvordan de åpner word, og hva de faktisk åpner når de gjør det. De klarer imidlertid fint å finne CD-rom og laste inn et spill. De klarer også, stort sett uten problemer, å finne frem til 123spill o.l og fylle fritiden sin med IKT-relatert aktivitet, som dessverre er uten annet innhold enn en noe tvilsom underholdningsverdi.

Jeg ønsker på ingen måte, med dette, å snakke nedsettende om elevene, men snarere påpeke hvor viktig det er at vi som lærere og voksne er vårt ansvar bevisst. Når vi stiller IKT-verktøyene tilgjengelig for barna må vi også vise dem hvordan de håndterer dem. Denne opplæringen må være like samvittighetsfull som den vi gir dem sammen med deres første sykkel eller ved deres første møte med sløydsalen. For veldig mange av de barna som er i grunnskolen i dag, er det reelt å anta at IKT blir noe av det viktigste de bruker i sin fremtidige hverdag både i jobb og privat. Det er derfor utrolig viktig at de får grundig opplæring fra dag en og får en bevisst holdning til egen IKT-bruk.

Oppsummering av kurset

Gjennom dette kurset har jeg lært utrolig mye. Den første delen av kurset var ganske teknisk, vi lærte om programmer, funksjoner og lignende. Den andre delen var mer didaktisk og vi så mer på den pedagogiske bruken. Jeg har fått med mange ting jeg allerede har og kommer til å ta med rett tilbake til klasserommet. Dette kurset burde vært obligatorisk for de lærerne som ikke har IKT som del av sin lærerutdanning. Kurset burde vært gjort mer tilgjengelig slik at flere kunne tatt det. Digitale ferdigheter er i kunnskapsløftet nå likestilt med det å kunne lese og skrive, derfor må alle lærere ha basiskunnskapene du får igjennom dette kurset.

Erfaringer fra skolehverdagen

Til daglig jobber jeg som kontaktlærer for en 7. Klasse på en barneskole. I min klasse gjør vi mye av skolearbeidet på data og bruker internett i mange sammenhenger. Det viktigste jeg mener vi som lærere bør jobbe med og formidle til elevene i denne sammenheng er HOLDNINGER. Hva slags holdinger vil vi at elevene skal ta med seg videre i forhold til internettbruk. Nettvett, nettregler, holdinger til nett, hva vi gjør og ikke gjør på nettet er utrolig viktig å formidle.

Temaet omtales i mange av lærebøkene, blant annet samfunnsfag, norsk og i engelsk. Min erfaring er at elevene har ett snevert internettsyn. Med det mener jeg at de ser ikke hvor stort internett er, de ser kun den lille graden av aktivitet de selv er del av. Mange er medlemmer i nettsamfunn som nettby,facebook og lignende, mange har egne myspace sider eller blogger og mange av de kan mer enn det en gjennomsnittlig lærer kan om internett. Vi må gjøre elevene bevisste på hva de foretar seg på nettet. Daglig er jeg borti episoder som handler om bilder som blir lagt ut, ting som blir skrevet, grupper som blir laget og anonyme sms’er som blir sendt. Elevene må forstå at det som blir lagt ut av bilder og annet, ikke forsvinner hvis de sletter det. Graden av mobbing på nettet øker også i takt med at flere og flere ungdommer bruker nettet mer og mer aktivt. Jeg tror også at enkelte elever blir ”tøffere” på nettet og at mobbingen blir verre enn tidligere. Det siste som er i vinden på min skole om dagen er å sende gratis og anonyme sms via en internettside og til mottakeren. Som oftest har mottakeren av uhyggelige sms en anelse om hvem det kan være, men så lenge meldingene er anonyme kommer vi ikke veldig langt. Jeg har oppfordret mine elever som er utsatt til å slette meldinger de ikke vet hvem er fra, og unngå å lese dem. Dette for å skjerme seg selv, og på en måte forsøke å dysse det ned. Nettvett og nettbruk er noe som også bør tas opp på foreldremøter og på eventuelle temakvelder, men som sagt det viktigste vi kan gjøre er å jobbe med holdningene til elevene og gjøre de til gode internettbrukere.

Arbeid med lærebokrevisjon

Den andre mappeoppgaven på kurset var å revidere en artikkel i wikibok som var skrevet av fjorårets studenter. Vi valgte artikkelen IKT i utdanning, pedagogisk bruk av læringsplattformer. I denne oppgaven fikk vi stifte bekjentskap med wikibok, noe som var nytt for meg. Jeg mener at det å arbeide med en wikibok er veldig nyttig, her ligger det åpent slik at andre kan gå inn å lese og eventuelt redigere.

Arbeidet vårt bestod i å redigere artikkelen. Vi syns det var vanskelig å vite hvor mye vi skulle redigere eller gjøre om på. Vi søkte etter artikler og materiale på biblioteket som vi kunne bruke til å styrke den faglige delen av artikkelen. Vår egen erfaring med LMS er igjennom Fronter, som vi bruker på vår skole. Selve redigeringen i wiki fikk vi en kort introduksjon i, og selve redigeringsjobben gikk veldig greit. Vi valgte å skrive i word for så å legge det inn i wikiboka og redigere til slutt. Vi fant noen bilder som vi la inn, pluss at vi la inn noen linker i artikkelen. Ett praktisk eksempel på bruk av LMS i skolen fant vi også plass til i artikkelen, dette eksempelet kom fra Hvaler Ungdomsskole. Vi syns vi fikk forbedret artikkelen og håper andre får nytte av å lese den.

Arbeid med fagportal

Den siste mappeoppgaven var å bidra til og utvide wikiboka. Vi valgte å lage en fagportal i naturfag innenfor temaet verdensrommet. Siden vi hadde brukt tid på å lete etter relevant fagstoff, bilder, lenker og diverse i den første mappeoppgaven valgte vi å bygge videre på dette i den siste oppgaven. Utfordringen med å lage en slik fagportal ligger i å finne gode sider. Altfor mange sider du finner på nettet er veldig uoversiktelige og inneholder for mye stoff og er til tider rotete. Når en lærer skal forberede seg til temaet verdensrommet og bruke vår portal var tanken at det skulle være oversiktelig å finne frem der. Vi valgte å spisse oppgaven inn på målene etter endt 2 og 4 trinn. Vi fant noen filmer som kan brukes som en introduksjon, i tilegg til at vi laget en bildebank som kan brukes til f. eks. å lage en digital fortelling. I portalen finnes også noen sider/aktiviteter for elevene, hvor de kan gå inn og øve til målene.

Arbeid med å lage en slik portal syns jeg var den mest tidkrevende av oppgavene. Det er veldig fint at en slik oppgave er lagt inn i kurset fordi dette er en såpass tidkrevende jobb jeg ikke hadde funnet tid til i en ellers så hektisk lærerhverdag. Håper mange får nytte av portalen vi har laget.

Arbeid med digital fortelling

Oppgaven var å lage en digital fortelling som kunne brukes som en del av ett undersvisningsopplegg i skolen. Vi valgte å ta for oss ett tema i naturfag, nemlig verdensrommet. Ingen av oss to på gruppa hadde tidligere brukt programmet photo story, så en del av utfordringen lå i å sette oss inn i dette programmet. Den digitale fortellingen skulle inneholde bilder og lyd som var opphavsrettslig klarerte. Vi søkte etter bilder både i wikimediacommons og flickr. Erfaringen var att med gode søkeord og litt leting var det wikimedia vi fant flest bilder vi kunne bruke. Musikken vi brukte fant vi på freesounds som er ett nettsted hvor du kan finne klipp eller lyder som er frigitt og til fritt bruk.

Etter at vi hadde bestemt oss for gangen i fortellingen satte vi i gang med å legge inn bilder og legge på bevegelser på dem. Vi byttet på å redigere og diskuterte hele veien hvordan vi ville ha det. Etter hvert som vi ble kjent med photo story gikk redigeringsjobben lettere. Filmen ble til slutt publisert på youtube. Jeg syns oppgaven var fin, og veldig interessant og jobbe med. Jeg ser helt klart at det å jobbe med digital fortelling i skolen kan være en fin oppgave for elevene og noe jeg kommer til å prøve ut i den klassen jeg jobber.

Opphavsrettigheter

Hva menes med et åndsverk og hva er opphavsrett?

Opphavsretten er de enerettigheter man får til det åndsverket man har skapt. Opphavsretten er regulert av åndsverkloven. Et åndsverk er litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art, uansett uttrykksmåte og uttrykksform. Et åndsverk kan for eksempel være en tegning, et datasystem, en bok, en musikkomposisjon, et foredrag, en skulptur og skrifter av alle slag som nettsider inklusive bilder. Opphavsretten gjelder også på Internett. Man kan ikke publisere noe på nettet uten opphavskvinnens (eller mannens) samtykke. Ifølge åndsverkloven skal opphavsmannen navngis slik god skikk tilsier. Det er heller ikke slik at man kan forsyne seg fritt fra nettet og bruke det man har funnet som man vil.

Den som "eier" opphavet til et åndsverk har økonomiske rettigheter til verket og rett til å bestemme når og hvordan det skal kunne brukes. Du har lov til å ta kopier av et verk til eget bruk, dersom du tar kopi av et eksemplar du selv eier eller som en i din krets eier. I skolen kan du kopiere på grunnlag av en fellesavtale (kopinor-avtalen).

