Internasjonalt samarbeid

Prosjektet «Internasjonalt samarbeid», har vært litt i overkant stressende for vår gruppe. Etter avtale med Odd skulle vi samarbeide med noen studenter i Østerrike. Tiden gikk, og ingen av oss hørte noe fra disse studentene. De hadde fått vår kontaktinformasjon, men vi hadde ingen informasjon om de.. Etter mye fram og tilbake ble vi enige om å gi de fram til påske med å gi lyd fra seg. Det å ikke vite hva som skjer med et prosjekt som er obligatorisk for å få bestått studiet, er ikke en god følelse.

Først i påskeferien hørte vi fra studentene i Østerrike. De spurte oss om vi kunne hjelpe de med å finne en problemstilling til et prosjekt de skulle ha, som handlet om data/internett og utdanning. Etter litt fram og tilbake ble problemstillingen som følger:

«How important is the use of internet for both teachers and pupils?”

Vi tenkte at størsteparten av jobben vår var gjort, og syntes at dette gikk over all forventning. Men så feil kan man ta.. En dag lå det en mail i innboksen, med en haug med spørsmål som de ville vi skulle svare på, og et opplegg de ønsket at vi også skulle bruke i en time. Flere av disse spørsmålene forutsatte at vi var i en klasse på småskoletrinnet, og hadde mulighet til å snakke med og forske på hva elevene bruker pc og internett til. Vi skjønte fort at dette kom til å bli et problem. Nå ville de plutselig vite forskjellene på Østerrike og Norge! Vi prøvde å forklare at vi ikke var i en klasse for øyeblikket, og dessverre ikke hadde mulighet til å forske på elever. Vi forklarte også at vi gjerne ville svare på de spørsmålene vi kunne, men at vi i utgangspunktet har helt forskjellige prosjekter.

De stakkars studentene trodde vi hadde samme prosjekt som de, og at vi skulle gjøre det samme på hvert vårt sted i verden. Et eller annet sted på veien fra Odd til disse studentene har det skjedd en feil, og informasjonen har mest sannsynlig forandret seg på turen. Etter noen paniske tilbakemeldinger fra våre nye venner (hvor vi måtte forklare det norske Høgskolesystemet til noen som så vidt forstår engelsk), roet det seg. Vi har svart på alt vi kan svare på av deres spørsmål, og det virker som om de har fått ordnet slik at oppgaven og prosjektet deres blir godkjent slik det endte med å bli.

Vi har i løpet av dette prosjektet erfart hvor vanskelig det kan være å jobbe på tvers av landegrenser. Informasjon kan fort forandres og misoppfattes når den skal gjennom flere ledd, og det er viktig å være tydelige på hva som er formålet med å opprette denne kontakten. Vi tror kanskje det er lettere hvis man som lærer kontakter en annen lærer, for så å la jevnaldrende elever ha kontakt og jobbe sammen? Dette samarbeidet ble dessverre ikke som vi hadde håpet, og vi håper på bedre erfaringer neste gang vi prøver oss på et internasjonalt samarbeid!

Adriane Håkensen og Lone Kristine Brandt

Digital tavle, The British Isles

SMART Board/Notebook opplegget vi har laget, laget vi med tanke på bildefortellingen vi laget tidligere i år. Bildefortellingen var ment som en innledning til kapittelet om «The British Isles», mens Smartboard-opplegget er ment som en avslutning. I dette opplegget er det ikke meningen at elevene skal bli fortalt hva de skal gjøre, eller at det er læreren som står ved tavlen. Her er det elevene som skal få prøve seg helt på egenhånd. Det er laget oppgavetekst til hver av sidene, slik at det ikke skal være behov for uklarheter i hva som skal gjøres. På denne måten kan elevene selv teste sine kunnskaper etter å ha arbeidet med dette kapittelet, og de føler mestring ved å gjøre det uten lærer tilstede. Oppgavene er varierte, med forskjellige oppgaveløsninger og med noe forskjellig vanskelighetsgrad. På de fleste sidene skal de flytte på objekter eller skrive inn svar, for så å få vite om de har besvart oppgaven riktig. Men det finnes også sider hvor det ikke er noen fasit, og hvor elevene må stole på seg selv og det de har lært. Ingen av oppgavene er like, så det er ingen grunn til å bli lei av selve oppgavene. Med tanke på at det er 10. klassinger har vi valgt å gi de en slags form for frihet, samtidig som de har rammer de må følge. Selve opplegget tar ikke veldig lang tid, og tar heller ikke fra elevene motet når de ser hva som skal gjøres.  

Alt som finnes på siden er låst slik at det ikke kan flyttes på. På forsiden kan du velge mellom «Teacher, Pupils og About». Ved å klikke på disse kommer det opp passende informasjon. All denne informasjonen er skrevet på norsk, men læreren som skal ta det i bruk står fri til å oversette eller legge inn informasjon som er mer tilpasset sin elevgruppe.

I løpet av prosessen med å lage dette opplegget, har vi funnet flere funksjoner enn vi visste om tidligere. Vi har også sett at et slikt opplegg blir akkurat det du selv gjør det til. Vil du ha sider med kun tekst er det enkelt og greit, men vil du ha mer interaktive oppgaver krever det en del jobb for at all informasjon skal være riktig. Med tanke på at vi har valgt å lage dette opplegget på engelsk, har vi også fått testet våre egne engelskkunnskaper.

