Våre refleksjoner rundt bruk av wiki

Førsteinntrykk og selve redigeringsprosessen

Alle i vår gruppe har jo vært borte i wikipedia før i forbindelse med diverse skoleoppgaver men vi må ærlig innrømme at vår redigeringskunnskap innenfor denne siden var litt begrenset. Så det var med stor iver og læringslyst vi satte i gang med arbeidet med wikipedia-artikkelen.

Det første vi la merke til var at det kunne være litt kronglete å redigere artikkelen da det var annerledes lay-out.på verktøy linja i forhold til det vi var vant til fra før av. Men etter litt krongling og «learning by doing» så satt det rimelig bra, syntes vi.

Det neste vi la merke til var at det er lurt å fordele arbeidsoppgavene mellom hverandre da det lett kan oppstå misforståelser og dobbel-redigering (altså to som er inne å retter samtidig).

I forhold til oppsettet er det lurt at alle i redigeringsgruppa blir enige om en felles mal eller at en person har ansvaret for akkurat dette i gruppa. Samt at det er viktig at alle skriver teksten så kort og oversiktlig som mulig og ikke minst at artikkelen er fagrelevant.

Pedagogisk verdi:

For oss fikk vi mange nyttige erfaringer i forbindelse med samarbeid og arbeidsfordeling i arbeidet. Vi syntes også at kvaliteten på artikkelen steg når vi arbeidet så mange sammen og ga hverandre positive og saklige tilbakemeldinger på det vi hadde gjort på hver vår del. Samlet sett gjorde dette at den pedagogiske verdien på wiki-artikkelen steg, mener vi.

Refleksjon:

I arbeidet med wikibøker ble gjort mange nyttige erfaringer som det er verdt å ta med seg videre blant annet som sagt tidligere at artikkelen må være oversiktlig, relevant og lett å forstå for de som leser den.

Når det er så mange som jobber samtidig på gruppe er det lett at det oppstår sosial loffing på gruppa når man ikke har noe å gjøre så det er viktig at folk er selvdisiplinerte samt at gruppa har en tydelig leder som hjelper til med å aktiviserer alle gruppemedlemmene. Dessuten la vi merke til at redigeringsarbeidet til tider kunne være litt tidkrevende når alle bidragsyterne ikke fulgte den samme malen.

Skrevet av:

Nils-Håkon, Tor-Arild og Thomas Eugen

Film i undervisningen av Tor-Arild, Nils-Håkon og Thomas

Film i undervisningen av Tor-Arild, Nils-Håkon og Thomas

Innledning

Da ingen på vår gruppe ikke har noen fast klasse valgte vi å filme et undervisningsopplegg der vi underviste hverandre i et selvvalgt program/side med en viss pedagogisk verdi som vi hadde kjennskap til fra før av.

Nils – Photostory
Tor – Movie Maker
Thomas - Grooveshark

Mål

Gi de øvrige studentene grunnleggende innsikt i bruk av PS, MM og GS

Gjennomføring

Gjennomgangen gikk greit studentene var litt brydd i førsten over å bli filmet men det løsnet veldig fort da alle kjenner hverandre godt fra før av. Undervisningen foregikk på ett grupperom i trygge omgivelser. Selv om alle kjente til den aktuelle programvaren/siden fra før lærte de fleste noe nytt, da innenfor Grooveshark og Moviemaker. Alle studentene virket veldig fornøyd med hvordan opplegget hadde fungert selv om det var litt kunstig.

Refleksjon

Når vi så gjennom filmene fikk alle seg en liten overraskelse Tor hadde en tendens til å gå mye fram og tilbake foran de andre studentene mens Nils og Thomas hadde en tendens til å prate seg bort i undervisningen.

Dermed ble alle klar over noe som de kunne forbedre på med hjelp av filmen. En viktig forutsetning for at filming av timen skal gå i orden er at alle er trygge på hverandre og at det foregår i trygge omgivelser. Det er ikke til å komme bort i fra at det er mye læring å hente ved å filme undervisningen.

"Grooveshark"

“Grooveshark”

Ett gratis musikkprogram som kan brukes i musikktimen

Av

Tor-Arild

Nils-Håkon

Og

Thomas Eugen

Gen. Info:

Grooveshark er en USA basert gratis musikktjeneste der du kan “streame” musikk fra nettet.

Hvordan melde seg inn?

Det eneste du trenger å fylle ut er din epost adresse og ett selvvalgt brukernavn samt et selvvalg passord. Så det er veldig enkelt å komme i gang.

