Matematikkundervisning i klasserommet

Matematikkundervisning i klasserommet

I praksis viste en medstudent meg siden www.multiplication.com som er en side med pedagogisk programvare som sikter seg inn på addisjon, subtraksjon, divisjon og multiplikasjon. Det som jeg synes er bra med siden er at spillene fenger elevene og at de ikke tenker over at det er matematikk de driver med, men heller ser på det som lek. Det jeg fikk høre av elevene var at de ikke tenkte så mye over at det var repetisjonsoppgaver de holdt på med, men at de ville komme videre til neste nivå.

Måten vi brukte siden på i praksis var som en stasjon i stasjonsundervisning. Dette var den mest populære stasjonen i timen og den elevene gledet seg mest til. Det var også lett å fange opp engasjementet til elevene da de stod oppe ved smartboarden. De spillene vi brukte var Knockdown multiplication, som minner om Angry Birds spillene, men elevene må klare ett gangestykke før de kan skyte den neste ballen. Vi hadde også stor suksess med spillet Granny Prix som er et spill hvor man løser gangestykker for å få gi din bestemor i rullestol mer fart og få henne først over målstreken. Siden har mange andre spill og jeg vil anbefale alle å sjekke ut siden, og bruke den i stasjonsundervisning eller som ledd i en matematikktime hvor man har tilgang til PC-er. 

Kahoot

Kahoot

Jeg vil skrive et lite innlegg om Kahoot etter å ha brukt dette i praksis. Kahoot er et program hvor man kan lage en quiz til elevene. Det som jeg synes er så bra med dette er at det kan brukes på mange forskjellige måter. Vil man lage en quiz for å sjekke ett tema kan man gjøre dette, eller man kan ha ukas leksesjekk gjennom Kahoot, dette skaper variasjon i undervisningen.

Det vi gjorde i praksis var den siste av disse og det jeg så med en gang var at elevene virkelig syntes det var morsomt og at det vekket konkurranseinstinktet hos mange. Det ble lagt opp til lek i klasserommet på en lett og morsom måte. Noe jeg også la merke til er at mange av elevene også fikk veldig gode resultater og at de som ville konkurrere mot hverandre, og som blir drevet av konkurranse, fikk mulighet til dette. Samtidig fikk de elevene som er roligere og kanskje typisk blir kalt de stille elevene muligheten til å svare i sitt eget tempo. Jeg mener derfor at Kahoot legger opp informasjonen og spørsmålene til hver enkelt elev, noe som jo er noe av det vi etterstreber som lærere.

Det jeg også syntes var bra med Kahoot er at man kan sette på en timer på hvert spørsmål. Dette betyr at man også har tid til å observere elevene ved å ha mulighet til å gå rundt i klasserommet. På den måten kan man selv se om elevene har fått med seg stoffet eller ikke. I vårt tilfelle oppdaget vi at en av elevene ikke klarte så mange av spørsmålene, selv om hun virker å være vel på nivå med de andre elevene i timene. Det som da er fint er at man etter å ha oppdaget dette kan bygge videre på observasjonene for å kunne hjelpe eleven senere. Selv om det jo også kan være tilfellet at hun bare ikke forstod åssen Kahoot fungerte. Det jeg derimot tar med meg fra Kahoot erfaringen er at dette er en god måte å få med seg elevene på, og noe jeg kan bruke senere for å gjøre oppsummering av informasjon morsommere. I tillegg får jeg lagt opp til mer bruk av ikt i undervisningen, noe jeg mener er positivt i vårt digitale samfunn. 

Er all bruk av ikt god bruk av ikt?

Er all bruk av ikt god bruk av ikt?

Ikt er en del av LK06 som en egen grunnleggende ferdighet. Dette betyr at det er et satsningsområde i skolen, men jeg har selv opplevd hvordan ikt blir brukt, og sett på, forskjellig ved ulike skoler.

