Film som vurdering av undervisning

 

Å bruke film som et verktøy for å evaluere seg selv eller andre i undervisningssituasjoner, kan være både spennende og veldig lærerikt. Alle lærere burde gjøre dette en gang imellom, for det kan fort gi deg noen tanker om din egen undervisning.

Ved å se seg selv på film får vi sett oss selv fra en annen side, og dermed avdekket uvaner som vi nødvendigvis ikke var klar over at vi hadde.  Det kan være forskjellige fakter som vi gjør helt ubevist, måten vi snakker til eller med elevene, hvordan vi beveger oss rundt i klasserommet eller hvordan vi benytter tavle og digitale hjelpemidler. I tillegg ser vi også hva som fungerer bra i klasserommet, og dermed kunne jobbe mer med våres sterke sider. Ved å vurdere seg selv på denne måten blir du mer bevist på din egen undervisning, og kanskje tryggere som lærer og dermed bedre i forhold til elevenes læring.

På forhånd var vi spente på om dette ville bli en kunstig læringssituasjon både for elevene og læreren, med et kamera i klasserommet. Det er ikke umulig at elevene blir mer opptatt av filmingen enn undervisningen, eller at de blir veldig samarbeidsvillige og lydige. For læreren kan det også bli en uvant situasjon og dermed litt kunstig. Imidlertid erfarte vi at det var nesten ingen, verken lærer eller elever, som reagerte på kameraet som stod bak i klasserommet når undervisningen først kom i gang. Det tok vi som et godt tegn på at elevene hadde fokus på undervisningen, og ikke filmingen.

Vi prøvde med kameraet på forskjellige plasser, men kom fram til at vi syntes det var best å ha kameraet bak i klasserommet, fordi vi da fikk en bedre oversikt over hva som skjedde i klasserommet. Da så vi også hvordan elevene reagerte på forskjellige ting vi gjorde eller sa i undervisningen, og på den måten fikk vi bedre med oss samspillet mellom lærer og elev.

For oss lærere er videofilming et fint verktøy å bruke, slik at vi kan utvikle oss videre som lærere. Dette fordi du ser om du har fått med deg hovedpunktene som var planlagt for undervisningen din, samtidig som du kan se elevenes reaksjon på det du sier og gjør i timene når du underviser. Videofilming er et verktøy som flere lærere burde bruke en gang imellom.

For basisgruppa Fredrikstad. Mona, Eiren, Roy og Bjørn

«Et nytt nettsted skal få lærerne til å skjønne hva dataspill handler om».

Vi har kommentert en artikkel fra tv2.no:

http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/laererne-skal-laere-hva-dataspill-er-3362527.html

«Et nytt nettsted skal få lærerne til å skjønne hva dataspill handler om».
Rita Brudalen Adriansen i Medietilsynet til Aftenposten er nettansvarlig for den nye portalen www.dataspilliskolen.no. Nettstedet skal få lærere til å skjønne hva dataspill egentlig er, da mye dataspilling får en del av skylden for at gutter leser dårligere enn jenter.

Mange lærere er motstandere av dataspill og målet er ikke at elevene skal spille mer på skolen, men at lærerne kjenner til hvordan et dataspill kan fungere og forstår elevene sine bedre. Vi har vært inne og sett på denne portalen og synes selv det blir gitt gode forklaringer og råd for hvilke spill man kan velge og hvorfor. Det er helt konkret satt opp læringsmål og veiledning om man måtte ønske å gå mer i dybden på disse verktøyene og utfordringene som følger.

Dataspill har flere pedagogiske fordeler. De kan for eksempel brukes til å lære bort fakta (faktakunnskaper, hukommelse-, og repetisjonsøvelser) og avansert problemløsning som øker kreativiteten. Dataspill er basert på at spilleren må lære, huske, samarbeide, utforske eller skaffe seg ekstra informasjon for å kunne komme videre i spillet.

Vi synes det er veldig bra at en slik nettside ligger tilgjengelig for oss lærere, da det ikke alltid bør være like lett å finne på gode undervisningsopplegg. Første gang vi leste over artikkelen satt vi igjen med ulike tanker i forhold til bruk av dataspill i undervisningen, både positive og negative, men etter å ha besøkt portalen endret vi litt syn. Det er mange gode spill som kan være til god nytte og gi et godt læringsutbytte for elevene. 

Elise, Siri, Johanne og Carine

Om samskrivingverktøy

Det finnes flere samskrivingsverktøy på nett man kan bruke for å produsere tekster sammen som gruppe, uten at man befinner seg på samme geografiske sted. Eksempler på dette er: google docs, wikisider, meetingwords.com, samskriving.ndla.no og ulike kombinasjoner. I prinsippet fungerer dette slik at man kan skrive i samtidig i samme dokument, samtidig som de andre som deltar i samme dokumentet ser endringene som blir gjort i samtid. Men det er noen forskjeller. I google docs kan man lagre dokumentet og endringene som er gjort for å bevare teksten. Det er ikke alle samskrivingsverktøy som har denne løsningen, og dersom man ikke få lagra er man avhengig av å ta backup i f.eks. Word eller likende for at det man har skrevet ikke skal gå tapt. 

