Den digitale revolusjonen som aldri kom?

Under arbeidet arbeidet med å hente inn informasjon til bacheloroppgave kom en av studentene i gruppa vår over noen “store IKT-tenkere” i mangelen på bedre ord. Deriblant Seymour Papert og Sugata Mitra, i tillegg til noen andre. Dette var noe vi snakket litt om i gruppa og valgte å skrive om. Det som gikk igjen hos mange av disse tenkerne er at skolen slik vi kjenner den er avleggs, og at en digital skole burde se helt annerledes ut. Dette er en radikal og interessant tanke som vi begynte å se litt nærmere på.

Seymour Papert - by Rodrigo Mesquita
http://tinyurl.com/m8cwwaq

Seymour Papert er professor hos MIT, han var en pioner på kunstig intelligens, og han har blant annet utviklet et programmeringsspråk designet for at barn skal lære å kode. Her hos oss er han kanskje mest kjent for å ha vært med på å lage LEGO Mindstorms, et robotprogram for LEGO som brukes i mange skoler. I denne talen fra 1998 snakker han om fenomenet med at skolen står stille, mens teknologien skyter fart. Et eksempel han drar frem for å illustrere dette poenget er en reklame for datamaskiner som er rettet inn mot skolen. Reklamen vil appellere til skoler som ønsker å være en del av det teknologiske framskrittet, og forteller derfor om hvor viktig det er å være en del av den moderne digitale alderen, og hvor viktig datamaskiner vil bli. Samtidig så kunne reklamen berolige lærere om at man ikke trenger å endre noe på måten man lærer bort, og at elevene ikke trengte å lære noe nytt. Dette fremstår selvsagt som et paradoks, at skolen vil se fremover men samtidig vil stå på stedet hvil. Seymour Papert snakker videre om at skolen har fått IKT inn i skolen, men de har “temmet” den, og formet teknologien til å passe skolens virksomhet. Ikke motsatt, slik at skolen må tilpasse seg den nye digitale retningen.

Hvis vi ser på dagens skole er den ikke spesielt ulik skolen for tyve-tretti år siden. Det er mange av de samme prinsippene som ligger til grunn, og metodene er ikke spesielt ulike. Ta for eksempel den digitale tavlen. Dette er en teknologi som har blitt formet av skolen. Digitale tavler er fint, men det er ikke spesielt revolusjonerende. Det er en tavle som er gjort digital, som gjør det enklere å bruke tavla. Men det er fortsatt tavlen som står i sentrum. Hvis vi ser på digitale lærebøker er dette bare en digitalisering av vanlige lærebøker, uten at de tilfører spesielt nytt. Vi kan også se på Fronter som er et digitalt kateter. Det blir brukt til å levere inn ting, og det blir brukt til å hente dokumenter. Litt som at man før leverte teksten sin på kateteret, og at man hentet oppgavearket på kateteret. Det er fortsatt styr av læreren på nøyaktig samme måte. Og hvis vi til slutt ser på elevenes bruk av IKT-verktøy så kan man se at det som blir mest brukt er å søke etter informasjon, litt som et digitalt leksikon. Det som også blir brukt mye er Office-pakka. Altså hovedsakelig skriveverktøy. Skolen har ikke blitt radikalt forandret av vår digitale tidsalder. Skolen har radikalt forandret den digitale tidsalderen, og “temmet” den til noe gjenkjennelig. Det anbefales på det sterkeste å lese foredraget av Seymour Papert, det er bare på noen få sider: http://www.papert.org/articles/Childpower.html