Internettet har gitt oss utfordringer i forhold til lovverket. Mediets egenart gjør at håndheving av lovverket blir problematisk. Internettet er grenseløst og basert på deling og relativt fri tilgang til det meste. Denne uken falt dommen i Pirat Bay-saken og rettsaken har vist verden hvor vanskelig dette vil bli å håndtere. Det finnes røster som hevder at lovverket ikke stemmer overens med den nye tiden og at det er en generasjonskløft mellom de som forvalter lovverket og brukerene av dagens teknologi.

I skolen møter vi disse utfordringene daglig og i den grad IKT er en del av skolens undervisningspraksis, må både lærere og elever forholde seg til det lovverket som gjelder.

Følgende spørsmål bør diskuteres og tenkes gjennom i lærerkollegiet.

Hvilke særordninger gjelder for undervisning? Kan du som lærer kopiere artikler fra en bok til elevene? Kan du låne ut boka til elevene og be dem kopiere sjøl, evt antyde at de kan kopiere sjøl? Kan du som lærer kopiere en artikkel fra internett og legge den på skolens server for å bruke den i undervisningen? Kan du legge en lenke på klassens side til den samme artikkelen? Kan du som lærer kopiere musikk fra Internett og bruke i undervisningen? Er det forskjell på å kopiere musikk fra Internett og fra en CD? Hvordan kan du forholde deg til bilder på Internett? Hvordan kan du bruke CDer som inneholder samlinger med lyder eller utklippsbilder? Hvilke rettigheter har du til læremateriell eller undervisningsopplegg du har laget i arbeidstida? Hvilke rettigheter har elever til skoleoppgaver?


Det bør også utformes opplegg hvor disse emnene taes med elevene tilpasset alderstrinnet de befinner seg på.

IKT begrensninger i skolen

Når man skal bruke ikt som i undervisningen er det viktig at skolens internett tilganger ikke er alt for begrenset. Enkelte skoler har stengt tilgang til enkelte nettsider for at eleven ikke skal surfe i timene. Dette fører til at ressursene for lærerne også blir begrenset. Har en datter som går 3.året på videregående, og der er You tube blitt stengt. Noen lærere er ganske flinke på å bruke denne formen i undervisningen. Min datters spansklærer var en flittig bruker av denne siden. Eleven så spanske filmer og hørte på spanske sanger som en del av undervisningen. Så det å begrense internett tilgang er nok ikke løsningen på elevers misbruk av pc i skoletiden.

Arbeide med Wikibook

Under arbeidet med wikibook og endring av dem, samt photostory, har vært ganske artig. Det finnes utrolig mye som kan brukes i skolesammenheng, men utfordringen er å finne det som er matnyttig. Det er jo uendelig mye å finne der ute i ”spacen”. Som framtidig lærer er det en fordel og vært med på denne prosessen. Å bli kjent med disse verktøyene slik at jeg bruke dette videre i arbeidslivet. Men det er også en utfordring å bruke nettet som ressurs i undervisningen. Tror vel kanskje at det er noe av grunnen til at det ikke blir bruk så mye i skolen. Ikke der jeg jobber i hvertfall. Men etter hvert som wikibook blir med kjent er det jo håp om at lærere bruker den som en ressurs.

Ikt i skolen.
Den tiden jeg har vært lærer student, har det vært stor fokus på ikt i skolen. I kunnskapsløftet står det at det skal være integrert i alle fag. Jeg har jobbet som vikar på samme skolen som jeg hadde min første praksis, og dermed fått fulgt litt med på utviklingen på samme skole. Det har heldigvis skjedd en utvikling.

Mitt første år på den skolen fikk alle lærerne i Halden kommune hver sin pc som arbeidsredskap. Hvor mye de har blitt brukt vet jeg ikke, men Fronter brukes av alle elevene. Alle får div. lekser og beskjeder på Fronter, men også i papirform. Skolen har ett datarom der det er gamle pc`er. Det tar lang tid å slå dem på, og man vet aldri hvor mange som starter opp, ikke henger seg og lignende. Kan til tider vær frustrerende da vi noen ganger har en skoletime på oss. Skolen har også noen bærbar som står rundt på div grupperom, men inne i klasserommene er det lite pc bruk i det daglige. Noe som jeg synes er synd. Datarommet må holdes av når du har tenkt å bruke det.

Når det gjelder annet utstyr, finnes det en flyttbar projektor, og et klasserom som har en som er montert i taket. Men det er på gang, og har aldri hørt et negativt ord fra de som jobber der når det gjelder pc bruk i skolen, og det er veldig bra for videre bruk av ikt på denne skolen.

Nyttige nettsider

Denne uka kom den eldste sønnen min hjem fra skolen (3.klassing) og ville laste ned et dataspill om matematikk. De hadde fått prøve det i datatimen på skolen (den eneste de har hele uka..) og han var kjempe ivrig for å få meg til å laste det ned. Spillet heter Timez Attack og kan lastes ned gratis. Det er så gøy når man ser at morsomme spill faktisk kan brukes til noe nyttig også, ikke bare tidsfordriv og underholdning. Han sitter stadig og spiller dataspillet, og synes det er like gøy hver gang.

Da jeg lette etter spillet på nett kom jeg over en nettside som heter skoleressurser.no. Denne siden er verdt et besøk! Den er laget for skoleansatte og inneholder masse bra. Du får blant annet tips om bruk av film og tv i undervisningen, om ikt i klasserommet, om nettvett og det er linker til mange artikler og verktøy som kan lastes ned. Det er også egne linker om de ulike skolefagene, her står det masse bakgrunnsstoff, om læremidler og nyttige lenker om fagene.

Den linker også opp til artikler fra ulike medier, en f.eks som handler om lærere bør være "Facebook venner" med elevene sine... Høyst aktuelt stoff! Besøk siden her : Skoleressurser

IKT for lærere, refleksjon over studiet

IKT for lærere har vært et variert og lærerikt studie. Jeg har hatt et morsomt studieår og synes jeg sitter igjen med et godt utbytte fra begge semestre. Jeg tenker at jeg faktisk har bruk for alt jeg har lært. Erfaringen med å finne fram til gratis og/eller fri programvare, bruk av IKT i spesialundervisning og lærebokutvidelse på wikibok er noe av det jeg har hatt mest glede av. Selv om jeg av og til synes noen beskjeder har kommet sent og jeg innimellom har fått et inntrykk av at det hele har vært litt rotete, så har det landet bra. Jeg har også tenkt at lærerne burde hatt bedre kjennskap til enkelte småting, men i ettertid synes jeg at nettopp dette har vært en fin prosess hvor vi har kunnet finne ut av det sammen underveis.

Digitale læringsplattformer

De fleste skoler bruker nå digitale læringsplattformer som fronter, blackboard og It's learning. Disse er gode verktøy for både lærere, elever og foreldre. Lærere kan legge ut oppgaver til elevene og opplysninger til foreldre. Elever kan levere oppgaver og ha oversikt over pensum. Foreldre kan følge med på barmets progresjon og ha oversikt over timeplaner etc. Kort sagt er det et meget nyttig verktøy.

Det som forundrer meg er hvorfor man ikke kan bli enige om en standard for en læringsplattform. Jeg har nevnt 3 og det finnes sikkert fler. Det burde i alle fall være den samme plattformen innenfor hvert fylke. Her har politikerne en jobb og gjøre. Det er nå min mening.

Wikibok som fagportal.

Da vi nå er ferdige med å lage en fagportal for samfunnsfag på wikibøker er det tid for ettertanke og refleksjon over denne sidens egnethet som utgangspunkt for en fagportal.

Vi har tidligere i lærerutdannelsen laget fagportaler som egne websider og synes at man lettere kan velge utseende på det visuelle grensesnittet på denne måten og det derfor er lettere å få til en attraktivt side som ser spennende ut. Når vi mennesker browser rundt på nettet i den uendelige mengden av informasjon som finnes der, blir det vanligere at folk klikker seg fort gjennom sidene de har søkt seg frem til på leting etter den riktige informasjonen, og et innbydende og spennede design kan da være nok til at folk stopper opp og ser litt nøyere gjennom hva siden inneholder.

Men det er unektelig lettere å lage en side på wikibøker. Et inituitivt grensesnitt som man lærer seg fort er en stor fordel, selv om undertegnede til dags dato ikke klarer å legge inn bilder. Men jeg regner med at når jeg først har fått til dette 1 gang, vil det gå automatikk i dette etterhvert.

Digitale fortellinger – forslag til praktisk bruk.

Hvis man klarer å utnytte det potensialet som ligger i digitale fortellinger kan dette være et særdeles nyttig verktøy når man jobber som lærer. Et praktisk eksempel jeg nylig diskuterte med en kollega er nytten av dette programmet og denne kunnskapen i forbindelse med elever med fremmedspråklig bakgrunn. Alle elever med grunnleggende norskundervisning må dokumentere hva de kan og hva de har lært. Som et prosjektarbeid vil en digital fortelling dokumentere elevens nivå samtidig som man har muligheten til å la hver og en elev få jobbe med, til en viss grad, et prosjekt som er selvvalgt. Denne muligheten har blitt tatt varmt imot av lærere som jobber med denne type elever.

