Spilleavhengighet III

De fleste spill er på Engelsk, og på alle onlinespill snakker man samme ved hjelp av ulike kommunikasjonsprogrammer, Vi har da en enorm kulturutveksling der folk fra hele verden snakker sammen. Vi har derfor ikke bare datspilling 4 timer om dagen, men også Engelsk undervisning 4 timer hver dag.
En annen ting man bør tenke på er at i onlinespillene samhandler man med mange andre mennesker fra hele Europa på en server. Vi har da et lite samfunn, der faktisk normer og regler fra den virkelige verden gjelder. De som ikke følger disse vil havne på utsiden i dataspill også.
I moderne dataspill er det også mye teamwork som ligger til grunn for å klare oppgaver, dette gjør at man trener på å sammarbeide.
Så bare gæli er det vel ikke ?

Digitale fortellinger

Har nå laget, vist frem og innlemmet elever i de digitale fortellingers verden. Her har jeg blitt positivt overbevist om at dette er et godt verktøy til bruk i skolen.

Først og fremst så har de skrivesvake elevene drastisk forbedret mulighetene sine for å kunne føle mestring på lik linje med de som allerede produserer gode arbeider på den tradisjonelle måten.

Deretter så er mulighetene for samarbeid elevene imellom forbedret, ettersom skrive/leseferdighetene i mindre grad bestemmer hvem som må "dra lasset" i prosessen.

I tillegg så er MS Photostory så enkelt å bruke at elevenes digitale forutsetninger også er forholdsvis utjevnet.

Et par skjær i sjøen for Wikibøker:

Et par skjær i sjøen for Wikibøker:

For det første observerte jeg et forventet problem, nemlig at det selvfølgelig skortet innen enkelte fagområder og alderstrinn. Dette er jo forhåpentligvis noe som kan rettes opp etterhvert som flere blir gjort oppmerksomme på denne ressursen.

Det andre er jeg derimot mer kritisk til; nemlig valget av html som redskap for bidragsyterne. Her ekskluderer man ganske mange lærere fra p kunne bidra. Selv har jeg ingen problemer med dette, men det er få av mine kolleger som har kunnskap til html.

Synes at det her burde kunne være en selvfølge at man brukte minibloggenes enkle grensesnitt, for å på den måten kunne øke antall bidragsytere.

Spilleavhengighet II

Dataspill er ikke bra i store mengder det er vel de fleste enige om. Men hva gjør at noen blir spilleavhengige ? Jeg har tenkte en del rundt dette, og reflektert rundt de elevene jeg har hatt i skolen med slike problemer. Felles for dem alle er at de har hatt et annet problem i livet sitt som har manifisert seg i spilleavhengighet. Det kan være spesielle hjemmeforhold, ulike diagnoser, funksjonshemmninger osv.
Så er det å spille data 4-5 timer hver dag værre enn å se på TV hele kvelden som mange voksne gjør ?
Eller satt helt på spissen er dataspilling så ille i forhold til å ende opp som narkoman ?
Så vi må slutte å se på data spilling som en unyttig ting, men mer som en innfallsvinkel for å forstå dagens unge.

Wikibøker

Wikibøker var noe jeg i utgangspunktet var meget positivt innstilt til.

Med ideen om et oppsamlingshvelv av læringsressurser, koblet mot Wikis grunnprinsipp om at alle brukere skal kunne forfatte artikler, innlegg og så videre, virket det som om alt lå til rette for et glimrende verktøy for oss lærere.

Det har lenge vært et kaos i bruken av søkemotorene for å finne frem på nettet, og forlagenes egne nettressurser er ganske umoderne og lite oppdatert med tanke på de oppgaver og aktiviteter som elevene kan gjøre der, samt de ressursene som er tiltenkt oss lærere.

Håper dette vil kunne vokse seg til et stort ressurssenter til bruk for oss som arbeider i skolen.

Nye elev-pc'er?

Leser om MSIs nye alt-i-ett-løsning for skrivebordet. Her har du en 22-tommers skjerm, trykkfølsom, mens resten av datamaskinen bygget inn i skjermen.

http://www.hardware.no/artikler/putter_all_maskinvare_inn_i_skjermen/94174

Nå som vi beveger oss mot en økt bruk av interaktive læremiddel og til stadighet inkluderer digitale ferdigheter i de faglige målene, burde jo en slik løsning kunne befinne seg på enhver elevpult? Stadig fler av våre eldre elever har tilgang på iphone, ipad og lignende og er allerede godt inne i bruken av et slikt brukergrensesnitt. De yngre burde jo, i likhet som på de digitale tavlene vi allerede besitter i skolen, kunne øve digitale ferdigheter uten at tastaturet er "i veien".