Det å benytte seg av slike samskrivingsverktøy kan være veldig gunstig for studenter som f.eks. skal samarbeide om et eller annet prosjekt, rapport eller liknende, og ikke har mulighet til å møtes fysisk. Da kan man benytte et slikt samskrivingsverktøy for å produsere rapporten; kanskje sammen med Skype (eller andre kommunikasjonsverktøy) samtidig? 

Når det kommer til bruk i skolen, er vi nok enige om gruppe i at dette egner seg mindre godt, i hvert fall på barneskolen. Det vil bli mer «tull og fjas» der elevene synes det er morsommere å ødelegge for hverandre enn å faktisk samarbeide for å få til et bra resultat sammen. Om man skal benytte det på barneskolen er det nok i så fall mest hensiktsmessig på de aller høyeste klassetrinnene og da som grupper, med mye veiledning og styring av lærer underveis. Dette for at det ikke skal «skli ut». Etter hvert som elevene blir eldre vil nok bruk av samskrivingsverktøy fungere mer hensiktsmessig. 

Wikispaces er en samskrivingtjeneste som ikke fungerer like direkte som de andre samskrivingtjenestene som er nevnt her. Denne tjenesten kaller vi for en asynkron tjeneste.  Det er likevel en tjeneste som egner seg godt til samskriving, men man må være bevist på begrensningene. Kun en bruker bør være editor i dokumentet om gangen, hvis ikke kan man være uheldig overskrive andres endringer når man lagrer dokumentet. På tross av dette gir wikispaces på mange måter et mer ryddig bilde av teksten man arbeider med, siden man slipper ulike farger og konstante endringer i teksten.

Wikipedia er en samskrivingstjeneste på nettet, der i prinsippet hvem som helt kan gå inn og skrive og redigere (selv om det er noen som sitter og redigerer alt som blir lagt ut, slik at det skal være en viss «standard» der.) Dette kan man f.eks. benytte seg av i et skoleprosjekt, lage en artikkel på wikipedia f.eks. om skolen til elevene eller likende. 

Skrevet av: Alexander Karlsen, Tor-Kristian Pettersen og Fredrik Hansen

Erfaringer ved bruk av videoopptak for å vurdere egen undervisning

Vi har gjennomført oppgaven der vi skulle filme en snutt av vår egen undervisning. Dette var litt pinlig, men også lærerikt. Vi så raskt at vi lærere kanskje oppfatter oss selv annerledes enn det elevene gjør.

For det første, var det veldig rart å se seg selv på film, ikke minst å høre sin egen stemme: «Snakker jeg så høyt? Har jeg så lys stemme?», var umiddelbare tanker. Man blir ikke bare klar over hvordan man bruker stemmen og hvor tydelig man snakker, men man blir også bevisst på kroppsspråket sitt. Man ser raskt om man er avslappet og trygg i undervisningssituasjonen, eller om man underviser i noe man ikke føler seg komfortabel med. Man legger også merke til fakter man gjør og unødvendige ord man bruker, som for eksempel: «ikke sånt», «på en måte», «lissom», «åsså (dialekt)» osv.

Vi så også at det kan virke som at man er kortfattet og lett forståelig ovenfor elevene, men etter å ha sett i gjennom videoene ser vi at tiden går raskere når man forteller og forklarer, enn når man er den som lytter. Det er derfor viktig at vi som lærere er konsekvente når vi legger frem et nytt emne – vi må velge ord og begreper som elevene har forutsetninger for å forstå. Dette er spesielt viktig når man underviser i fag der man bruker flere nye begreper, som i matematikk.

Vi så også at man kan finne på å snu seg mot tavla for å forklare noe man synes er spennende. Når man snakker mot tavla og ikke har blikkontakt med elevene, er det derimot raskt gjort for de som lytter å falle ut. Da kan man også miste kontrollen over klassen, fordi de vet at du ikke ser på dem akkurat da. Andre faktorer vi ble mer bevisst på var dette med bruk av konkreter. Konkreter er også viktig når vi lærere forklarer noe, ikke bare når elevene jobber med egne oppgaver. Har de konkrete eksempler å forholde seg til, som for eksempel bilder, skjemaer, smartboard eller diverse gjenstander, har elevene noe de kan relatere den nye kunnskapen til. Når man underviser om bergarter i naturfag, er det en fordel å ha med eksempler på de ulike bergartene man faktisk snakker om. Læringen blir forsterket av det visuelle. For det som virker logisk for oss lærere som kan faget, er ikke nødvendigvis logisk for elevene.

Hilsen Ruth, Pernille og Marlene

Hva er den beste løsningen for å få økt elevenes IKT-ferdigheter?