Nytten av kurset Pedagogisk bruk av IKT.

Etter å ha tatt kurset Pedagogisk bruk av IKT etter 3 år på lærerutdanninga får jeg stadig små innspill om hvor viktig denne utdannelsen er. Er det fornuftig med IKT som en del av lærerutdannelsen sin? Ja så absolutt. Jeg blir til stadighet spurt om innspill i forhold til undervisningsopplegg for elevene, og de enkle og selvfølgelige, har jeg følt, tingene vi har lært på kurset blir adoptert av andre lærere med stor entusiasme og takknemlighet. Man kan ofte tro at lærere som har vært i jobb i årevis har nok kunnskap og erfaring til å løse alle utfordringer i skolen i dag, men fakta er at innspill og nye ideer alltid er velkomne og faktisk nødvendig for at skolen skal utvikle seg og bli bedre.

Om blogging

Det kan både være ubehagelig og nyttig å skrive en blogg men det er to viktige ting som bør være tilstedet for at man skal få noe positivt ut av å blogge. For det første må man ha noe å skrive om. For det andre må man legge det ut så fort man kan. I en ”kunstig” situasjon som man er i som student vil det å blogge ofte sees på som merarbeid og et unødvendig onde som ofte kommer i tillegg til innleveringer og andre arbeidskrav. Da mister bloggingen sin positive funksjon og blir mer som en klamp om foten og et merarbeid man gjerne ville vært foruten. I jobben som lærer derimot er man ofte på utkikk etter varierende arbeidsmetoder og kan nyttiggjøre seg av en blogg hvor man søker innspill og impulser fra andre lærere. Utfordringen her er å få andre lærere til å logge seg inn og komme med innspillene. Drømmesituasjonen ville vært om alle lærere hadde et felles nettverk hvor man kunne utveksle ideer, tanker og erfaringer i faste rammer.

Copyrightproblematikk

Det kan være meget vanskelig, om ikke umulig, å finne ut hvilke bilder man kan / ikke kan bruke fra internett. Etter å prøvd å finne rettighetene til et bilde måtte jeg tilslutt gi opp da bl.a. avisen bildet hadde vært publisert i selv ikke visste hvor bildet kom fra. Det burde lages en regel om at alt materiale som ligger på internett er offentlig og kan brukes av alle så lenge ikke bildet / stoffet er tydelig merket med hvor man skal henvende seg for å spørre om å bruke materialet! Så kan man heller straffe de som legger opp beskyttet materiale.

Om utvikling og bruk av åpne videodatabaser på Wikibooks

Det å kunne bruke videoklipp og animasjoner i undervisningssammenheng er til stor hjelp når noe vanskelig, komplisert eller noe veldig abstrakt skal gjennomgås og jobbes med. Min gruppe valgte å ha fokus på naturfag, som virkelig er ett av fagene hvor lærerens forklaringer og bilder i lærebøkene ikke strekker til. Elevene skal gjøre forsøk, kunne gjøre rede for produksjonsprosesser, forklare ulike teorier om verdensrommets opprinnelse og forklare hvordan ulike kroppsdeler fungerer og påvirker hverandre. Mange elever trenger å få konkretisert og visualisert teoristoff; dette er en av mange gode grunner til å konstruere og videreutvikle og en stor videodatabase som kan være åpen for alle. En database lik den vi har jobbet med gjennom arbeidet med arbeidskrav 3 vil altså være gull verdt for en hvilken som helst lærer som evner å koble sammen datamaskin, internett og projektor.

Allikevel er det viktig at noen hensyn tas for at en slik videodatabase skal fungere optimalt.

For det første er det viktig at videoene er kategorisert, gjerne etter fag. Under hvert fag bør de igjen deles inn i enten delområder i fagene eller helst etter emner i den nye læreplanen. Det kan også være hensiktsmessig å dele emnene inn i kompetansemål for de ulike trinnene under hvert fag, slik vi har gjort her. Dette vil gjøre det mer oversiktlig, og dermed også være tidsbesparende for en lærer i en ellers hektisk og tidkrevende arbeidsuke.

Det andre jeg mener er essensielt for at en slik database skal være matnyttig for både lærere og elever, er at de som legger inn videoer har sett nøye gjennom dem på forhånd, og at utvalget av videoklipp/animasjoner er gjennomtenkt og rettet konkret mot kompetansemålene i læreplanen. I tillegg bør alle videoene som legges ut publiseres sammen med en kort (men nøyaktig) beskrivelse av innholdet. Slik unngår man at stressede lærere med liten tid avsatt til forberedelse av utradisjonelle (men ofte desto bedre) undervisningsopplegg slipper å se gjennom hvert enkelt klipp; at man altså ut fra beskrivelsen kan komme fram til om videoklippet/ animasjonen er passende i forhold til stoffet som skal gjennomgås.

Det siste punktet som etter min mening må ligge til grunn for at en videodatabase skal fungere optimalt i skolehverdagen, er at den er åpen og tilgjengelig for alle. Det gjelder ikke bare at den er åpen for alle som ønsker å se; det er også viktig at den kan redigeres av hvem som helst. Slik kan man sikre at databasen stadig er i utvikling, og at beskrivelser og videoklipp legges til regelmessig. En videodatabase kan aldri bli for stor, så lenge de som utvider den tar hensyn til de retningslinjer som er lagt for kategorisering under fag, emner eller kompetansemål.

Om arbeidskrav 3

Grunnen til at jeg velger å skrive om arbeidet med det tredje kravet, er at det for meg var kravet som ga mest utbytte. Å se hvordan man med nokså enkle midler, i dette tilfellet wikibooks, kan utvikle og opparbeide seg en stor database med videoer og animasjoner tilknyttet ulike fag. Min gruppe hadde fokus på naturfagsundervisning på ungdomstrinnet. Vi avgjorde under den første undervisningsøkten at hver av oss skulle lete opp videoer på egenhånd, og at disse videoene skulle legge grunnlaget for det videre arbeidet med oppgaven. Videoene ble for det meste funnet på NRKs hjemmesider, og da særlig fra programmet ”Newton”, og Youtube.

Da vi møttes på skolen for å sette det hele sammen, valgte vi å dele videoene etter emner og kompetansemål. Det var viktig for oss å kategorisere klippene på en så oversiktlig måte som mulig. Vi delte dem derfor inn i følgende emner: Forskerspiren, Mangfold i naturen, Kropp og helse, Verdensrommet, Fenomener og stoffer, og Teknologi og design, som er de seks emnene Kunnskapsløftet tar utgangspunkt i på naturfagsiden.

Dessverre fikk vi ikke fylt alle emnene i faget, ei heller fikk vi dekket alle målene, men dette står åpent for andre som skulle komme til å føle seg inspirert til å legge til det de måtte sitte på av gode videoer og animasjoner. Allikevel føler jeg at vi har lagt et godt grunnlag for videre arbeid med denne delen av vårt studies IKT-sider på wikibooks, og mener at det vi har lagt til av videoklipp kan være til god hjelp i naturfagsundervisningen på ungdomstrinnet.

Om bruk av animasjon i skolen

Jeg har selv erfart hvor gøy og lærerikt det kan være både for lærere og elever å jobbe med animasjonsproduksjon på skolen. Det kan gjennomføres på mange ulike måter. Min erfaring er at det mest krevende ikke er å gjennomføre selve animeringen av figurene; elevene mener at det i stor grad er å komme opp med en brukbar handling som er hovedproblemet. Arbeid med animasjonsproduksjon er krever veldig lite forkunnskaper hos læreren; det eneste man er avhengig av er at webkameraer eller andre fotograferingsverktøy er plugget i elevmaskinene og virker som de skal. Det enkleste programmet å bruke kalles Logitech Image Studio, og dette tror (!) jeg er standardprogram på alle elevmaskiner. Veiledning og nedlastning av programmet kan hentes her.

Om tverrfaglig bruk av IKT i skolen

Ofte kan det være nyttig å jobbe tverrfaglig. Særlig kan man få utnytte av det dersom man fokuserer på bruk av digitale verktøy i tverrfaglige arbeidsoppgaver. Elevene får utfordret både sine teorifaglige og digitale ferdigheter. Man kan for eksempel kombinere samfunnsfag og norsk, hvor elevene bruker samfunnsfagstimene til å lære om en gitt hendelse verdenshistorien, norsktimene til å skrive sin egen fiktive historie og putte den i sammenheng med det de har lært om i samfunnsfagstimene, for så å enten filmatisere den, produsere den i Photostory eller lage en animasjon av den. Dette er kun ett av et uendelig antall muligheter for tverrfaglig arbeid rettet mot bruk av digitale ferdigheter i skolen.

”Internett er en motesak som snart går over, er det ikke?”

Min oppfatning av studiet vi i dette forumet er en del av er at det er til svært god hjelp for alle som jobber i skolen, eller som snart kommer til å jobbe i skolen, når det gjelder bruk av digitale verktøy i undervisningssammenheng. Selv om læreplanene krever at man skal kombinere fag og IKT rett som det er, kan nok mange ofte oppleve at det å faktisk gjennomføre noe slikt i praksis er nært inntil umulig. Derfor er det godt at man kan få kompetanseheving og veiledning gjennom å ta kveldskurset IKT for lærere, slik at man er med på å skape en ny gruppe med interesserte og oppdaterte lærere som hungrer etter å prøve ut nye og spennende undervisningsmetoder i klasserommet.

