Refleksjonsblogg – video

Høy og lav stemme.

 

Jeg har valgt å filme en del av en time med tanke på stemmebruk. Målet var å ha en innledning av en time med rolig stemme og en med en mer høylytt stemme.

Elevene viste ikke om filmingen slik at det ikke skulle bli en kunstig situasjon ut av det hele. Da timene begynte viste det seg at stemmen som var rolig fikk fort elevene til å lytte øre. Akkurat som om de ble nysgjerrige alle sammen. Det ble lettere å komme i gang med målet for timen og elevene ble mer rolige selv.

Timen hvor jeg hadde øket eller tilnærmet normalt volumet i starten av timene førte bare til at elevene bråket mer. Da jeg hevet stemmen måtte jo de heve stemmen for å bli hørt.

Det kan være fint å ha en tydelig og kraftig stemme, men det viser seg for min del at elevene blir mye mer oppmerksomme på lærer når det er en rolig innestemme.

Derfor jeg velger å sette fokus på stemmebruk etter noen år i yrket er fordi jeg i en av mine første praksisperioder fikk beskjed av praksislærer at stemmen min i noen situasjoner var for høy og at det kunne skape støy samt at stemmen tilslutt også kan ryke. Det er i mange situasjoner fristende å bruke høy stemme spesielt når man har det, men det jeg har erfart er at det lønner seg å prate rolig.

Det var rart å se seg i en slik sitasjon. Men det er mye god læring i å se seg selv på video.

Refleksjonsblogg fra et lite digitalt foredrag.

Jeg fikk dessverre ikke filmet meg selv i en undervisningssituasjon da jeg var i praksis. Derfor brukte jeg programmet Camtasia til å lage en screencast, et lite digitalt foredrag. Denne screencasten tar for seg en introduksjon til tegneprogrammet TPX. I videoen lager jeg en figur av en dumphuske, som skal være en illustrasjon til notater fra en fysikktime. 

Tilbakemeldingene jeg fikk på denne videoen var at jeg fikk det til å se enkelt ut, men at jeg snakket litt for fort og gikk for fort fram. Jeg kunne ha vært tydeligere i artikuleringen, og i det jeg ville formidle. Til en introduksjonsvideo å være kunne jeg med fordel ha gått igjennom flere av programmets funksjoner, og forklart litt grundigere hvordan man bruker disse funksjonene. Det var bra at jeg presenterte hurtigtaster, men at jeg må huske på at de som ser på denne videoen kanskje ikke har brukt disse før, og at dette også gikk litt over stokk og stein. Det var også en del bakgrunnsstøy som var litt forstyrrende.

Det jeg synes er en stor fordel med slike digitale foredrag, er at om det er noe man ikke forstår, eller om det er noe som gikk litt fort, så har man muligheten til å sette videoen på pause og å spole tilbake for å se det så mange ganger man vil. Det finnes helt sikkert flere slike som meg, som går litt for fort fram, og i tillegg snakker litt utydelig. Dette er gode tilbakemeldinger jeg vil ta med meg videre, ikke bare i produksjon av digitale foredrag, - men også i andre undervisningssituasjoner.

For å få gjennomført en økt hvor jeg skulle filme meg selv, mens jeg presenterte eller underviste et emne valgte jeg å benytte praksisperioden som arena. Ute i praksis var det hovedsakelig 7.trinn jeg fikk undervise for, og fagene var matematikk og kroppsøving.

Før jeg skulle filme, spurte jeg praksislærer om godkjenning for å få gjennomført prosjektet. Det fikk jeg lov til, og trengte ikke å få godkjennelse av foresatte, da kameraet skulle være rettet mot meg.

Det jeg ville analysere og se ekstra etter var forskjellen mellom oppstart og avslutte en matematikktime. Bakgrunn for dette var at jeg hadde fått gode tilbakemeldinger om at jeg var veldig flink i oppstarten av timen, og at det var ønskelig at jeg ble like god til å avslutte en time. Noe av resultatene som kom frem etter at vi hadde tittet på klippet var at jeg virket mer selvsikker og mer tydelig i beskjedene mine når jeg skulle starte et tema. Det virket som elevene forstod meningen og hensikten med det jeg gjorde og sa, og det var dermed lettere å få en dialog med elevene. Det som skjedde når jeg skulle avslutte timen var at det var mindre struktur i det jeg sa, og et resultat av det var at elevene ble mer urolige. En faktor som kunne være med på at det ble slik denne økta, var at jeg glemte å se på klokka. Dermed ble det mindre tid til å gjennomgå og oppsummere det jeg hadde planlagt.

Det å filme seg selv undervise er et supert hjelpemiddel for å bli en bedre klasseleder, ved at du konkret kan gå inn å se på ulike gestikulasjoner vaner eller uvaner, slik at du kan rette opp og få bedre flyt i timen.