Vi har ikke fått testet ut dette opplegget med en elevgruppe, men vi har testet det ut selv. Vi synes det er et greit og oversiktlig opplegg, med varierte oppgaver. Det tar ikke veldig lang tid å gjennomføre, og tar derfor heller ikke motet fra elevene.

Vi gleder oss til å se utviklingen, og til å få jobbet mer med digitale tavler når vi selv kommer ut i jobb!

Adriane Håkensen og Lone Brandt

Arbeidet vårt med wiki

I dette blogginnlegget ønsker vi å fortelle om arbeidet vårt med wiki.

At Wikipedia og andre wikiressurser har mange fordeler, er åpenbart. I en wiki er potensialet for innhold nærmest uendelig, nettopp fordi det fullt og helt er en brukerbasert tjeneste. Ved at alle sammen gjør litt får vi utretta mye sammen, vi utnytter vår ”kollektive intelligens”. Denne velsignelsen kan imidlertid i seg selv by på problemer. Det at artiklene ikke er skrevet av fagfolk, gjør at mange setter spørsmålstegn ved wiki som en troverdig kilde. Nettopp derfor er det viktig at man er påpasselig med korrekt kildehenvisning når man utvikler en wiki.

Første del av arbeidet vårt med wiki besto i å videreutvikle en wikibok om menneskekroppen, ment for lærere i naturfag. Her ble det tatt tydelig styring på skolen. Det at gruppa stort sett var fysisk til stede, lettet da også arbeidet med fordeling av arbeidsoppgaver. Arbeidet besto i å vurdere videoressurser om menneskekroppen. Siden det er naturlig for lærere å sammenlikne ulike ressurser for å finne ut hva som passer for sitt bruk, var det naturlig at alle delene av wikiboka ble bygd opp på samme måte. Jobben gikk dermed ut på å bygge opp artikkelen på tilsvarende måte som andre hadde begynt med tidligere. Dette gjorde det enkelt å få til et en helhet og en struktur på sida uten at noen fikk mye jobb med å redigere form og struktur på artikkelen til slutt. Skal wiki brukes av en hel skoleklasse i grunnskolen, tenker vi at det kan være lurt at læreren lager slike rammer for artikkelen på forhånd.

Vårt neste arbeid med wiki var å utvikle en Wikipedia-artikkel om helleristninger i Østfold. Dette skulle gjøres på en gruppe bestående av rundt seks medlemmer. Utfordringene meldte seg raskt, ikke minst når det gjaldt arbeidsfordeling. Vi valgte å foreslå at alle skrev et avsnitt hver, noe vi fordelte på Google Dokumenter og ved å sende ut e-post. Da artikkelen omsider begynte å ta form, så vi fort at vi naturlig nok hadde ulike måter å formulere oss på, noe som preget artikkelen som helhet. Det var også noe ulik praksis for hvordan man benytter seg av kilder. Vår jobb på gruppa var derfor å redigere artikkelen til slutt og få til et så helhetlig preg som mulig.

Vi synes det har vært interessant og lærerikt å ha dette styreansvaret for koordineringa av arbeidet på gruppa. Det er jo den rollen man som lærer vil ha dersom man velger å bruke dette i en skoleklasse. Noe av det vi ellers har lært av arbeidet med wiki, er at det er en fordel å kjenne dem man jobber med. Når man er fortrolig med hverandre, er det lettere både å gi respons og kritikk og å endre på det noen andre har skrevet. Det at ikke alle hadde anledning til å møte opp fysisk på skolen, gav oss dessuten noen utfordringer med kommunikasjonen underveis. Men alt i alt har arbeidet med wiki vært en positiv opplevelse!

Cecilie Bjørling og Andreas Erichsen

Anbefaling av nettsted: Skole i praksis

Vi vil med dette innlegget slå et slag for nettstedet ”Skole i praksis” (http://www.skoleipraksis.no/ ). På dette nettstedet finner du undervisningsopplegg i flere fag i grunnskolen. Mest er det å hente i matematikk, naturfag, fremmedspråk, grunnleggende norskopplæring og nynorsk som sidemål. Som norsklærer har Andreas ikke minst hatt glede av nynorskressursene. 

Kort fortalt består nettsida av en rekke filmklipp der lærere som er i aksjon i klasserommet med et godt undervisningsopplegg blir filma. På filmklippet veksles det mellom å vise fra selve undervisningssituasjonen i klasserommet og læreren som etter timen forklarer opplegget sitt. Det hører også med med et faktaark til hver film der opplegget som vises står nærmere beskrevet. Vår erfaring er imidlertid at det er best å notere underveis mens man ser på filmen. 

Selv har Andreas nærmest kopiert opplegg og utført disse i egen klasse. Når det er sagt, er det ofte nødvendig å gjøre tilpasninger til egen praksis. Ingen klasser er like. Dessuten er det slett ikke sikkert at opplevelsen blir den samme som på filmen, der det utelukkende vises suksesshistorier og ”drømmeelever”. Det virker på oss som om elevene har fått tydelig beskjed om å oppføre seg eksemplarisk og gjøre maksimal arbeidsinnsats fordi de skal filmes. Virkeligheten er sjelden lik slike ”glansbildeklasser” som vi ser i filmene.  

Alt i alt finner vi ”Skole i praksis” likevel svært relevant for lærere i mange fag.  For oss gir det mer å se en reell undervisningssituasjon på film enn å bare lese om den.