Egne erfaringer rundt elevers bruk av IKT

I de årene jeg har jobbet i Fredrikstadskolen, så mener jeg å ha observert en tydelig tendens til et vesentlig skille mellom de faglig dyktige elevenes bruk av IKT og bruken til de faglig mindre sterke elevene. Dette kommer til uttrykk når vi øver digitale ferdigheter. På dette området hadde jeg en forhåpning om at forskjellene skulle være mindre enn i de andre skolefaglige ferdigheter, grunnet en forhåndsvis jevn fordeling av tilgjengelighet og tidsbruk av PC hjemme. Dette har, etter min erfaring, ikke inntruffet. Hva grunnene kan være, vites ikke, men at bruk av IKT som læringsmiddel ikke er en halleluja-løsning, er jeg ganske sikker på.

Nett-tjenester til besvær

Surfet litt rundt på nettet og kom over en aktuell sak i disse terrortider.

Det russiske sikkerhetspolitiet FSB ønsker å forby flere store nett-tjenester for russiske innbyggere. De tjenestene det gjelder er G-mail, hotmail og Skype, alle tre amerikanske sådane. G-mail og hotmail er to av de vanligste e-posttjenestene mens Skype tilbyr billige telefonsamtaler over nettet.

Begrunnelsen fra FSB for å forby bruken av disse tjenestene er at FSB har problemer med å overvåke dem. FSB mener terrorister og andre kriminelle som beveger seg i på utsiden av loven benytter seg av disse tjenestene, og dermed kan utgjøre en fare for landets sikkerhet.

Her i Norge er det i disse tider mye snakk om datalagringsdirektivet. Er ikke det mye av det samme da? Jeg har ikke satt meg inn i dette, men er ikke det ensbetydende med at myndighetene her i landet ønsker å ha kontroll på hva vi foretar oss også, jeg bare spør?

Hurtig utvikling i IKT verdenen

Jeg har fundert på en ting når det gjelder bruk av IKT i dagens samfunn og skolen. Hele tiden oppdateres og utvikles det datautstyr, spill og sosiale medier. Utviklingen skjer ganske fort! Det finnes fortsatt skoler med kun stasjonære datamaskiner, og noen skoler har få eller ingen bærbare. I dag kan man jo få kjøpt de nye fancy ipadene. Hvordan skal skolene klare å følge med på utviklingen? Økonomien må jo være en grunn til at noen skoler fortsatt ikke har bærbare datamaskiner. Det er jo synd hvis det blir slik at innen lærerne har lært å bruke et smartboard (og bruker det regelmessig) kommer det noe nytt. Det betyr absolutt ikke at jeg mener det ikke er bra med utvikling, men jeg hat ett inntrykk at det skjer veldig fort!

IKT – i eksplosiv utvikling

Om man lener seg litt tilbake og ser på utviklingen innenfor tekniske duppeditter generelt, og innenfor IKT spesielt, kan man jo lure på hvor dette vil ende.

Jeg husker selv veldig godt da vi endelig fikk lagt inn telefon i huset hos foreldrene mine, jeg tror det var helt i begynnelsen av 1980-årene. Så på midten av 90-tallet kjøpte jeg min første mobiltelefon, en Erikson så vidt jeg husker, uten mulighet til å sende sms. Jeg er faktisk ikke sikker på om jeg visste hva det var engang. Den hadde jeg ca tre år tror jeg. Deretter ble det en Nokia, nå med sms og andre nymotens greier. Etter det har bytte av mobil blitt en ganske ubetydelig hendelse, ikke noe man husker.

I 1998 fikk jeg min første hjemme-pc, en stor kladd som hadde sin faste plass borte i kroken i stua. Jeg hadde så vidt vært borti slikt på skolen, men må innrømme at jeg var livredd for å trykke på noe som helst.

I 2003 kjøpte jeg min første laptop, og fikk tilgang til internett hjemmefra. Det var nærmest begynnelsen på en ny tidsepoke for min del. Riktignok var kunnskapen og ferdighetene heller dårlige, og skepsisen ganske stor til dette cyberspace. Samtidig åpnet det seg et vell av muligheter. Derfra og dit vi er i dag har utviklingen bare gått fortere og fortere og man får bare henge seg på så godt det lar seg gjøre.

Spillavhengighet

Da er det altså slått fast, spillavhengighet kommer ikke av spillene.

I en fersk rapport utarbeidet av kulturdepartementet slår de fast at slik avhengighet ikke er avhengig spillene som sådan. Det er ifølge rapporten andre og utenforliggende forhold som er årsak til slik avhengighet.

Som kulturminister Anniken Huitfeldt så treffende utrykker det til vg.no. - Storspilleren er friskmeldt. Tvangsmessig spilladferd er et symptom på at man har andre type problemer, det er sammensatte årsaker.

Hun prøver å bagatellisere problemet ved å sammenligne dagens situasjon med debatten rundt video og frykten for økende vold i samfunnet tidlig på åttitallet. Nå faller jo et slikt argument fullstendig på sin egen urimelighet, da det vel er en kjennsgjerning at voldsbruken i samfunnet har økt voldsomt siden den tid? Nå skal ikke jeg påstå at den økte volden er et direkte resultat av for mye video og film, men det har vel ikke minket volden hvertfall. Hun avfeier samtidig problemene med spillavhengighet ved å si at det kun gjelder et fåtall personer. Som om det gjør det noe bedre?!? Det er ille for de som blir ”smittet” av det!

