Oppsummering og eksamensforberedelser

Siste samlingen som vi hadde var tirsdag 22. april. Denne kvelden skulle gå med til en liten oppsummering av semesteret og eksamensforberedelser. Det som stod på programmet denne kvelden var; oppsummering av emnene vi har hatt i dette semesteret, informasjon om muntlig eksamen, en liten diskusjon innad i gruppene om mappeoppgavene og til slutt diskuterte og reflekterte vi rundt noen spørsmål som kunne være relevante i forhold til eksamen. Dette gjorde vi først i grupper og deretter i plenum.

Dette er noen av temaene som vi har tatt opp dette semesteret:

·         IKT og læring – den digitale tilstanden i skolen

·         Samskrivingsverktøy (google og wiki)

·         Elevaktiviteter som etterspør digitale ferdigheter: Samarbeidsprosjekter (Int. prosjekt) –– digitale fortellinger

·         Digital kompetanse og IKT-didaktikk

o   IKT og vurdering

·         Elevenes digitale hverdag i skole og fritid

o   Ipad i klasserommet

o   Dataspill og sosiale medier

o   Barne-og ungdomskultur på nett: Elever fra Gressvik u-skole

·         IKT og skoleutvikling

·         Digitale tavler i undervisningsopplegg

     Det var veldig greit å ha en undervisningsøkt som denne. Vi fikk oppsummert temaene som vi har jobbet med dette semesteret, og det er alltid greit før en eksamen. Det blir da lettere å holde styr på hva man må lese på. Diskusjonene rundt spørsmålene som Odd la fram var veldig til hjelp. Vi fikk da øvd oss på hvordan vi kan svare på spørsmål under eksamen, og vi fikk noen eksempler på spørsmål som vi kan få. Dette synes vi var en nyttig kveld.

      Ida og Nils

IKT i praksis

Bruk av IKT i praksis:

To av gruppens medlemmer har denne våren vært i praksis ved en skole i Østfold, i Sarpsborg kommune. Ved denne praksisen oppdaget vi store utfordringer knyttet til bruk av IKT i skolehverdagen ute i skolene. Spesielt med denne perioden var at elevene vi skulle undervise, skulle ha et større prosjekt som omhandlet de forskjellige verdensdelene. De fikk utlevert hver sin verdensdel og skulle finne ut diverse informasjon om denne, og lage en lysbildefremvisning (powerpoit, publisher og lignende.) Dette førte til en rekke utfordringer blant annet:

·      For lite datamaskiner tilgjengelig – Alle gruppene kunne ikke bruke datamaskin til den tiden de ville og trengte å bruke den

·      Forskjellig programvare på datamaskinene – Noen av disse hadde Office installert, andre hadde kun Open Office utgaven

Dette førte til at mye av tiden i oppstarten av dette prosjektet gikk med til å lete etter ledige datamaskiner på forskjellige steder – noe som igjen førte til at elevgruppene ble spredt rundt ut over hele skolens bygning. Dette prosjektet er noe som hadde blitt vanskelig å gjør i skolehverdagen, da læreren ikke kan  ”dele” seg, og være på flere steder samtidig for å følge med på hva som blir gjort på pcene.

Elevene hadde heller ikke fått spesielt mye informasjon om nettvett, noe vi syns var rart, da dette tross alt var en klasse på mellomtrinnet.

Tine, Kine, Cesilie, Hans

Wikibok

På nettstedet wikibooks.org har jeg valgt å bidra til med videoressurser under naturfag. Disse videoressursene er lagt til under menneskekroppen for elever opp til 4. trinn. Følgende link er bidraget mitt til nettsiden.

http://no.wikibooks.org/wiki/Videoressurser_om_menneskekroppen 

Disse filmene har jeg lagt til i wikibooks:

•    På innsiden av kroppen: Hjertet, Newton (nrk skole). Handlingen: Hjertet er en veldig sterk muskel, som pumper blod rundt i kroppen. Programlederen forklarer funksjonen til hjerteklaffene og hvorfor vi har disse. Vurdering: Programlederen presenterer stoffet på en barnvennlig måte og konkretiserer slik at det blir lettere å forstå.

• Millioner kilometer hjerne, Newton (nrk skole). Handlingen: Her lærer man om hva hjernen faktisk er og andre korte fakta om menneskehjernen. En liten introduksjon. Vurdering: Det blir brukt et ganske enkelt språk og passer fra ca. 4. klasse. Filmen kan brukes som en liten introduksjon til hjernen som tema.

Målet med dette arbeidskravet er å tilegne seg kunnskap og erfaring med utvikling av åpne læringsressurser. Wikibooks er en fin nettside for lærere og elever. Denne siden er en enkel og god læringsressurs som læreren kan bruke i klasserommet. PC, nettbrett og internett er i dag en naturlig del av elevene liv. Wikibooks kan elevene benytte seg av både på skolen og hjemme. Det kan også være en fordel å få elevene med på utviklingen av denne siden. På denne måten kan en lære elevene å være kildekritiske og at det er viktig å kvalitetssikre det man finner på internett. Jeg likte denne siden veldig godt

Ida Charlotte Davidsen

Wikibook

På wikibooks.org har jeg valgt å bidra under Mangfold i naturen for elever frem til 4.årstrinn. Jeg har kommet med følgende bidrag til denne siden (https://no.wikibooks.org/wiki/Videoressurser_om_mangfold_i_naturen_for_elever_frem_til_4.%C3%A5rstrinn) :

Mine bidrag er følgende:

·         https://www.youtube.com/watch?v=DBj7DVGuzrY En film om sabeltanntigeren under kunnskapsmålet: Samle og systematisere informasjon og beskrive noen utdødde dyrearter og dyregrupper og hvordan de levde.

·         https://www.youtube.com/watch?v=DBj7DVGuzrY En film om froskens livssyklus under kompetansemålet: Samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter.

Det ligger hundrevis av faglige videoer på nettet med et mål: å lære bort. Mange av filmene er tilpasset et nivå slik at det ikke blir for vanskelig for barn på barneskolen. Video er en undervisningsform elevene trives godt med. Mange elever vil se på dette som moro, ikke som læring. Denne motivasjonen er med på at elevene følger med under hele undervisningen, noe som igjen kan resultere i mer læring, enn hvis for eksempel læreren ville hatt en presentasjon på tavle om det samme temaet. Ved bruk av denne metoden er det også mulig å få med seg de elevene som ikke trives best med tavleundervisning, selv om dette er mye av det samme. Forskjellen er at ved bruk av video vil man få en helt annen type konkretisering enn man ville fått ved hjelp av for eksempel et bilde på en overhead mens læreren prater.

