Film i undervisningen av Tor-Arild, Nils-Håkon og Thomas

Film i undervisningen av Tor-Arild, Nils-Håkon og Thomas

Innledning

Da ingen på vår gruppe ikke har noen fast klasse valgte vi å filme et undervisningsopplegg der vi underviste hverandre i et selvvalgt program/side med en viss pedagogisk verdi som vi hadde kjennskap til fra før av.

Nils – Photostory
Tor – Movie Maker
Thomas - Grooveshark

Mål

Gi de øvrige studentene grunnleggende innsikt i bruk av PS, MM og GS

Gjennomføring

Gjennomgangen gikk greit studentene var litt brydd i førsten over å bli filmet men det løsnet veldig fort da alle kjenner hverandre godt fra før av. Undervisningen foregikk på ett grupperom i trygge omgivelser. Selv om alle kjente til den aktuelle programvaren/siden fra før lærte de fleste noe nytt, da innenfor Grooveshark og Moviemaker. Alle studentene virket veldig fornøyd med hvordan opplegget hadde fungert selv om det var litt kunstig.

Refleksjon

Når vi så gjennom filmene fikk alle seg en liten overraskelse Tor hadde en tendens til å gå mye fram og tilbake foran de andre studentene mens Nils og Thomas hadde en tendens til å prate seg bort i undervisningen.

Dermed ble alle klar over noe som de kunne forbedre på med hjelp av filmen. En viktig forutsetning for at filming av timen skal gå i orden er at alle er trygge på hverandre og at det foregår i trygge omgivelser. Det er ikke til å komme bort i fra at det er mye læring å hente ved å filme undervisningen.

"Grooveshark"

“Grooveshark”

Ett gratis musikkprogram som kan brukes i musikktimen

Av

Tor-Arild

Nils-Håkon

Og

Thomas Eugen

Gen. Info:

Grooveshark er en USA basert gratis musikktjeneste der du kan “streame” musikk fra nettet.

Hvordan melde seg inn?

Det eneste du trenger å fylle ut er din epost adresse og ett selvvalgt brukernavn samt et selvvalg passord. Så det er veldig enkelt å komme i gang.

Fordeler

Du slipper lydreklame i mellom sangene og det er flere artister å velge mellom da firmaet som står bak tjenesten er USA basert og derfor har tilgang til flere sanger (25 millioner) enn for. eks. Spotify(10 millioner) og Wimp (8 millioner).

Du kan lage egne spillelister som er lagret på brukeren din som du kan ta fram på pc-en din når du måtte ønske det.

Ulemper

Du må ha internett forbindelse for å høre på sangene. Du må tåle å se reklame på siden når du logger deg inn og søker etter artister og sanger.

Hvordan bruke det i skolesammenheng

Kompetansemål fra musikkfaget for 10.trinn fra UDIR:

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra improvisert musikk og rytmisk musikk
• diskutere særtrekk ved rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk og gjøre rede for egne musikkpreferanser
• gjenkjenne og benevne forskjellige instrumenter og ensembler innenfor ulike sjangere
• uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst- og kulturuttrykk og som underholdnings- og forbruksvare
• gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former for rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk

En stor del av kompetansemålene i musikkfaget går ut på at elevene skal lytte. Da artist utvalget er så utmerket kan du i forkant av en musikktime lage en spilleliste som tar for seg populærmusikk for ungdom fra 50-, 60-, 70-, 80-, 90- og begynnelsen av 2000 tallet. Noe som vil være tidsbesparende i forhold til å rote seg gjennom en haug med cd-er.

Link(er)

http://grooveshark.com/

http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=6024&v=5

Ordforklaringer

Streaming = sangen er midlertidig lagret på siden du fant den (og ikke på pc-en) og er derfor ikke å regne som ulovlig kopiering.

Geografiundervisning i Smart Board

Geografiundervisning i Smart Board

Nils, Tor og jeg valgte å lage et undervisningsopplegg i geografi der vi tok utgangspunkt i flg. kompetansemål fra Kunnskapsløftet:

-          Peike ut verdshav og verdsdelar og bruke sentrale geografiske omgrep

Hvordan tenkte vi i praksis:

Vi tenkte at en konkurranse er motiverende faktor for elevene i forhold til det de pleier å ha til det daglige. Derfor valgte vi å lage en oppgave der elevene skulle få sjanse til å konkurerre litt.

Under utviklingsarbeidet har vi erfart at det er mange intressante og krevende oppgaver i smartboard. Og her har læreren sjansen til å lage motiverende og utfordrende oppgaver til elevene sine som kanskje gjøre skoledagen litt mer variert.

Hvordan presentere fagstoffet:

Elevene får utdelt et kart på ett A4 ark der de sammen med læreren skal tegne inn de forskjellige navnene på de ulike verdensdelene/havene. Her er poenget at elevene gjennom idemyldring skal sette navn på de ulike havene og verdensdelene på kartet og dermed nå den proksimale utviklingssonen.

Elevarbeid på Smart Board:

Oppgaven på SmartBoard er som flg.: Vi har satt opp et kart der det kommer opp navnet på ett og ett sted der elevene skal plassere navnet på riktig sted.

Elevene får poeng etter hvor nøyaktig plasseringen av navnet er, maks 100 poeng. Etter at de har prøvd får de tilbakemelding med riktige plasseringen. Når alle verdensdelene/havene er plassert får elevene vite sitt resultat. For å gi oppgaven litt konkurransepreg har vi satt tidsbegrensing på hver oppgave.

Test:

Elevene får utdelt ett nytt blankt kart der de skal skrive ned så mange navn som de klarer. Da får vi se hvor mye de har lært i løpet av undervisningen.

