Refleksjon rundt videoopptak av undervisning

Jeg filmet meg selv under praksis i en matematikktime jeg hadde i en 4. Filmingen ble utført med min iPhone, og jeg informerte elevene på forhånd om at det kun var meg som ble filmet. Dette var i orden for både elever og praksislærer, og oppmerksomheten deres ble ikke rettet mot mobiltelefonen under undervisningsøkten. Til tross for dette har jeg i bakhodet at elevene dog kan ha latt seg påvirke av filmingen, i form av noe mindre håndsopprekning og muntlig aktivitet i timen.

I hele min praksisperiode dette siste året har jeg vært på samme trinn i de to samme klassene, og det bærer preg av i videoen at jeg kjenner elevene godt. Jeg kunne navnene på alle elevene, og hadde opparbeidet med et handlingsberedskap på hvordan jeg på best mulig måte kunne håndtere elevgruppen.

Filmingen foregikk i oppstarten av timen, hvor jeg hadde frontalundervisning. Temaet for timen var måling, og vi gjennomgikk de ulike målene i en vaffeloppskrift de senere skulle lage. Elevene får komme opp til tavlen for å gjøre utregninger, og på den måten være deltakende i undervisningen.

Vi har sett hverandres filmer i basisgruppa, og gitt hverandre konstruktive tilbakemeldinger, slik at vi er bevisste på videre undervisning.
Jeg fikk tilbakemelding på at jeg har rolig stemmebruk, og at jeg er flink til å gå rundt i klasserommet fremfor å stå foran ved tavlen. Dette kan gjøre så at elevene er mer oppmerksomme, og gir meg som lærer mulighet til å kontinuerlig korrigere atferd.

Filming som et verktøy for egen vurdering anser jeg som nyttig, og tenker at flere kunne dratt nytte av dette. Jeg tenker ikke kun på studenter, men også lærere med flere års erfaring. Det gir rom for samtale og refleksjon i ettertid, og kan bidra til større bevissthetsgrad hos den som er filmet.
Ved å se seg selv, kan man finne ut hva man ønsker å endre på og hva man vil beholde eller forsterke. Jeg tror det er sunt å gå inn i en slik situasjon med en innstilling om at man skal finne det som er bra og det som kan bli bedre.

Lettere innøving med digitaliserte sanger

I dette blogginnlegget vil vi ta for oss et verktøy som er veldig nyttig for innøving av sanger. Dette er en nettressurs knyttet til «Kor Arti’», som i utgangspunktet er et kursprogram i regi av Norsk kulturskoleråd. Kurset går ut på at det samles kjente og mindre kjente sanger i notehefter med tilhørende CD, og på kursene får lærere opplæring i disse sangene og eventuelle opplegg (koreografi o.l.) knyttet til dem.

Nettressursen fungerer på mange måter som karaoke. En del av sangene fra «Kor Arti’»-kursene er blitt digitalisert slik at teksten vises på skjermen mens musikken spilles av, og ordet som synges belyses. Designet på avspilleren er i seg selv ikke særlig spennende, men  den fungerer godt til sitt formål. Det fine med denne karaokeliknende avspilleren, er at man selv kan velge hvordan man vil vise teksten. Den kan presenteres i bolker, én og én linje eller mer grafisk (liknende Singstar for Playstation). Du kan også velge å vise notene.

Videre er det mulig å justere akkompagnementet. Man kan justere melodistemmen opp eller ned, slik at elevene kan øve seg på å synge en sang med melodistøtte, helt uten melodistøtte eller noe midt imellom. For lærere som ikke selv er så stødige musikalsk, kan det være en stor hjelp å ha et verktøy som gjør det mulig å tilpasse akkompagnementet etter de ønskene man har. Dersom sangen er helt ny for elevene, kan det være nyttig å ha støtte av en utpreget melodistemme. Er det derimot en sang som klassen kan godt, kan melodistemmen justeres ned slik at klassen kun får et komp i bakgrunnen.