Videoene er også ofte godt fordelt med relevant teori, men samtidig så får man litt tilleggsinformasjon. Dette gjør så filmene er tilpasset nivået elevene er på. Elevene som synes dette er litt vanskelig vil få med seg den viktige informasjonen, mens de elevene som synes dette er lett vil få med seg tilleggsinformasjonen og. Som nevnt her så vil elevene her få tilleggsinformasjon som de kanskje ikke kunne fått i en pensumbok som er lagd for å besvare de kompetansemålene som er satt for det gitte trinnet.

Nils Øivind Huage

13. mars. Kurs i Notebook og Smartboard

Denne dagen var vi på voksenopplæringsavdelingen i Halden og hadde et kurs i bruk av Smartboard. Vi fikk først en gjennomgang av programmet Notbook som brukes på smartboard. Notebook kan brukes «live» men her kan man også lage undervisningsopplegg og oppgaver på forhånd.

Etter denne presentasjonen fikk vi prøve oss på forskjellige oppgaver som tok for seg generell bruk av Smartboard. Vi ble delt inn i små grupper og fikk et ark med oppgaver vi skulle utføre på Smartboarden. Hver gruppe fikk sitt eget klasserom som var utstyrt med en Smartboard så her fikk vi jobbe i fred. Dette var en fin måte å jobbe på, vi fikk både den freden og tiden vi trengte til å kunne jobbe med disse oppgavene, samtidig så var det muligheter til å hjelpe og vise hverandre ting hvis det var noe man ikke forsto. Størrelsen på gruppen var også bra, da det ikke ble for mange deltagere.

Når vi var ferdig med oppgavene, gikk vi tilbake til klasserommet der det var tid for en ny forelesning. Vi fikk nå en gjennomgang av ferdige undervisningsopplegg og oppgaver. Dette var fint da vi fikk se oppgavene og få en forklaring på den didaktiske tenkningen bak hver oppgave.

Denne dagen ga en veldig generell oversikt over bruk av Smarboard-bruk. For de som har brukt smartboard en del så kan jeg tenke meg at noe av det som ble gått igjennom kunne bli for enkelt, men for de som er relativt nye på både bruk av notebook og smartboard, så tror jeg denne dagen var veldig nyttig! For de som har brukt dette programmet en del fra før så var det fint å få tips til nye opplegg man selv kan bruke.

Ida C. Davidsen

Nils Ø. Hauge

Lov om opphavsrett til åndsverk

Hva er et åndsverk? Åndsverk er et begrep som viser til om noe er vernet av opphavsretten. For få en forklaring på hva åndsverk er står det om dette i lov om opphavsrett §1: «Med åndsverk forståes i denne lov litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform …» (Lov om opphavsrett til åndsverk) 

Dermed kan det meste som eksponeres på nett bli sett på som åndsverk. Eksempler på dette kan være: tekst, foredrag, film, fotografi, billedkunst, kart og dataprogrammer. Alt dette er lett tilgjengelig i vårt digitaliserte samfunn der de fleste ferdes på nett daglig. Det kan være fristende å utnytte den enorme mengden av ressurser som ligger tilgjengelig på nett. Det er da viktig å ha fokus på opphavsretten og regler rundt åndsverk, om man ønsker å benytte seg av verk som ligger på nettet. Det er skaperen av verket som har råderett over dette. Dermed er det viktig å sette seg inn i slike regler.

Det finnes en Wikibok om emnet: IKT i utdanning/ Opphavsrett.  Her er det mulig å lese om åndsverkloven, om bestemmelser som gjelder spesielt for undervisning, om hva som kan være problemområder for opphavsretten (piratkopiering, fildeling etc.) og om nye fleksible lisenser, der det blant annet står skrevet om Creative Commons. I tillegg vil jeg anbefale en nettside som har fokus på opphavsrett, den heter delrett.no og tar for seg det meste innenfor tema opphavsrett. Der er mulig å sette seg inn i spørsmål og svar når det gjelder opphavsrett, og det finnes også en fyldig ressursside der som kan være nyttig.

Jeg vil anbefale å sette seg inn i loven om opphavsrett til åndsverk, og få en oversikt over hva som er lov og ikke. På den måten vil det være lettere å ta i bruk verk andre har skapt. Som lærer bør man også ha fokus på slike  lover i IKT undervisningen. Dette er et tema som godt kan flettes inn i undervisning som tar for seg kildekritikk.

Av: Maren Sofie Dahle

wiki

Utvikling av wikibok:

Målet med dette arbeidskravet er å tilegne seg kunnskap og erfaring med utvikling av åpne læringsressurser. Dette som grunnlag for samarbeidslæring og kollektiv kunnskapsutvikling. På bakgrunn av dette valgte jeg å skrive om påskehøytiden. Dette er et tema som inngår i RLE. I lærerplanen for faget finnes det flere kompetansemål som helt eller delvis berører emnet, altså at elevene skal kjenne til høytider. Jeg supplerte med litt fakta i teksten på Wikipedia om påske, videre la jeg ved to linker. Linkene fører leseren til to videoer om påskehøytiden. Videoen av Rosemarie Köhn viser en teddybjørn som undrer seg rundt påsken. Han spør og Rosemarie Köhn svarer på en måte som skaper videre nysgjerrighet. Det at teddybjørnen spiller en så sentral rolle gjør at videoene appellerer til barn. Jeg vil anslå at videoene passer på 1-2 trinn.  

Link: https://no.wikipedia.org/wiki/P%C3%A5ske

Tekst: Det var Jacob og hans 12 sønner som i sin tid bosatte seg i Egypt og deres etterkommere ble gjort til slaver under Faraos styre.

 Astrid Mende Conteh.

Forelesning om digital mobbing

Digital mobbing

Denne forelesning handlet om hvordan barn og unge forholder seg til sosiale medier. Per Harald hadde invitert to elever fra ungdomsskolen han arbeider på. De fortalte om bruk at sosiale medier. Vi syntes at dette var veldig interessant. Et tankekors er vel hva de fortalte om bildedeling på nett. De fortalte at det mest sannsynlig er stor uvitenhet rundt det å avbilde andre uten tillatelse. De fortalte at det var viktig å få mange «likes» på bildene sine og at det å få «likes» kunne være det primære formålet ved i det hele tatt å dele bilder.

Elevene delte mange erfaringer med oss, de virket modne og bevisste rundt dette med nettvett. Forelesningen var en av de bedre, trolig fordi vi fikk erfaringene servert av nettopp de som har gjort disse erfaringene.