Cecilie Bjørling og Andreas Erichsen

Digital bildefortelling

Vi har laget en digital bildefortelling ved hjelp av programmene Photo Story 3 og Windows Live Movie Maker. Temaet er ”realismen”, hentet fra norsk litteraturhistorie. Målgruppa er elever i ungdomsskolen. Valg av tema falt på en historisk periode fordi vi ønsket å legge vekt på norskfaget og med støtte på kunst- og håndverksfaget. Både litteratur og malerkunst setter preg på samtida, og gir sammen et bredere bilde enn om vi kun hadde tatt for oss litteraturen. Dessuten liver maleriene opp den ellers så svarthvite bildebruken.

Opplegget kan startes ved først å vise filmen én gang, for så å vise den for annen gang samtidig med at elevene noterer stikkord. Fortellingen og stikkordene er så grunnlaget for et gruppearbeid der hver elevgruppe tegner tegninger på et felles A3-ark. Det ferdige arbeidet blir på en måte et visuelt tankekart.

Erfaringen vår sier at mange elever har et godt utbytte av dette og husker faktakunnskap bedre gjennom å lage egne bilder enn ved bare å skrive. Innholdet i den digitale fortellingen behandles gjennom flere sanser, både syn, hørsel og berøring. Ved bruk av flere læringsstiler kan flere nås, og det er større sjanse for at kunnskapen blir sittende.

Undervisningsopplegget kan også brukes som inspirasjon for neste litteraturhistoriske epoke elevene skal igjennom. Da kan elevene selv være skapere av digitale fortellinger. Arbeid med kilder og opphavsrett kan selvfølgelig trekkes inn her som en del av et større opplegg. Om man ønsker å begrense opplegget kan man basere fortellingene på elevenes egne tegninger. Dette kan nok være lurt med tanke på temaet, for det som var mest utfordrende for oss når vi lagde denne fortellingen, var å finne bilder som var lov å bruke. Vi måtte kontakte flere personer underveis for å spørre om lov til å bruke bildene vi fant. Creative Commons dekker ikke alle temaer like godt.

Photo Story 3 er et godt egnet program til bruk også av elever. Erfaringen fra en praksisperiode Cecilie hadde på 7.trinn kan stå som et eksempel på dette. Elevene skulle lage hver sin digitale fortelling om et valgfritt land, og disse skulle legges inn som ressurser på en nettside om verdensdelene. Fire elever på trinnet hadde vært borti programmet før. Disse elevene ble brukt som en ressurs i innføringen av programmet for de andre elevene. Men det var så enkelt å forstå programmet at elevene knapt trengte opplæring. Vi har også andre erfaringer med bruk av programmet i undervisningssammenheng, og det har vært utelukkende positive erfaringer.

Gruppemedlemmer: Andreas Erichsen og Cecilie Bjørling.

Vurdering av egen praksis ved bruk av film

Vi har begge filmet oss selv i en undervisningssituasjon. Her reflekterer vi rundt denne bruken av videokamera. Hva har vi lært av å se oss selv på film? Kan vi bli bedre lærere på bakgrunn av å se oss selv undervise?

Noen erfaringer vi gjorde oss underveis i diskusjonen, på bakgrunn av de to filmklippene:

• Går litt rundt, men kunne gjort det mer. Kunne også gestikulert mer. (Avhengig av fag, tema og/eller klassetrinn?) Ser på elevene når vi snakker, nikker underveis, hjelper elevene videre om svarene er litt vage.
• Vi virker interessert i det vi snakker om, men innlevelsen kunne likevel vært bedre.
• Stemmen blir mer utydelig når en snakker mens en skriver på tavla.
• Noen elever blir fort ukonsentrerte og fokuserer på andre ting når læreren står med ryggen mot dem. Både når en skriver på tavla eller hjelper en annen elev med oppgaver.
• Passe stemmevolum, men litt fort. Når vi ble ivrige hadde begge en tendens til å snakke fortere enn til vanlig. (Kan iver gå på bekostning av et rolig nok tempo?)

Filmen viser at det er mye en ikke ser selv, både av hvordan en fremstår som lærer og hvordan elevene oppfører seg. En kan fort se seg blind på alt som kan forbedres ved å se en slik film. De færreste liker å se seg selv på film, og det er lett å være kritisk til seg selv. Men vi må passe oss for kun å se etter det som har forbedringspotensial. Det er også veldig nyttig å få satt ord på det som faktisk gjøres bra, slik at en blir seg det bevisst og kan gjøre mer av det. I forhold til dette har det vært bra å være en gruppe som sammen har sett og diskutert innslagene, for det er gjerne lettere for andre enn en selv å se de positive tingene.

For å oppsummere, vil vi si at vi har hatt stor nytte av å se oss selv undervise på film. Lærere kan ved hjelp av et slikt verktøy peke på flere ting ved måten de underviser på som de ikke er seg bevisst, både på godt og vondt. Man får dessuten et bedre innblikk i hvordan elevgruppa oppfører seg, ikke minst bak lærerens rygg, bokstavelig talt. Et faremoment er at undervisningssitasjonen kanskje ikke blir reell fordi elevene vet at de blir filmet. Filming over tid kan kanskje være med på å gjøre elevene ”immune”, altså at de etter hvert vil glemme eller rett og slett ikke bry seg om at kameraet går.

Gruppemedlemmer: Andreas Erichsen og Cecilie Bjørling.