Second Life

Jeg meldte meg på i denne oppgaven fordi jeg egentlig er motstander av denne type "spill". Jeg mente det tok alt for mye tid, og ga alt for lite mening. Men det viste seg å være både interessant og gøy. Jeg er så heldig at jeg er sammen med en kunnskapsrik og positiv person på min gruppe, og det har gjort at jeg ser på de muligheter som dette gir. Før så jeg bare begrensningene. Du kan lære språk, utveksle erfaringer med andre i samme yrkesgruppe som deg, og du kan besøke spennende steder. Det blir selvfølgelig ikke som i virkeligheten, men det er en begynnelse. Hvis du besøker det Sixtinske kapell i Roma, gjennom Second Life, blir du litt forberedt på det utrolige byggverket du møter i virkeligheten. Det blir da nesten som du har gått inn i en turistbrosjyre.

Hva er en Facebook-venn?

Det er kanskje et godt spørsmål på mange måter. Er det en venn, eller er det en bekjent? Det måler kanskje hvor mange mennesker vi kjenner, men er det virkelige venner? Noen som legger deg til, er kanskje bare en poker-venn, eller en Farmwillevenn. Det viktigste med en Facebook-venn er at det bare er en venn, enkelt og greit. Det er mennesker du vil ha kontakt med, men kanskje ikke de samme menneskene som du vil ringe til eller sitte og snakke med på en cafè over et kakestykke og en kopp kaffe. Det er sikkert ikke en person du vil invitere til party, middag eller andre sosiale ting, men det er likevel en venn.
På Facebook er alle vennene dine bare venner. Helt enkelt og ukomplisert. Alle vennskap på Facebook er likestillt, men det er jo mulig å sortere dem inn i mapper. "Beste venner", "familie", "bekjente". Men det beste med en Facebook-venn er at man kan ha kontakt med dem, uansett når man vil. Sende en liten melding, og vente på svar. Det er spennende. Noen er pålogget nå, da kan du chatte og "skravle" med dine bekjente når du føler deg litt selskapssyk i din egen stue, men ikke gidder å gå ut.

IKT opplæringen i skolen

Det er vanskelig å gjennomføre ikt undervisning på barneskolen, når det ikke er nok lærere. Elevene kan ikke være for mange, da det ofte ikke er nok PC`er til alle. Da må klassen deles, og det må være en voksen til å undervise den gruppen som er igjen i klasserommet. For de som har Pc`er i klasserommet, må læreren undervise i flere fag samtidig inne i samme rom. Det kan også være krevende. For at Ikt-undervisningen skal være så god som mulig, må læreren ha god tid til hver elev slik at de lærer grunnleggende ferdigheter så godt at det kan bygges videre på det.

Kildekritisk vurderingskompetanse

Jeg sitter og leser i boken "LA STÅ" av Ray Svanberg og Hans Petter Wille, kapittel 5 (s145) av Rolf Baltzersen, der det står at:"Fremveksten av internett skaper økt fokus på kildekritikk. Det er så enkelt, raskt og billig å publisere noe på nettet, så hvem som helst kan gjøre dette. Og at man kan finne alt fra seriøs forskningsrapporter til ren løgn på nettet. Det er også mulig å formidle useriøs propaganda i en tilsynelatende seriøs forpakning. Mye av det publiserte innholdet er ikke på noen som helst måte kvalitetssikret. Risikoen for å bli feilinformert er stor." Da er det bare opp samfunnet å lære opp elevene våre til å forholde seg kritisk til det de finner på nettet.Dette er litt skummelt, synes jeg.

Lærere på Facebook

Hvor "usynlig" bør man egentlig som lærer være? Som lærer er man jo gitt ansvaret og plikten til å fremstå som rollemodeller og formidler av god moral....eller? På sosiale medier, spesielt Facebook blir livene til hver og èn brettet ut over web'en og er tilgjengelig for de med innsyn, og de som er nysgjerrige nok. Det vil kanskje være en vanskelig oppgave for mange unge nyutdannede lærere med stor Facebookaktivitet i nær fortid, å skulle plutselig "stå til rette" for hva en selv og andre på vennelista si på FB måtte dele med omverden. Et ekstremt tilfelle av dette fikk den amerikanske læreren Ashley Payne oppleve....

"Ashley var ikke annet enn glad da hun ble fotografert med en halvliter øl og et glass vin i hendene. Bildet, som var et kjært minne fra en sommerferie i Europa sommeren 2009, skulle imidlertid få større konsekvenser enn hun kunne ane.