Veldig mange elever har gode digitale ferdigheter, men dessverre er det vanligvis innenfor et snevert område. Dette er fordi de fleste barn/unge for det meste bruker PC og internett til å spille spill, og veldig lite annet.

Vår erfaring med elever, er at de ofte kan navngi mange ulike nettsteder for spill. Men når man spør om hvilken søkemotor de vanligvis bruker for å finne frem til fakta/informasjon, så er det veldig mange som rett og slett ikke er sikre på hva en søkemotor er. Mange elever har også vanskelig for å forstå hvordan et mappesystem virker.

Siden det er så mange elever som mangler mye grunnleggende ferdigheter innen digitale medier, så mener jeg at man må begynne å jobbe med å utvikle disse ferdighetene så tidlig som mulig. Dette kan vi kun få til ved at lærere får den nødvendige kursingen de trenger for å kunne stå foran en klasse og føle seg trygg på at de mestrer de digitale mediene de selv skal benytte i undervisningen, og som de skal lære bort/undervise elevene i. Det hjelper lite å ha tilgang på de ulike digitale midlene dersom man ikke føler seg trygg, for da vil man ofte velge en alternativ løsning der man kan unngå å benytte disse midlene eller ikke benytte seg av de mulighetene de gir. Blant annet er det en del lærere som ikke har blitt vist mulighetene de har ved å benytte Notebook og Smartboard på den optimale måten, og da blir de heller brukt som en erstatning for PowerPoint.

Den beste metoden for elevene å lære på er å få en lærer som er entusiastisk og brenner for det elevene skal lære. Dette kan kun oppnås når læreren er trygg på de midlene de benytter. Da er de sikre og føler det ikke ubehagelig å skulle stå foran elevene, fordi de kan det de skal undervise i. Når lærerne er trygge på det de gjør får elevene et godt miljø for læring, og dersom man bygger opp vanskelighetsgraden på oppgavene/programmene gradvis, så vil elevene også få oppleve at de mestrer et program før de går videre til noe nytt. Og mestring er den viktigste faktoren for å få elevene inspirert til å ville lære mer.

Hilsen Pernille, Marlene og Ruth.

Digitale bildefortellinger

Bilder kan være en sterk måte å kommunisere på. Bilder, ord og lyd kan være en enda sterkere måte å kommunisere på. Under forelesningen som dreide seg om digitale bildefortellinger fikk vi se ulike eksempler på bildefortellinger, der budskapet var like ulikt som det videoene var. Felles var at alle hadde et personlig preg, enten gjennom stemme, musikksjanger og/eller bildebruk.

 En video var veldig ukritisk til hvordan den brukte bilder av andre. Personen som hadde laget videoen, ei jente i ungdomsalderen, hadde brukt flere bilder av personer hun kjente, disse ofte i beruset tilstand. Hun var nok ikke klar over at hun egentlig skulle ha tillatelse av de som var avbildet, og hadde sendt inn videoen i en større konkurranse. På en annen video var det brukt enkle tekniske tegninger av ei jente som forklarte hva slags rom hun har. Videoen tok utgangspunkt i noe tilsynelatende kjent og alminnelig - et vanlig soverom. Etter hvert som tegningene utviklet seg forstod vi at hun ikke bodde på et vanlig rom, men på en institusjon. Jentas stemme ved siden av disse bildene gjorde dette til en sterk video. Hun lot spenningen bygge seg opp underveis, og poenget ble ikke avslørt med en gang. En tredje video viste hvordan studenter hadde valgt å løse en refleksjonsoppgave gjennom å bruke digital bildefortelling. De hadde tatt bilder av seg selv for å illustrere en historie. Historien ble både humorpreget og personlig, og de trengte ikke å bekymre seg for opphavsrett til bildene. En fjerde video som ble vist, viste hvordan man med utgangspunkt i ett enkelt bilde, kan lage en hel fortelling. Mannen som hadde laget videoen, skapte en slags nysgjerrighet rundt alt det han ikke visste om bildet, men spekulerte rundt. På samme måte kan man gjøre elever nysgjerrige ved oppstarten av et nytt tema.

Denne forelesningen gav noen ideer til hvordan vi kan løse vår oppgave med digital bildefortelling. Det var fint å se hvordan multimodale tekster kan gi en annen innfallsvinkel på ulike tema, på en annen måte enn det bare ord kan. Det var også fint å se hvordan skaperne av de ulike videoene hadde løst dette med opphavsrett og at man faktisk kan lage egne bilder og fortsatt sette sammen en spennende bildefortelling. Noe av det vi bør tenke på når vi arbeider med vår egen bildefortelling kom tydelig frem i videoen med jenta som viser frem rommet sitt – vi må ikke avsløre alle fakta og budskapet i fortellingen med en gang. De som ser på må bli interesserte og nysgjerrige på å få vite noe mer, eller undre på hva fortsettelsen er. Skriver man både tema, fakta, tolkninger og budskap på en krittavle, er det lite sannsynlig at man får alle like nysgjerrige og motiverte som det man kan bli ved å se en god bildefortelling. Det at elevene selv kan bearbeide lærestoffet gjennom å lage sin egen bildefortelling virker også som en god læringsstrategi. En annen stor fordel at programmet er gratis, og elevene lærer det raskt.