Digital tavle

Vi har laget et undervisningsopplegg om geometri i matematikk for 1.og 2. trinn. Cecilie hadde ikke vært borti programmet før i det hele tatt. Andreas har smartboard på skolen der han jobber, men det er lite bruk av interaktiv tavle blant lærerne. Vi kan derfor si at vi var ganske så ferske i Notebook begge to da vi tok fatt på denne arbeidsoppgaven.

Undervisningsopplegget:

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne kjenne att og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurar i samband med hjørne, kantar og flater, og sortere og setje namn på figurane etter desse trekka.

Vi har begrenset oss til de todimensjonale figurene i opplegget vårt, ellers mener vi at det ville blitt litt for mye å gape over i ett og samme undervisningsopplegg. På forsiden har vi delt inn i For læreren, Teori og Elevaktiviteter. Vi har tenkt det slik at læreren først går igjennom teorien med elevene. Det er elevene som er tenkt som målgruppe for presentasjonen av teorien. De møter Herr Sirkel, Fru Firkant og Herr Trekant, og blir litt kjent med dem og deres kjennetegn. Læreren kan underveis ta tak i teorien og få i gang litt samtale. Deretter kan de ta for seg oppgavene. Alle elevene må få prøve seg på noe. Det er fem oppgaver å velge i, både litt ”to like”, sortering av figurer og en slags ”hangman”.  Dette er en type oppgaver som mange barn er kjent med fra før, og som går på å kjenne igjen og å sortere, slik kompetansemålet sier.

Erfaringer:

Det krevde en del tid å lære seg å bygge opp et undervisningsopplegg i programmet. Hvordan ting fungerte, hva som måtte gjøres før en gjorde andre ting osv. Det tok egentlig altfor lang tid i forhold til den tiden det vil ta å gjennomføre opplegget. Men så må en ta i betraktning at vi var nybegynnere begge to. Nå som vi har en del kunnskaper om programmet, vil neste opplegg ta kortere tid å lage. Dessuten syntes vi arbeidet med oppgaven rett og slett var gøy! Denne motivasjonen, både at vi liker å bruke programmet til å lage slike undervisningsopplegg, og at vi ser et potensial i bruken av interaktiv tavle i undervisningen, tror vi har mye å si for vår bruk av denne ressursen i fremtiden. Vi har dessverre ikke fått mulighet til å prøve ut undervisningsopplegget vårt.

Gruppemedlemmer: Andreas Erichsen og Cecilie Bjørling.

Kilde:

Læreplanen for Kunnskapsløftet 2006: http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=158816&v=5

Digital mobbing

Digital mobbing eksisterte ikke da vi gikk på barneskolen, hvert fall ikke i det omfanget vi er på nå. Vi hadde knapt nok mobiltelefon med kamera da vi gikk på ungdomsskolen. Vi snakket med hverandre på telefon eller SMS, den formen for digital mobbing vi kjente til var ofte gjennom MSN eller på nettby(som er lagt ned i dag). I dag prøver vel alle lærere å henge med på den teknologiske utviklingen. Vi mener det er viktig at vi som lærere følger med på populære apper, nye iPhoner osv, slik at når elevene kommer på skolen og de nevner et nytt spill til mobiltelefonen så har vi en ide om hva de snakker om. Jeg tror det ville være veldig positivt om læreren klarte å inkludere den digitale verdenen til elevene i undervisningen, eks: en app om ord, som wordfeud, man kan lage et slikt spill i virkeligheten, med temaer fra pensum som elevene skal løse. Dermed inkluderer man det ungdommene er opptatt av i noe som de oftest ikke synes er så spennende. Vi tror nemlig at dersom vi som lærere hadde større innsikt i elevenes digitale hverdag så kan man forhindre digital mobbing i større grad. Digital mobbing skjer jo ikke bare på skolen, men oftest hjemme på kvelden eller i helgene. Facebook er en aktiv post for digital mobbing, noe som ikke er svært nytt. Gode samtaler med elevene og god digital kunnskap vil til sammen skape en god plattform for å forhindre digital mobbing. Resten er opp til elevene selv, det vil alltid foregå noe form for digital mobbing, men vi kan ha det som et mål å få det på et så lavt nivå som mulig.

Adriane Håkensen og Lone Brandt   

Sosial loffing

I forbindelse med wikiarbeidet har vi valgt å skrive et blogginnlegg om sosial loffing. I del III ble gruppestørrelsen veldig stor og da kan er sjansen for at flere blir sosiale loffere. For at en slik oppgave skal fungere er det et par elementer man bør tenke igjennom på forhånd.

Sosial loffing, eller blindpassasjerer, handler om at den individuelle innsatsen blir lavere i samarbeid med andre enn om personen hadde gjort det alene, og en måte å definere sosial loffing på er ”nedsatt ytelse når individuell innsats kan kamufleres” (Sjøvold, 2006:31) Sosial loffing er ev de mest vanlige fenomenene når det handler om å jobbe i grupper. Slike medlemmene deler ikke det samme engasjementet til gruppen og oppgaven som de andre og sluntrer unna når en oppgave skal bli gjort. De møter ikke opp på avtalte møter og kommer for sent på andre. De gjør ikke ferdig oppgaver som er viktig for gruppas samlede produkt. Sosiale loffere har en lav innsats på grunn av manglende motivasjon eller dårlig holdning. (Rothwell, 2003)