Da hun ble bedt om å møte på rektorens kontor ved Apalachee High School i Winder Georgia, fikk hun nemlig et ultimatum. – Rektoren spurte meg først om jeg hadde en profil på Facebook. Deretter spurte hun om jeg hadde et bilde der hvor jeg holdt et glass med alkohol. Da jeg svarte ja på begge spørsmålene fikk jeg klar beskjed; "Enten slutter du eller så blir du oppsagt". Jeg valgte å si opp, sier 24-åringen til CBS News."
- fra Fredrikstad Blads nettutgave, februar 2011

Wikibøker

Før arbeidet med wikilærebøkene, visste jeg ikke hva det egentlig dreide seg om. Vi skred til verket med å gjøre oss kjente med konseptet wikibok, og så deretter hvilke muligheter vi hadde til å bidra til dem. Når arbeidet så var igang, og vi fant ut at informasjonsinnhentingen og kvalitetskontrollen (vår egen) var meget tidkrevende, var vi ikke forberedt på at redigeringen av wikibøkene i tillegg ville være såpass tidskonsumerende som det faktisk var. Vi opplevde at dersom man skulle bidra til wikibøkene, ville en porsjon teknisk innsikt i kodespråk og webteori være nodvendig. Greit nok, det fantes en tutorial (instruksjonsvideo) som tok for seg basisen til redigeringen av wikibøkene, men vi følte at hele greia ble veldig teknisk istedet for kreativt og informativt. Jeg ser helt klart nytten av wikibøkene og vil sikkert benytte dem selv, men sulle ønske at det var letter å kunne dele fine nettressurser med andre interesserte enn det det er for øyeblikket.

Audacity

Audacity er en gratis programvare, såkalt freeware, som man kan benytte til å spille inn og redigere lyd, eller bare redigere allerede eksisterende lydfiler. Et aktuelt bruksområde for Audacity kan være som følger:
Du skal lage en PhotoStory og vil legge lyd til filmen. Med mange lyder og sanger som skal overlappe hverandre og ha forskjellig volum, kan det fort bli vanskelig å gjøre dette i PhotoStorys programvare, hvor man kun kan legge sanger etterhverandre og med lite muligheter til redigering. I Audacity kan du importere så mange lydspor du vil og redigere dem som du vil. Når all redigeringen er ferdig, eksporterer du alt til èn fil og importerer den som èn sang i PhotoStory. Voilà!

....og selvfølgelig finnes det tutorials på YouTube!

Kopier og lim inn url'en i adresselinja på nettleseren din for å naviger til siden hvor du kan laste ned Audacity:

http://audacity.sourceforge.net/

Tutorials.

YouTube.com er ikke bare bare en nettside hvor man kan sitte og nyte sin favorittartists låter (hvis de ligger der i det hele tatt), men er en jungel av videoer som berører alle verdens temaer. YouTube forbyr opplasting av materiale som er beskyttet av opphavsrett, noe som viser seg å være vansklig å håndheve.
Derimot er det timesvis med andre videoer til nytte og unytte der inne, noe som jeg til stadighet benytter meg av (mest de nyttige!). "Tutorials" eller instruksjonsvideoer om du vil, er en av de tingene jeg benytter meg av nå og da. Lurer du på hvordan du bruker en programvare på pc'n, hvordan man bretter papirfly, hvordan man "runder" et spesielt dataspill, hvordan man spiller "Blackbird" av The Beatles på gitar eller hva det enn skulle være, er det bare å søke i vei og holde tunga rett i munnen.
Her er instruksjonsvideoen jeg benyttet meg av sist (2 deler) Lykke til:

http://www.youtube.com/watch?v=rAR8csOqzKQ

og

http://www.youtube.com/watch?v=LqtiEsCfsIU&feature=related

Sirkuler og angrip!

Jeg sitter og ser på modern. Hun sitter med et kraftverk fra Tjernobyltiden på fanget. Der er et under at denne pc’n ikke har smeltet enda. Hun sitter nok på facebook eller twitter eller noe. Kanskje hun har rota seg inn i DOS. En gang ho gjorde det, kom ho aldri ut igjen. Uansett. Mor har en litt merkelig måte å bruke tastene på. Ho løfter fingeren opp i været. Og som en ørn sirkulerer fingeren rundt i lufta og leter etter byttet sitt. Noen ganger kan byttet være vanskelig å finne, fordi den er ganske flink til å gjemme seg. Men til slutt stuper fingern ned, og hamrer inn den rette bokstaven. Fingern går opp i lufta igjen og sirkulerer etter neste bytte. Selv om det tar et kvartal, sørger til slutt ørne-metoden for at bokstavene blir satt sammen til vanlig bokmålstekst.

Sånn er det ikke nå lenger, med dagens ungdom. Der skrives det så tastene spruter ut av keybordet. Og godt er det, ellers ville det være frustrerende å være lærer.

Ungdom og avhengighet

Det som gjør at unge og andre blir avhengig av tv-spill er hvordan spillene er bygd opp. For-eksempel WoW(world of warcraft), som er bygget opp som en spiral der man hele tiden blir forfremmet og oppgradert. Mange bruker slike spill til å være sosiale, lære teamarbeid og skaffe seg venner. Men noen blir rett og slett avhengige. Det kan man se når når ungdommens spilling går utover skole, fritidsaktiveteter og familieaktiviteter. På mange måter blir den virkelige verden byttet ut med en virtuell verden. I følge denne listen med sykdommer(http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_ICD-10_koder) går spillavhengighet under denne "Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser", og kan direkte sammenlignes med rusmisbruk.