Hilsen Ruth, Pernille og Marlene.

Forelesning om kildekritisk bruk av internett

I uke 7 hadde vi Anette Kure som foreleser.

Forelesningen handlet om hva målet med å inkludere biblioteket og bibliotekarens kompetanse i undervisningen skulle være. Dette er et interessant tema siden elevene til tider får ansvaret for egen læring.

Et spørsmål som oppstår i forbindelse med dette er: Hvordan skal elevene vite hva som skal til for å nå læringsmålene?

I skolen er det mange lærere som praktiserer "skriv av tavla" undervisning. Elevene lærer da å kopiere stoff som læreren har funnet frem og mener er viktig. Dette gjør elevene utrolig gode på det å kopiere, men hva det er som er viktig i stoffet er noe som går dem hus forbi.

Når elevene blir satt til å skulle finne frem viktig stoff selv fortsetter de derfor å gjøre det de har blitt trent på å gjøre og er gode på, nemlig kopiere fra nettet og lime inn i et dokument. Dette kan skje uten at elvene har lest igjennom det de har skrevet og også sjekket det opp mot annen informasjon de måtte finne. De blir med andre ikke lært opp til å være nøye med hvilken informasjon de velger og hvorfor velge en fremfor en annen.

De elevene som vokser opp med denne taktikken kalles google-generasjonen. De er glad i mange treff på google hvor de kan kopiere og lime inn, uten å være særlig flinke til å vurdere det de finner.

Hvorfor ble det slik?

Noe av grunnen kan være at lærerne selv ikke er flinke til å være kildekritiske. Mange lærere forholder seg først og fremt til en lærebok og lager tester/ undervisningsopplegg i forbindlese med den. Det som er skremmende med dette er at det i mange lærebøker er lite eller ingen kildehenvisning. Elevene skal kunne kildehenvisning etter 10. klasse men foran dem må lærere gå foran med gode eksempler og praktisere dette i større grad.

Det er her biblioteket og bibliotekarens kompetanse kommer inn. Bibliotekaren kjenner biblioteket og vet hvilken informasjon som har bra kildehenvisninger og kjenner også innholdet i mange av bøkene på biblioteket. Biblioteket i seg selv er mer enn bare ett sted hvor det er en haug med bøker. Det er et sted hvor man skal finne temaer og jobbe med disse. Å finne den riktige i formasjonen på biblioteket er en arbeidsform og en metode.

Biblioteket har også mange av de bøkene som på nettet koster penger.
Dette er også noe som det er viktig at elevene forstår, at informasjonen på nettet ofte kan koste penger. Grunnen er jo at de som har forsket på stoffet trenger å få tjent inn det de har lagt ut i kostnader.

Vi mener at dette var en god forelesning for å gjøre oss klar over hvor viktig det er at lærere selv blir gode i kildehenvisning. Det har også gitt oss innspill når det gjelder flere søkemotorer på nettet. Google er ikke det eneste eller nødvendigvis den beste søkemetoden vi har.

Hilsen Pernille, Marlene og Ruth

Sosiale medier/ Digital mobbing

Dagens digitaliserte samfunn gir oss mange nye muligheter. For oss pedagoger har de digitale hjelpemidlene gitt oss større arbeidsrom. Vi ser nytteverdien av de ulike verktøyene i undervisningsøyemed, hvor dette vil være nyttig for alle elever. Her er det store muligheter for differensiering og tilrettelegging for den enkelte elev.

I dagens samfunn er barn helt ned i 2/3 års alderen allerede brukere av digitale verktøy. De mestrer tidlig de mulighetene som ligger i disse verktøyene og bruker de aktivt.  Overgangen fra spill/film og inn i de sosiale mediene kan derfor gå raskt. Selv om det ofte er aldersgrense på mange av disse  opplever vi  i skolen at aldersgrenser brytes. Det er mye snakk blant elevene om chat, Instagram, skype, kik, facebook osv.

I barneskolen er det liten mulighet for bruk av disse mediene, da det ikke er tillat med bruk av egne mobiltelefoner og nettbrett. Det å være på nett er i dag en stor del av de unges hverdag og muligheten for å oppleve digital mobbing er stor. Selv om skolen har klare grenser for nettbruk og god opplæring på nettvett, merker vi en økning av barn som opplever digital mobbing i form av negative meldinger, bilder, kommentarer o.l på fritiden. Skolehverdagen preges dermed av usikkerhet og engstelse for å skulle møte de som utøver mobbingen. Resultatet kan være at eleven uteblir fra undervisning.

Derfor er det viktig at skolen har fokus på hvordan man oppfører seg på nett, hva som ligger under uttrykket ytringsfrihet og hva gjør man hvis man opplever mobbing på sosiale medier. Men det er fortsatt foreldrenes ansvar å følge med på egne barns nettbruk.