Sosial loffing er en alvorlig svakhet når det kommer til gruppearbeid og dette øker med gruppestørrelsen. I en studie utført i 1979 ble deltakere bedt om å klappe og heie så høyt de kunne. Innsatsen ble målt når deltakerne gjorde det alene, så i par og til slutt i grupper på fire til seks personer. I par var innsatsen 71 % av hver persons individuelle kapasiet, i grupper på fire var innsatsen på 51 % og i grupper på seks bare 40 %. Sosial loffing forekommer fordi enkelte medlemmer ofte ikke ser sammenhengen mellom deres personlige innsats og ønsket utfall av gruppen. (Rothwell, 2003)

Kaufmann har listet opp tre virkemidler som kan redusere problemet med sosial loffing:

1.     Gjør individuelle bidrag synlig.

2.     Få individene til å føle at deres bidrag er verdifulle

3.     Hold gruppestørrelsen på et minimum.

For å oppnå punkt 1, kan man ha en systematisk veiledning, der hver deltakers innsats observeres. Dette kan gjøres ved veiledningssamtaler eller ved at hver enkelt på gruppa får en klar oppgave. Men tett veiledning kan få negative konsekvenser og skape dårlig stemning i gruppen, så et alternativ er å la medlemmene i gruppa selv vurdere hverandres innsats. (Kaufmann, 1996)

Punkt 2 kan være den beste metoden. Dette krever sosial evne og ansvarsbevissthet hos lederen i gruppen. Lederen må da sette tydelige klar og få hver enkelt til å forstå sin plass i gruppa og betydningen av denne.  (Kaufmann, 1996)

Problemet med sosial loffing øker proporsjonalt med gruppestørrelsen. Jo flere som er på gruppa, jo mer sannsynlig er det for enkeltindivider å føle at deres innsats ikke er nødvendig øker. I store grupper er det også vanskeligere å vurdere enkeltindividets innsats. Som punkt 3 sier, bør man holde gruppestørrelsen på et minimum (Kaufmann, 1996)

En liten oppsummering:

Et viktige nøkkelord i denne sammenhengen er samarbeid. For at ingen skal bli passive og unnasluntrere, er et godt samarbeid i gruppa viktig. Alle må føle seg inkludert og at alle bidrag betyr noe for resten av gruppa og det ferdige produktet. Gruppestørrelsen bør holdes på 4-6 personer, slik at det blir variasjon i meninger samtidig som det er plass til alle og alle kan komme til ordet. I små grupper er det vanskeligere for sosiale loffere å yte mindre da de blir mer synlige. En veileder bør følge med gruppen, men ikke for tett. Hvis elevene i gruppen fører logg, kan veilederen følge med uten å overvåke gruppens aktiviteter. Det kan være en tanke å dele opp i grupper i ambisjonsnivå, da dette viser seg å fungere, men i ung alder kan det å jobbe med folk som er ganske forskjellige fra en selv være en fin erfaring å ta med seg videre. Til slutt vil vi nevne motivasjon. Klarer man å holde motivasjonen oppe hos alle på gruppen, vil alle bidra med sitt og de vil kanskje føle at det de gjør er meningsfullt.

Det å gardere seg fullstendig mot sosiale loffere tror vi er vanskelig, men det finnes tiltak man kan gjennomføre for å minske sjansen for at slike personer trer frem.

Referanser:

Kaufmann, G. & A. Kaufmann 1996. Psykologi i organisasjon og ledelse.  3.utg.  Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS

Sjøvold, E. 2006. Teamet: utvikling, effektivitet og endring i grupper. Oslo: Universitetsforlaget.

Rothwell, J.D. 2003. In the Company of Others: An Introduction to Communication. McGraw-Hill Humanities/Social Sciences/Languages http://www.amazon.com/Company-Others-Introduction-Communication/dp/0195336305/ref=sr_1_1?ie=UTF8&s=books&qid=1270766533&sr=1-1#reader_0195336305 

Beate Elisabeth Olsen, Miriam Stenholt og Henriette Grindheim

Film som vurdering av undervisning

Det å bruke film i undervisningen har sine fordeler og ulemper. Fordelene er at man avdekker «dårlige vaner» som man har tillagt seg uten at man er klar over det. Man blir mer oppmerksom på hva elevene bakerst i klasserommet holder på med. Hvis man filmer over tid, kan man undersøke om man varierer undervisningen sin godt nok. Og man finner ut hvilke elever som forstår det du snakker om og hvilke elever som ikke gjør det.

Ulempene er at undervisningen kan bli kunstig, fordi læreren vet at han/hun blir filmet. Man sier kanskje ikke ting man ellers ville ha sagt, eller gjør ting man ellers ville ha gjort. Hvis man filmer i undervisningen, kan elevene bli distrahert, de blir mer opptatt av filmingen enn undervisningen. Dette gjør at vi ikke alltid kan få ett riktig bilde av klasseromssituasjonen.

Her er noen punkter som vi ble klar over da vi filmet oss selv:

·         Vi snakker for fort.

·          Man kan aldri være tydelig nok! Ting må forklares nøye.

·         Alle elevene følger slett ikke med på undervisning.

·         Man merker fort om undervisningen er forberedt eller ikke.

·         Vi kunne brukt kroppsspråket vårt mer.

·         Vi kunne beveget oss mer rundt i klasserommet.

·         Ikke skriv på tavlen og snakk samtidig, da må du snu deg først.

·         Vi ble mer klar over relasjonene til våre elever. Og deres relasjoner seg i mellom.

Hvis det å filme din egen undervisning ville blitt en naturlig del av hverdagen, ville man kunne avdekket flere positive og negative sider. Men man må filme seg selv flere ganger for å oppdage hvordan man selv er som lærer og din egen undervisningsmetode.   