Hva skal man gjøre? Det er ingen tvil om at det er hjemmet som må sette grensene for onlinespillingen og databruken. Det kan man gjøre ved å øke bevisstheten blant foreldre som ikke "forstår" seg på internett. Det er naturligvis viktig at man begynner tidlig slik at man unngår barn og unge med massive problemer.

Vi kan jo se her hva som skjer når mødre tar ansvar. Kanskje ikke så snilt av broren å filme, men allikevel verdt å se. http://www.youtube.com/watch?v=YersIyzsOpc

http://livetpanett.no

Livet på internett byr på en del utfordringer, både for unge og gamle sinn. Internett gir oss muligheten til å operere helt anonymt, og enkelte ganger er det umulig å vite hvem man snakker med. Mange foreldre lever i en bevisstløst vakum når det kommer til hvilke muligheter internett har, på godt og vondt. Derfor er det viktig for foreldre å bevisstgjøre seg om livet på nett, sånn at det blir lettere å følge med på hva ungene gjør i cyberspace. http://livetpanett.no tilbyr enkel informasjon og videoklipp om internett, der temaer som internettmobbing og utlegging av bilder. Siden er egentlig myntet på elever fra 4-6 trinn, men man bør oppfordre foreldre til å besøke denne siden sammen med ungene sine, for å bedre sin viten om en "ukjent" verden.

Videoressurser som øvingsbilder

Jeg har akkurat kommet hjem fra studietur i alpene. Vi har lært teknikker innen alpint og snowboard. Akkurat som elever er mange av oss visuelle når vi skal lære noe nytt og vi brukte øvingsbilder flittig. En av lærerene fortalte meg om en ide han hadde. Ettersom teknologien går fremover og de fleste kommer til å ha mobiler med store skjermer i fremtiden, kan man lage filmer der ulike teknikker blir gjennomgått. Filmene kan lastes ned og man kan ta de med seg ut i bakken. Hver gang man blir usikker på teknikken kan man ta frem telefonen og få hjelp. Denne ideen falt i smak hos meg og jeg håper noe sånt kommer i fremtiden.

Mest teknokåte i Europa!

Jeg er imponert over kunnskapene en del elever har når det gjelder teknologi. Årsaken er blant annet at Norge ligger på topp i Europa når det gjelder å ta i bruk moderne teknologi. Etter resultatene fra PISA-undersøkelsen fikk vi stort fokus på Finland. Sannheten er at Norge ligger langt foran Finland innen ikt, noe som vitner om lærevillighet og selvfølgelig god økonomi. Som lærer tenker jeg først og fremst på de skriftlige fagene når jeg skal bruke pc i undervisningen, men det er viktig å se nytteverdien av teknologi i realfagene også. Teknologi ligger til grunn for nyskapning. Og det er denne nyskapningen og våre elever som skal drive landet videre.

Mobbing på nettet?

En ny undersøkelse viser at 30% av foreldrene vet om barn som har blitt mobbet på nettet. Både foreldre og lærere må jobbe for å unngå nettmobbing, men mobbing i sosiale medier skjer ofte i lukkede rom eller på nettsteder foreldre og lærere ikke kjenner til. Elevene kan si og gjøre ting på nettet som de aldri ville gjort eller sagt face to face. Man må jobbe med å skape gode holdninger hos elevene og gi de kunnskap om hva slags konsekvenser nettmobbing kan medføre. Les hele undersøkelsen her

Skal elevene få bruke pc ved tentamen?

Mange av elevene på skolen i dag er flinkere med IKT enn det lærerene er. Det er ønskelig at elevene skal få bruke pc ved tentamen og eksamen og skolene stenger nettet for å unngå juks. Men elevene har kunnskaper og vet hvordan de skal utnytte systemet til sin fordel. Når skolene stenger nettet utelukker det tjenester som google og MSN, men f. eks Skype fungerer på en annen måte og elevene klarer å koble seg opp. Jeg har sittet tentamensvakt nå i april og jeg tenkte nettopp på det med juks mens jeg satt der. Jeg vet at flere av elevene har kunnskaper jeg aldri kommer til å få. Det betyr selvfølgelig ikke at alle elevene har samvittighet til å bruke disse kunnskapene. Men jeg ville følt meg tryggere på mindre juks dersom elevene satt med ryggen til tavla, slik at jeg kunne sett alle pc-skjermene. Video: slik brukes Skype til juks

Hva er digital mobbing?

Nettmobbing kan være ekstra ille fordi man ofte ikke kan se den som mobber. Mobberne har dessuten ofte tilgang til virkemidler som video, bilder og tekst. Dette kan i tillegg spres og være vanskelig å få slettet. Det finnes ulike typer mobbing, for eksempel verbal mobbing, sosial mobbing og fysisk mobbing. Digital mobbing er den nyeste formen for mobbing, og handler primært om at mobbingen skjer ved hjelp av internett og mobiltelefon. Mobberne bruker MMS, SMS, mobilkamera, blogg, e-post og hjemmesider. Digital mobbing kan skje ved at man sender stygge eller truende meldinger via SMS, MMS, e-post eller sosiale nettsamfunn. Man kan opprette grupper på nettsamfunn som for eksempel Facebook eller lage hjemmesider der man legger ut bilder eller videoersom man selv har laget eller mottattsom viser ett offer i en situasjon som kan være svært nedverdigende.