Sugata Mitra - by Campus Party Brasil
http://tinyurl.com/k8tyn2r

Sugata Mitra er en professor hos universitetet i Newcastle. Han er mest kjent for sitt “hole in the wall”-eksperiment, og han har dannet grunnlaget for det man kaller “Minimally Invasive Education”, samt at han vant TED-prisen i 2013. Sugata Mitra jobbet i India for et IT-selskap på slutten av 90-tallet, og mens han bodde der hørte han mye fra velstående foreldre som kunne fortelle at barna deres var rene vidunderbarn fordi de kunne gjøre de mest fantastiske ting på datamaskinen. Han lurte på om det var sånn at de lærte seg selv datamaskinen fordi de kom fra velstående og ressurssterke familier. Han undret på hvordan det ville være hvis slumbarn fikk tilgang til en datamaskin. Mitra installerte derfor en datamaskin inn i veggen på en bygning i slummen. Barna flokket rundt og lurte på hva det var han drev med, og om det var noe de fikk lov til å bruke. Mitra svarte bare at de kunne bruke den så mye de ville uten å si hva det var for noe. Noen timer senere kom han tilbake, og barna hadde lært seg selv å bruke datamusa, og de surfet rundt på internett. Dette var gatebarn som stort sett ikke kunne lese eller skrive, og ihvertfall ikke kunne engelsk, men de hadde lært seg dette selv. Det ble stilt spørsmål ved forsøket hans, og mange mente på at det måtte ha kommet noen utenfra for å hjelpe barna. Sugata Mitra gikk derfor inn for å repetere forsøket på landsbygda. Han gjentok forsøket, men denne gangen dro han hjem og kom ikke tilbake før en stund senere. Da han kom tilbake satt barna foran datamaskinen og spilte spill, og de klagde over at de hadde en dårlig mus og de ville dessuten ha en raskere prosessor. Disse forsøkene ble gjentatt og testet opp mot vanlige klasser. Resultatene var slående, og det fikk Sugata Mitra til å utforme en alternativ skole som går på prinsippet “Minimally Invasive Education”. Kort fortalt betyr det at man lar barna lære seg selv, og bruker deres utforskningstrang. Nå finnes det flere skoler hvor det bare er et fåtalls lærere, og barn som lærer seg selv. Det anbefales også på det sterkeste å se Sugata Mitri sin TED-talk hvor han snakker om dette. Foredraget kan sees her: https://www.ted.com/talks/sugata_mitra_build_a_school_in_the_cloud

Vi tror nok skolen ikke er helt avleggs enda. Skolen er særlig viktig når det kommer til det sosiale. Men kan det være slik at undervisningmetodene vi bruker er gått ut på dato? Kan det være at når alle mennesker har en maskin med all verdens informasjon kun et tastetrykk unna, så er læreren unødvendig? Er det slik at skolen vi kjenner i dag er tuftet for mye på den gammeldagse tanken om at læreren “visste alt”, og at informasjon var vanskelig å finne? Vi vet ikke svaret, men det er i alle fall spørsmål vi tror det kan være nyttige å stille.

Alle bilder er gjengitt med Creative Commons Attribution-ShareAlike 2.0 Generic (CC BY-SA 2.0) lisens

   Memoriser


Nå nylig leste jeg en artikkel i en dameblad om en ny program som de kalte for «ny puggevenn fra Windows». Ifølge dem programmet gjør det mulig å legge inn spørsmål og svar på hva som helst, og den puggekompis vil gjenta spørsmålet kontinuerlig. I tillegg vil programmet gjenta spørsmålet man svarer feil på oftere enn spørsmål man klarer å besvare. Etter deres mening programmet er helt suveren hjernetrimming på hukommelsen. Derfor bestemte jeg meg for å undersøke rundt det og se om det virkelig så bra. Det kunne ha vært en fin program til bruk i skolesammenheng. Gjentagelser av navn og hovedsteder ville hjelpe elevene å motorisere den informasjonen lettere. Det er ikke like gøy å sitte ved en bok å pugge i timevis. Det hørtes som program gir en mer avslappende form for pugging.
Etter noen timer ved google klarte ikke jeg å finne den vel oppskrytt program fra Windows.
Det nærmeste jeg kom på var program Memoriser. Imidlertid er ikke den fra Windows, men den kan brukes for Windows. Forfatteren til det programmet heter Magnus Kruger. Programmet er gratis, men igjen fungerer bare med Windows. Når jeg lastet ned programmet, har jeg laget noen få spørsmål for å undersøke programmets kvaliteter og muligheter i skolen.
Programmet er veldig enkel å bruke. Man kan lage så mange spørsmål man vil til hver kategori, og deretter velger man hvor ofte spørsmål vil dukke opp på desktop uansett hva du driver med.
jeg vil tro at programmet kan være fin å bruke for elever i de sammenhenger hvor de må huske og pugge fakta uten at de anstrenger seg. Det er som quiz analog.