Fordeler

Du slipper lydreklame i mellom sangene og det er flere artister å velge mellom da firmaet som står bak tjenesten er USA basert og derfor har tilgang til flere sanger (25 millioner) enn for. eks. Spotify(10 millioner) og Wimp (8 millioner).

Du kan lage egne spillelister som er lagret på brukeren din som du kan ta fram på pc-en din når du måtte ønske det.

Ulemper

Du må ha internett forbindelse for å høre på sangene. Du må tåle å se reklame på siden når du logger deg inn og søker etter artister og sanger.

Hvordan bruke det i skolesammenheng

Kompetansemål fra musikkfaget for 10.trinn fra UDIR:

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra improvisert musikk og rytmisk musikk
• diskutere særtrekk ved rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk og gjøre rede for egne musikkpreferanser
• gjenkjenne og benevne forskjellige instrumenter og ensembler innenfor ulike sjangere
• uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst- og kulturuttrykk og som underholdnings- og forbruksvare
• gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former for rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk

En stor del av kompetansemålene i musikkfaget går ut på at elevene skal lytte. Da artist utvalget er så utmerket kan du i forkant av en musikktime lage en spilleliste som tar for seg populærmusikk for ungdom fra 50-, 60-, 70-, 80-, 90- og begynnelsen av 2000 tallet. Noe som vil være tidsbesparende i forhold til å rote seg gjennom en haug med cd-er.

Link(er)

http://grooveshark.com/

http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=6024&v=5

Ordforklaringer

Streaming = sangen er midlertidig lagret på siden du fant den (og ikke på pc-en) og er derfor ikke å regne som ulovlig kopiering.

Geografiundervisning i Smart Board

Geografiundervisning i Smart Board

Nils, Tor og jeg valgte å lage et undervisningsopplegg i geografi der vi tok utgangspunkt i flg. kompetansemål fra Kunnskapsløftet:

-          Peike ut verdshav og verdsdelar og bruke sentrale geografiske omgrep

Hvordan tenkte vi i praksis:

Vi tenkte at en konkurranse er motiverende faktor for elevene i forhold til det de pleier å ha til det daglige. Derfor valgte vi å lage en oppgave der elevene skulle få sjanse til å konkurerre litt.

Under utviklingsarbeidet har vi erfart at det er mange intressante og krevende oppgaver i smartboard. Og her har læreren sjansen til å lage motiverende og utfordrende oppgaver til elevene sine som kanskje gjøre skoledagen litt mer variert.

Hvordan presentere fagstoffet:

Elevene får utdelt et kart på ett A4 ark der de sammen med læreren skal tegne inn de forskjellige navnene på de ulike verdensdelene/havene. Her er poenget at elevene gjennom idemyldring skal sette navn på de ulike havene og verdensdelene på kartet og dermed nå den proksimale utviklingssonen.

Elevarbeid på Smart Board:

Oppgaven på SmartBoard er som flg.: Vi har satt opp et kart der det kommer opp navnet på ett og ett sted der elevene skal plassere navnet på riktig sted.

Elevene får poeng etter hvor nøyaktig plasseringen av navnet er, maks 100 poeng. Etter at de har prøvd får de tilbakemelding med riktige plasseringen. Når alle verdensdelene/havene er plassert får elevene vite sitt resultat. For å gi oppgaven litt konkurransepreg har vi satt tidsbegrensing på hver oppgave.

Test:

Elevene får utdelt ett nytt blankt kart der de skal skrive ned så mange navn som de klarer. Da får vi se hvor mye de har lært i løpet av undervisningen.

Lærerveiledning:

Vi tilknytter denne Smart Board- oppgaven til dette kompetansemålet i kunnskapsløftet: «peike ut verdshav og verdsdelar og bruke sentrale geografiske omgrep».

Det er ikke så mange forskjellige måter å bruke denne Smart Board- oppgaven på. Når elevene har jobbet litt med kartet, så kan de prøve seg på Smart Board-oppgaven. Den kan da fungere som en slutt-test for å se hva de ulike elevene har lært i timen. En og en eller grupper med elever kan komme opp til Smart Boarden og prøve å plassere verdensdelene og verdenshavene på riktig plass på kartet. De får poeng etter hvor nærme plasseringene deres er i forhold til det som er riktig. Maks poeng per plassering er 100, og maks poeng til sammen er 1200

Hvordan virket opplegget i praksis?

Da vi ikke har noen fast klasse valgte vi å teste oppgaven på hverandre.