Bipper

Mobiltelefon er noe alle i alle aldre har i dag. Alt fra små barn til godt voksne. Jeg har hørt om Bipper på tv. Tele2 reklamerer for dette. For litt siden så jeg et program på tv hvor damen som kom opp med Bipper-ideen ble intevjuet. Bipper er tenkt for barn og unge. Det er slik at foreldre kan sette visse begrensinger på SIM-kortet. De kan styre hvlke telefonnummer barna alltid kan ringe til, og sette begrensinger for hvem de kan ringe i kortere perioder (også hva og hvem de ikke får ringe i hele tatt). Det er også lokalisering og trygghetsalarm innebygd. Ved at barna ringer 000 blir fem kontakter ring opp etter tur. Alle får også SMS og en link til kart som viser hvor barnet befinner seg. Damen som ble intervjuet på tv snakket om å videreutvikle konseptet med Bipper. Grunnen var at hun opplevde flere mødre ta med seg barnas telefon bår de skulle ut på byen og liknende. Det gjorde de pga trygghetsalarmen på telefonen. Hvis det skulle skje dem noe mens de var ute, visste de at flere personer ville bli informert og dermed følte de seg mer trygge. Skulle du ønske du hadde en slik funksjon på mobilen din? Eller ville du følt deg overvåket dersom noen til enhver tid kunne sjekke hvor du befant deg?

Tips til undervisning

Hei alle bloggere

Her kommer et tips til alle som jobber i skolen.
Av og til hender det at man har jobbet med temaer i skolen på raskere tid enn man i utgangspunktet hadde planlagt. Så står man der og ønsker at man hadde planlagt noe enkelt og morsomt som samtidig kan være lærerikt.

Da er nettet supert!

Ting skjer så fort i vår digitale verden, og det er mange kjappe hoder der ute som liker å lage spill om aktuelle temaer.
Tipset er altså som følger: Søk på nettet etter spill som har med forskjellige temaer, politiske hendelser etc. Dette kan være en fin mulighet til å få samfunnsfag inn som en liten økt også.
Det som er lurt, er å sjekke spillene som dukker opp selv først. Det finnes nemlig en del ufine spill også.
Her er f.eks en lenke til en spillportal som selvfølgelig har påskespill tilgjengelig nå i disse dager.
Ha en fin økt! http://www.1001spill.no/search.php?query=p%E5ske

Salaby.no

Jeg er litt mindre frustrert i nå, vi har fått lov til å kjøpe inn lisenser på Salaby.no

Forlaget skulle i utgangspunktet ha ganske mye penger for det, men vi fikk pruta det ned til nesten ikke noe. Så til alle IT ansvarlige, ta en telefon og hør hva slags tilbud de har. vi har også hatt 2 foredragsholdere hos oss som har lært oss opp.

Salaby er et digitalt læremiddel i alle fag for 1.-4. trinn. Salaby inneholder mer enn 900 læringselementer fordelt på de ulike fagene. rammen rundt innholdet er byen Salaby, hvor barn og voksne representerer ulik fag og pedagogiske tilnærminger til stoffet. Alt innhold er utviklet av norske pedagoger og fagfolk.

Lenke til hjemmeside er her

IKT og Budsjetter

Det er litt frustrerende slik vi har det nå, vi hører hele tiden at IKT skal bli satset på i skoleverket. Men likevel føler jeg at vi er håpløst lang etter det private. Slik vi har det nå med ”dugnad for balanse” får vi ikke kjøpe inn noen ting. Vi har kun fokus på å spare, dette medfører at vi sitter på gammelt utstyr og gammel programvare. Så istedenfor å kunne tilby elevene noe nytt å spennende må man bruke de samme programmene om igjen. Man kan egentlig bli ganske så frustrert av å jobbe som lærer.

Elevers nettvett og nettbruk

Bruk av IKT har blitt hverdagskost for de fleste elever fra småskolen og oppover.
Det jeg stiller spørsmål ved er hvor mye tid vi bruker på å lære dem nettvett?
Det er blitt slik at kommunikasjon mellom unge i dag skjer via nettet, mobil, chat, online-spill, facebook og så videre.

Jeg vet at mange foreldre er redde for å la barna sitte på pc,en fordi de ikke har kontroll på hvilke nettsteder barna vil besøke.
Hvis vi som voksne tok oss tid til å sette oss ned med barna og være på nettet sammen med dem, vise dem gode nettsteder etc., så vil vi også lære dem en standart og hva man bør tenke på når man er på nett.