I mange sammenhenger øves det inn sanger i klassene. Det kan være julesanger til adventssamlinger, 17. mai-sanger eller liknende. Kanskje skal klassen ha sommeravslutning, og så skal det øves inn sanger i forbindelse med dette. Da er det veldig fint å ha noe å støtte seg på, dersom man ikke er så stødig selv eller hvis man ønsker å jobbe mer direkte med elevene og ikke føler at man får kommunisert like godt fra pianokrakken.

Et aber med denne nettressursen er at den koster penger. Skolen som helhet abonnerer på digitalutgaven av «Kor Arti’», og betaler en viss sum per kalenderår. Denne summen beregnes ut fra elevantall ved skolen, og gir til gjengjeld nettilgang for lærere, elever og foreldre. Man er altså avhengig av at skolen er villig til å betale for et abonnement for å få tilgang til alle sangene som er digitalisert.

- For å finne ut mer mer om nettressursene til "Kor Arti'", kan dere gå inn på www.korarti.no.
- For å få en grundigere forklaring av avspillingsfunksjon og justering av akkompagnement og melodi, kan dere se informasjonsvideoen: https://www.youtube.com/watch?v=lDh1zbnX7vc (Forklaring starter ved 2:30)

Digital majoritet fremfor minoritet!

 

For en tid tilbake kom jeg over en artikkel på NRK sine nettsider, som tok for seg det omfattende teamet om bruk av IKT i skolen. Spesielt ett sitat fikk meg til å tenke;

"Skolen øker forskjellene i barns digitale kompetanse istedenfor å utjevne den, viser ny forskning".
Skolen har et mandat som omfatter at barna skal læres til å kunne delta aktivt i vårt demokratiske samfunn, samt mestre yrkeslivet som venter dem. Men, er det ikke slik at IKT og digitale ferdigheter er en stol del av dette mandatet?

Skolen har alle muligheter for å kunne bidra til å utjevne forskjeller, men i praksis har jeg selv fått erfare at dette ikke alltid er tilfellet. Noen skoler er svært dyktige på å integrere IKT som en naturlig del av undervisningen, og hele kulturen på skolen preges av at lærerne selv føler seg trygge på dette. Andre skoles innehar ikke den nødvendige kunnskaper, og resultatet er derfor ofte at de dessverre ikke tar i bruk IKT. Forskjellene er altså store, avhengig av hvilken skole man er på. Kunne det vært en idè å ha overordnede retningslinjer, hvor skoleledelsen hadde ansvar for å være på offensiven slik at disse ble overholdt? Får lærerne tilstrekkelig med opplæring?

Min erfaring er at  mange lærere ikke er oppdaterte nok, og ikke besitter nok kunnskap til å kunne formidle denne videre. Resultatet av dette er dessverre ofte at IKT som blir valgt bort. Ser man i LK06 er digitale ferdigheter en av de fem grunnleggende ferdighetene, og dermed mister elevene kunnskap de har krav på. Dagens samfunn er i aller høyeste grad et digitalt samfunn, og flere og flere yrker krever digital kompetanse. Når elevene ikke får møte dette nok i skolen, kan det i verste fall føre til at noen faller utenfor jobbmarkedet.

Et annet aspekt er det sosiale. Mange, inkludert meg selv, gjør ofte avtaler på nett, enten via Facebook eller mail. For elever som ikke har lært å ta i bruk IKT, kan de lett falle utenfor. Det kan bli vanskeligere å holde kontakt med jevnaldrede, så vel som å oppdatere seg på hva som skjer i samfunnet de selv er en del av. Det kan også medføre problemer i fremtiden når det gjelder personvern, kildekritikk og nettvett.

Skolen må ha som mål og ambisjon at elevene skal få være en del av en digital majoritet, fremfor en digital minoritet!

 

 

Barns fritidsbruk av digitale verktøy

Her vil det bli presentert barns bruk av internett, sosiale medier og digitale verktøy.