Forskning viser at vi i Norge ligger helt på topp når det gjelder digital mobbing noe de mener skyldes at vi er ekstremt teknologisk oppdatert på hjemmebane. Det positive er at vi scorer godt over snittet på digitale ferdigheter, som gjelder kunnskap om kildekritikk og personvern.

Les mer om temaet her:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Digital-mobbing-skaper-en-helt-unodvendig-frykt-hos-foreldre-og-larere-7108616.html

 

http://www.aftenposten.no/kultur/Norske-barn-moter-mer-trobbel-pa-nett-7112356.html

 Marianna, Veslemøy og Jan Olav

 

 

 

Bett 2013

To av oss på gruppa var så heldige å få være med på Bett i London. Bett er en gigantisk messe, hvor man kan oppdage teknologi for utdanning og læring. De inspirerer til å forme og forbedre klasserommet. Bett gir deg mulighet til å utforske og teste hvordan teknologien kan forbedre klasserommet og øke effektiviteten. I år var Bett flyttet til ExCel, de hadde 3800 arrangementer og ventet 30 000 besøkende de fire dagene det foregår. Man kan delta på konferanser og seminarer, eller man kan gå rundt og se på de forskjellige utstillingene og produktene.

Bett er noe vi vil anbefale alle å ta turen til, da det er utrolig mye spennende og interessant å se på som en lærer, spesielt da IKT lærer. De ligger langt foran oss i utviklingen av et teknologisk klasserom, og det er inspirerende å se på alle de forskjellige produktene og ideene de har.

Slenger ved linken sånn til slutt så kan dere se litt selv, http://www.bettshow.com.

Tine, Vivian, Hans

Samskriving

Samskriving og samarbeid på Internett kan gjøres på utallige måter. Vi hadde lyst til å prøve oss på et lite utvalg, for å finne "vår favoritt". Det skal skrives at denne bloggen har vært påbegynt før, men ennå ikke ferdigstilt.  Sånn sett passet det jo bra at vi på dagens økt også tok i bruk et par nye samskrivningsverktøy. Vi vil da si noe om våre erfaringer med google-documents,  Fronter og Skype, i tillegg til de vi nylig har stiftet bekjentskap med: meetingwords, ndla.no og wikibooks.

Google- Documents var det første vi prøvde ut. Her var det en på gruppa som måtte opprette et document, for så å invitere oss andre på gruppa. Deretter kunne vi skrive inn bidrag etter tur. Denne var kjekk å bruke  asynkront til samskrivning hvis vi skulle kommentere hverandres tekster eller legge til endringer og tekst.  Vi fikk aldri testet dette ut om dette fungerte synkront. Det var bare vi på gruppa som var invitert her,  men  den kunne også gjøres åpen for alle. Linken til siden måtte være kjent. 

Og bruke Fronter som samskrivningsdokument fikk vi også prøvd på. Fronter har mange ulike former en kan samskrive i, også dette asynkront. 

Skype kan også være et fint verktøy for utveksling av arbeider, men passer best for direkte telefonkontakt. Det er også her mulig å dele tekst og annet, men det er tungvint og koster også penger (vel å merke ikke mange kronene), noe som er gratis på google.

På økta i Halden 19. mars skulle vi samskrive synkront. Det første verktøyet vi brukte, meetingwords, viste seg å være lite egnet til dette. Det var ikke mulig å skrive samtidig. Det funker nok best når det brukes asynkront.

Da meetingwords fungerte så som så, ble et annet verktøy, ndla.no, presentert. Dette var et verktøy som fungerte meget godt synkront. Alle skrev samtidig og om hverandre. I starten virket dette forholdsvis kaotisk, men etterhvert som vi ble kjent med skrivestrukturen og fikk organisert det slik at alle visste hva de skulle gjøre, ga dette en mening. 

Wikibooks fikk vi også testet ut. Ut i fra den lille stunden vi brukte dette fungerte ikke dette like godt som et synkront skriveverktøy.

Ut i fra den forholdsvis korte uttestingen vi har foretatt og reflektert litt over, vil vi si at ndla.no fungerte best. Det skal legges til at vi må en felles delingsplattform for å dele lenken til siden. Vi brukte facebook til å dele lenkene, men kunne også brukt fronter eller en mail. I barneskolen, hvor facebook ikke er lovlig, vil nok de to siste, og da særlig fronter, fungere best.

Som skrevet har vi bare testet ut dette over en kort periode, og ikke satt oss dypt inn i hvert enkelt verktøy. Tilbakemeldinger på hva andre mener om dette må gjerne komme som kommentarer under.

Mye læring er det uansett når man bruker ulike verktøy!!