Gratis lærebøker i openoffice.org

Ved en tilfeldighet kom jeg over nettsiden IKT i skolen som jeg fant interessant. Her finnes mange ressurser og ideer til bruk av IKT i fagene under ”Bruk av digitale verktøy”. Målsetningen med siden er å stimulere til økt bruk av IKT i opplæringen.

En ting som umiddelbart fattet min interesse var en link til gratis lærebøker i Openoffice.org. Her finner du informasjon om lærebøker i writer, impress og calc. Disse er beregnet både på nybegynnere og viderekommende. Bøkene kan både lastes ned og kopieres gratis.
Siden dette er gratisprogrammer som brukes på elevmaskiner ved mange skoler, har vel de fleste lærere og studenter vært borte i disse. Selv om disse programmene er ganske like Microsoft office i bruk, så er det visse forskjeller. Da er det greit å ha noe å slå opp i hvis en får spørsmål fra elever som står fast.

Det er også mange andre interessante linker på denne siden. Ta en titt da vel!

Blogg om blogg

Blogging er det store om dagen. Det blogges om alt fra fagstoff og klær til salgs til dagbokinnlegg og vanlig hverdagslige temaer. Selv har jeg prøvd å slenge med på bølgen, men føler ikke helt jeg har taket på det. Jeg føler ikke jeg klarer å utforme bloggen så den blir interessant nok, for en blogg er ikke en dagbok slik jeg ser det. Det er ikke der du legger ut om kjærlighetssorgen eller hvor frustrert du er over ei venninne du akkurat har kranglet med, det hører hjemme i en personlig dagbok ingen andre skal lese.

En blogg kan være for å holde venner oppdatert hvis du ikke ser de så ofte, det kan være som tidsfordriv eller, som mange gjør, skriver rett og slett fordi det er blitt en del av hverdagen. Jeg har én blogg jeg følger og hun er mitt forbilde. Bloggen finner du her og jeg er stolt over å kalle henne min kusine. Hun får alt og ingenting til å bli interessant, hun har filmsnutter, manipulerte og tøffe bilder, hun inviterer til debatt og viser at hun bryr seg om leserne sine. Dette er det jeg vil karakterisere som en dyktig blogger. Jeg føler ikke at jeg kan henge meg på bølgen når jeg ser slike bloggere for jeg føler det blir som å hoppe etter Wirkola. Det er et familiemedlem og jeg lurer på hvorfor forfatterblodet ikke nådde fram til meg også.

I pedagogikken har vi hatt som arbeidskrav å skrive blogg etter hver time. Dette føler jeg er en veldig god arbeidsmetode og det har tvunget oss til å følge mer med og vi må jobbe med stoffet når timen er ferdig. Dette vil jeg anbefale til flere lærere å benytte seg av, da det øker læringsevnen. Det åpnet også en bloggverden for meg, som gjør at jeg har lyst til å starte egen blogg om både hverdagslige og faglige temaer. Å bruke blogg på denne måten er nytt, veldig lærerikt og interessant, og som sagt, flere lærere bør praktisere dette :)

Youtube

Om youtube er en nyttig ressurs i undervisningssammenheng er et spørsmål som går igjen i flere debatter for tiden. Flere skoler har nå stengt tilgangen til youtube på skolens nett for at ikke elever skal bruke det til andre ting enn fag. Problemet er da at man også stenger tilgangen til den kjemperessursen youtube faktisk er.

Som siste fordypningsfag i lærerutdanningen startet jeg i høst på Engelsk årstudium for lærere her på Remmen. En av foreleserne hadde tydeligvis akkurat fått øynene opp for youtube, og brukte dette flittig på forelesningene. Vi så flere videosnutter som poengterte det som ble forelest i, blant engelsk historie. Personlig syntes jeg dette var positivt, det fungerte både som kilder til fordypning og avbrekk i en monoton forelesning.

For lærere på grunnskolen er utfordringen å vise elevene hvordan man kan bruke youtube på en pedagogisk måte. Om man klarer det synes jeg det ikke gjør noe om elevene blir fristet til å se en video som ikke er skolerelatert en gang i blant. Det blir i alle fall helt feil å stenge av tilgangen fullstendig.

Kameraovervåking i skolen

Leste en artikkel i Aftenposten i dag om at stadig flere skoler bruker videoovervåkning for å passe på elevene. Det man først og fremst ønsker å forebygge er hærverk, vandalisme, vold og narkotikasalg. Vi husker alle episoden før påske der en elev ved Glemmen videregående skole truet med å drepe medelever. Da elevene evakuerte skolen ble de nøye overvåket av skolens overvåkingssystem.

Aftenposten skriver at over hundre skoler har meldt fra til datatilsynet at de har installert kameraer, og det blir stadig flere.

Det jeg da stiller spørsmål ved er om verdien av å ha overvåkning i skolen kan sidestille loven om personvern. Ved Glemmen videregående, der det ble installert kameraer i 2003, sier man at man kan relatere nedgangen av tagging og vandalisme til overvåkningen. Men mindre mobbing har man fått ved å fokusere på pedagogisk arbeid. For meg virker det som om skoler tenker først og fremst på gevinsten man får ved å slippe reparasjoner og driftskostnader fremfor elevenes vern mot overvåking.

Om mine tanker rundt dette er riktig, kan ikke kameraovervåking i skolen forsvares.

Les mer om dette i artikkelen i Aftenposten her.

Blogging

Jeg har aldri vært en aktiv blogger, men har blogget i skolesammenheng. Hvorfor jeg ikke blogger ellers vet jeg ikke helt, det har bare ikke blitt til det. Det er jo en flott måte å uttrykke seg på, da man kan blogge om alt mulig rart. Ser støtt og stadig linker til blogger på sider som vg.no blant annet alt fra politikk til barnevern til andre interesser. Noen bretter ut sine innerste følelser i bloggen sin, mens andre blogger om mer overfladiske ting. Noen velger å lage en blogg når de skal ut å reise slik at de hjemme, og alle andre som måtte ønske, kan følge med på reisen. Denne type blogg syns jeg er artig å lese. Jeg har et vennepar som er ute og reiser i USA nå som har lagd en blogg. De har kalt den "The days of our lives" og skriver litt om hva de gjør og opplever. Utrolig gøy å lese og å se bilder fra alt de finner på. Gjør at jeg for enda mer lyst til å dra til USA en gang :) Om jeg selv får muligheten til å reise over en lengre periode kunne jeg absolutt tenke meg å blogge om det.

I skolesammenheng kan det være en flott ressurs for andre. I pedagogikk har vi hatt et krav om å blogge om temadager vi har hatt. Dette har gjort at vi har måtte reflektere over det vi har hørt og lært. En slik blogg er jo strålende og dele med andre slik at flere kan få utbytte av det. Dette tror jeg kan være spennende å prøve i skolen når jeg har fullført utdannelsen eller evt i en praksisperiode. Knytte det opp til et fag eller emne slik at elevene kan lære fra hverandre.

Wikibooks og Ressursside i Naturfag

Å jobbe med wikibooks har vært artig og inspirerende. Jeg synes det er en flott ressurs som man absolutt burde benytte seg av ute i skolene også. Vi har hatt to oppgaver som har vært tilknyttet wikibooks, mappeoppgave 2 og 3.

I mappeoppgave 2 skulle vi redigere det fjorårets studenter hadde skrevet og lagt inn. Vår gruppe fikk oppgaven om digital mobbing og vi fjernet noe vi syntes var irrelevant og la til noe vi syntes passet. I tillegg la vi inn noen bilder.

I mappeoppgave 3 fikk vi i oppgave å lage en ressursside i naturfag for ungdomskoletrinnet. Denne skulle bestå av ca. 20 linker til videosnutter som kunne brukes i undervisnings sammenheng (Her finner du et eksempel). Vi tok utgangspunkt i læreplanen K06 sine mål om naturfag etter 10. trinn og fant videosnutter som kunne passe til hvert enkelt delmål. Oppgaven var utfordrende og morsom og jobbe med. Vi jobbet godt sammen som gruppe, og vi synes resultatet ble bra.

Når det kommer til denne oppgaven kontra den forrige der vi skulle revidere i wikiboka synes jeg dette var en mye mer inspirerende oppgave. Der vi forrige gang skulle rette på noe som andre hadde skrevet skulle vi nå lage noe som var vårt eget bidrag. Derfor gir jeg herved min anbefaling til å gi en lignende oppgave som mappeoppgave 3 til neste års studenter.

Holdning til IKT blant lærere

Som lærerstudent eller nyutdannet lærer har man visse forventninger om hva som møter en når man kommer ut i skolene, enten i praksis eller i jobb. Man forventer at målene som settes i læreplanen når det gjelder IKT kan møtes og oppnås uten store problemer. Det er derfor ofte frustrerende å se hvordan norske skolers tilstand er når det kommer til hvordan man møter disse kravene. Det er ofte stor mangel på ressurser, da i form av utstyr som PCer og lisenser til programvare. Man kan også møte en holdning til faget IKT blant eldre lærere som er særs negativ. De mener det kun er et ork å inkludere IKT i fagene.

Hvordan skal vi som nye lærere skape en positiv ramme rundt det å bruke IKT i undervisningen?