Vi reflekterte litt rundt dette med forskjellige formål knyttet til nettbruk, spesielt deling av bilder. Vi kom frem til at det er litt forskjell på gutter og jenter i bruk av nett: Jenter deler mye bilder av seg selv, mer på jakt etter kommentarer og likes. Gutter: Aktiviteten er viktigere enn hvem man er sammen med. Viktigere å sparke fotball enn akkurat hvem som er der.

Vi fikk se en video som berørte oss på en sterk måte. Videoen skildrer en gutt som sliter med mobbing. Hans håpløse og vanskelig tilværelse i skolehverdagen og på nett var hjerteskjærende. Vi tenker at videoen kan tas i bruk til forebyggende arbeid med elever og ikke minst foreldre. Foreldre er med å forme sine barn med sine holdninger. Barn observerer voksne, de hører og tar etter voksnes holdninger. Derfor ser vi det som nødvendig å arbeide med også foresattes holdninger, med et formål at mobbing har nulltoleranse i hjemmene.

Dina, Elise, Ester, Marianne og Mende :)

Film som vurderingsverktøy-erfaringer fra å filme egen undervisning

Vi valgte å løse dette arbeidskravet ved at alle filmet avslutningen av egen undervisningstime. Målet med dette var:

• Stemmebruk
• Kroppsspråk
• Væremåte i timen
• Formuleringer

Alle på gruppen så på sin egen film først, deretter så vi de i plenum. Vi hadde mange av de samme refleksjonene rundt egen praksis, samtidig noen ulike. Først og fremst ble vi alle svært fornøyde med å se at vi alle hadde en rolig fremtoning og væremåte i timen. Kroppsspråket følte vi selv at fremstod som trygt og kontrollert. Stemmebruken var vi fornøyd med da vi snakker i et «normalt» lydnivå. Allikevel snakket vi i ettertid om hvordan vi kunne ha forsøkt ved et annet tilfelle å bruke stemmen annerledes (eventuelt lære å bruke stemmen riktig), da stemmen er noe vi som lærere må ta vare på.

Vi hadde ulike erfaringer av hvordan avslutningen på timene våre var. Dette var som følge av ulike fag. Jo friere aktiviteter det hadde vært i timene, jo lengre tid trengtes det for å roe ned elevene. De som hadde hatt undervisning ved pultene fikk roet elevene raskere, og avslutningen trengte mindre tid. Gjennomgang av mål fikk alle studentene gjennomført for en helhetlig avslutning på timen.

Språket vårt merket vi fort at varierte. Noen av studentene brukte noen ukjente ord og begreper, mens andre tilpasset språket sitt. De som brukte ukjente ord og begreper forklarte elevene betydningen av disse ordene i de fleste tilfeller, og begrunnelsen gikk på at studentene ønsket å utvikle elevenes ordforråd. I dette tilfellet fikk disse studentene se at det var viktig at dersom de skulle gjøre dette, var det svært viktig og hele tiden huske på å forklare disse ordene.

Plasseringen vår i klasserommet var også ulik. Noen av studentene bevegde seg mye rundt i klasserommet, mens noen stod mye stille. Det vi fort så på filmene var at vi som studenter samt elevene virket mer engasjerte der læreren/studentene var mer aktiv i klasserommet. Det virket for oss som at læreren/studenten fikk med seg elevene på en helt annen måte enn de som stod mer i ro. I de timene måtte studenten hente inn noen elever mer enn der studenten/læreren var aktiv. Refleksjonene rundt dette var at vi gjennom filmen tydelig så den positive effekten av at læreren er i bevegelse i klasserommet, slik at man ser alle elevene også fra andre vinkler enn «forfra».

I dette tilfellet reflekterte vi også litt rundt den tekniske bruken i forhold til smartboard osv. For å unngå og måtte stå oppe ved smartboarden (eller andre ressurser) mye av tiden, kan det være lurt for oss å sette oss inn i tekniske ressurser vi kan bruke slik at vi kan være mer i bevegelse i klasserommet.

Generelt er vi alle på gruppen enige om at denne oppgaven var veldig fin. Vi har fått sett på oss selv som klasseleder, væremåte og stemmebruk samt sammenheng i timen på en helt annen måte enn tidligere. Vi har reflektert i gruppen og kommet med konstruktiv kritikk om hva vi kan jobbe med til hverandre. Denne positive erfaringen tar vi med oss videre, og ser effekten av å gjøre dette med jevne mellomrom for egen utvikling og vurdering av undervisning.

Ester, Mende, Dina, Marianne og Elise

 

Digital barndom, basisgruppe 4 (Dina, Mende, Ester, Elise og Marianne)

Maja presenterte forskningsprosjektet sitt. Hun følger en gruppe gutter og jenter og deres nettvaner. Hvordan de beveger seg på nett og hvordan de bruker skriftlig tekst i aktiviteten. Det å være på nett gjenspeiler ofte hvem vi er, og hvordan vi tar med oss erfaringer fra det virkelige liv når vi beveger oss på nettet.
Det kan være en risiko knyttet til det å være/ikke være på nett. Her snakker vi om digital mobbing, og det å ikke bli akseptert i det virkelige liv. Mange unge bruker sosiale medier i kommunikasjon med andre, og det er sosialt viktig å være på nett. Det kan ofte være en større konsekvens knyttet til det å ikke være på nett kontra det å være på nett. Hovedutfordringen som læreren kan møte på er å kunne gi elevene nettkompetanse på andre områder enn på spill - spill er en sjanger elevene er kjent med privat, og elevene lærer seg ofte nettbruk knyttet til dette. Det som viste seg gjennom forskningen at jenter ofte engasjerer seg i spill som guttene spiller, mens guttene holder seg til det de selv holder på med. Dette kan være med på å gi jentene bredere teksterfaring i tillegg til at jentene ofte bruker flere typer tekster enn guttene.

Film som vurderingsverktøy i egen undervisning

I dette arbeidskravet, skulle vi filme vår egen undervisning og vurdere innspillingen etterpå. Vi valgte å filme de første 5-10 minuttene fra hver vår oppstart av en undervisningstime.

Det vi blant annet observerte, var forskjeller på hver oppstart av time. Det var for eksempel enklere å starte opp første skoletime, i motsetning til oppstart av en time etter at elevene hadde hatt et friminutt. Elevene var mer urolige og det tok litt lengre tid, før man fikk satt i gang med undervisningen.

Noe som vi var flinke til, var å gi tydelige beskjeder og at alle fikk med seg beskjeden som ble gitt. Dette observerte vi hos alle tre i filmen, der vi ved riktig bruk av stemme og kroppsspråk, sikret oss at elevene fikk med seg beskjedene som ble gitt.