Basisgruppe "Fredrikstad" Eireen, Bjørn, Mona og Roy

MULTITASKING

Det begynner klokken 7 om morgenen – ”kvitringen” – da sikter jeg ikke til fuglene utenfor, men fra soverommet til 16 åringen. Det kvitrer, blinker, durer, plinger og ringer. Telefonen har blitt en livsviktig ”medisin” han ikke kan leve uten. Når jeg snakker med han ser han ikke på meg, han ser på IPhonen og ”kjeler” med skjermen til tross for at det ikke er noen som er i andre enden. Det er som om han må holde kontakten med skjermen som igjen fører til nettverket han lever livet sitt gjennom, utenfor dette rommet, ut vide verden, ut i skyen og ut i Syber space!

Det summer en skurrende og litt irriterende lyd ut av headsettet – på fanget har han Macen – i sofaen ligger telefonen. På armlenet ligger stabler av bøker, bordet er fylt med kladdebøker og skrivesaker. Fokuset er skikkelig stilt inn. Det er leksetid ! Og dette hverdagen og det er multitasking på høyt nivå.  

Det er kveld, det er ingen venner å se – hvor er de? Jo, de sitter hjemme med hver sin telefon – tv, headset og pc. De tvitrer, chatter, skyper og sender hverandre bilder på snapshat , instagram og oppdaterer facebook.

Er det noen som kjenner seg igjen? Vi håper det – og at det ikke er bare vi som har håpløse tenåringer i huset.  Er det sånn vår verden har blitt? Er det sånn det kommer til å bli? Er ungdommene fokusert nok når de skal lese på prøver eller gjøre lekser? Er de nok ute blant annen ungdom? Har de i det hele tatt noe fantasi igjen? Beveger de seg nok?  Er sosiale medier egentlig sosial trening? Trenger barna ikke å ha en god håndskrift lenger? Vi er ikke egentlig helt enige med oss selv om vi liker det eller ikke.

Nå skal vi ha mer dataundervisning på skolen også. Vi skal ikke skrive på tavla – vi skal lage ferdig opplegg hvor elevene kan ”spille” seg gjennom dagen med å trekke og dra, slippe og snurre på smarboarden i klasserommet. De skal sitte på datarommet og lytte og spille morsomme pedagogiske programmer. Blir de så mye klokere av det? Eller blir det mye gjetting og like mye ”lek ” der som det er i fritiden? Vi er spente på eksamensresultater – og nasjonale prøver ti år frem i tid. Har antall elever med lese- og skrivevansker gått ned? Har nivået i norsk skole blitt høyere med mer IKT – mulititasking og enda flere arenaer for sosiale medier. Eller får vi enda flere arenaer for mobbing, utestenging og høyere selvmordstatistikk? Skaper IKT og mulitmediasamfunnet større likheter? Eller større forskjeller?

Les denne interessante artikkelen så belyses enda flere sider ved denne saken.

http://www.f-b.no/nyheter/dette-gjor-facebook-med-hjernen-din-1.7790587

Du kan også lese denne nyhetsartikkelen fra VG – om den nådeløse, tragiske baksiden ved det nye samfunnet vi lever i.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10108481

Nå har vi kastet ut den del spørsmål som vi håper det blir en del kommentarer på.

Har du hoppet på karusellen og synes det greit at vi legger ”gamlemåten” med stavskrift, og føring av matteoppgaver i ruteboka bak oss?  Eller er du som oss – at vi vil ha litt men ikke alt?

Det har skjedd en eksplosiv utvikling det siste tiåret. Og det skal være morsomt å se resultaterne de neste 30 åra. Hva slags yrker våre håpefulle ønsker å fylle. Får bare håpe det er noen igjen som vil ut og møte mennesker og synes den gode praten og menneskelig kontakt er helt ok. For da kan det være at en og annen av oss kunne trenge litt pleie på et gamlehjem, og at vi ikke bare må snakke med en skjerm, kun se bilder av familien vår, eller bare hører noen snakke til oss gjennom et headset. For det tror vi blir veldig trist.

Roy, Eiren, Bjørn, Mona

 

Hvorfor lage blogger i IKT for lærere?

Hvorfor lage blogger i IKT for lærere?

Vi har aldri sett på oss selv som noen bloggere, har faktisk aldri laget en blogg (kun på forsøksstadiet som del av studiet). Når det er sagt har vi vel knappest lest en heller.
I Studiet IKT for lærere på Høyskolen I Østfold, avdeling Remmen er et av arbeidskravene å skrive 5 gruppe-blogger og skrive kommentarer på 10 andre blogger. Et krav som vi først ble litt oppgitt over... Hva kunne dette være godt for??
Etter å ha snakket sammen om dette på gruppa, reflektert over kravet og faktisk lest en del andre blogger, kom vi fram til eksakt det samme ressonementet som en av våre forelesere i studiet hentydet til: "Ved å lese og skrive og involvere seg i tankene rundt bloggene, og da særlig blogger som sier noe om vårt virke, kan vi utvikle oss innen vårt fagområde" Ikke akkurat ordrett, men noe i den duren.