Høgskolen i Østfold er langt framme når det kommer til å se viktigheten av IKT i skolen, noe som vi som lærerstudenter nyter godt av gjennom meget god tilgang på utstyr, i tillegg til engasjerte lærere i de fleste fag som oppfordrer til bruk av IKT. Denne positive holdningen må vi ta med oss videre inn i skolene vi kommer til i praksis og som nyutdannede lærere. Dersom vi klarer å bruke den kunnskapen vi tilegner oss i utdanningen i senere arbeidssituasjoner vil nok andre også se at det å bruke IKT er et meget nyttig verktøy. Det er vi nyutdannete som sitter på størst kunnskap om IKT og dette må vi dele og dra med oss andre på å bruke. Det er nå min mening.

Wiki

Ettersom vi på studiet IKT for lærere jobber mye i Wikiboka, ikt i utdanning, fant jeg ut at jeg må vite mer om hva dette Wiki-prosjektet går ut på. På forelesningen blir det stadig henvist til wiki-ditt og wiki-datt. Hva er wiki?

Jeg har funnet ut at ordet wiki kommer av det havaiiske ordet wikiwiki som betyr svært rask. Wiki er et substantiv og står forklart på følgende måte: "en samling hypertekstsider der brukerene selv kan endre innholdet. En wiki blir til ved at flere brukere lager og endrer sider uten at det må godkjennes på forhånd".

Wikimedia-prosjektet består av mange delprosjekter som: Wikipedia, Wiktionary, Wikisource, Wikibooks, Wikinews, Wikimedia Commons, Wikitravel og Wikiquote. Det er for alt jeg vet også enda flere underprosjekter. Wikimedia-prosjektet er ikke knyttet til noe kommersielt selskap og serverne står i Florida, USA. En del av prosjektene finnes i Norge på norsk. Jeg vil nå se næmere på følgende søsterprosjekter:

Hva er Wikipedia? Wikipedia er både et leksikon og et online-samfunn. For å forstå hva Wikipedia er har man definert det gjennom hva det ikke er. Her kan du lese hva de selv skriver om Wikipedia.

Hva er Wikibooks? Det norske utgaven av Wikibooks kalt Wikibøker ble opprettet og startet 27. juli 2004. Formålet er å skrive fagbøker om forskjellige tema etter wiki-teknikken.

Hva er Wikimedia Commons? Wikimedia Commons er et Wikimedia-prosjekt som ble satt i gang den 7. september 2004. Prosjektet har som formål å bygge en sentral database for å gjøre bilder, videofilmer og musikk tilgjengelig for alle wikimedias prosjekter. Wikimedia Commons fungerer på samme måte som andre wikimediaprosjekter, med frivillige brukere som vedlikeholder samlingen av mediafiler. Wikimeida Commons krever at brukerne er registrert og innlogget for at de skal kunne laste opp filer. Dette for å minske faren for at det lastes opp filer som ikke er frigitt av rettighetshaver.

Det har vært nyttig for meg å jobbe i en Wikibok. Dette er noe som skolene burde benytte seg av i undervisningen. Den ene store fordelen, som for en skole er helt avgjørende, er at det er gratis.

Lærebokutvidelse

Mappeoppgave 3 - lærebokutvidelse. Studentene ved IKT for lærere jobbet i denne oppgaven videre med wikiboka, ikt i utdanning. Vi skulle på forskjellige måter utvide læreboka og gjøre den bedre og nyttigere for de som bruker boka.

Min gruppe valgte å lage en fagportal. Vi jobbet med naturfag på småskoletrinnet. Emne:
verdensrommet. Ettersom vi i oppgave 2 jobbet med en digital fortelling om verdensrommet, synes vi det var greit å fortsette innenfor samme hovedområde også i denne oppgaven. Vår oppgave var å lage en oversiktlig og nyttig side for elever og lærere. Det er viktig å ha komptansemålene for øye når man jobber slik. Da blir det lettere å sile ut det som er relevant for undervsningen. Vi er opptatt av at netteressursene må være "spisset" mot både kompetansemål og alderstrinn. Det er lett, både for voksne og barn, å gå seg vill på ulike sider. Det er så mange klikke muligheter. Dermed kan man bruke mye tid på å finne fram til relevant stoff på nettet. Jeg mener at det må være en viktig del av lærerens forberedelser og avgrense og tilpasse søkene for barna.

Dette var en lærerik og morsom oppgave. Jeg har jobbet som lærer i mange år og ser tydelig hvilke muligheter det ligger i å jobbe fram slike fagportaler på skolene. Oppgaven var konkret og særdeles relevant. Det vilspare lærerkollegiet for en del arbeid om vi kunne samarbeide om slike sider i ulike fag. Gjennom en slik felles dugnad på teamene vil alle lærerene være delaktige i en nyttig læringsprosess. Noe som igjen kan medføre at flere tar i bruk digitale hjelpemidler som en del av undervsningen.

Her kan du se vår fagportal.

Wikibøker

Temaet vi valgte i forhold til denne oppgaven, var ”barn og unges digitale hverdag”, hvilket skulle vise seg å være svært interessant. Artikkelen vi skulle redigere gjorde vi store forandringer med, da vi ikke syntes at all informasjon var relevant eller godt nok formulert. Vi merket at de hadde hatt en ordgrense slik at de prøvde å sette inn så mye ord som mulig, både her og der. Derfor er kanskje ikke vår artikkel egentlig å kjenne igjen fra den gamle, vi endret det meste bortsett fra overskriftene. For overskriftene og temaene de hadde valgt var veldig gode og viktige temaer og ta opp i dag.

Å endre en annen fagartikkel som allerede ligger ute, var en interessant oppgave. Det føltes litt rart og litt feil og skulle skrive om noe som allerede var publisert. Men det var veldig lærerikt og jeg fikk vite mye om den digitale hverdagen som jeg ikke visste fra før, for eksempel hvor mye tid barn faktisk bruker foran pc-skjermen. I den sammenheng var det en overskrift med negative konsekvenser av for mye dataspilling. Her kom vi inn på spillet World of Warcraft, som er nevnt i en annen blogg her inne, og hvor store skader dette spillet kan gjøre i hverdagen.

Det er veldig bra at slike sider som Wikibøker ligger ute og er tilgjengelige for hvem som helst, for her er det tatt opp mange viktige temaer. Som oppgave var det veldig interessant og vi lærte mye. Som sagt var det litt rart å skulle endre noe som allerede ligger ute, men det er også veldig spennende å vite at andre kanskje benytter seg av det vi har skrevet. Håper det hjelper andre slik som det hjalp oss:)

Digital fortelling

En digital fortelling er en billedfortelling hvor lyd, ord og bilde kombineres på en datamaskin. Bildefortellingen gir en animasjonseffekt, til tross for at bildene i hovedsak står stille. I den digitale fortellingen benyttes mange av de samme teknikkene som i den "vanlige" fortellingen. Det er derfor viktig å vite noe om hvordan en god fortelling er bygd opp. Fortellingen bør ikke være lenger enn 3 - 5 minutter. Microsoft photostory 3 er et godt verktøy for å kunne lage slike fortellinger, og det kan lett brukes i skolen, både av lærere og elever.

Digitale fortellinger kan lages i nesten alle fag og de er en fin innfallsport til nyttig bruk av IKT i skolens undervisningspraksis. Gjennom en slik bruk av IKT blir teknologi og fag knyttet sammen på en fruktbar måte. Samtidig vil man føre skolens undervisningsmetoder nærmere barnas teknologiske hverdag.

Ved bruk av digitale fortellinger som metode i ulike fag, imøtekommer skolen kunnskapsløftets krav om IKT som en naturlig del av undervsningsfaget samt norskfagets krav om bruk av sammensatte tekster. Begrepet sammensatte tekster viser til et "utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk". Slike mulitmodale tekster finner vi på nettet og er noe barn og unge møter i sin netthverdag.

Her kan du se eksempler på digitale fortellinger laget av IKT studenter ved Høyskolen i Østfold.

IKT for lærere, også på høgskolen

Vi snakker mye om at lærere i grunnskolen bør ha gode ikt-kunnskaper og bør være datakyndige generelt. Dette er så sant så sant. Men det er også viktig for lærerne og foreleserne som jobber i den høyere utdanning. Lærerutdanningen er tydelig ikt-basert og vi lærer å bruke alle mulige alternative læringsmetoder. Så snakker lærerne om hvor viktig det er med konkretisering og praktiske eksempler. Hvorfor ser ikke vi noe til det i undervisningstimene vår?

Noen lærere er så dristige at de tør å benytte seg av power point. I forhold til pp får vi stadig beskjed om hvor viktig det er med få stikkord og kanskje noen bilder slik at det blir litt spennende å se på. Dette må vi komme opp med helt selv, for jeg vil driste meg til å si at vi ikke får noe særlig inspirasjon av foreleserne våre. De er stappet med, ikke stikkord, men hele setninger som de leser ordrett av. Dessuten er det ikke alle som bruker pp engang, flere bruker fortsatt gode, gamle word-dokument som de enten viser på storskjerm, eller så bruker de den tradisjonelle overheaden.