Lærerveiledning:

Vi tilknytter denne Smart Board- oppgaven til dette kompetansemålet i kunnskapsløftet: «peike ut verdshav og verdsdelar og bruke sentrale geografiske omgrep».

Det er ikke så mange forskjellige måter å bruke denne Smart Board- oppgaven på. Når elevene har jobbet litt med kartet, så kan de prøve seg på Smart Board-oppgaven. Den kan da fungere som en slutt-test for å se hva de ulike elevene har lært i timen. En og en eller grupper med elever kan komme opp til Smart Boarden og prøve å plassere verdensdelene og verdenshavene på riktig plass på kartet. De får poeng etter hvor nærme plasseringene deres er i forhold til det som er riktig. Maks poeng per plassering er 100, og maks poeng til sammen er 1200

Hvordan virket opplegget i praksis?

Da vi ikke har noen fast klasse valgte vi å teste oppgaven på hverandre.

Under oppgaveløsningen ble vi alle veldig ivrige på å klare det, altså ved å plassere navnene på riktig sted. Det første vi reagerte litt på var at programet var litt pirkete på hvor nøyaktiktig navnet ble plassert. Dette kan kanskje være litt demotiverende for noen elever med på en annen side så skal nøyaktighet belønnes. Så det er helt klart sterke og svake sider med dette opplegget.

Tor-Arild Norderhaug, Nils-Håkon Grøndal og Thomas Eugen Nesteby Bråthen

Link(er):

http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=158524&v=5

Mulige grunner til at IKT er på tilbakegang i skolen

Av

Tor, Nils og Thomas

Innledning



Forrige uke ble det bragt på bordet, via Odd Eriksen, at han har sett en tendens til at IKT er på tilbakegang i klasserommet, i den norske skolen. I dette innlegget vil jeg dra fram noen grunner samt å drøfte disse. Til leserens info er det bare å komme med innspill hvis dere er uenige/enige i det jeg har skrevet.

Dyrt mange kommuner og derfor mange skoler sliter med økonomien og derfor blir IT-satsingen nedprioritert av skolens ledelse. Da noe av dette utstyret er relativt dyrt å anskaffe.

På en annen side finnes det en del skoler som har klart å skaffe seg godt utstyrte datarom med hjelp av private donasjoner (utrangerte pc-er) etter iherdig innsats fra IKT-ansvarlige ved den aktuelle skolen. Ett eksempel på en slik skole er min gamle (og nå nedlagte) ungdomsskole i Såner ved Hølen.

Mangler kompetanse. Mange lærere har manglende kursing/interesse for å ta i bruk dette verktøyet i klassen og derfor går framgangen mye saktere. Det med manglende kursing kan skyldes økonomi eller interesse.

Byråkrati, lærene har de siste årene blitt overlesset med skjemaer som de skal fylle ut som stjeler tid og ressurser fra kursing og evt. fordypning i digitale verktøy.

Tiltak, for å snu denne utviklingen må det skje en holdningsendring hos lærerne, politikerne samt skoleledelser rundt om i landet. Lærene må rett og slett belage seg på at IKT-baserte løsninger gjør seg mer og mer gjeldende i hverdagen og derfor bør en del av undervisningen bære preg av dette.

For meg er det ett stort paradoks at skolen som skal utdanne neste generasjon henger etter i utviklingen i samfunnet generelt.  Det må skje en ressursdreiing fra byråkratiet i skolen og over i den spisse enden i form av kursing, bedre lokaliteter og sist men ikke minst bedre digitale verktøy til å bedrive undervisning.

Kilder

Byråkrati

http://www.siste.no/jobbmagasinet/article5845396.ece

http://www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/Valg-2011---Kampanje1/Valg-2011/Larerne-sliter-med-byrakratisert-skole/

IKT

http://www.ituarkiv.no/Nyheter/1083307153.85/utskrift_mal.html

http://agderposten.no/apps/pbcs.dll/artikkel?AID=/20040330/LOKAL8/103300028/1004

http://www.pcretur.no/

Gruppearbeid i photostory – tidkrevende, utfordrende og spennende.

Det å jobbe i grupper kan være en møysommelig prosess. Når flere mennesker skal diskutere, argumentere, komme med forslag osv. går tiden ofte veldig fort. Kreativiteten blir gjerne stor, spesielt om det å velge et emne skal være en del av prosessen. Og det å komme fram til et emne alle på gruppa har et forhold til kan i enkelte tilfeller sikkert by på litt ekstra utfordringer. På gruppa vår ble vi heldigvis fort enige.

Den kanskje største utfordringen var nok å finne gode og klare bilder og musikk som er opphavsrettsklarert på nett. Til en viss grad blir tilgangen på gode bilder med på å forme storyen, og for å få det slik vi ville måtte vi også ta en del bilder selv.

Når det gjelder å finne musikk man fritt kan bruke fins det drøssevis av nettsteder. Et fint sted å starte er på moava.no. Der ligger det lenkesamlinger til nettsteder der man kan finne både musikk, lyd, bilder og video. De fleste av nettstedene fungerer greit, men en ting som går igjen, kanskje spesielt på de stedene man leter etter musikk, er at det er vanskelig og tungvindt å finne det man er ute etter fordi det ikke er delt inn etter sjanger. Man blir rett og slett nødt til å høre på en drøss med filer.

Når først bilder og musikk var funnet gikk fremdriften ganske bra, og arbeidsfordelingen ga seg nærmest av seg selv. Noen er flinke tekstforfattere, andre har fantastisk ”radiostemme osv.

Kort oppsummert vil jeg si det var relativt tidkrevende, spesielt i planleggingsfasen. Vi møtte en del utfordringer i forhold til å finne det vi trengte av musikk og bilder, men ikke minst var det spennende å se hvordan idè ble til et ferdig produkt som vi faktisk er veldig godt fornøyd med.