Medietilsynet gjorde en undersøkelse av barns bruk av medier i 2014, og undersøkelsen viste at: 

De yngste er mer sammen med familien, og treffer venner ansikt til ansikt. Undersøkelsen viser at flere 15- 16 åringer aldri treffer venner utenfor nettet. Jenter bruker mer tid på å treffe venner enn det guttene gjør. Hvor mye tid barn bruker på nettet øker med årene, og det er ingen forskjeller mellom bruken hos jenter og gutter. Mens gutta er aktive med spill, er jentene på sosiale medier. Mer om undersøkelsen finner du her: http://www.medietilsynet.no/documents/barn%20og%20medier-unders%C3%B8kelsene/rapport_barnogmedier_2014.pdf

Siden barn og unge bruker mye av tiden sin på nettet er det viktig at skolen engasjerer seg i det elevene gjør på fritiden. Elevene har med seg ulike erfaringer som de tar med inn til skolen. Alle elever som kommer inn på skolen har en eller annen erfaring med digitale verktøy, om det er gjennom PC, nettbrett/Ipad, mobil eller Playstation.

På bakgrunn av dette er det viktig at læreren setter seg inn i erfaringene til elevene, og bruke disse ferdighetene og kunnskapene i skolen. Det er mange gutter som spiller minecraft. En ide kan da være at læreren lager oppgaver som passer til dette spillet. Her trenger elevene klare og tydelige rammer. Elever kan også bruke PC/Ipad/mobil i undervisning der det f. eks blir knyttet til kahoot.

Det er like viktig at foreldre også engasjerer seg i barnas digitale hverdag. Foreldre bør snakke åpent om sosiale medier, og kanskje kontrollere barnas nettaktivitet.  

Kahoot!

Jeg vil nå ta for meg et verktøy jeg møtte i min siste praksisperiode, som jeg rett og slett syntes var en fantastisk måte å bruke lek som en tilnærming til læring!
Kahoot er sosial lek med kunnskap, og er en spillplattform som er utviklet til bruk i klasserommet. Min observasjon er at dette engasjerer og motiverer elevene, så vel som at det fremmer læring hos hver enkelt elev så vel som i fellesskap.

Måten det fungerer på er at læreren deler ut en PIN-kode som elevene taster inn på sine mobiltelefoner, nettbrett eller datamaskiner. Dette gjør at elevene kobles oppmot en felles quiz, som læreren kan kjøre opp på storskjerm. I praksis hvor jeg var ble denne quizen benyttet til å oppsummere det mest sentrale fra timen. Spørsmålene dukker opp på storskjermen så vel som på elevenes mobiler, og de trykker da på riktig svaralternativ. Den som svarer kjappest, får flest poeng.

Som lærer er absolutt dette noe jeg ønsker, og kommer til, å benytte meg av i undervisningen. Ikke hele tiden, men som avbrekk. I mine øyne er dette en god måte å gjøre undervisningen mer interaktiv og variert på. Elevene møter får flere knagger å henge sine kunnskaper på, gjennom repetisjon. I tillegg er mobil, PC og nettbrett kjente elementer fra elevens hverdag.

Dette gir også meg som lærer tilbakemeldinger på hva elevene kan og ikke kan, og kan på den måten fungere som en form for vurdering. Dette bidrar til at jeg kan planlegge videre undervisning på en hensiktsmessig måte.

Det er selvfølgelig viktig å tenke på at "Kahoot" ikke kan erstatte den engasjerte læreren, men jeg tror det kan være en fin måte å teste forkunnskaper på eller som en form for overlæring og repetisjon. Elevene blir aktivisert, og aktiviteten er ofte lystbetont og motiverende.

Del gjerne deres erfaringer :-)

Samarbeidsverktøy

Basisgruppe 4, Tine, Mia, Kevi og Thea, har valgt å se på Google Dokumenter, Facebook og Skype som samarbeidsverktøy. Vi har testet ut disse tre og her er et lite sammendrag av hva vi synes.