Det er ikke meningen å høres for kritisk ut, eller rakke ned på foreleserne på HiØ, for de fleste er helt fantastiske. Men når vi blir opplært i å være så radikale og bruke utradisjonelle metoder, og ikke minst benytte oss av IKT så langt det er mulig, hvorfor gjelder ikke dette foreleserne som faktisk lærer oss opp i det? Burde ikke de gått fram som et godt eksempel å være de mest radikale og datakyndige av dem alle?

YouTube i skolen

Det er ikke alle skoler som har muligheten til å gå inn på YouTube i dag, men dette kommer det sannsynligvis til å bli en forandring på. YouTube er en nettside hvor man kan laste opp forskjellige videosnutter. Det er utrolig hva folk legger ut og mye burde nok vært sensurert for barn, men det er også mye som er til nytte for undervisning for eksempel. Dette kan være at læreren viser fram en video med informasjon om et tema de holder på med, eller at elevene får i oppgave å lage noe de skal laste opp på YouTube.

En fordel man har når man velger å benytte seg av dette er alle disse morsomme klippene som ligger ute. Dette kan hjelpe elevene til å hente motivasjon for det de skal gjøre eller jobbe med. En video som har blitt brukt av noen lærere i IKT undervisning er en video som heter "Helpdesk" som du kan se ved å trykke her. Vi har helpdesk her på høgskolen og det er dit alle går når de trenger hjelp med pc`n sin. Denne videoen er en parodi på dette. Syns dette er en morsom video å bruke som et eksempel, men det er selvsagt mange flotte og seriøse videoer man kan benytte seg av

Datamaskinen

Datamaskinen utvikles hele tiden og jeg syns det er utrolig hvor langt de har kommet siden den første datamaskinen ble laget på 1800-tallet (dette uten et operativsystem). Selv er jeg 23 år gammel og føler at datamaskinen alltid har vært en del av den normale familien. Men når jeg tenker meg godt om husker jeg hvor stas det var da pappa hadde fått en datamaskin på tidlig 90-tallet. Det var for meg en stor kloss med en skjerm som pappa brukte i jobbsammenheng. World Wide Web ble oppfunnet i 1991, men nettleseren kom ikke før i 1995. Husker fortsatt da vi fikk internett hjemme hvor man måtte bruke telefonlinjen for å være tilkoblet. Foreldrene mine ble gale da de måtte ringe gang på gang pga opptattsignal da de prøvde å ringe hjem fra jobben. Og ha en datamaskin på skolen kan man ikke si var vanlig. På skolen jeg gikk var det kanskje 4 stk fordelt på over 600 elever. Så det var derfor aldri noen andre enn lærerne som benyttet seg av den, men det kun når de absolutt måtte.

Det er rart å tenke på dette og sammenlikne med hvordan det er i dag. Selv kan jeg nesten ikke leve uten pc`n min og bruker den opptil flere ganger daglig. De finnes på skoler over hele Norge og noen elever har til og med sin egen i ganske ung alder. For nåtidens elever er det utenkelig at det har vært en tid uten datamaskinen og det som en gang var luksus å ha er nå noe helt vanlig. Det er nesten unormalt og ikke ha en datamaskin i familien. Som nevnt er datamaskinen i utvikling hele tiden. Og når man ser på det som er vanlig i dag, PC - personal copmuter, skulle man ikke tro det går på mye av det samme som før. De er små og flotte med forskjellige farger og både store og små skjermer og man kan ta de med seg overalt. Alt man trenger er en lader og evt internett-tilkobling hvis man ønsker det. Det er så mye man kan gjøre med slik pc og det er flott at skolen endelig benytter seg av det mer og mer. Elevene starter med undervisning allerede i 1. klasse på mange skoler og vokser opp med pc som et flott hjelpemiddel.

Jeg kan ikke tenke meg hvordan det hadde gått hvis datamaskinen skulle forsvinne nå. Folk lagrer alt på pc`ene sine nå til dags og ville mistet utrolig mye dersom det skulle bli borte. Og for mange ville alt blitt mye tyngre uten

Den store datamessa

Her på Høgskolen i Østfold arrangeres det en datamesse hvert år og i år var det 7. året. Dette er i samarbeid med kommunene i Østfold. Her er det studenter, lærere og elever som viser hva de kan innenfor IKT. Rundt på høgskolen er det forskjellige stands med de forskjellige temaene. Det er hovedsaklig studentene som viser fram hva de har gjort med IKT sitt første år i praksis. Mange har med seg elever fra praksisklassen og øvingslærer som observerer og kanskje hjelper litt til. Man kunne også få med seg flere foredrag i forskjellige rom og auditorier fra folk med erfaringer innenfor bruk av IKT i skolen.

I fjor var jeg en av de som stod på en slik stand og ble evaluert av en gruppe på andre trinnet. I år var jeg en del av en gruppe som skulle evaluere en gruppe på første trinnet. Dette syns jeg var veldig moro og følte meg ganske proff der jeg gikk rundt og så på hvordan folk hadde gjort det i forhold til hvordan det var i fjor. Jeg må si jeg ble veldig imponert til tider over ideer disse studentene har hatt og fullført i praksis. Og tok med meg en masse tips om hvordan man kan gjøre undervisningen annerledes ved hjelp av IKT.

Datamessa er et flott tiltak som jeg håper de får muligheten til å fortsette med så lenge som mulig. Alle kan trenge nye tips og det er en flott mulighet å kunne se hvordan man gjør dette i praksis og ikke bare på papiret

også en måte å bruke Youtube på:P

http://www.dagbladet.no/2009/04/15/kultur/musikk/youtube/5753496/

youtube.com oppfordret i desember i fjor folk til å sende inn korte videosnutter av seg selv mens de spilte. utifra det ble et orkester valgt ut, og disse skal nå spille i Carnegie hall i New York..!

morsomt å bruke youtube til dette!

world of warcraft og andre ufordrageligheter

var det noen av dere som tittet på det programmet på NRK igår kveld angående spillavhengighet?

her snakker vi om voksne menn som har stengt seg inne i flere år for å spille world of warcraft!!!! ungdommer slutter på skolen for å spille. de får dårlige karakterer fordi de ikke gjør lekser, eller de er trøtte fordi de har vært oppe hele natten og spilt...

blir helt oppgitt jeg når jeg hører om slike tilfeller...

vet dessuten om en som ikke kunne komme ned og spise familiemiddag på julaften fordi da ville han bli kicka ut av gruppa han spilte sammen med... snakk om tragedie!!!!

http://www.dagbladet.no/kultur/2006/07/07/470891.html - her er det en artikkel om en som skulle skrive oppgave om WoW og som ble avhengig..


skummelt dette her, man hører om om folk som dør av dette, vel ikke spillet direkte, men fordi de glemmer å spise på flere dager!!!!

Bruk av Photostory i undervisningen

Photostory er et program som åpner mange muligheter i undervisningen i de fleste fag. Som lærer kan man lage ferdige undervisningsopplegg i Photostory f.eks i fagene naturfag og samfunnsfag og kjøre disse som en intro til et nytt tema. Dette gir en fin variasjon i undervisningen og kan i enkelte tilfeller erstatte en ”tørr” powerpointpresentasjon. For elevenes del kan dette programmet brukes som en måte å presentere ett prosjekt på. Særlig i spesialundervisning, kan dette være en god idè. Dette har jeg selv prøvd ut på elever som ikke takler å fremføre en muntlig presentasjon for en hel klasse. Disse elevene hadde stor glede av å samle aktuelle bilder fra nettet og senere sitte i ro og mak og lese inn sine manus. Dette var med stort hell, og elevene ble selv veldig fornøyde med resultatet.

Datamessa '09

Datamessa er noe som har blitt en tradisjon på HiØ og var da selvfølgelig i år også. Selv har jeg erfaringer fra datamessa i fjor, hvor basisgruppa mi hadde stand, holdt foredrag og ble vurdert på dette av andreårsstudentene. I år var det vi som skulle vurdere, hvilket var veldig interessant. Det var mange interessante temaer på standene, og det er alltid morsomt å se de som virkelig tar av med dataspill og store tv-skjermer, dette skaper sterk nysgjerrighet.

Det har vært en utvikling fra vi hadde visning i fjor, mange nye og spennende metoder for arbeid. Det var alt fra blogg fra leirskole til robot som motivasjonsfaktor. Ved å observere de forskjellige standene og ta med seg et par flyers kan man få med mange nye ideer og hjelp til spennende undervisning. Jeg mener at man bør få flere lærere til å komme på sånne dager, ikke mange vet hvor mye hjelp som ligger i å komme og se på dette. Datamessa bør da, etter min mening, få mer oppmerksomhet og bli markedsført bedre slik at flere lærere og personer som generelt har noe innenfor skolen å gjøre, kan komme å få inspirasjon som hjelper på veien videre :)

IKT i skolehverdagen

Studenter som tar lærerutdanningen på Remmen i Halden går ut av studiet med en allsidig IKT erfaring. De er vant til å bruke PCen som daglig verktøy. Når de kommer ut i praksis eller får seg jobb etter ferdig utdanning, møter mange en annen hverdag. Mange av skolene i Østfold har lite og eller utrangert utstyr. En del av lærerne ute i skolene har også lite datakunnskap og er lite motiverte for å tilegne seg ny kunnskap. Men situasjonen er ikke helt håpløs. Jeg har inntrykk av at det skjer mye positivt også. Flere skoler i Sarpsborg er ferd med å bytte ut de gamle grønne tavlene med digitale. Stadig flere klasserom får montert videokanon i taket. Utfordringen for å full nytte av disse ligger i skolenettverkenes båndbredde. Først når dette er på plass kan vi få glede av videosnuttene vi har samlet i wikibooks.