Det om å bli filmet


Å reflektere over egen praksis er en fundament for en profesjonell yrkets utøvelse. Det fremmer kompetanse utvikling og bevissthet ovenfor egen praksis. Dette handler direkte om praktisk utviklingsarbeid i klasseledelse. Det er veldig viktig faktor for forbedrings potensiale, men samtidig ganske krevende. En objektiv observasjon vil kreve en mer tilbaketrukket deltagelse i undervisningen. Derfor filming av egen praksis vil hjelpe til å komme tilbake til arbeidssituasjonen, og være betrakteren av egen arbeid. Det er en fin øvelse som man kan få bruk for både for individuell observasjon og eventuell refleksjonsrunde med kollegaene. Det er lite ressurskrevende hjelpemiddel til å få svar på ting man lurer på. Hva som skal til at dette skal fungere bedre neste gang? Det er et vanlig spørsmål hver enkel lærer avslutter sin arbeidsdag med. Det er veldig bra at man har de spørsmål, men det aller viktigste er at man forsøker å få svar på det. På nettsidene til udir.no ligger det flere filmsnutter med observasjonsskjemaene som man selv som lærer kan benytte seg av for å øve og reflektere over situasjonene framstilt i videoene.
Derfor synes jeg at denne oppgaven med video opptak av egen undervisning er veldig relevant for læreryrket. Det var mer utfordrende å få legge til rette for denne oppgaven i praksisperioden på grunn av tekniske feil. Imidlertid har jeg valgt å gjenta en av min undervisningsopplegg som jeg gjennomførte på 7. trinn i Kunst og håndverk. Undervisningen var fordelt i repetisjon fra forrige undervisning med en Kahoot! Quiz program, og resten av tiden gikk på praktisk arbeid med oppgaven elevene fikk tidligere. Dermed gjennomførte jeg samme quiz opplegget med studentene i basisgruppa mi hvor jeg ble filmet. Selvfølgelig vil ikke denne situasjonen etterligne det samme som ble sagt eller gjort under undervisningstimen med elevene. Fortsatt hadde jeg mulighet til å gjøre min erfaring med det. Først og fremst var det litt ubehagelig å bli observert og filmet av medstudentene. Jeg ble mer usikker på meg selv. Jeg vil tro at å bli filmet i egen undervisning med tanke på at det er ingen andre kollegaer som sitter og vurderer deg i samme øyeblikket, vil gi litt mer tryggere rammer for naturlig utføring av arbeidet. I det man føler å bli observert og vurdert vil handlingene bli mer leddet av frykten og ikke det man ville gjort til vanlig. Tross det vil jeg påstå at det er et fint måte å utvikle kompetanse og bevisstheten i alle de pedagogiske overveielser en lærer gjør. 

Kommentar og kritikk av faglitteraturen til IKT-didaktikk

De 3 læringsteoriene behaviorisme, kognitiv konstruktivisme, og sosiokulturellisme presenteres av Høyskolen i Bergen i en oversiktlig og kortfattet artikkel: Læringsteorier. Den er riktignok noe overfladisk, ettersom den ikke nevner noen viktige punkter som vi føler er kritisk å få med seg, slik som Vygotskys proksimaleutviklingssone (også kjent som nærmeste utviklingssone eller zone of proximal development) i forbindelse med sosiokulturellisme. Men vi antar at artikkelens hovedfunksjon er å gi en kort introduksjon til de tre læringsteoriene, slik at IKT2 studenter ville forstå terminologien brukt i de andre pensum artiklene som dekker IKT-didaktikk,  og vedkjenner at i slik forstand er den funksjonell.