Noen tanker jeg har gjort meg er at selv om en skole har smartboard i hvert klasserom så trenger lærerne opplæring i hvordan de skal ta i bruk disse. I praksis har jeg selv brukt både filmer, powerpoint og pedagogisk programvare som Kahoot eller matematikknettsiden multiplication.com i stasjonsundervisning. Dette er etter min mening god bruk av ikt i undervisningen da det bruker forskjellige sider innen ikt. Samtidig kan man bruke smart notebook for å lage opplegg for smartboard i så godt som alle temaer.

Det jeg derimot også har sett er at lærerne ikke vet åssen de skal bruke ressursen som for eksempel et smartboard utgjør. Noen steder har jeg opplevd at det bare blir brukt som en glorifisert og dyr tavle, eller at man bruker den mest til å se på Supernytt i matpausen. Det jeg da stiller meg selv spørsmålet om er: får lærerne god nok opplæring innenfor smartboard, og hvordan man kan bruke disse for å fremme læring? 

Digitale samarbeidsverktøy

Vi har valgt å se på ulike måter å samarbeide over nett.

iWork i iCloud

Apples office pakke (iWork)

Det begynner etter hvert å dukke opp mange alternativer for samarbeid over nett. Gigantene har alle hver sin løsning. Den store fordelen med dette er selvfølgelig at man slipper å sette seg inn i noe helt nytt, når man trenger å samarbeide med noen. Ofte kan det være like så greit å holde seg til sitt favorittverktøy. For min del er det Apples iWork-pakke, med Pages, Keynote og Numbers.

iWork møter iCloud

La oss si at jeg og noen kolleger/medstudenter skal samarbeide om en presentasjon. I dette tilfellet oppretter jeg et dokument i Keynote på min mac. Når dokumentet er opprettet, sender jeg enkelt en delings-link til de andre i gruppa. Delings-linken kan sendes på mange ulike måter. Deleren har også mulighet til å passordbeskytte dokumentet. Nå er det bare for de inviterte å trykke på linken, og godta invitasjonen. Linken åpner iCloud.com, hvor det finnes online-versjoner av både Keynote, Numers og Pages. Dette gjør det mulig å arbeide med et hvilket som helst dokument, fra en hvilken som helst enhet. Så lenge man har en nettleser, kan man bruke programmene (det vil i praksis si at alle som har en nettleser har gratis tilgang på en fullstendig office-pakke).

Samarbeid

iWork for iCloud tillater at 100 mennesker kan arbeide på den samme filen samtidig. Filene kan være opp til 1 GB store, så det er få begrensninger, med andre ord. I dette eksempelet ville det vært naturlig at gruppen arbeider med ulike slides i presentasjonen. Endringene skjer i sanntid, så alle kan følge med på gruppens progresjon. Dersom flere i gruppen arbeider med akkurat det samme, og forsøker å overskrive hverandres informasjon, blir administratoren av dokumentet varslet, og får mulighet til å bestemme hvilke endringer som skal gjelde. De andre på gruppen får en pop-up-boks, med beskjeden «Hold that thought».

Sluttresultatet

iWork for iCloud fjerner fullstendig behovet for minnepennen. Når presentasjonen skal vises frem, kan man logge seg inn og åpne dokumentet i online-versjonen av Keynote. Presentasjonen kjører da som at programmet skulle vært installert på maskinen.

Dersom man likevel vil laste ned dokumentet, kan man velge å lagre det i flere filformater, som Powerpoint, PDF, film, HTML, eller som bildefiler.

Mikrofonens viktige rolle i spillverden - Teamspeak

Kommunikasjonens vktige rolle i gamingverden.

Helt siden multiplayervalget kom til pc-spillverdenen har kommunikasjonsverktøy vært i fokus. I flere strategispill fra 90-tallet ble chatfunksjonen implementert, oftest som en liten snakkeboks nede i hjørnet av skjermen som viste beskjeder fra de forskjellige spillerne man var i samme spill som. Denne kommunikasjonsformen er fortsatt veldig viktig, og brukes til å fortelle medspillere hva man tenker, og for å forvirre/utpsyke motstandere.