Madeleine Trandem, Linda Kristiansen og Alexandra Gundrosen 

Våre erfaringer med Wiki

Vi synes at dette var et veldig interessant redskap, og tror at wiki kan bli et godt verktøy for lærere i fremtiden. Wiki bøker er en genial måte å dele ulike ideer, innspill og kunnskaper på, og er en ryddig plattform der man finner raskt fram til ulike temaer. Jo flere som tar initiativ til å utarbeide og utvikle det, jo bedre vil det kunne bli i framtiden.

Når det gjelder vårt arbeid med wikibøkene, var dette en spennende men også litt «skummel» erfaring. Spennende fordi vi skulle samarbeide med å være kritiske og nyskapende men skummelt fordi vi skulle gå inn å redigere andres arbeid og publisere fakta på internett.

I tillegg var dette helt nytt for oss, og vi følte derfor at det tok litt tid før vi kom ordentlig i gang. Litt mer ryddig og konkret informasjon eller en slags innføring om Wiki på forhånd, hadde kanskje vært en ide til senere studentarbeid.

Den første delen gikk veldig bra, da vi ble delt opp i grupper med hver våre temaer. Vi jobbet med å revidere allerede eksisterende sider, noe som var en interessant erfaring. På samme måte synes vi også at del to gikk bra, der vi skulle lage en wikispace side om Helleristninger i Østfold. Siste del av mappeoppgaven gikk ut på å skrive en artikkel rundt pedagogisk bruk av Wiki, der hele studentgruppa skulle samarbeide. For å være ærlige, synes vi kanskje at dette var den oppgaven som fungerte dårligst, kanskje fordi ikke alle var like motiverte. Kanskje det var litt uklart hva hver og en skulle gå i gang med?!

Ideen rundt alle mappeoppgavene var veldig god, og hvis vi hadde vært litt mer vant til denne måten å jobbe på, hadde vi kanskje følt en bedre mestringsfølelse. Vårt inntrykk og vår erfaring var at mange følte en forvirring rundt hva en skulle gjøre, spesielt fordi dette var et samarbeid som involverte mange personer. Et slikt kollektivt samarbeid mener vi i utgangspunktet er noe vi hadde hatt godt av å gjøre oftere, da man lærer og tenker på en helt annen måte. Samtidig var nok dette så uvant for oss at mange følte at det ble litt uoversiktlig da vi hadde så mange å forholde seg til.

Heldigvis er det alltid noen i en gruppe som er flinkere til å ta ansvar enn andre, slik at det blir en slags leder eller organisator rundt arbeidet som skal gjøres. Dette mener vi rett og slett er en forutsetning for et slikt samarbeid, men det kan også lett føre til at arbeidet blir veldig ujevnt fordelt.

Men sluttresultatet er vi fornøyde med, og det er ingen tvil om at vi sitter igjen med masse erfaring, både på godt og på vondt :-)

På gruppa: Linda Kristiansen, Alexandra Gundrosen og Madeleine Trandem

Nettbrett i Skolen

I skrivende stund er jeg for nettbrett i skolen. Tenk om vi en dag erstatter bøker og pc er med nettbrett. Jeg ser vel ikke helt for meg at vi erstatter alt av bøker og pc er, men jeg kan tenke meg at bruken av nettbrett i skolen vil øke noe.  Selvfølgelig vil gleden være størst til og begynne med, men jeg tror at man kan få god nytte av disse nettbrettene. Det finnes e- bøker og etter hvert vil man nok finne en del skolebøker/ pensumlitteratur som e-bøker. Det fine med disse e-bøkene er at det finnes bilder man kan klippe ut så mange ganger man vil (det kan man nemlig ikke i de vanlige bøkene vet jeg.) Man kan streke over ord, med flere forskjellige farger i følge min naturfagslærer. Jeg er enig i at det kan være slitsomt å lese på nettbrett, og at det er best i papirform. Men sånn jeg ser det er mulighetene og fordelene fler enn ulempene.

Fordeler ved bruk av nettbrett i skolen:

·         Tar mindre plass enn bøker, og pc.

·         Er billigere på sikt, med tanke på kostnader til skolebøker og pc drift.

·         Man kan dele ting med verden.

·         Man er på internett.

·         Det finnes mange gode apper.  

·         Det er en del av hverdagen til mange elever.

·         Bedre tilgang til lærestoff?

Ulemper ved bruk av nettbrett i skolen:

·         Elever kan bli fristet til å holde spille/ være på nett (Det kan de jo med pc og.)

·         Kostnadene for innkjøp kan være for store for enkelte skoler.

·         Hvis man ikke har eksternt tastatur kan skriving være litt tungvint.

Dette er mine meninger om nettbrett i undervisningen. Hva tenker dere andre?