Vi har gjennomført et nettvettkurs med en 6.klasse på vår skole, og der var det overraskende mange som fikk noe å tenke på. Jeg kan anbefale Fredrikstad kommunes skoleportal, og lenken om nettvett her: http://webfronter.com/fredrikstadgs/Testside/?epslanguage=no


Det er viktig at vi ikke overvurderer barn og unges kunnskap om nettvett, for hvis ikke voksne har tatt seg tid til å lære dem om gleder og farer ved å være på nett, kan vi vel heller ikke forvente at de klarer å se det store bildet, å forstå alle konsekvenser av sine handlinger på nettet?

Scribblenauts

I sammenheng med temaet for forelesningene i det siste vil jeg komme med et lite spilltips. Scribblenauts er et spill til Nintendo DS, noe som angir målgruppen spillet er lagt til. Scribblenauts er et såkalt "puzzlespill", altså hvor man får små forskjellige oppgaver som man skal løse. Det man gjør er at man skriver inn det man vil ha som hjelpemiddel og så dukker dette opp på skjermen. (Forutsatt at det ikke er en merkevare, som Coca Cola o.l.) F.eks kan oppgaven være å redde en prinsesse på ulike måter. Det er ingen grenser i dette spillet, man kan løse oppgaven på flere forskjellige og kreative måter.

Spillet er på engelsk, noe som setter et visst krav til engelskkunnskaper. I en undervisningsammenheng så kunne man f.eks bruke dette spillet i stedet for en "vanlig" gloseprøve.

Wikibok musikk

Etter å ha studert sidene med Wikibok, så har jeg etter hvert oppdaget hvilket medium You Tube er. Der ligger det filmsnutter som i høy grad kan være med på å berike undervisningen. De fleste filmsnuttene er fra 2 til 8 minutter, ypperlig for innsmett i en skoletime. Jeg har i flere år undervist i musikk. Hvert år så forsøker jeg å lære elevene litt om forskjellige instrumenter. Vi har gamle lærebøker som viser bilder og forteller litt om instrumenter, men det er ikke så lett å finne lydspor til instrumentene. Jeg har forsøkt å plukke ut noe fra CD-er og notere ned det tidspunktet som vi hører det instrummentet vi skal lære om, men det er ganske tungvint. Da jeg fant innspillinger med de aller fleste instrumenter på You Tube så åpnet det seg en ny verden når det gjelder å presentere instrumentet i bruk og å høre instrumentets lyd. Jeg kunne ikke dy meg, jeg la ut lyd og bilde til de instrumentene det var bilde og tekst til på musikksiden.

Del og bruk

Det nærmer seg slutten på alle arbeidskravene. Et som gjenstår for min del er "del og bruk" oppgaven. I går skaffet jeg meg brukerkonto på "d&b" og dag skulle jeg inn å skrive mitt bidrag. Dette var ikke så greit som jeg hadde trodd, det var liksom så mange muligheter for hvor man kunne skrive.

Begynte med at jeg leste noen innlegg fra andre, blant annet i "Frontertips" og "Naturfag". Følte at de som hadde skrevet der hadde skikkelig peiling så jeg avstå rett og slett fra å kommentere noe der. Kunne liksom ikke bidra med noe.

Det endte med at jeg klikket på "Legg til innhold" og deretter "Blogginnlegg" og skrev et innlegg. Lurer på om det er riktig tolkning av oppgaven. Lurer liksom også på hvordan sensor skal kunne finne igjen det jeg har skrevet. Ser jo at to stykker allerede har levert inn sin tekst. Hvordan har de klart og fått navnet sitt der?

Sosiale medier og endring

I dag har vi hørt om ”sosiale medier og endring”, som er et meget interessant tema. ”Sosiale medier er medier (kanaler eller plattformer) som ved hjelp av Internett eller webbasert teknologi, åpner for interaksjon mellom to eller flere mennesker (brukere).” (wikipedia.no). Eksempler på sosiale medier er Facebook, Twitter, Youtube, blogging og wikier. Det som er viktig ved sosiale medier er at det er brukeren som bestemmer hva innholdet skal være, ikke noe overordnet aktør eller sender, slik som det er i aviser, tv og radio.

De forskjellige sosiale mediene har forskjellig grader av personlig utlevering og forskjellige grader av ”media richnes”. De kan være utleverende, slik som blogger, facebook og second life, eller de kan være lite utleverende slik som wikipedia, youtube og virituelle verdner slik som world of warcraft. Blogger, wikipedia har lite ”media richnes” i forhold til second life og world og warcraft som ofte gjør at brukeren forsvinner inn i en verden som ikke finnes, og kanskje glemmer den verden man egentlig lever i.

Det er visse kriterier for sosiale medier. De må være offentlig eller på et sosialt nettverk, vise en viss kreativitet og de kan ikke være laget av firma, markedsrettet. (Med dette er en noen vag side i forhold til at musikkere selv kanskje legger ut sin musikk for at andre skal se den).

Sosiale medier er helt klart noe som har kommer for å bli, spørsmålet blir da, som tatt opp i timen: Hvordan kan vi bruke sosiale medier i skolen? Hva egner de seg til, kan de brukes til noe?