Ved hjelp av film som vurderingsverktøy så ble det enklere å vurdere egen oppstart. Vi fikk muligheten til å spole tilbake og se alt som skjedde i en klasseromsituasjon. Vi kunne reflektere bedre over hva vi kunne utvikle oss på og hva vi syns fungerer, fordi vi lettere kan bedømme både kroppsspråk, stemmebruk og reaksjon fra elevene som en helhet.

Marte R.Jensen, Emeline Holberg og Elbasana Potorqoj :)

Utvikling av Wikibok

I dette arbeidskravet har målet vært å tilegne seg erfaringer med utvikling av åpne læringsressurser. Jeg valgte å være med på å utvikle Wikiboken for Naturfag, med videoressurser.

Jeg bidro innen videoressurser om mangfold i naturen for elever frem til 2.årstrinn, under «2.1 Gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter og sortere dem.»  Jeg linket til en video fra NRK Skole med tittelen: «Hva er et insekt?» Videoen forklarer hva et insekt er, og hva slags kjennetegn insekter har. Det nevnes også at edderkopper ikke er insekter, men edderkoppdyr.

Denne videoen kan benyttes som en intro til tema om insekter. Da den er oversiktlig, klar og tydelig. Den appellerer til elever på de lavere alderstrinnene, med en liten nysgjerrig «maskot» som stiller spørsmål barna selv kanskje lurer på. Dette er en informativ video jeg gjerne kan ta i bruk selv, i min fremtidige undervisning.

Mitt andre bidrag er innenfor videoressurser om mangfold i naturen for elever frem til 4.årstrinn. Innenfor «4.2 Observere og notere hva som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid.» Jeg valgte også her en video fra NRK Skole. Videoen handler om lønnetreet. I videoen «Lønn» følger man lønnetreet gjennom et år. Deretter blir det vist eksempler på hva lønnetreet kan brukes til.

Jeg tenker at denne informative videoen kan brukes om elevene skal jobbe med prosjekter om trær, eller ha om treets liv i undervisningen. Den er laget i 1998, og kan kanskje virke gammeldags for noen elever. Nåtidens barn er jo vant til at ting skjer fort, også på TV og i filmer. Dette er også en video jeg selv kan tenke meg å bruke i min undervisning. Den viser godt hvordan lønnetreet forandrer seg gjennom året.

Det er en stor fordel om elever er med på å utvikle åpne læringsressurser. Kanskje innad i klassen sin. Dette kan for eksempel gjøres i Google Docs. Elevers utvikling av åpne læringsressurser kan i sterk grad bidra til læring. Elevene må lære seg å kvalitetssikre det de vil dele, og de må bruke tid på å finne informasjon. Læreren kan sette i gang prosjekter der elevene skal jobbe med ulike deler av et tema der alt skal samles i en åpen læringsressurs til slutt. Samtidig som elevene lærer seg det de selv jobber med, lærer de også å ta i bruk IKT i undervisningen. Og den grunnleggende ferdigheten IKT, vil bli styrket.   

Av: Maren Sofie Dahle

Film som redskap i egen undervisning

I dette arbeidskravet skulle vi bruke film som redskap til å vurdere egen undervisning. Ved å bruke film som redskap fikk vi en ny måte å vurdere oss selv på i en undervisningssituasjon, og en mulighet til å kunne “spole tilbake” og reflektere over valg vi tok, klasseromsituasjonen, og ting vi kanskje ikke tenkte så mye over der og da.

Vi valgte å filme hver vår oppstart av en undervisningstime slik at vi også kunne dele erfaringer og ideer med de andre på gruppa. Noe  ble vi overrasket over når vi så oss selv på film, mens andre ting var vi klar over. Det var overraskende at det gikk så mye tid til  å roe ned og komme i gang med oppstarten av timen. Mange av elevene småprater i begynnelsen av timen, samtidig er blir det fort til at man selv bruker noe av denne tiden til å legge fra seg bøker og annet utstyr man skal bruke. Vi virket bevisste på å gi gode beskjeder og se til at alle elevene fulgte med. Dette virket positivt for alle da de fleste gjorde det de fikk beskjed om. Men det er alltid noen som ikke klarer å følge med i plenum og trenger en ekstra beskjed fra læreren når oppgaven begynner. Dette virket som gikk veldig greit. I de klassene det gjaldt var vi selv klar over de elevene man måtte ha et ekstra øye til, og gikk raskt bort til de da oppgaveskriving og lignende skulle begynne, for å forsikre oss at de visste hva vi skulle gjøre.

Vi erfarte også hvor lang tid elevene brukte på å gå til hyllene og finne fram bøkene de skulle bruke. Elevene var veldig til å småprate med hverandre mens de skulle hente tingene sine, noe man ikke alltid tenker over når man står midt i en undervisningssituasjon. De er også flinke til å ta omveier for å snakke med visse personer i klassen. Det ga oss derfor fokus på å kunne finne gode løsninger og rutiner når elevene skal hente ting i sekker, hyller, bak i klasserommet osv., noe vi kanskje ikke hadde tenkt over i like stor grad dersom vi ikke hadde utført denne øvelsen.

Alle opplevde det som litt rart, men en positiv erfaring å se seg selv på film. Vi ble mer oppmerksomme på vårt eget kroppsspråk, stemmebruk, plassering og eventuelle ting som vi ikke la merke til da vi underviste. Alt i alt er vi fornøyde med denne erfaringen og vi ønsker å få til dette når vi har enda mer erfaring i klasserommet.

Marthe, Mia, Marita H.O, Marita Ruud og Julie

Utvikling av Wiki book

 

Målet med denne oppgaven, er at man skal tilegne seg erfaring med utvikling av åpne læringsressurser.

Jeg har valgt å bidra med to linker som omhandler Grunnlovsjubileet. I år er det 200 år siden Norge fikk egen Grunnlov. Ute i skolene vil man markere denne viktige begivenheten på forskjellige måter. På NRK skole finnes det flere videos som kan brukes i undervisningen. Filmene er av eldre dato, men historien er ikke forandret. Derfor er de fortsatt relevant for tematikken. Det er et par av disse filmer som jeg har valgt å legge til under Grunnlovsjubileet og eksterne linker. http://no.wikipedia.org/wiki/Grunnlovsjubileet_i_Norge_2014

I tillegg til linker har jeg på den samme siden lagt til en liten tekst. Markeringen av grunnlovsjubileet vil stå sentralt i skolen i ukene før 17. mai. Det finnes mange muligheter til å gjøre dette emne interessant for elevene. Stortinget har blant annet arrangert tegnekonkurranse for skoleelever på 1-4. trinn og NRK skole har mange fine videos som kan brukes i undervisningen.