Film som vurdering av undervisning

Som lærer er det viktig å hele tiden være flink til å være oppdatert. Også i sin egen måte å undervise på. Det er veldig lett for lærere å gå inn i et mønster de ikke kommer ut av igjen. Vi har vel alle hatt en lærer som tørt står og leser fra samme overhead-ark som for 10 år siden. Hvis man skal være en god lærer gjelder det å ikke gå i slike mønster og å være en god formidler. Det å vurdere seg selv, eller få noen andre til å vurdere deg, kan være en god metode for å finjustere på feil man eventuelt gjør. Det kan jo også brukes til å finne ut av hva som fungerer, slik at man kan fortsette med dette og dele det med andre lærere.
En av måtene å vurdere seg selv på, er å bruke film. Man kan filme timene sine, evt. en eller flere sekvenser av et opplegg. I basisgruppa vår ønsket vi å teste ut dette, og benyttet sjansen i en time i praksisperioden i Bangkok. Trudi (en student fra Trondheim) filmet en sekvens fra Tines undervisningstime. Hun brukte enkelt og greit filmkamera på mobilen, så kvalitet og lyd ble ikke helt topp, men vi gjorde det mest for morroskyld. I begynnelsen var det en litt unaturlig stemning, men etter hvert «glemte» Tine bort at det var et kamera der, og dermed gikk det veldig fint. Ettersom undervisningen gikk på engelsk, var det morsomt å se på filmen i ettertid, ettersom man virkelig kan høre den engelske uttalen og formulering.
Alle hadde nok hatt godt av å se seg selv på film. Det er ikke ofte man har muligheten til å se seg selv i action. Her brukte vi Tine som eksempel, men fler av oss prøvde å filme oss selv. Det er utrolig lærerikt, for du finner fort ut av «uvaner» som man kanskje bør tenke over. I tillegg er stemmebruken noe som kommer fint fram på film, og som er veldig viktig å fokusere på som lærer.

Opphavsrett

Når elevene skal lage sammensatte tekster trenger de materiale på de ulike teksttypene. Det er ofte tidskrevende og gjerne vanskelig å lage bilder, film, lyder og musikk, og man vender seg da ofte til internett for å finne noe som andre har laget. Mange elever henter ukritisk ut den informasjonen de trenger og bruker den akkurat som de vil.

Hvis elever skal publisere en sammensatt tekst med teksttyper om er hentet fra nettet, må de sørge for at de har rettighetene som bruken forutsetter.  Hvis den sammensatte teksten har bilder av personer, må man ha tillatelse fra personen for å kunne vise bildet offentlig ellers må man anonymisere personen. Er det andre bilder, filmer, lyd eller tekster må man finne ut hvem som disponerer rettighetene til å bruke materialet og hva betingelsene for bruk er. Da vil man unngå å bli straffeforfulgt. Dette kan være vanskelig for elevene å forstå og tidskrevende å sette seg inn i. Det er da viktig at læreren gir en god opplæring i hva opphavsrett er og hvordan dette fungerer i praksis.

I Kunnskapsløftet omtales ikke opphavsrett som et kompetansemål før etter 10. Trinn: Elevene skal gjøre rede for grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett knyttet til publisering og bruk av andres tekster. Selv om dette ikke er et konkret mål før i slutten av grunnskolen, bør man tidlig gi elevene en innføring i emnet. Hvis elevene opparbeider seg en god rutine på dette, vil det spare dem for mye tid og arbeid senere i utdanningen sin.

Elevene kan tidlig bli introdusert til Creative Commons. Tanken bak dette er å lage ”et fleksibelt rammeverk som gjør det mulig for de som har opphavsrettighetene til et åndsverk å dele (helt eller delvis) retten til å bruke verket med andre.” (http://creativecommons.no/legacy/info/omcc.shtml)   Det betyr at man ikke trenger å spørre om lov til å bruke verket og hvordan man kan bruke det. Man må for øvrig oppgi kilde og hvilke Creative commons lisens verket er utstyrt med.  Creative commons har en egen søkemotor og stadig flere nettsamfunn utvikler sine egne varianter av slike sider hvor lisensene står tydelig beskrevet til hvert medium.

Beate E. Olsen, Miriam Stenholt og Henriette Grindheim.

Film som vurdering

Vi valgte å filme en liten sekvens fra egen undervisning i praksis. 

I praksis er man heldig stilt da øvingslærer og/eller medstudenter observerer undervisningene og gir tilbakemelding etter endt økt. Da kan man diskutere og reflektere over innholdet i undervisningen, studentens fremtreden i klasserommet og samspillet mellom studenten og elevene. Som ferdigutdannet i jobb kan man fort bli herre i eget hus og den eneste voksenperson i klasserommet. For å kunne fortsette å evaluere seg selv er film et godt hjelpemiddel og noen ganger må man se seg selv ”utenifra” for å kunne avdekke uvaner og områder man bør forberede seg på. Noen skoler har for øvrig et evalueringssystem der administrasjonen jevnlig observerer undervisningsøktene og gir tilbakemelding. Film kan da brukes som et supplement til dette.

Det er alltid interessant å se seg selv på film. Små uvaner som man vanligvis ikke legger merke til ble mer fremtredene og man får et bredere inntrykk av hvordan en selv er som formidler og hvordan samspillet mellom en selv og elevene er. Når vi skulle bearbeide filmene så vi først vår egen film alene og tok notater. Deretter så vi filmene sammen og diskuterte. Vi oppdaget raskt at vi var veldig selvkritiske og det var da fint å få et annet perspektiv. På grunn av det korte omfanget var det vanskelig å si noe om selve undervisningsopplegget, det ble mer fokus på kroppsspråk, plassering i klasserommet og bruk av hjelpemidler. Eksempler på områder vi kan forbedre oss på er: mindre bruk av ”eh”, skrive med større/mindre skrift på tavla og rette blikket mer mot de bakerste pultene.