Wikibøker

Vi er nå ferdige med mappeoppgave 3 – Wikibøker. Før jeg startet å arbeide med denne oppgaven, hadde jeg aldri hørt om Wikibøker. I begynnelsen syntes jeg at disse sidene virket litt rotete og mange fag manglet. Men etter å ha jobbet med Wikibøkene, og satt meg bedre inn i dem, må jeg si at jeg har forandret mening! Det er fantastisk at man bare kan gå inn på kompetansemål, og se hva andre har funnet og lagt ut, man slipper å lete på søkemotorer selv, noe som jeg ofte opplever som et mareritt ettersom det nesten alltid tar så lang tid! Fremdeles mangler det mye, men jeg håper at sidene om Wikibøker sprer seg, slik mange flere legger ut ting og tang på disse sidene!

Digitalt surr

Jeg vet ikke med andre, men enkelte ganger går alt til skogen for meg når jeg skal bruke digitale hjelpemidler i undervisningen. Sist skjedde det da vi skulle gjennomgå litt om buddhisme med hele trinnet jeg jobber på. Første filmen jeg viste frem var en munk som ba, selv om lyden var dårlig fikk filmen vist frem poenget. Deretter var planen å vise frem en episode av "Are og Tro", der han forsøker å leve som buddhist. Da bestemte NRK seg for å "nekte" meg å se denne filmen ved å buffre ut i det uendelige. Dette skjedde med flere av de bærbare maskinene jeg prøvde. Jeg kastet så elevene ut i friminuttet for å få litt arbeidsro. Resultatet til slutt ble å klemme 35 stk inn på et lite datarom for å se 20 minutter med film. Etter en salig blanding av teknisk og digital rot fra både lærer og maskin endte i det minste med litt lærdom, både for meg og elevene.

Frekkere elever i skolen i dag?

I Fredrikstad pågår det en heftig debatt rundt Fredrikstad-skolen om dagen. Ballen startet virkelig å rulle etter at rektor ved FRIS-skolen (Fredrikstad Internasjonale Skole), Sverre Hervik, gikk ut mot Frps uttalelser om at hans skole var den dyreste i drift. Se hans innlegg her: http://www.f-b.no/nyheter/rektor-frp-er-dyrere-i-drift-enn-tospraklig-skole-1.6076865# Etter dette har det vært saker om at skolesjefen kalte inn Hervik på teppet og påla ham munnkurv, noe som skolesjefen senere har tilbakevist som oppspinn av FB-journalisten. Dette har igjen startet artikler om taushetsplikt og lojalitet av ansatte i kommunen, om hvor lite Fredrikstad kommune bruker på skole sammenlignet med sammenlignbare kommuner, ressursbruk i skolen etc. En artikkel jeg leste litt mer nøye var denne artikkelen her: http://www.f-b.no/nyheter/sma-barn-mangler-respekt-1.6142845# Læreren snakker om en ny generasjon elever i skolen i dag, der maktforholdet er i ferd med å snu. Jeg mener hun har helt rett. En generasjon med elever er nå i skolen som er vant til å bli hørt og tatt på alvor på en helt ny måte enn hva som var vanlig tidligere. Og det er på mange måter positivt - det er fint at vi ikke lengre har en skole der alle elever ukritisk skulle godta alt de voksne i skolen sa eller gjorde uten å kunne stille spørsmål ved dette. Men jeg mener det heller ikke skal være slik at barn skal ha like mye å si som voksne. De er ikke modne nok til dette, har ikke livserfaring eller kunnskap nok til å bestemme. Å gi elever frihet er også å fraskrive seg eget ansvar, noe flere voksen bør ta noen runder med seg selv på. Det samme gjelder barneoppdragelsen hjemme. Det er ikke farlig å kreve noe av barna. Det er hyggelig å møte barnas ønsker, men vi fratar dem også ganske mye ved å ikke la dem ønske seg noe uten å få sin vilje umiddelbart, eller å ikke la dem lære seg å stå i motgang. Noen har sagt at mange av dagens unge tror de bor på hotell - og ikke er de særlig hyggelige mot betjeningen heller. Disse barna finnes det flere av i skolen i dag, og som påvirker klassemiljøet og hvordan man driver klasseledelse. Hvordan kan vi gi elevene best mulig undervisning når negativ adferd er en større del av skolehverdagen en tidligere, og kommunene stadig skjærer ned på budsjettene?

Etwinning

Selv om vi den senere tid har arbeidet med wikibøker og redigering av videoressurser, har vi samtidig jobbet med oppgaven om internasjonalisering. Begby skole, som jeg arbeider på, har nå blitt en etwinning skole og vi har opprettet et samarbeid med en skole fra Tyrkia. Vi har fått flere henvendelser fra lærere i Frankrike, Romania, Spania, Nederland osv men bestemte at samarbeid med jevnaldrende fra Tyrkia passet vårt prosjekt: "Me and my project" best. Vi har blitt tildelt et twin space, der vi har lagt ut bilde av skolen vår og der vi har lastet opp selvbiografiene elevene har skrevet. Nå er vi spente på om elevene fra Tyrkia har gjort det samme slik at vi kan lese deres biografier og bli kjent med elever fra en helt annen kant av Europa.