PC og internett er i dag en naturlig del av elevenes hverdag. Det finnes mye læringsressurser ute på nett som elevene kan ha god nytte av. Men jeg tenker at når man selv er med som en bidragsytere til en læringsressurs som for eksempel på en wikiside, vil være en inspirerende og motiverende måte å tilegne seg kunnskap på. I tillegg til kunnskap om forskjellige emner er det å jobbe med wikisider også en måte å synliggjøre for elevene hvorfor man skal være kritisk til kilder. Her for de selv se hvor enkelt det kan være å forandre informasjon på en side med noen få tastetrykk.

Digital mobbing

Mobbing er et begrep som brukes om gjentatte handlinger over lengre tid, som oppleves som krenkende av den aktuelle personen. Dagens digitaliserte samfunn gir oss uendelige muligheter til å ferdes i den stadig voksende jungelen av teknologi, og vi vet at mobbing er svært utbredt på den digitale arenaen.

Digital mobbing skiller seg fra tradisjonell mobbing ved at mobbingen foregår via teknologien som omgir oss, en teknologi som gjør det mulig for mobbingen å foregå hele døgnet, for eksempel gjennom blogger, hjemmesider, ulike nettsamfunn, e-post, SMS, MMS og andre sosiale medier.

Et spørsmål som naturlig reiser seg er i hvilken grad læreren skal ta tak i den digitale mobbingen, den som oftest ikke foregår åpenlyst, men i det skjulte. Den avanserte teknologien gjør det nemlig mulig for mobberen i stor grad å opptre anonymt, mens man tidligere møtte mobbeofferet ansikt til ansikt. Dette, sammen med at de digitale verktøyene etter hvert nærmest er blitt allemannseie, gir grunn til å tro at flere kan gi inn for fristelsen til å henge seg på.

Jeg mener læreren har et stort ansvar for å bevisstgjøre elevene om hva digital mobbing er, og bør gå foran som et eksempel på en som ytrer nulltoleranse for den slags atferd. Det er viktig at læreren kjenner til ulike tiltak for å forebygge digital mobbing, og det viktigste av dem alle er kanskje å lære barn å ta forholdsregler når de ferdes innenfor teknologien. Det er heller ikke nødvendig å understreke viktigheten av et godt foreldresamarbeid. At digital mobbing blir et tema i klassen trenger ikke nødvendigvis være fokus på noe negativt. Vi lever tross alt i et digitalisert samfunn der grensene for hva som oppfattes som direkte mobbing og bare en lei misforståelse, lett kan bli hvisket ut.

Malin Ramstad

Digitale tavler

Digitale tavler

Dagen med digitale tavler hadde vi dårlig innstilling til. Grunnen er nok at vi anså verktøyet som ukjent og vanskelig. Det tok ikke mange minuttene før foreleser overbeviste oss om at dette er et morsomt og overkommelig læremiddel. Tavlen vekker fort oppmerksomheten til både store og små fordi det visuelle er lettere å engasjere seg i.

Vi fikk utdelt et ark med en rekke oppgaver som skulle utføres på bestemt tid. Stedet hadde mange digitale tavler til rådighet, slik at vi kun var to om hver tavle. Det gav oss mulighet til å være like aktive begge to. Etter selv å være aktive en stund fikk vi presentert mange ulike undervisningsopplegg som skulle inspirere oss.

Vi har tro på at bruken av digital tavler vil gjøre det lettere å aktivisere urolige elever. Likevel kan et slikt undervisningsopplegg føre til mer uro enn læring, og støyen rundt læringen blir negativ.

Smart-tavlene kan oppleves som lite anvendelig hvis det ikke har blitt kurset i det. Slike teknologiske hjelpemidler kan ha en motsatt effekt, og virke skremmende. Selv har vi opplevd i tidligere praksisperioder at de digitale tavlene har blitt brukt som bildefremvisere, noe som gjør den svært dyr. Som nevnt innledningsvis hadde også vi en dårlig innstilling til det nokså nye hjelpemiddelet. Etter en enkel innføring og en oversiktlig forelesning ble vi overbevist om at det er verdt å lære seg bruken av disse, og at det er mulig å snu frykt til kreativitet og trygghet.

Linn-Marie, Kristoffer og Kristian

Refleksjon over egen undervisning

I dette arbeidskravet skulle vi lage et refleksjonsnotat basert på det vi observerte fra vår egen undervisning. Gjennom å filme egen praksis skulle vi reflektere over eventuelle uvaner eller annet. Vi har valgt å konsentrere oss om kun en del av undervisningen, og valgt ulike situasjoner hvor vi ønsket å se oss selv, for så å reflektere og diskutere.

Heidi, Elisabeth og Linn-Marie har vært på samme praksisskole og derfor valgt å se på samme tema; organisering av timen. Dette er et område vi alle fikk tilbakemelding på, og som vi trengte å jobbe mer med. Det å jobbe med små barn krever strikte rammer, og en musikktime med mye musisering krever god organisering for at det ikke skal bli kaos. Kristoffer og Kristian var også i praksis sammen ved en annen skole. Deres fokusområde dreide seg om praktiske timer og hvordan en aktiviserer elevene. Her er det viktig å være tydelig når man viser frem, gi klare beskjeder, være engasjert og ha godt overblikk.

Heidi, Elisabeth og Linn-Marie føler selv at de er tydelige klasseledere, men må jobbe mer med «drivet», noe som er med på å gjøre timen effektiv. Bruk av få ord er viktig slik at beskjedene blir korte og konsise, på den måten unngås misforståelser og det er lettere for elevene å huske. Kristian og Kristoffer så av videoen at de hadde vært dyktige til å aktivisere elevene. De så også at det var viktig å legge stort, eller større, fokus på at elevene ikke fikk bruke instrumenter før de fikk beskjed om det. Det kom også frem at man sjelden kan ha nok overblikk. Tydelighet, og det å få med alle, krever stort engasjement.

Arbeidskravet har vært med på å gjøre oss mer reflekterte over egen undervisning.

Heidi, Elisabeth, Kristoffer, Kristian og Linn-Marie :)

IKT som noe læringsfremmende, ikke læringshemmende

Tirsdag 1. april gjestet Trond Gunnesen, rektor og IKT-veileder ved Rød skole i Onsøy, Høgskolen i Østfold for å forelese om IKT og skoleutvikling, med tematisk forankring i hvordan skoler kan lykkes med integrering av digitale verktøy og medier i undervisning og læring. Han beskriver seg selv som en av de «sprø» som kastet seg over data på 1980-tallet og fremstår som ivrig og engasjert i den digitale utviklingen.