Videoressurser

Jobben med å samle videoressurser var mer inspirerende enn å redigere tidligere artikler. Under arbeidets gang dukket det stadig opp videoklipp og gode animasjoner som egnet seg for bruk i undervisningssammenheng. Ikke alle matchet temaet naturfag i ungdomsskolen, som var vår gruppes oppgave. Men da var det bare å lagre under favoritter til senere bruk.
Disse linkene sortert etter fag og kompetansemål er virkelig en ressurs jeg kommer til å benytte meg av senere i min lærergjerning. Det blir spennende å se hvordan sluttresultatet blir og flere linker kommer vel til på neste års studie. Jeg kommer også til å tipse mine fremtidige kolleger om denne ressursen.

Wikibooks en ny erfaring

Å jobbe med Wikibooks har vært en ny erfaring for meg i løpet av dette kurset. Arbeidet har vært både krevende og lærerikt. Konseptet i seg selv er spennende siden flere kan bidra med å forbedre og videreutvikle sidene.

Den første oppgaven som vi jobbet med, besto i å forbedre artikkelen om ”digital mobbing”. Det viste seg å være mer krevende enn vi hadde trodd på forhånd. Mye av stoffet som sto der var av varierende kvalitet og det var skrevet ganske mye om dette temaet. Vi fant ut det var mest riktig å slette en del av stoffet og erstatte det med nytt stoff basert på faglige kilder. En del av stoffet som var skrevet tidligere handlet mer om mobbing generelt enn digital mobbing. Dette stoffet valgte vi å flytte i sin helhet over til et mer egnet sted. Vi skjønte imidlertid fort at det ikke lot seg gjøre å få denne artikkelen fullstendig. Til det var artikkelen for omfattende og tiden for knapp. Men jeg håper at vi har bidratt med en positiv forbedring. Det var uansett litt spesielt å sitte og pirke på andres arbeider. Men i neste omgang er det vel andre som går kritisk til verks på vårt arbeide. Det er jo slik konseptet er bygd opp.

Forskjellig type utstyr rundt omkring!

Som snart nyutdannet lærer har jeg vært på endel intervjuer de siste ukene. Jeg får da høre om de forskjellige skolene, alt fra elever, til antall lærere og til hva slags visjon de har for fremtiden. Så må jeg selvfølgelig spørre hva slags satsning de har på IKT - delen, og det er ganske forskjellig. Alle vil veldig gjerne bli gode på IKT, og har en slags plan i kommunen sin. Men så var det dette med kommuneøkonomi da, det er ikke akkurat flust om med penger, ihvertfall ikke rundt om der jeg bor!

Noen skoler satser virkelig på IKT, og har kommet ganske langt fram, og jeg må jo si at det frister å jobbe på en slik skole. Med fine og romslige datarom, flere pc`er på hvert klasserom, egne lærer - pc`er og portable prosjektorer. Jeg er iallefall klar for å påvirke denne retningen uansett hvor jeg havner hen!

Arbeid med Wikibok-sosiale nettsteder

Dette var virkelig et spennende arbeid. Begge var enige om at vi ville revidere og skrive noe om sosiale nettsteder så dette passet veldig godt til oss.
Vi synes selv at vi endret mye på artikkelen, fordi det i følge oss ikke sto tilrekkelig med informasjon og fordi vi synes at en del av det som sto ikke var godt nok, eller uinteressant i forhold til teksten. Vi ville gjøre teksten bedre, mer generell og oversiktelig.
Det resulterte i at vi endret strukturen og la til egne underoverskrifter. Som for eksempel ”sikkerhet og tiltak”, noe vi begge synes er kjempe viktig både i forhold til elevenes bruk av pc hjemme og på skolen. Derfor la vi også til linker til nettvett-sider for barn, unge, foreldre og lærere.
Vi endret også noen av kildene. Det var avis-artikler vi ikke synes passer i en slik tekst, dessuten var flere av dem utdaterte. På denne fronten skjer det jo noe nytt nesten daglig.
Vi prøvde å korte teksten ned og gjøre den så faglig som mulig, og vi ønsket tydelige og presise forklaringer, og la til en god del hyperlenker i teksten for å forklare ord og begreper ytterligere.
Dette var virkelig gøy. Det er ikke hver dag man går i gang å endrer på et ”antatt” ferdig arbeid. Dette er en arbeidsform jeg skulle ønske var i flere fag!

http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/Sosiale_nettsteder

Datamessa 2009

Onsdag 1. april var det igjen tid for Datamessa i Østfold på Høgskolen. I fjor hadde basisgruppen min egen stand, vi hadde jobbet med et prosjekt i praksis om ikt i klasserommet. I år skulle vi vurdere noen andre sin "messeutstilling" og foredrag. Siden vi allerede hadde et oppdrag å utføre, ble det ingen stand for oss med "Ikt for lærere".

Det var utrolig gøy å se forandringene på ikt utviklingen bare fra i fjor! Første års studentene hadde mange nye vinklinger og hadde tatt i bruk andre programmer enn det vi gjorde for bare et år siden. Prosjektene de hadde gjennomført på skolene dreide seg blant annet om blogging, å lage læringsfilmer, wikipedia og roboten Spykee(!).

Jeg synes det er et kjempebra tiltak at høgskolen vår står for denne messen! I tillegg til at mange studenter og skoleelever fra Østfold bidro, var det mange eksterne foredragsholdere som holdt gode og relevante foredrag om ikt. Erik Lund som foreleste for oss om digitale fortellinger hadde også foredrag, samt mange flere dyktige fagpersoner innen feltet. Skal man holde seg oppdatert om ikt innenfor skole, læring og undervisning er det å ta en tur til Datamessa i Østfold hvert år absolutt verdt det!

Lærebokutvidelse - Videosnutter!

Å finne videoressurser til bruk i undervisningen har jeg aldri gjort før. Dersom vi har brukt video i klasserommet har det vært egne produkter, ikke noe som var hentet fra nett. I det siste arbeidskravet kastet vi oss over oppgaven om å finne minst 20 videoressurser, det var en oppgave vi alle trodde var enkel. Av så mange videosnutter som legges ut på nettet i dag, hadde jeg stor tro på at det ville finnes mye bra faglig å ta av. Men neida! Det skulle vise seg å bli en omfattende jobb!

Det var vanskelig å finne videoer som hadde et bra innhold i forhold til kompetansemål og fag, noe som i det hele tatt kunne brukes i undervisningsammenheng. Etter utallige timer har vi endelig funnet endel brukbart. NRK nett TV og YouTube ble de sentrale bidragsyterne til oppgaven vår, men det var omfattende arbeid bare å lete frem her. Etter arbeidet med denne oppgaven ser jeg behovet for en lærebokutvidelse med blant annet videosnutter og bilder. Så utrolig bra det blir dersom man kan besøke sider hvor alt ligger klart og tilrettelagt for deg som lærer, med forslag til linker og materiale du kan ta i bruk! Jeg forstår nå hvorfor lærere ikke alltid tar i bruk slike virkemidler i klasserommet når det tar så mye tid å lete frem brukbart materiale... Jeg har også stor tro på at dette er noe det vil jobbes mye med i framtiden; å samle faglig materiale/ressurser slik at alle kan ta det i bruk. Det er helt genialt!

IKT for lærere på HIØ

Jeg føler selv jeg er ganske så teknisk anlagt, og klarer å fikse hverdagslige problemer med det tekniske utstyret vi har… Og det er mye takket være lærerutdanningen i Halden. For 5 år siden da jeg begynte hadde jeg vel ikke den helt store erfaringen med data. Jeg hadde skrivemaskin som valgfag på ungdomsskolen, og lærte delvis touchmetoden der. Så hadde vi vel også noen ”snertne” dataer på skolen der vi kunne spille ”Snake”, det var stas. Lærte svært lite på videregående, men det ble litt mer da jeg studerte reiseliv i Oslo.

Når jeg da begynte på lærerutdanningen var det full pakke med bærbar pc og IKT – undervisning, noe som jeg syns var spennende! Føler jeg er rimelig lettlært på enkelte områder, bl.a. dette. Det var verre med de to 35 åringene på basisgruppa mi, de trengte litt mer veiledning ;) Men det var jo grei trening for meg å hjelpe dem! Nå må jeg si at vi har hatt flinke og oppmuntrende IKT – lærere på Høgskolen! + at Helpdesk har vært et godt sted å komme til når ting man ikke kan har dukket opp!

Det er veldig bra at Høgskolen i Østfold har lagt så stor vekt på IKT, det tror jeg de får stor fordel av i fremtiden. Det er viktig å henge med i utviklingen, og som jeg har skjønt er Østfold en av de beste høgskolene i landet på den fronten! Kjempebra for fylket vårt!