Under oppgaveløsningen ble vi alle veldig ivrige på å klare det, altså ved å plassere navnene på riktig sted. Det første vi reagerte litt på var at programet var litt pirkete på hvor nøyaktiktig navnet ble plassert. Dette kan kanskje være litt demotiverende for noen elever med på en annen side så skal nøyaktighet belønnes. Så det er helt klart sterke og svake sider med dette opplegget.

Tor-Arild Norderhaug, Nils-Håkon Grøndal og Thomas Eugen Nesteby Bråthen

Link(er):

http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=158524&v=5

Arbeidskrav - undervisningsopplegg

Jeg har valgt å lage et undervisningsopplegg til en type interaktiv tavle som heter eBeam. Til eBeam-tavlen hører det til et program som heter eBeam Scrapbook. Det kan lastes ned på jobbpc-en eller hjemmepc-en slik at undervisningsopplegget kan gjøres ferdig på forhånd. Da kan det enkelt hentes fram i klasserommet. Tankemåten i eBeam Scrapbook er mye av den samme som i PowerPoint. Man kan lage en eller flere sider hvor man kan sette inn bilder, tekst og hyperkoblinger.  

Jeg tok utgangspunkt i dette målet i Kunnskapsløftet, og lagde et undervisningsopplegg om istiden tilpasset temaet i 2. klasseboken Cumulus. 

“beskrive korleis steinalderfolk levde som jegerar og samlarar, ved å fantasere rundt dei første menneska som kom til landet vårt etter istida”

Gjennomføringen

Undervisningen fungerte som en samtale mellom lærer og elever om hvordan klimaet og leveforholdene var under istiden. De forskjellige sidene (forhåndslaget i eBeam Scrapbook) med bilder av isdekte landskap, illustrasjon av jordkloden og kart over isens utbredelse fikk elevene til å komme med innspill og jeg kunne utdype med mer fakta. Jeg hadde lagt inn hyperlinker, og sammen gikk vi inn for å se på isens smelting etter istiden, og til yr.no for å sammenligne dagens klima med hvordan vi kunne tenke oss at det var under istiden. Underveis var det også noen spørsmål hvor elevene fikk komme fram for å skrive svar på tavlen. Helt til slutt hadde jeg lagt inn link til nettstedet til Cumulus hvor det ligger et par oppgaver som egner seg godt til interaktive tavler. Disse fikk noen av elevene komme frem og løse. Opplegget fungerte veldig bra, og elevene var aktive og fulgte interessert med underveis.

Arbeidskrav - Film

I dag filmet jeg en liten snutt av undervisningen min. Å se på den etterpå ga ingen store overraskelser, men den ga litt rom for ettertanke og refleksjon. Det er ikke lenge siden jeg gikk på lærerskolen og fikk veiledning og tilbakemeldinger i praksisperioden. På jobben min har vi det også slik at rektor kommer på klassebesøk en undervisningsøkt, og i etterkant av dette har vi en medarbeidersamtale med tilbakemeldinger. På grunn av dette føler jeg at jeg har et realistisk og godt innblikk i hvordan min undervisning er. Når det er sagt mener jeg at det svært viktig å vurdere sin egen undervisning. Til det kan film være et nyttig redskap. Man får virkelig se seg selv gjennom andres øyne. Jeg fikk i dag noen små tips selv. Dagens undervisningsøkt var ingen spennende og nytenkende økt, men en kort repetisjon på tavla om ukas bokstav. Likevel har jeg gjort meg noen tanker. For eksempel kan jeg godt skrive enda litt større på tavla, og jeg syns også jeg burde bli flinkere til å rette blikket litt mer til de bakerste pultrekkene i klasserommet. Jeg ser jo dit også, men har lettere for å ha fokus lengre framme lengre perioder av gangen. Dette skal jeg tenke på framover i undervisningen min, og jeg kan dermed konkludere med at film som vurderingsverktøy fungerte for min del. Det er noe å huske på for fremtiden også.

Mulige grunner til at IKT er på tilbakegang i skolen

Av

Tor, Nils og Thomas

Innledning



Forrige uke ble det bragt på bordet, via Odd Eriksen, at han har sett en tendens til at IKT er på tilbakegang i klasserommet, i den norske skolen. I dette innlegget vil jeg dra fram noen grunner samt å drøfte disse. Til leserens info er det bare å komme med innspill hvis dere er uenige/enige i det jeg har skrevet.