Han mener at bakgrunnen for kompetanseutviklingstiltak i IKT er gammelt utstyr, lite eller ingen helhetlig tenking, lite bruk av Fronter og ikke minst svært varierende IKT-kompetanse i personalet. For å skape interesse for IKT mener Gunnesen det er viktig å finne ildsjelene i skolen, de som er motiverte og inspirerte til å fremme den digitale kompetansen hos andre lærere, slik at flere lærer å utnytte digitale verktøy for å fremme læringen hos barn. Et av de viktigste tiltakene for å integrere digitale verktøy og medier i læringssituasjonen, er å gi lærerne tilgang til verktøy som fungerer. Et eksempel kan være å gå til innkjøp av SMART Board i klasserommene.

Gunnesen påpeker videre at kravene i Kunnskapsløftet, om bruk av digitale verktøy som en grunnleggende ferdighet, gir grunn til en storsatsing innenfor IKT-området i skolen. Forskning viser også at IKT fremmer læring, men kun dersom de digitale verktøyene er lett tilgjengelige og fungerer som de skal, nettopp et viktig poeng i forelesningen.

For å fungere optimalt i den moderne skolen, forplikter Kunnskapsløftet at det stilles krav til lærerne om grunnleggende IKT-kompetanse. Ledelsen vil alltid ha ansvar for å følge opp dette ved å ha alt teknisk utstyr i orden, men i bunn og grunn er det lærernes ansvar å tilegne seg den tilstrekkelige kompetansen. Det hjelper ikke å ha utstyr av topp kvalitet, dersom kompetansen i bruken av dem halter. For å hindre at dette skjer, kan man velge å arrangere workshop på skolene, der lærerne får kjennskap til og opplæring i digitale læringsressurser. Forhåpentligvis vil mestring av dem bidra til å øke selvtilliten blant lærerne når det gjelder å bruke digitale verktøy som læringsfremmende middel.


Malin Ramstad

IKT og skoleutvikling

Tirsdag 1.april var rektor fra Rød skole i Onsøy, Trond Gunnesen, på høgskolen og hadde en forelesning om IKT og skoleutvikling. Han viste først en photostory av et prosjekt 1.klasse hadde hatt om 1814, for å vise oss hva som er mulig å få til med de yngste elevene og hvordan man kan ta i bruk photostory som et digitalt verktøy i skolefagene på småskoletrinnene. Denne photostoryen ble lagt ut på f-b.no som inspirasjon for andre. Vi ble inspirert av denne filmen! Utrolig hva 1.klassingene hadde fått til og lært gjennom prosessen. Tegningene viste at de hadde til en viss grad reflektert over historien fram til 1814.

Gunnesen snakket om viktigheten rundt at hvis man skal ta i bruk digitale verktøy må de være lett tilgjengelige og fungere som de skal. Det må også være enkelt for de som arbeider i skolen å kunne bruke dem. Dette har vi selv erfart når det kommer til digitale tavler, pcer etc. Man blir ikke motivert til å ta i bruk verktøy som ikke fungerer som de skal. Han poengerte gjentatte ganger at det skal være enkelt, noe vi er helt enige i. Er verktøyene enkle å bruke og fungerer som de skal er de helt supre å bruke som et suplement i undervisningen med elevene.

 

Heidi og Elisabeth, gruppe 3.

 

Arbeidskrav 3: Bruk av film som vurderingsmåte

Vår basisgruppe er sammensatt av fire fjerdeårsstudenter på grunnskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold, som har kjent hverandre like lenge. Vi er stadig under vurdering på veien mot å bli profesjonelle lærere, og vi har blitt kjent med en rekke ulike vurderingsmåter i årenes løp. Likevel var det nytt for oss å skulle bruke film som redskap til å vurdere egen undervisning.

Da vi nettopp har gjennomført den aller siste praksisperioden, så vi muligheten til å filme sekvenser av vår egen undervisning, med en estimert varighet på 4-7 minutter.

Vi bestemte oss i forkant av praksisperioden at vi ikke skulle ha noen retningslinjer for når vi skulle filme. Når vi så skulle bearbeide og drøfte erfaringene internt i gruppa, førte det til at vi fikk se filmsekvenser av ulike deler av skoledagen, bl.a. en sekvens av oppstart av dagen, sekvens av en time i matematikk, en oppsummering på slutten av dagen, samt deler av en arbeidsøkt. I ettertid har vi drøftet hvorvidt det ville vært mer hensiktsmessig dersom samtlige på gruppa valgte å filme samme sekvens av skoledagen, for eksempel oppstart av timen, slik at vi lettere kunne sammenligne og vurdere de ulike læretypene.

Selve visningene gjorde seg godt som et grunnlag for refleksjon rundt egen undervisningspraksis, og vi føler at læringsutbyttet var stort, at vi lærte av hverandre. Samtidig lå det litt utenfor vår komfortsone å skulle opptre som filmstjerner, da det ble litt kunstig. Kanskje det hadde falt mer naturlig for oss å opptre foran kamera dersom vi hadde brukt film oftere som et verktøy for å vurdere egen undervisning?

- Basisgruppe 6 (Maren, Ida, Nils og Malin)

Arbeidskrav 2: Utvikling av Wikibok i naturfag

Målet med dette arbeidskravet er å tilegne seg kunnskap og erfaring med utvikling av åpne læringsressurser, som grunnlag for samarbeidslæring og kollektiv kunnskapsutvikling. For å få til dette, vil jeg bidra med videoressurser til utvikling av Wikibok i naturfag. Videre har jeg valgt å bidra innenfor hovedområdet mangfold i naturen, for elever frem til 4. årstrinn. Mitt bidrag kan du finne her. Dette hovedområdet dreier seg bl.a. om hvordan kroppen vår er bygd opp, og hvordan kroppen påvirkes og endres over tid. 

Jeg har tatt utgangspunkt i følgende kompetansemål i naturfag etter 4. årstrinn:

• Samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter
• Samle og systematisere informasjon og beskrive noen utdødde dyrearter og dyregrupper og hvordan de levde

Mitt bidrag inneholder tekst og lenker til to faglig relevante videoer på Internett, som dekker de to kompetansemålene ovenfor. Jeg har lagt inn en link til en engelsk animasjonsfilm som jeg har navngitt Et sommerfuglliv, som jeg fant på nettstedet Turtle Diary, en pedagogisk læringsplattform for barn. Denne videoen er laget for å hjelpe barn å forstå livssyklusen til en sommerfugl. En sommerfugl har fire stadier i sin livssyklus, og hver av disse stadiene er godt forklart gjennom bruk av animasjon. Barna benytter både den visuelle og den auditive sansen for å lære om de fire stadiene i livssyklusen, fra larvestadiet til stadiet for en fullvoksen sommerfugl.