Therese

IKT - kompetansen er ikke alltid så bra

Jeg jobber i en klasse på 3.trinn, og begynte der i januar i år. De har ikke hatt en eneste time med IKT siden de begynte på skolen. Jeg og den andre læreren på trinnet (som nettopp har kommet tilbake etter basrelpermisjon) har nå gradvis begynt å innføre data i undervisningen, og elevene syns det er supert! De har ikke de store ferdighetene, så det blir mest sider til lærerbøkene de har som blir brukt, eller friskriving i Word. Men etter hvert skal vi prøve å få til mer systematisert opplæring. Det som er synd er at jeg er vikar kun ut skoleåret, men grunnlaget kan jo legges for fremtiden!

Skolen har et datarom med ca. 15 pc`er og to pc-traller med rundt 15 bærbare på hver. Mulighetene for å bruke data er, og har vært tilstede, men de har dessverre ikke hatt lærere med noe særlig IKT - kompetanse. Skolen har en IKT – ansvarlig, men han har kun få timer pr uke til den jobben, ellers har han vanlig undervisning. Skolen får dermed ikke hjulpet de som har lite eller ingen kunnskap. Og det er heller ikke penger i kommunen til å sende de på kurs eller videreutdanning. Når man som student kommer til en skole med liten IKT – kompetanse blant staben blir man populær! I fellestiden skulle det være Power Point innlæring for lærerne, og det var helt vilt hvor lite peiling de hadde! Her måtte læringen virkelig starte fra scratch! Han som holdt kurset (som var en av to lærere på skolen som faktisk kan litt..) startet med å vise dem alle de artige finessene med programmet! Lærerne satt bare å måpte, og en av dem spurte forsiktig: ”Hvordan er det vi skriver noe da?”. Kursholderen hadde lagt liste litt for høyt…

Så det er bare å stå på dere – vi trengs virkelig ute i den norske skolen ;)

Therese

Animerte tegnfilmer

Vil dele en erfaring jeg har fått etter å vært i praksis. Jeg var i fjor utplassert ved Kjølberg skole i Fredrikstad. Mens vi var ute i praksis var vi heldige. De hadde en uke med tverrfaglige klasser, der elevene meldte seg på forskjellige kulturelle tilbud. Jeg var leder for HIP HOP gruppen, som ble en stor suksess.

Det jeg ville fortelle, som jeg syntes var flott, var at elevene i tillegg til å kunne velge fritt i dans, sang, matlaging osv. kunne velge en post med IKT. Og denne var det stor oppslutning om. Det var to studenter jeg hadde praksis sammen med som var ledere for denne gruppa. De valgte å lage animasjonsfilm. Og gjett om dette var populært. Tenkte litt rundt dette. Veldig spennende måte å koble sammen flere fag, for eksempel eventyr fra norskfaget med å lage kulisser i kunst og håndverk. Elevene syntes dette var kjempe moro, og gjett om de var stolte da videoene ble vist frem for hele skolen siste dagen.

Man kan få elevene til å reflektere om så mangt, hva med å lage en animert film med mobbing som tema?

"Blogging"

Jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har vært en stor blogger. Det har faktisk skremt meg ganske mye. Jeg synes det rett og slett er skummelt å eksponere seg selv på denne måten. Mulig det er reaksjonen eller responsen fra andre jeg er redd for, men må jo si at det har blitt enklere og mindre skremmende nå. I og med at dette er et arbeidskrav, så blir man jo kastet ut i denne nye verdenen.

Jeg var inne og tittet på en gammel blogg jeg lagde første året, og det er tydelig å se at jeg var uerfaren og prøvde så godt jeg kunne å dekke til min usikkerhet med humor (ikke at det alltid funka), men at det har bedret seg, og jeg er ikke så engstlig for det lengre. Det kan være at det er enklere å blogge når det er faglig innhold og erfaringer man snakker om.

Det er vel helst negativ kritikk fra andre man er redd for, men den som intet våger, intet vinner. For min del har dette vært en god erfaring som jeg vil få brukt for senere, både privat og i jobbsammenheng

Egne erfaringer med IKT i undervisning

Da vi var i praksis første året på lærerutdanningen var vi så heldig å få prøve ut digitale fortellinger i undervisningen. Vi var i andre klasse og de hadde temaet solsystemet, som de hadde jobbet med i to uker. Basisgruppa hadde et antall på tre medlemmer og vi tok dermed for oss hvert vårt tema: jorda, solen og månen. Ut ifra dette laget vi en digital fortelling hver hvor vi brukte både bilder, tekst og stemme for å dekke alle læringsstilene. Det er nettopp dette som er grunnen til at jeg mener at digitale fortellinger er helt ypperlige å bruke i undervisningssammenheng, de treffer både de visuelle og de auditive. På visse områder treffer de også de taktile, da de får sitte med PC og trykker seg fram til filmen.

Vi hadde dette på en internettside, slik at andre skolen også kunne benytte seg av disse ressursene. På denne nettsiden hadde vi i tillegg andre oppgaver som var laget i Hot Potatos. Dette traff de taktile i den grad at de kunne trykke seg ut og inn av oppgaver, lete rundt og de måtte skrive svarene på oppgavene på tastaturet.

Vi fikk mange positive tilbakemeldinger på dette opplegget og jeg kan absolutt tenke meg å benytte meg av dette senere. Det er motiverende i den grad at det blir en sterk variasjon fra vanlig undervisning samtidig som det er interessant for både elever og lærere.

Utbytte av IKT for lærere

Dette halvåret har jeg lært en del spennende ting som jeg helt sikkert vil få bruk for senere. Det meste har jeg allerede skrevet en del om, det gjelder da Digital Photostory og copyright, Wikibok og redigering av dette. Dette med copyright er noe de fleste burde sette seg inn å kunne, slik at vi kan formidle dette videre til elever i skolen, som helt sikkert bruker mye bilder på nett. Vi har også vært innom det å være kildekritisk, særlig med tanke på Wikipedia, som er åpen for alle, slik at hvem som helst kan redigere innholdet. Man må ikke stole blindt på det som står.
Det har samtidig vært veldig fint å kunne lese om andres erfaringer med oppgaver i dette faget. Da tenker jeg selvfølgelig på bruken av denne bloggen. Bruk av blogg kunne kanskje vært en god ide i skolesammenheng også, hvor elever kan uttrykke seg skriftlig og få tilbakemeldinger via bloggen, både av lærer og medelever. Dette er noe jeg tror kan være ganske spennende og morsomt.
Så alt i alt har dette halvåret gitt meg mye ny kunnskap som jeg helt klart skal bruke videre!

Digitale fortellinger.

Det å lage digitale fortellinger er noe jeg synes er liker. Når en blir kjent med photostory eller movie maker, begynner det å bli veldig moro. Jeg går naturfag, og det er utrolig hvilke temaer som faller inn under dette faget.

Vi fikk i oppgave å lage en digital historiefortelling om samene. Tema samer er et tema som skal inn i alle fag. Hvor mange av dere har hatt forelesning om dette temaet? Var veldig interessant tema, og veldig lærerikt. Var ikke mye jeg visste fra før. Siden vi ikke skulle publisere ble det ikke stilt krav om at opphavsrettslige bilder. Alle gruppen viste fram sitt resultat, og det var veldig mye bra.

Ikt på lærerutdanninga

Når jeg begynte på lærerutdanninga i 2005, måtte jeg gå til anskaffelse av en PC. Dette fordi Pc`n var vårt arbeidsverktøy. Jeg var vel ganske ”grønn” når det gjaldt pc bruk, men måtte jo lære dette som alt annet.

Begge de to obligatoriske åra på lærerutdanninga brukte vi PC`n flittig. I den første praksisperioden fikk skulle vi utføre et IKT prosjekt i skolen. Som for så vidt gikk greit. Selv om skolene ikke er så godt utstyrt, fikk vi låne det vi trengte på høyskolen, og vi brukte våre egne Pc`er også. Vi skulle bli gode på Pc, for ikt er kommet for å bil i skolen.

Men det som forundrer meg er at når du er ferdig med de to obligatoriske åra og tar fordypningsfag, da er det nesten slutt på pc bruk. Riktig nok får vi semesterplan digitalt, men også i papirform. Alle innleveringer og lignende må helst leveres i papirform. Til og med mappeeksamen måtte bli levert i papirform. De som tar fordypningsfag først, og tar de to obligatoriske til slutt, blir ikke introdusert for pc bruken på høyskolen før det. Så har vi de studentene som kun tar fag. Her er det ikke påkrevd å ha pc.

I kunnskapsløftet er det innført digital kompetanse i alle fag. Hvorfor er det ikke da ”fornuftig” at det også blir mer digital kompetanse i fordypningsfagene her på høyskolen?

IKT i historie

i den siste oppgaven valgte vi å lage en ny fagportal på wikibøkene.

Vi valgte å lage en side om IKT i historie. Dette på grunn av at vi begge synes historie er et interessant fag. Vi begynte med å finne ut hva K06 sa om faget. så lette vi etter linker til diverse emner innenfor historie på ungdomstrinnet. Vi har bl.a. funnet linker til filmer, tekster og quizer om 1. og 2. verdenskrig, samene, den industrielle revolusjon og den franske revolusjon.

vi brukte en god stund på å finne ut hvilket fag vi ville skrive om, men når vi først bestemte oss, gikk det fort unna! vi fant mange gode linker (syns vi). På http://www.youtube.com finnes det utrolig mange autentiske klipp fra f.eks. 2.verdenskrig. det vanskelige er å finne de som er mest relevante.