Dyrt mange kommuner og derfor mange skoler sliter med økonomien og derfor blir IT-satsingen nedprioritert av skolens ledelse. Da noe av dette utstyret er relativt dyrt å anskaffe.

På en annen side finnes det en del skoler som har klart å skaffe seg godt utstyrte datarom med hjelp av private donasjoner (utrangerte pc-er) etter iherdig innsats fra IKT-ansvarlige ved den aktuelle skolen. Ett eksempel på en slik skole er min gamle (og nå nedlagte) ungdomsskole i Såner ved Hølen.

Mangler kompetanse. Mange lærere har manglende kursing/interesse for å ta i bruk dette verktøyet i klassen og derfor går framgangen mye saktere. Det med manglende kursing kan skyldes økonomi eller interesse.

Byråkrati, lærene har de siste årene blitt overlesset med skjemaer som de skal fylle ut som stjeler tid og ressurser fra kursing og evt. fordypning i digitale verktøy.

Tiltak, for å snu denne utviklingen må det skje en holdningsendring hos lærerne, politikerne samt skoleledelser rundt om i landet. Lærene må rett og slett belage seg på at IKT-baserte løsninger gjør seg mer og mer gjeldende i hverdagen og derfor bør en del av undervisningen bære preg av dette.

For meg er det ett stort paradoks at skolen som skal utdanne neste generasjon henger etter i utviklingen i samfunnet generelt.  Det må skje en ressursdreiing fra byråkratiet i skolen og over i den spisse enden i form av kursing, bedre lokaliteter og sist men ikke minst bedre digitale verktøy til å bedrive undervisning.

Kilder

Byråkrati

http://www.siste.no/jobbmagasinet/article5845396.ece

http://www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/Valg-2011---Kampanje1/Valg-2011/Larerne-sliter-med-byrakratisert-skole/

IKT

http://www.ituarkiv.no/Nyheter/1083307153.85/utskrift_mal.html

http://agderposten.no/apps/pbcs.dll/artikkel?AID=/20040330/LOKAL8/103300028/1004

http://www.pcretur.no/

Refleksjoner rundt arbeidet på IKT for lærere

Hei alle sammen.

I studiet har vi lagt opp til at dere skal gjøre et arbeidskrav. Alle må skrive fem innlegg og 10 kommentarer i denne bloggen. Arbeidskravet vil bli vurdert til bestått/ikke bestått, men inngår ikke direkte i den endelige karakter dere får. Nedenfor står det litt mer om arbeidskravet

1. Du må lage 5 blogginnlegg selv

Hensikt med å bruke blogg er at studentene skal dokumentere systematisk faglig refleksjon rundt egne arbeidsprosesser og undervisning knyttet til studiet i IKT.

- Det er krav om at du må skrive minst 5 blogginnlegg selv (minimum 100 ord per innlegg)
- Minimum 2 av innleggene må ha et bilde (eller en videosnutt). Ved bruk av bilder må dere følge opphavsrettslige regler.

Hvilke tema skal jeg som student skrive om:

- Minimum et av blogginnleggene skal være knyttet til refleksjon rundt bruk av wikibooks. Lengden på dette innlegget skal være minimum 200 ord.
- Andre blogginnlegg kan omhandle problematikk knyttet til egen praktisk bruk av IKT i undervisningen. Dette kan enten være i egen yrkesutøvelse (for lærere) eller i forbindelse med praksis (for lærerstudenter).
- Blogginnleggene kan også være relatert til hvilket utbytte man har hatt av undervisning man har deltatt på i forbindelse med studiet i IKT for lærere.
- Det er også mulig å skrive en mer personlig kommentar til noe man har lest om IKT, enten i nyhetsdebatten eller i faglitteraturen.

Tanken er at bloggen skal gi rom for mer personlig refleksjon rundt det man erfarer i studiet. Det er en fordel om man gjennom blogginnleggene klarer å skrive om noe der man både kan trekke inn både egne erfaringer og noe litteratur man har lest.


2. Du må gi 10 kommentarer på andres blogginnlegg.

- Du skal også kommentere på 10 andre blogginnlegg. Her er det ikke noe minimumskrav knyttet til antall ord.

Dette er for å få dere til å lese hva andre skriver. Den beste måten å holde oversikt over når andre skriver i gruppebloggen er ved å benytte seg av en eller annen form for RSS-abonnement.


NB! Dere kan kikke på bloggene til fjorårets studenter dersom dere ønsker å se på eksempler på hvordan man kan bruke blogg.