For å dekke kompetansemålet om å samle og systematisere informasjon og beskrive noen utdødde dyrearter og dyregrupper og hvordan de levde, har jeg postet en ressursfilm jeg fant på NRK Skoles nettsider (du kan se den her). Filmen vitner om at dinosaurer er krypdyr som levde i store mengder på jorda fram til rundt 65 millioner år før menneskene. Ved Naturhistorisk museum i Oslo er det mulig å se hva slags gigantiske rovdyr som levde på Svalbard i forhistorisk tid. Har man tilstrekkelig med ressurser, så kan man jo avlegge et besøk til dette museeumet.

Hvordan kan elevers utvikling av åpne læringsressurser bidra til læring?
Wikiboken i naturfag er en ressurssamling med bidragsytere fra ulike steder i landet, som dekker ulike emneområder innenfor faget. I innholdsfortegnelsen står det skrevet at målgruppen for denne Wikiboken er lærere på barne- og ungdomstrinnet som underviser i naturfag. At elevene også blir kjent med å bruke Wikibøker og andre åpne læringsressurser, ser jeg på som positivt, da det vil gi dem tilgang til store mengder læringsmateriale, som de kanskje ikke ville funnet uten hjelp fra andre. Det er ikke lengre slik at alt står skrevet i bøker. Man finner mye aktuelt på Internett, og bruk av PC som informasjonskilde er nok blitt en naturlig del av hverdagen til de aller fleste. 

IKT og skoleutvikling

IKT og skoleutvikling 01.04.2014

I dag har vi hatt en gjesteforeleser fra Rød skole i Fredrikstad. Det var rektor som snakket om IKT og skoleutvikling. Generelt har det vært veldig internt hvor viktig IKT i skolen har vært oppgjennom årene. I dag er det en av fem grunnleggende ferdigheter som kunnskapsløftet krever.

Rektor stilte oss spørsmålet om hvem som har ansvaret for god IKT opplæring i skolen. Ledelsen vil alltid ha et ansvar da det gjelder å ha utsyr på plass og i orden, men det er oss lærere som må ta ansvar for tilegne oss kompetanse IKT. Det hjelper ikke å ha utsyr i orden om ikke kompetansen blant lærer er tilstede. For å kunne tilegne seg kompetanse og selvtillit til å bruke IKT i skolen, trenger lærer tid. Workshop er en god måte til å tilegne seg kunnskap på. Man lærer seg mer når man får tid til å prøve ut ting i praksis, enn om man bare er en passiv lytter. Det er viktig at alle lærer får gode IKT kunnskaper og kan formidle det videre til elevene, da det bl.a. er et krav fra kunnskapsløftet, ungdomskolen og kommunen. I tillegg viser forskning at IKT fremmer læring.

Det finnes ofte noen ildsjeler i lærerstaben. Disse lærerne er gull verdt når det gjelder både motivasjon og inspirasjon for andre lærere med mindre kompetanse.

Dagens undervisning har vært både inspirerende og motiverende for videre arbeid med IKT.

Basisgruppe 4

Marianne, Elise, Mende, Dina og Ester

Video som arbeidsmåte

Vi valgte å filme oss selv i en undervisningssituasjon og se på filmene i gruppe. Ved å gjøre dette opplevde vi at det er nyttig fordi vi ser oss selv utenfra. Vi inntar et annet perspektiv. Vi blir oppmerksomme på vaner og uvaner, hvordan vi kunne løst situasjoner annerledes og hvordan vi fremstår både ved kroppsspråk, toneleie, mimikk og gester. Vi ser også om vi er klare og tydelige, strukturerte og effektive, eller om vi nøler og bommer på det vi gjør. Dersom vi filmer tilhørerne får vi også med reaksjonene deres. Dette kan hjelpe oss til å bli en bedre formidler.

Klarer vi å formidle budskapet vårt på en god pedagogisk og didaktisk måte, og på den måten sette teorien ut i praksis? Er det vi formidler tydelig nok? Er vi lydhøre ovenfor innspill ovenfor alle elevene? Får vi med alle tilhørerne, og får alle like mye oppmerksomhet? Alt dette kunne vi se ut fra få videosnutter. Vi lærte mye av hverandre, tok med oss gode ideer, og ble oppmerksomme på ting vi kunne gjøre annerledes.

Alt i alt synes vi at dette var en god måte å arbeide på. Dette er noe vi vil fortsette med å gjøre, ettersom vi ser at det å bli filmet regelmessig gjør at vi vil bli mer avslappet og komfortabel med situasjonen. Situasjonene vil derfor bli mer reelle etter hvert som vi blir vant til å bli filmet. 

Gruppe 9 

Kirsten, Lisbeth, Abby

Bruk av smartskole.no og SMART-notebook - retta mot elevens bruk.

Elevenes bruk av notebook og SMART-board.

Vi i gruppa har ulike erfaringer rundt bruken av SMART-board i undervisningen. Noen av oss har brukt SMART-board i noen år og har dette godt innarbeidet, mens for  resten er dette et nytt verktøy som må læres inn og erfares.

Erfaringene rundt elevenes bruk av  Notebook og SMART-board  er ganske like. Elevene synes dette er spennende og engasjementet er stort fra deres side. Elevene synes det er gøy å få løse oppgaver på en SMART-board.  De lærer seg raskt hvordan tavla skal brukes, og de viser respekt for regler rundt bruken av tavlene.  Erfaringsmessig med de minste elevene er nysgjerrigheten stor og de de har veldig lyst til å plukke på tavla, derfor er det lurt å lage regler for når og hvordan de får bruke talvene, disse reglene følger elevene bra ut i fra våre erfaringer.  Før elevene får ta i bruk tavlene kan det være lurt med en liten innføring i notebooks og tavlens funksjoner. Man bør vise de hvordan pennene og «svampen» fungerer, hvordan de endrer farge, at de kan bruke fingeren i stedenfor penn osv. Vi har erfart at elevene lærer seg dette raskt og klarer å navigere seg rundt i programmet og på tavlen. Vi skrev i et tidligere innlegg om urfordringen rundt antall PCer og  bookingen av disse i skolene, ved daglig bruk av SMART-board  i undervisningen, og å la elevene få løse oppgaver på tavlen, får elevene en daglig dose IKT selv om ingen PCer er tilgjengelige.  