Absolutt noe jeg kommer til å ta i bruk når jeg kommer ut i jobb.

Refleksjon rundt videoopptak av undervisning

Jeg filmet meg selv under praksis i en matematikktime jeg hadde i en 4. Filmingen ble utført med min iPhone, og jeg informerte elevene på forhånd om at det kun var meg som ble filmet. Dette var i orden for både elever og praksislærer, og oppmerksomheten deres ble ikke rettet mot mobiltelefonen under undervisningsøkten. Til tross for dette har jeg i bakhodet at elevene dog kan ha latt seg påvirke av filmingen, i form av noe mindre håndsopprekning og muntlig aktivitet i timen.

I hele min praksisperiode dette siste året har jeg vært på samme trinn i de to samme klassene, og det bærer preg av i videoen at jeg kjenner elevene godt. Jeg kunne navnene på alle elevene, og hadde opparbeidet med et handlingsberedskap på hvordan jeg på best mulig måte kunne håndtere elevgruppen.

Filmingen foregikk i oppstarten av timen, hvor jeg hadde frontalundervisning. Temaet for timen var måling, og vi gjennomgikk de ulike målene i en vaffeloppskrift de senere skulle lage. Elevene får komme opp til tavlen for å gjøre utregninger, og på den måten være deltakende i undervisningen.

Vi har sett hverandres filmer i basisgruppa, og gitt hverandre konstruktive tilbakemeldinger, slik at vi er bevisste på videre undervisning.
Jeg fikk tilbakemelding på at jeg har rolig stemmebruk, og at jeg er flink til å gå rundt i klasserommet fremfor å stå foran ved tavlen. Dette kan gjøre så at elevene er mer oppmerksomme, og gir meg som lærer mulighet til å kontinuerlig korrigere atferd.

Filming som et verktøy for egen vurdering anser jeg som nyttig, og tenker at flere kunne dratt nytte av dette. Jeg tenker ikke kun på studenter, men også lærere med flere års erfaring. Det gir rom for samtale og refleksjon i ettertid, og kan bidra til større bevissthetsgrad hos den som er filmet.
Ved å se seg selv, kan man finne ut hva man ønsker å endre på og hva man vil beholde eller forsterke. Jeg tror det er sunt å gå inn i en slik situasjon med en innstilling om at man skal finne det som er bra og det som kan bli bedre.

Refleksjoner rundt filming av egen undervisning

I løpet av praksisrunden på høstsemesteret i fjor nevnte praksislærer for oss hvor mye hun hadde lært av å filme seg selv i løpet av sin egen undervisning. Pussig nok var dette også det et av våre blogginnlegg i iktgruppen skulle handle om, så da var det jo bare å kjøre i gang J

På basisgruppen filmet vi hverandre og valgte i refleksjonsprosessen å konsentrere oss om formidling. Vi filmet ca. 5 minutter av hverandre, og senere på dagen skrev vi ned stikkord mens vi gikk igjennom klippene. Disse stikkordene, sammen med praksislærerens tilbakemelding lagde fundamentet for dette blogginnlegget.

Det var veldig stor forskjell på hvordan vi på gruppa tok dette med filmingen. De andre bar litt preg av det å vite at de ble filmet, mens jeg tenkte faktisk ikke på det engang. Timen var en sammfunsfagsøkt hvor jeg hadde om gudene i det gamle Hellas for femte trinn. Delen av undervisningen som ble filmet var nesten fra start, hvor jeg på whiteboardet tegnet og fortalte en historie jeg hadde lagd om to grekere som ba til de forskjellige gudene på ulike tider i livet sitt. Dette gjorde jeg for å vise frem gudenes «ansvarsområder» som f.eks at Zevs var gud over himmelen, lyn og torden. Når de to fiktive karakterene jeg fortalte om ba til Zevs var det fordi været var så forferdelig at de ville ha solen tilbake, og ba Zevs om å «slappe av litt». På samme måte gjorde jeg altså videre med de andre gudene, slik at de hadde noen knagger å henge de forskjellige på.

Jeg var veldig spent på å se meg selv, og det var faktisk veldig interessant. Helhetlig sett når det kommer til min egen læreridentitet føler jeg selv at jeg har blitt godt kjent med den, og er komfortabel med min egen formidlingsevne, så det ventet ikke de helt store overraskelsene på den fronten. Det var de små tingene som f.eks hvor hendene mine befant seg når jeg pratet, måten jeg gestikulerte på og hvordan ansiktet mitt oppførte seg når jeg snakket, tok i mot svar fra elevene etc.som flere ganger overrasket meg.. «Gjør jeg virkelig sånn der?» måtte jeg spørre meg selv og de andre. Noen av disse uvanene kunne jeg godt tenkt meg i fremtidig arbeid å jobbe med å få fjernet. Elevkontakten i løpet av filmingen var god, og jeg syns spesielt at måten jeg svarte elevene på deres spørsmål og svar var god. Selv om elevene ikke svarte helt korrekt etter det jeg var ute etter klarte jeg å se hvordan de hadde tenkt og derfor allikevel belønne dem for dette. En siste ting som flere påpekte, også praksislærer var at jeg var god til å holde elevenes interesse for temaet oppe, selv om jeg fler ganger måtte snu meg i korte runder for å tegne på whiteboardet. Det hjalp veldig at jeg først fortalte, og så tegnet i forhold til hva jeg nettopp hadde sagt, da vekte jeg elevenes interesse til å følge med.