Mikrofonen tar over for tastaturet

De siste femten årene har det vært drøssevis av indie-program som har insett at å snakke i en mikrofon fremfor å bruke tastene når man skal kommunisere i et online spill ville forbedret både opplevelesen men også effektiviteten i multiplayerspill. Det startet med programmer som roger wilco og ventrilo. For å bevare den allerede dårlige båndbredden som isdn linjene hadde å tilby måtte også programmenes kvalitet senkes. Dette førte til støy og skurr som var til stor irritasjon for spilleren, men som eneste alternativ ble de allikevel nødt til å bruke dem. Mikrofonen var altså kommet for å bli.

Teamspeaks kvaliteter

De fleste programmene er i dag er veldig gode, både på lydkvalitet og brukervennlighet. Jeg vil allikevel fremheve Teamspeak som et godt verktøy, ikke bare til gaming men til generell sosial kommunikasjon. Teamspeak oppnår omtrent nesten samme kvalitet som sin komersielle rival Skype, men oppsettet og utseendet er veldig simplifisert opp i mot sitt formål. Jeg bruker Teamspeak daglig for å snakke med mine venner, og jeg vil nå fremheve noen sterke sider ved dette programmet - som også er grunnen til at jeg vil oppfordre mine elever til å bruke dette fremover som lærer. 

Så lenge man har adgang til en server (det koster ikke noe å sette opp en slik) kan man gå inn på et rom og være der så lenge man vil. Man kan altså "idle" i sitt respektive rom, mute seg selv hvis man ikke vil høres, men fortsatt være tilgjengelig gjennom chat og kan enkeltt gå tilbake til chatrommet ved å unmute seg selv for så å være tilbake i samtalen. Dette betyr at uansett hva man bedriver tiden med på pcen kan plutselig en kammerat komme online og snakke til deg - uten å måtte ringe opp for å sjekke om du er der som på Skype. På en server kan man opprette flere rom, hvor hvert rom kan være passordbeskyttet av administratoren(e). Dette betyr at om noen sitter og snakker sammen om noe privat, eller spiller samme spill, kan de snakke om dette uforstyrret inne på sitt eget rom. I tilegg kan man logge seg på Teamspeak på smarttelefoner og nettbrett, noe som øker tilgjengeligheten. Jeg tror at dette kan være til stor hjelp for grunnskole-elever ikke minst på ungdomsskolen for å holde en muntlig kontakt. Man kunne for eksempel hatt en klasseserver med forskjellige fag-rom eller gruppeprosjekts-rom som elevene kunne samarbeidet i, pluss et lobby-rom hvor alle kan snakke sammen om hverdagslige saker.

Mulige ulemper ved en slik form for kommunikasjon er på lik linje med andre sosiale nettsteder som f.eks facebook at slikt kan misbrukes. Man har et eget brukernavn når man logger inn, og dette kan byttes fra gang til gang. Det vil altså si at man kan utgi seg for å være en annen, selv om det å vil være vanskeligere med stemmen enn når man skriver. Det at romene er passordbeskyttet kan også ved feil bruk føre til at noen blir utestengt, derfor kan det være fint om læreren selv har en administrator tilgang.

Facebook som sammerbeidsplattform

I dette blogginnlegget skal jeg snakke om noen styrker og svakheter ved å bruke Facebook som en samarbeidsplattform. Det som, etter min mening, er en av Facebooks største styrker, er at det er noe som de fleste har i vårt digitale samfunn. Det er ett sted hvor mange mennesker har tilgang til hverandre, og hvor man lett kan finne og dele informasjon. Det jeg liker med Facebook, som en samarbeidsplattform, er at man kan dele så godt som alle typer informasjon. Om man jobber med en person alene kan man sende informasjon i chaten. Det samme gjelder om man jobber i en gruppe. Man kan sende filer, videoer, linker, oppgaver eller bruke det som en koordinasjonsplattform for å planlegge oppgaver. Dette er også noe vi har gjort på gruppa vår.