Elevenes bruk av undervisningsopplegg hentet fra smartskole.no

Det som er flott med opplegget fra smartskole.no er at disse oppleggene mest sannsynlig er prøvd ut i en klasse. Dermed vet man at opplegget er tilpasset ett visst nivå. Dette er ofte også opplegg som oppfordrer til aktivitet og deltakelse fra elevene. Det er lærere som har laget og prøvd ut opplegget, og derfor følger det også ofte med en lærerveiledning som kan være smart å følge.

Basisgruppe 5

ARBEIDSKRAV – FILM SOM REDSKAP TIL Å VURDERE EGEN UNDERVISNING

Som lærerstudenter de siste fire årene er vi blitt godt vant med å bli vurdert av både hverandre og veiledere når vi er i praksis. Den veiledningen man mottar i praksis vedrørende egen rolle og fremtoning i klasserommet, var allikevel ikke helt det samme som å vurdere seg selv fra et helt annet ståsted enn vanlig. Gruppa valgte å filme hverandre under oppstart av en undervisningsøkt. Dette fordi vi har erfart hvor viktig det er å være en tydelig klasseleder med en strukturert og klar oppstart. Vi er naturlig nok opptatt av å utvikle oss. Derfor anså vi dette som en gylden mulighet til å se hvordan vi er når vi henvender oss til elevgruppen, samt hvor tydelige vi egentlig er. Erfaringene vi nå sitter igjen med etter filming av egen oppstart, tilsier at viten om at en ble filmet (naturlig nok) hadde en klar påvirkning på oss, og hvordan vi fremsto. I denne sammenheng var også hvilket verktøy vi benyttet oss av, oppe til diskusjon i gruppen. Vi benyttet oss av mobilkamera og filmet hverandre. Dermed kan denne «ekstra personen» og mobilen være faktorer som spiller inn i noe av usikkerheten vi følte under selve filmingen. Det var spesielt å se på opptakene i etterkant, men vi opplevde at vi også lærte mye av både hverandre og en selv. Egne fakter, stemmebruk, holdning og kroppsspråk var faktorer vi ga ekstra oppmerksomhet under evalueringen av videoklippene. Dette viste seg å gi noen overraskelser, samt noen «påminnelser». Å bruke dette som metode for egenutvikling, anser vi for å være nyttig og lærerik. Når man i en reell undervisningssituasjon er alene med klassen, kan man benytte seg av for eksempel taleopptaksfunksjonen for å evaluere språkbruk og lignende. Dette fordi det kan være utfordrende å få til filming i en hektisk arbeidshverdag. Løsningen på dette kan kanskje være at det legges som en oppgave kollegaer i mellom, og at det gjøres over en periode. På denne måten kan man vurdere opptakene over tid og legge inn underveisvurderinger. Slik tenker vi at dette kan fungere ute i praksisfeltet og at det kan komme en selv, og ikke minst elevene til gode :-) :-)

- Basisgruppe 8

Lytteeksempler i wikibok om musikk

Jeg har valgt å bidra i wikiboken om musikk, under emnet "Musikksjangre for elever frem til 7. årstrinn".

Jeg har tatt utgangspunkt i følgende læringsmål:

• "Gjenkjenne musikk fra historiske hovedepoker i kunstmusikken"

• "Samtale om hvordan musikk både er et kunstnerisk uttrykk og en kommersiell vare"

• "Gi uttrykk for egne vurderinger om hvordan musikkens bruk og funksjon har endret seg gjennom tidene"

• "Uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst- og kulturuttrykk og som underholdnings- og forbruksvare"

Jeg har lagt inn link til en musikkvideo under "Engelskspråklige musikkvideoer". Der la jeg til en video som heter Perfect Two av Auburn, hvor teksten vises i videoen. Under temaet "Renessansen ca år 1450 - 1600" la jeg til et lytteksempel av Thomas Tallis som er en kjent komponist fra England som levde på 1500-tallet.

Ved å benytte denne wikiboken i undervisningen får elevene via linkene muligheten til å finne konkrete eksempler på musikk i ulike kulturer og i ulike tidsaldre. På denne måten kan de få en bedre forståelse av hvordan musikken man hører på har utviklet seg i årenes løp, på en annen måte enn å bare få det forklart. I dette temaet som handler om musikk er det viktig å ikke bare snakke om denne utviklingen, men at elevene får lytte til konkrete eksempler.

Ved å benytte wikibøker har elevene tilgang til læringsstoff på en arena som stort sett er kjent for de fleste siden bruk av pc og internett er en naturlig del av hverdagen til de fleste barn i dag. Dette tror jeg er med på å fremme læring. Dessuten har de også mulighet til å gå inn på siden enten de er på skolen, eller dersom de vil lese om det hjemmefra. Mange barn er vant til å surfe og lese på ulike nettsider, og kan føle at dette er noe mestrer bedre enn å lese i bøker, i tillegg til at man fortløpende og effektivt kan klikke seg inn på aktuelle linker.

Marita Ruud - basisgruppe 2.

Barn, ungdom og den sosialemedieverden!

Rapporter viser at barn og ungdom i Norge på mange måter har det veldig bra. Samtidig viser undersøkelser at stadig flere barn og unge har depressive symptomer, føler ensomhet og har søvnforstyrrelser. Disse symptomene har vært økende de tre siste årene, spesielt blant jenter.

Blant flere stressfaktorer som eksempelvis dagens krav til utdanning, trekkes den store økningen i omfanget av sosiale medier frem som en veldig viktig faktor når det gjelder å se på hva som kan være årsaken til økningen.

Vi har internett, sosiale medier og smarttelefoner. Dagens unge er hjemme på rommet sitt og har et sosialt nettverk der.

Hverdagen fylles av impulser fra de sosiale nettverkene. Forventningspresset er enormt når det gjelder skjønnhet og prestasjoner.  Det er lite snakk om handling, holdninger og om hvor godt menneske man er. Sosiale medier glanser livene våre og skaper følelse av utilstrekkelighet og depresjon, spesielt dersom responsen uteblir.

Barn og ungdom helt ned i 8-9 års alderen utsettes for påvirkning om hva de skal spise, hvor mye de skal trene og hvordan de skal se ut.

Det kan sees som «risikosport» å ikke være i denne verden, fordi man da blir sosialt isolert. Det finnes ingen andre veier enn å mestre denne verdenen.

Hvordan kan samfunnet snu trenden som viser en generasjon som har økt psykisk stress, er bekymret for framtida?

I skolen er man opptatt av å lære barna nettvett, men starter vi for sent?

- Og hvilket ansvar hviler på foreldrene? Forskning viser at ungdom med lav foreldre tillit har et høyere nivå av psykiske plager. 

Gruppe 1  Sonya, Anita, Erika og Anne-Gro