Ved å lese aktuelle eller for den saks skyld uaktuelle blogger innenfor IKT og IKT - bruken i skolen, får vi delt andres syn, vinklinger og erfaringer. Denne delingen gir oss på mange områder mentale erfaringer på hva som er bra og ikke bra IKT-bruk. De gode bloggene er vel og bra. Vi får eksempler på god IKT-bruk og strever etter å få brukt dette i egen undervisning. Det er på den ene siden fristende og lettvint å bruke andre sine på mange måter vellykkede opplegg. Noen ganger går tipsene inn og vi får til en bra bruk. Andre ganger ser vi at for å få til samme opplegg krever det kanskje for mye av oss, og at det ikke alltid er lett å "kopiere" andre sine opplegg.
 Der vi kanskje kan utvikle oss mest er der mindre gode eller på mange måter uaktuelle blogger tres nedover oss. Her kan vi jo nemlig gjøre oss mange tanker om hva som ikke bra IKT-bruk, og heller tenke på hva som kan være en bedre bruk innenfor området. Da blir det lettere å "eie" oppleggene. Disse omgjorte oppleggene kan igjen brukes av andre, som enten vil se på det som god IKT- bruk, eller som ser på dette som dårlig bruk av IKT, og igjen få en motivasjon for å lage et enda bedre opplegg.

Denne delingsstrukturen er på mange måter en greie som er veldig inne i tida. Deling er bra hører vi hele tiden. Ved å ta noen refleksjoner på dette, har vi nå fått endret vårt utgangspunkt radikalt. Fra å være ikke aktive brukere av blogger, har vi nå sett nytten av blogger og videreutviklingen av dette.

For basisgruppa Fredrikstad. Mona. Bjørn, Eireen og Roy

Roy A

Bruk av film i undervisning

Da har vi endelig gjennomført det litt “skumle” arbeidskravet om filming av undervisning. Litt skummelt var det, for vi var vel alle litt redde for å se oss selv i undervisningssitusjon. Vi er jo alle studenter og har ikke undervist i mange år, slik mange andre i denne klassen har. Derfor tror jeg vi var litt mer usikre, spesielt siden vi visste at andre medstudenter skulle se det. Det ble en litt rar situasjon fordi vi var kanskje litt for oppmerksomme på kameraet til tider i starten. Men vi hadde vel en felles opplevelse av at når vi faktisk startet undervisningen glemte vi kameraene ganske fort. Vi hadde bestemt oss for å sette av fem minutter før filming til å samtale med elevene om hva som kom til å skje. På denne måten ønsket vi å flytte fokus fra kameraet. Vi filmet ikke elevene, men vi følte likevel at det var viktig at de var fokuserte på det vi underviste om, slik at det ble mest mulig virkelig. Likevel merket vi kanskje at dette var noe elevene ikke var vant med, og at undervisningen ble litt preget av at det var et filmkamera tilstede.

Ting vi har merket oss:

- Det er viktig med korte og tydelige beskjeder.

- Tavleskrift er viktig å tilpasse klassen man er i.

- Humor er motiverende i undervisningssammenheng.

- Det å bevege seg rundt i klasserommet er lurt.

- Stemmeleie og intonasjon er utrolig viktig å tenke på.

- Generelt bør man tenke på stemmeleie og viktigheten av å hele tiden snakke tydelig.

- (ikke har på genser som klør)

- Være forsiktig med å bruke ironi når man underviser

I etterkant forstår vi at dette ikke var så skummelt som noen av oss først fryktet. Det var veldig fint for oss å se hvordan elevene faktisk ser oss når vi står foran dem i klasserommet. Vi tror det kan være lurt for lærere å filme seg selv innimellom for å avdekke uvaner og for å se hva som fungerer for å få oppmerksomheten til elevene. Vi tror også man kan bruke filming i undervisning som en del av lærernes forskning, altså å filme forskjellige metoder når det kommer til for eksempel overganger eller hvordan man får ro i starten av timene. På denne måten kan man se hva man må gjøre for at ting skal fungere på best mulig måte.

Vi har lest undersøkelser som viser at en lærer gir fryktelig mange beskjeder i løpet av en undervisningstime. Dette var noe vi merket oss godt mens vi så på filmen i etterkant. Det er mye elevene skal finne frem og huske på, og vi bør være mer bevisste på dette når vi har undervisning senere.

Generelt er det kommunikasjonen vi la mest merke til, og det er kanskje viktig å sette seg inn i hvilken rolle kommunikasjonen med elevene spiller inn i undervisningssituasjonen.

Elise, Siri, Johanne og Carine

Film som vurdering for utvikling av undervisning

Å bruke film som et verktøy for å evaluere seg selv i undervisningssituasjoner, kan både være fordeler og ulemper. Likevel føler vi at det kan være flest fordeler ved dette.

Ved å se seg selv på film kan man se seg fra en annen side, og dermed avdekke dårlige uvaner, som man ikke nødvendigvis var klar over at man hadde. I tillegg kan man også legge merke til hva man er god på, og dermed fortsette med dette. Ved å vurdere seg selv på denne måten kan man bli tryggere som lærer og dermed yte bedre i forhold til elevenes læring.