Det er derimot også noen sentrale svakheter jeg ser ved å kunne bruke Facebook. Ikke alle har Facebook, og om man skal samarbeide med noen som ikke har det, så må man finne på noe annet. Samtidig kan det være slitsomt å måtte sjekke chaten for informasjon fra lengre tid tilbake. Et annet problem er jo også det at man ikke kan skrive på samme oppgave ala det man kan i for eksempel Google docs eller Iwork. Dette gjør det også vanskeligere å redigere informasjon, i og med at man må sende det fram og tilbake i flere omganger, og at man ikke kan endre på det med en gang. Til slutt, om man jobber i skolen, må man ta hensyn til at Facebooks aldersgrense er 13 år; noe som betyr at man ikke kan bruke det i barneskolen. Facebook som samarbeidsplattform kan derfor ikke brukes i barneskolen.

På tross av noen åpenbare svakheter, så mener jeg at Facebook er en genial samarbeidsplattform, om enn helst om man skal organisere arbeid eller meninger. 

Bruk av film som vurdering av undervisning

I denne oppgaven skulle vi filme 5 minutter av en time vi har hatt og jeg valgte å gjøre dette i praksis. Timen jeg valgte å få filmet var en engelsktime hvor jeg hadde ett gloseopplegg kalt Bang Bang. Grunnen til at jeg valgte akkurat denne timen er fordi det er ett opplegg som veldig fort kan bli urolig og man trenger å ha full kontroll som lærer. Opplegget går ut på at det er en konkurranse for å bli klassens glosemester. Elevene konkurrerer to og to og de får en glose på norsk som de skal oversette til engelsk. Den som sier ordet på engelsk først etterfulgt av Bang Bang vinner runden inntil det kun er en elev igjen.

Måten vi valgte å gjennomføre dette på gruppa på var at vi filmet ca. 5 minutter av hverandres time. Da vi senere satte oss sammen for å gjennomgå filmklippene, så vi først på klippet sammen, og skrev ned noen stikkord som vi kunne bruke til felles refleksjon senere. Vi tok også med praksislærers tilbakemelding på timen.

Det første jeg tenkte da jeg så filmen var at jeg fremstod som veldig rolig og kontrollert da jeg stod ovenfor elevene. Jeg følte meg definitivt ikke så rolig på innsiden da jeg hadde timen. Grunnen til dette er jo som sagt at det er lett for at opplegget kan skli ut. Det som derimot var moro å se og som jeg ikke tenkte over under timen var hvor med elevene var på opplegget. Alle elevene fulgte spent med og tok rollen sin som meddommere veldig seriøst. Det som jeg også fikk høre etter timen var jo at selv ett par av de mer stille og også de urolige elevene hadde fulgt med hele timen. Dette var veldig godt å bli gjort klar over for det er slike ting man ikke alltid får med seg i en time. Det var også morsomt å se at selv om den ene eleven i finalen, som generelt sett kan være ganske urolig, fikk et lite latteranfall da jeg kom med en fleip for å senke spenningen litt. Han begynte å rulle rundt på gulvet, men det jeg innså først etterpå var jo at jeg hadde tatt tak i situasjonen på en veldig god måte ved å la han få samlet seg og være seg selv, for så å fortsette leken som om ingenting hadde skjedd. Dette var også noe jeg fikk høre fra medstudentene og praksislærer da vi så videoen og under tilbakemelding.

Det jeg har lært av denne erfaringen var hvor hjelpsomt det er å kunne se seg selv på film. Jeg ble kort sagt overasket over det jeg så av hvor rolig jeg egentlig var og hvor god kontroll jeg hadde de 5 minuttene. Det jeg tar med meg videre fra denne erfaringen er at film er genialt til å faktisk få svar på det man lurer på i en undervisningssituasjon. Kommuniserer jeg godt med elevene, gir jeg gode beskjeder, klarer jeg beholde roen under timen? Dette var noen av de spørsmålene jeg fikk svar på i filmen. Det jeg kunne tenke meg videre når jeg kommer ut i jobb er å fortsette å bruke film slik at jeg kan fortsette å gjøre justeringer i klasserommet når det kommer til tilpasning av stoff og oppførsel i klasserommet. Til slutt vil jeg også anbefale andre å filme seg selv i timene for å få et klarere innblikk i hvordan man faktisk fremstår som lærer.