Til slutt vil jeg si at dette nok ikke er siste gangen jeg ber noen om å filme meg i min egen undervisning, neste gang kanskje hele timen. Det er jo heller ikke noe i veien for å gjøre dette på egenhånd med en stående ipad f.eks. Spesielt i fag eller undervisningsformer man kanskje er litt usikker på hvordan best skal gjennomføres kan dette være et godt støtteapparat. Man lærer ved sine feil sier man jo, men dette forutsetter jo at man er innforstått med hvilke feil man gjør, og nettopp derfor vil jeg anbefale dette videre til kollegaer i fremtiden.

Matematikkundervisning i klasserommet

Matematikkundervisning i klasserommet

I praksis viste en medstudent meg siden www.multiplication.com som er en side med pedagogisk programvare som sikter seg inn på addisjon, subtraksjon, divisjon og multiplikasjon. Det som jeg synes er bra med siden er at spillene fenger elevene og at de ikke tenker over at det er matematikk de driver med, men heller ser på det som lek. Det jeg fikk høre av elevene var at de ikke tenkte så mye over at det var repetisjonsoppgaver de holdt på med, men at de ville komme videre til neste nivå.

Måten vi brukte siden på i praksis var som en stasjon i stasjonsundervisning. Dette var den mest populære stasjonen i timen og den elevene gledet seg mest til. Det var også lett å fange opp engasjementet til elevene da de stod oppe ved smartboarden. De spillene vi brukte var Knockdown multiplication, som minner om Angry Birds spillene, men elevene må klare ett gangestykke før de kan skyte den neste ballen. Vi hadde også stor suksess med spillet Granny Prix som er et spill hvor man løser gangestykker for å få gi din bestemor i rullestol mer fart og få henne først over målstreken. Siden har mange andre spill og jeg vil anbefale alle å sjekke ut siden, og bruke den i stasjonsundervisning eller som ledd i en matematikktime hvor man har tilgang til PC-er. 

Kahoot

Kahoot

Jeg vil skrive et lite innlegg om Kahoot etter å ha brukt dette i praksis. Kahoot er et program hvor man kan lage en quiz til elevene. Det som jeg synes er så bra med dette er at det kan brukes på mange forskjellige måter. Vil man lage en quiz for å sjekke ett tema kan man gjøre dette, eller man kan ha ukas leksesjekk gjennom Kahoot, dette skaper variasjon i undervisningen.

Det vi gjorde i praksis var den siste av disse og det jeg så med en gang var at elevene virkelig syntes det var morsomt og at det vekket konkurranseinstinktet hos mange. Det ble lagt opp til lek i klasserommet på en lett og morsom måte. Noe jeg også la merke til er at mange av elevene også fikk veldig gode resultater og at de som ville konkurrere mot hverandre, og som blir drevet av konkurranse, fikk mulighet til dette. Samtidig fikk de elevene som er roligere og kanskje typisk blir kalt de stille elevene muligheten til å svare i sitt eget tempo. Jeg mener derfor at Kahoot legger opp informasjonen og spørsmålene til hver enkelt elev, noe som jo er noe av det vi etterstreber som lærere.

Det jeg også syntes var bra med Kahoot er at man kan sette på en timer på hvert spørsmål. Dette betyr at man også har tid til å observere elevene ved å ha mulighet til å gå rundt i klasserommet. På den måten kan man selv se om elevene har fått med seg stoffet eller ikke. I vårt tilfelle oppdaget vi at en av elevene ikke klarte så mange av spørsmålene, selv om hun virker å være vel på nivå med de andre elevene i timene. Det som da er fint er at man etter å ha oppdaget dette kan bygge videre på observasjonene for å kunne hjelpe eleven senere. Selv om det jo også kan være tilfellet at hun bare ikke forstod åssen Kahoot fungerte. Det jeg derimot tar med meg fra Kahoot erfaringen er at dette er en god måte å få med seg elevene på, og noe jeg kan bruke senere for å gjøre oppsummering av informasjon morsommere. I tillegg får jeg lagt opp til mer bruk av ikt i undervisningen, noe jeg mener er positivt i vårt digitale samfunn.