Hvis man filmer seg selv regelmessig, kan man se om man utvikler seg i en positiv eller negativ retning, og om man er flink til å tilpasse og variere undervisningen i forhold til tilrettelagt læring.

Selv om det er mange fordeler ved å filme seg selv for å evaluere undervisningen, mener vi at det også kan være noen ulemper. For det første mener vi at man kan bli litt ”stivere” når man har et kamera foran seg. Det er ikke alltid at man klarer å opptre normalt i sånne situasjoner, og da kan det også gi et feil inntrykk når man skal evaluere. Undervisningen kan altså bli noe ”kunstig”. I tillegg kan det føre til at man blir mye ”stillestående”, og ikke fokusere like mye på elevene som man burde. Selv om dette er en ulempe, er dette noe vi tror vil gå seg til hvis man gjør dette flere ganger. I tillegg kan man huske på at dette er noe man gjør for seg selv, det er ikke noe alle andre skal se.

Hvis man filmer en sekvens fra et klasserom kan kameraet også være et ”uromoment” for elevene, slik at de blir mer opptatt av dette enn undervisningen. Man må derfor tenke gjennom hvordan man skal plassere kameraet, og gjøre undervisningen så naturlig som mulig.

Oppsummert vil vi altså si at vi synes dette er et nyttig verktøy for å vurdere seg selv, og dermed utvikle seg som lærer.

Julie, Diana, Stine og Marie

Bra jobba!

Jeg har nå sett over alle innlegg og kommentarer. Skal innrømme at jeg ikke har lest hvert ord i alle, men jeg har fått ett innblikk i refleksjonene deres.

Jeg sitter igjen med et veldig positivt inntrykk der mange av dere kan vise til gode refleksjoner. Det er gjennom slike refleksjoner man utvikler seg som lærer med IKT som verktøy. Jeg vil faktisk påstå at dere vil utvikle dere som lærere generelt også. Begrunnelsen er at refleksjoner i forhold til IKT som verktøy retter fokus mot læreprosessen til elevene og gir grunnlag for å vurdere også andre verktøy, f.eks. bruk av konkreter. Man utvikler en åpen innstilling til å vurdere og integrere verktøy og tilrettelegge for bruk av disse i læreprosessen.

Noen synspunkter? Noen som har merket en endring i måten å tenke på?

Hilsen
Per Harald

(Her har jeg for øvrig brukt en metode for at leseren raskt skal kunne få med seg hovedpoengene i teksten, altså fete ut ord. Funket det?)

Film som redskap for egenvurdering av undervisning

Etter å ha gjennomført arbeidskravet knyttet til film av egen undervisning, har vi erfart at dette er et nyttig verktøy å ta med seg videre i lærerhverdagen. Når man i etterkant ser filmen, blir man bevisst seg selv i undervisningssammenheng, og hvordan man ter seg i forhold til elevene. Man får et helhetlig bilde av hvordan man som lærer fremstår i klasserommet, og man legger merke til momenter for forbedring. Kanskje har man noen fakter som kan virke forstyrrende i undervisningen? Kanskje kan man organisere undervisningen på en annen måte? Hvordan fremstår man som lærer? Kan man ordlegge seg annerledes, og eventuelt på en måte som inkluderer alle elevene?

Det har vært nyttig å reflektere over filmsekvensene i gruppen. Det er helt klart nyttig videre i læreryrket. Ved å filme ulike sekvenser av undervisningen, kan man i etterkant vurdere seg selv, det vil si at man kan være sin egen veileder, men man kan også reflektere over sekvensen sammen med andre lærerkollegaer dersom det oppstår en interessant episode.

Selve filmingen kan i begynnelsen være litt unaturlig. Om man ikke har gjort det før, kan det fort bli litt uvandt. Vi reflekterte over at dette muligens kan smitte over på noen elever, og om kameraet er synlig i klasserommet kan kanskje dette fort bli et objekt for oppmerksomhet. Ettersom både lærer og elev blir mer vandt med dette, vil det kanskje være mindre unaturlig og bli en mer naturlig del av lærerhverdagen.

Knyttet til selve filmingen er det viktig at man i forkant reflekterer over og bestemmer seg for hva man skal filme. Skal man filme en oppstartssekvens, under selve undervisningen eller i avslutningsfasen? Dette krever at man som lærer må tenke over hva man vil lære av det, hva man kan bli bedre på, og hvordan man kan bli bedre. Det kan også være viktig å tenke over hvor i klasserommet kameraet skal være plassert. Skal elevene være synlig, eller skal filmen basere seg kun på læreren? Her må man være oppmerksom på taushetsplikt, og det er viktig at ingen andre enn eventuelt dine kollegaer får tilgang til filmen. Basert på dette kom vi fram til at det er viktig å danne seg noen tanker i forkant av filmingen, ikke bare i etterkant.

Maria, Alette, Anne, Marita og Antonia