Problemet oppstår når de andre pensums artiklene prøver å knytte de 3 læringsteoriene til IKT-didaktikk. Digital kompetanse i høyere utdannings nettside bruker liten plass til å knytte IKT opp imot læringsteoriene i sin artikkel om IKT-Didaktikk.  Dens korte avsnitt om læringsteoriene sammenligner behaviorisme med drillprogrammer, kognitiv konstruktivisme med Microsoft Office programmer, og sosiokulturell med sosiale medier som Facebook, Google Hangouts og Wikipedia. Dette er ikke feil, men er en noe trangsynt sammenligningen, spesielt når de konstaterer dette som et faktum uten å resonere hvordan de kom til denne konklusjonen.

IKT og Læring, en Wikibøker artikkel, gjør en bedre jobb i å knytte IKT opp imot læringsteoriene og inkluderer punktvis hva som kjennetegner hver type læringsteori både generelt og sett fra et IKT perspektiv. Dens største svakhet, og det er en veldig stor svakhet, er at den er rotete å lese som kan gjøre det vanskelig å tilegne seg informasjonen som artikkelen prøver å formidle. Dette er riktig synd, ettersom dens tolkning av hvordan forskjellige IKT programmer passer til hver type læringsteori er godt forklart, uttrykker en mer åpen tenkemåte når eksempler på IT-programmer kategoriseres, og er dermed mer inspirerende for den spirende lærer.

Den norske Wikipedia artikkel om IKT-Didaktikk er bedre organisert enn den på Wikibøker. Dette gjør den mer lesbar, men informasjonen den tilbyr i selve artikkelen er ikke like god og dens eksempler kan til tider virke motsigende til de andre pensumsartiklene definisjon av læringsteoriene. Den gir eksempler på kjennetegn for læringsteori både generelt og i IKT-bruk, men dens beskrivelse av en 12-årig gutts bloggskrivning og hvordan dette knyttes til læring virker mer aktuelt for sosiokulturellisme, men artikkelen knytter den opp mot konstruktivisme i stedet. Hvis en leser kun denne artikkelen så risikerer en å ha en feil forståelse av de 3 læringsteoriene, men selv ellers er den rimelig forvirrende.

Vi har valgt å kommentere på disse pensums artiklene ettersom vi ønsker å uttrykke hvor viktig det er at god informasjon kan tilbys til framtidige undervisere for ikke bare kunne tilegne seg kunnskap om læringsteoriene, men for å kunne knytte dem til lære og bruk av IKT i skolen (og andre steder). Læringsteoriene er alle brukbare, men fokus burde ikke settes på kun en, ettersom alle teoriene burde brukes - variasjon er et av nøkkelordene i undervisning.

Bruk av Padlet i skolen

Padlet er et gratis og relativt enkelt samhandlingsverktøy. I dette programmet kan man lage seg et dokument eller en ”vegg” hvor man kan skrive tekst, legge til lyd eller bilder.

Ved bruk av dette programmet kan elevene ha idémyldring, innleveringer, gruppeoppgaver, presentasjoner og mye mer. Elevene kan jobbe på dokumentet samtidig, eller man kan gå inn i etterkant å legge inn noe. Det er enkelt å legge inn ny tekst, bilder eller lydfiler noe som gjør at elevene ikke vil bruke mye unødvendig tid på å lære seg et komplisert program.

Padlet-veggen må deles med andre før de får tilgang, noe som gjør at den også kan være en privat notisblokk. Dersom du som lærer lager og inviterer til en padlet-vegg vil du ha muligheten til å godkjenne kommentarer før de vises på veggen, dette kan være en fordel da du får sikret kvaliteten på det som kommer ut, pluss at elevene vet at du som lærer går igjennom alt som blir skrevet. Veggen kan også brukes til å gi beskjeder til en lukket gruppe.