Vi konkluderer med at det å bruke film som vurdering av egen undervisning er et nyttig hjelpemiddel for å evaluere seg selv og sin undervisning. Mange lærere får gjøre som de vil i klasserommet uten at noen blander seg inn, men ved at man selv tar grep og evaluerer seg selv kan man kvalitetssikre undervisningen slik at elevene får størst mulig læringsutbytte. Alt i alt er vi enige om at dette var en god øvelse og vi vil prøve å ta med oss dette når vi senere skal ut i arbeid.

Beate E. Olsen, Miriam Stenholt og Henriette Grindheim

Tanker rundt arbeidet med Wiki

Dette var mitt første møte med Wikiarbeid. Det nærmete jeg hadde vært Wiki tidligere var faktainnsamling fra Wikipedia. Tanken på å skape en artikkel der andre kan finne fakta var litt skremmende. Det hele startet med at vi skulle redigere og forbedre noe som andre hadde arbeidet med tidligere.

Neste del gikk ut på å lage en Wikispaceside om Helleristninger i Østfold. Denne siden skulle passe for elever på mellomtrinnet.

Siste del av Wiki- oppgaven gikk ut på å skrive en artikkel, i fellesskap, rundt pedagogisk bruk av Wiki.

Hvordan synes jeg arbeidet med Wiki har vært? Jeg må si det har vært interessant. Jeg har lært en god del som jeg ikke kunne fra før, og som jeg sikkert vil ta med meg videre som lærer. Jeg har blitt kjent med mediet Wiki på en annen måte.

Arbeidet i del 1 og del 2 syns jeg fungerte aller beste. Det på grunn av at i del 1 var vi en mindre gruppe, som gjorde samarbeidet tettere og lettere. Del 2 var vi større gruppe, men syns dette arbeidet fungerte bra også. Det nok fordi vi fordelte oppgavene slik at alle viste hva de skulle gjøre. Temaet var også lettere å forholde seg til. Arbeidet med del 3 var litt mer ustrukturert. Temaet vi skulle lage artikkel om var i utgangspunktet et tema vi kunne lite om. Dette gjorde arbeidet vanskeligere og tyngre. Jeg syns også at vi ikke fikk fordelt temaene på en ordentlig måte. Og hva hver enkelt skulle gjøre ble litt mer uklart. Selv om nettet gir oss mulighet til å samarbeide på nye måter, er det fortsatt vanskelig å forholde seg til mange i en slik prosess. På toppen av dette syns jeg at det begynte å bli nok Wikiarbeid. Vi kunne heller brukt tid i del 3 på å bli flinkere i det vi har lært oss de foregående ukene.

Wikibok eller wikispace?

I arbeidet med del 1,2 og 3 av mappeoppgave 2 har klassen benyttet seg av wikibooks, wikispaces og wikipedia. Vi har ikke brukt Wikipedia, og kommer derfor ikke til å omtale det i dette innlegget. I deloppgaven som handlet om "Helleristninger i Østfold" brukte vi wikispaces. Dette er et verktøy som er forholdsvis enkelt å forstå og bruke for både lærere og elever. Her trenger en ikke å tenke på html-koder og avanserte funksjoner, ettersom redigeringssiden har ferdig kodede knapper. Wikibooks brukte vi i deloppgaven om å "revidere en wikibok". Dette verktøyet er litt mer avansert i forhold til at en må kjenne til/finne frem til html og funksjoner selv for å for eksempel få overskrifter eller sette inn bilder. Selv om wikibooks er litt mer avansert å ta i bruk, ser resultatet her mer ryddig ut. Wikispaces er kanskje best å bruke på de yngre elevene, ettersom alt ligger til rette for at de selv klarer å organisere skrivingen og oppsettet på en grei måte, mens wikibooks kan tas i bruk senere i grunnskolen, da elevene er litt eldre?


Henriette, Miriam og Beate

Erfaringer med bruk av wiki

Det var interessant å få innføring i wikibøker, da ingen av oss i gruppa var kjent med det fra tidligere. Vi deltok i gruppa som skulle forbedre siden om musikkinstrumenter. Wikibøkene er en god ressurs for lærere. Og det at alle har mulighet til å kunne redigere er en fordel. Hvis alle lærere hadde vært flinke til å dele med seg på disse sidene ville de blitt enda bedre. Men samarbeidsprosjektet vi skulle gjennomføre på skolen ble en liten utfordring. Årsaken til dette var at gruppa ble overlatt til seg selv for å finne ut hvordan man skulle jobbe. I en arbeidssituasjon ville det vært en rektor eller en teamleder som hadde fått et ansvar. I dette prosjektet ble det til at noen måtte ta et initiativ for at vi skulle få en leder med klare retningslinjer. Utfordringene lå i at kriteriene for dette prosjektet ikke ble lagt ut før etter at arbeidet ble satt i gang, og man må ha kjennskap til koding etc for å kunne bruke redigeringsverktøyet. Dette gikk bra pga at vi hadde fagkyndige personer med i gruppa, hvis ikke hadde vi kanskje stått litt fast. Kanskje dette er med på å begrense deltagelse fra lærere rundt omkring i landet. Vi mener også at de som jobber med Wikibøkene bør bli flinkere til å markedsføre de blant både studenter og lærere, slik at dette blir en god ressurs.

Det var morsomt å se hva såpass store arbeidsgrupper av studenter klarte å få til på liten tid. Gode kunnskaper, effektivitet og samarbeidsånd gir gode resultater.

Andrea Wang Krogstad, Bjørg-Anita Strand og Janne M. Johannesen