Google Dokumenter

Medlemmene i gruppa har varierte erfaringer med Google Dokumenter fra tidligere. Vår vurdering av det som samhandlingsverktøy er følgende:

Google Dokumenter har den fordelen at man kan arbeide i et felles dokument. Man har muligheten til å arbeide i både regneark og tekstdokument, og det er i tillegg mulig å skrive kommentarer som ikke er en del av selve teksten i dokumentet. Det er nyttig å kunne skille mellom tekst som er del av dokumentet og tekst som er kommentarer til dokumentets innhold.

Samarbeid i Google Dokumenter kan være både synkront og asynkront. Utfordringen er dog at når mange personer arbeider i samme dokument, kan man miste oversikten over de endringer som er blitt gjort og hvem som har skrevet hva. I en synkron sammenskrivingsøkt vil det kunne være vanskelig å holde oversikten dersom mange deltar og skriver samtidig. Har man derimot delegert oppgavene godt, og blitt enige om hvem som skal skrive hva og hvor i dokumentet de skal skrive, vil det være lettere å holde oversikt. I skolesammenheng kan det være en fordel å gi gode instruksjoner før elevene skal skrive.

 

Facebook
Facebook er et nettsamfunn og har over 600 millioner brukere på verdensbasis. Dette sosiale nettverket går ut på at man oppretter seg en bruker/profil for å kommunisere med andre. Man kan altså sitte i Norge, og ha kommunikasjon med en fra Kina. Nettstedet ble startet av Mark Zuckerberg, og hans idè var å lage et nettverk som gjorde det enklere for studenter å holde kontakten med hverandre. Som studenter selv benytter vi Facebook stadig for å holde kontakt, både faglig og sosialt.
På Facebook kan man opprette grupper hvor man kan legge ut notater, bilder, filmer, lydklipp samt føre samtaler. En fordel med dette er at man kan bestemme hvilke personer som har tilgang til denne gruppen, slik at informasjonen kun kan skaffes av de som skal ha den. Man kan også føre samtaler, altså chatte, i en privat samtale med enten enkeltpersoner eller grupper. Her kan man også velge videochat, samt ringe direkte til en mobiltelefon. Dette gjør at man kan være online hele tiden, uansett hva slags multimedia man benytter seg av; mobil, data, ipad, tablets. Man kan også legge til venner og bekjente, legge ut statuser, samt kommentere innlegg andre har laget. Man kan også dele statuser eller innlegg fra andre personer, noe som gjør at et innlegg fra en i Norge like gjerne kan leses av et menneske på andre siden av jordkloden. Facebook er et brukervennlig verktøy, som er enkelt å forstå.

Skype
Skype er kanskje mest kjent for å være et videosamtaleverktøy. I dette programmet kan man chatte, ha videosamtaler, dele filer, ha gruppe samtaler, samt ringe til mobiltelefoner og fasttelefoner. Skype er gratis så lenge man har kontakt med en annen skype bruker. Skal du ringe et mobilnummer eller til en fasttellefon koster dette penger. Man kan også bruke skype til å sende sms til mobiltelefoner, men dette er ikke gratis.
Skype brukes mye som et samarbeidsverktøy og kanskje spesiellt av mennesker som spiller spill over nett. Her sitter de å snakker og samarbeider om spillet ved å ringe hverandre på skype. I en gruppesamtale på skype kan man være opptil 25 personer på samme samtale. SKype er enkelt å bruke og man kan bruke dette programme på flere platformer. Alt man trenger er å laste ned programmet enten på data, mobil, tablet eller også tv.  

Konklusjon
Som gruppe synes vi at alle disse tre samarbeidsverktøyene fungerer fint for oss. Vi er fire personer på gruppa som nå har gått ove tre år i samme klasse. Dermed kjenner vi hverandres personlighet. Ved at vi kjenner hverandre vil det si at vi lett kan snakke sammen bare med tekst over nettet uten å missforstå hverandre. Som gruppe har vi bestemt at vi kommer til å bruke Facebook som vår samarbeidsplatform.