Med bruk av padlet i skolen kan man samle oppgaver av flere elementer i ett. Eksempel på nyttig bruk av padlet: Se for deg en oppgave om å lage animasjonsfilm i k&h, hvor klassen blir delt opp i grupper og skal levere: Tankekart, logg for dagen, produkt, egen refleksjon osv. Alt dette kan leveres på ett og samme sted, det vil da gjøre at du slipper mange forskjellige skrivebøker, unødvendig bruk av løsark osv.

Padlet virker som et nyttig og ikke minst enkelt program å bruke, noe som kan være interessant å teste ut i klasserommet. Noen som har noen positive eller negative erfaringer med dette programmet?

Refleksjoner og tanker rundt lærerens kunnskap om IKT

Gjennom dette studiet er noe av målet at vi skal tilegne oss mer kunnskap om IKT i skolen. IKT som kan brukes i undervisning, skole-hjem samarbeid, vurdering, aktiviteter for elevene og måter å løse oppgaver på gjennom digitalt arbeid. Det er garantert flere måter å bruke IKT i skolehverdagen på enn de vi har nevnt her, dette er nok kun noen få av dem. I dette innlegget har gruppa gjort seg noen refleksjoner rundt hvorfor det er så viktig at læreren har kunnskaper knyttet til IKT.

Barn og skoleelever er i dag mye mer utsatt for en digital hverdag enn for kun ti år siden. Selv kan vi alle på gruppa huske tiden der vi kun brukte hustelefon for å kontakte vennene våre. Selv om vi kunne ringe var det ikke alltid vi fikk tak i dem, eller at de var hjemme og kunne svare telefonen. I motsetning til den tid er dagens barn kun et tastetrykk unna fra å nå hverandre umiddelbart.

Som lærere i et digitalt voksende samfunn er det viktig å henge med på notene. Skolen har i mange tilfeller blitt sett på som en traust og konservativ institusjon, som kun kjører sitt eget løp og ikke er særlig åpne for input fra samfunnet rundt seg. En grunn er at elevene vil føle at lærerne ser dem mer, og forstår en del av den verden de lever i, fordi de bruker flere av de samme mediene.

En annen grunn er at digitale «dupeditter» motiverer mange elever til å jobbe, for mange gjør det arbeidet lettere.

For å ikke skape et for stort skille mellom skolen-, hjemmet- og eleven, er det derfor viktig og ta i bruk de metodene og mulighetene man har for å nå foreldre og elever utenfor skolen. Foreldrene vil heller ikke føle at skolen er like fremmed, og skolen vil for mange føles mer imøtekommende og tilgjengelig. Samt ikke lenger fremstå som den trauste institusjonen som nevnt over.

Noen negative sider ved å ta i bruk for mye digitale metoder og kanaler i skolen kan forekomme. Noen elever føler ikke det er lettere å lære gjennom en PC eller et nettbrett, de elevene er det også viktig å ta hensyn til. Skolehverdagen må ikke bli for digitalisert, slik at man feks. glemmer bruk av bøker, håndskrift eller muntlighet.

At læreren inkluderer seg for mye i elevenes og foreldrenes hverdag forekommer, og kan få et negativt utfall. Å holde et profesjonelt skille mellom skole og fritid er avgjørende for et tillitsforhold mellom skole og hjem. Det lureste er nok ikke å være venn med alle foreldre og elever på Facebook, og kommentere eller gi «likes» på det de legger ut i tide og utide. Å ha en klassegruppe på Facebook kan fungere, men det er også viktig at elevene kan få ha en gruppe som ikke læreren er medlem i, uten at dette skal være ødeleggende for klassemiljøet.

Så god kunnskap og kompetanse om IKT er viktig i et samfunn som utvikler seg i en digital retning. Selv om et skille mellom skole og fritid er viktig og avgjørende for en god og profesjonell opptreden fra skolens side. Disse refleksjonene og ønske om IKT-kunnskap er mye av grunnen til at vi som studenter synes det er viktig å ta studiepoeng i IKT for lærere.