Erfaringer med bruk av wiki

Jeg hadde ingen tidligere erfaring med wikibøker, men etter noen uker med arbeid med denne mappeoppgaven har jeg fått litt innblikk i hvordan wiki fungerer. Jeg syns grunntanken bak wikibøker er god. Her kan lærere finne nyttige fakta og linker til videoressurser. Det er tidsbesparende at slike samlinger gjøres tilgjengelig for alle, og det hadde jo vært supert om flere benyttet seg av det. Nå har vi fått prøvd oss på å revidere allerede eksisterende arbeid, bygge videre på en wikibok, og vi har også laget en egen side i wikispaces. 

I revisjonsarbeidet i del 1 av mappeoppgaven brukte vi mye tid på å kvalitetssikre og videreutvikle et allerede eksisterende arbeid. Det gikk fort å sette seg inn i hvordan man skriver i wikibøker. Teksten er noe rotete i redigeringsformat, men så lenge man har skjønt hvordan formateringen fungerer, er ikke dette noe problem.

I del 2 av mappeoppgaven fikk vi prøvd oss i verktøyet wikispaces. Det har et litt enklere grensesnitt en wikibøker, og egner seg også bedre til bruk i skolen sammen med elever. Her skulle hele klassen samarbeide om å lage en barnevennlig side om helleristninger i Østfold. Vi fordelte litt oppgaver siden det var mye forskjellig som skulle gjøres, men vi har også samarbeidet mye i gruppa, og alle har vært veldig flinke til å bidra. Jeg syns resultatet ble veldig bra.

Den siste delen av mappeoppgaven gikk ut på å videreutvikle wikiboka ”pedagogisk bruk av wiki”. Her fordelte vi noen arbeidsoppgaver vi kunne gjøre på egenhånd før vi samkjørte og videreutviklet siden i fellesskap på høgskolen. Under hele arbeidet med mappeoppgave 2 har klassen kommunisert på facebook, og skrevet i googledokumenter. Dette har vært fine samarbeidsverktøy i tillegg til samarbeidet på workshopene.

Jeg vil si at mappeoppgaven har vært lærerik for min del.

Erfaring ved bruk av wiki

Vi har vært gjennom tre oppgaver som handler om wikibøker på nettet. Vi har arbeidet i både større og mindre grupper. På det meste har hele klassen samarbeidet om en wikiside samtidig.

Vi erfarte når vi arbeidet med wiki at det er spennende å arbeide så mange mennesker om en nettside. Det var viktig at vi hadde en som var ansvarlig og at vi alle hadde en oversikt over hvem som skulle gjøre hva, slik at vi fikk dekket alle områder på siden. Vi diskuterte i plenum når det var noe vi ville fjerne fra siden og begrunnet dette for hverandre, slik at alle fikk sagt sin mening. Vi satte oss ofte i mindre grupper på 2 eller 3, for å arbeide med mindre temaer. Når vi skulle levere en samlet tekst på hva vi hadde gjort, skrev bare hver gruppe noen få linjer om hva vi hadde bidratt med. Dette synes vi var en veldig fin måte å få gjort ting på!

Wiki er veldig informative sider og kan fint brukes som supplement til pensum ved siden av lærebøker, man må bare være kritisk til kildene ettersom hvem som helst kan gå inn og skrive.

Vi har også lært mye om å redigere en nettside, legge inn lenker, bilder og ha riktige kilder.

Vår erfaring med bruk av wiki er derfor positiv og vi tror dette er noe vi kan bruke senereJ

Adriane Håkensen og Lone Brandt

Bruke film til å vurdere undervisning

Vi filmet hver vår time i praksis en musikk time og en naturfagstime. Vi satte oss ned sammen og så først på hverandres film, deretter vår egen. Underveis skrev vi ned kommentarer vi hadde til hverandre og selvkritikk, når vi så på oss selv. Vi var fort enige om at det var ganske rart å se seg selv i lærersettingen og at det var rart å se seg selv så engasjert på film. Vi lærte mye av å se på oss selv, men også av å se på filmen til den andre. Eks: Jeg brukte hele kroppen når jeg underviser, jeg blir veldig ivrig og viser læring ved hjelp av både armer og bein, dette er noe Lone ikke gjorde så mye om kunne tenke seg å gjøre mer av. Jeg fant ut ved å se på meg selv og Lone at jeg burde stille flere reflekterende spørsmål på slutten. Lone var veldig flink til å stille spørsmål som: hvorfor det? Hva betyr det? Hva vil det si? Hvordan kom du frem til det?

Med dette som grunnlag er vi enige om at å bruke film som vurdering av egen undervisning er et veldig godt hjelpemiddel. Det ideelle er å bruke film sammen med at en person enten ser deg underviser eller ser på filmen sammen med deg. På denne måten er det flere øyne som ser og det er lettere å finne både positive og negative sider ved undervisningen, siden det ofte er lettest å være strengere med seg selv, kan det være godt å ha noen til å si at: dette var bra!

Vi lærte noe begge to av denne oppgaven og jeg mener at vi har utviklet oss bitte litt ekstra i forhold til det å bli lærereJ det er virkelig noe annet å se seg selv undervise på film!

Adriane Håkensen og Lone Brandt

Wiki refleksjon

Den ene mappeoppgaven handler om Wiki. Wiki er så mye mer enn det vi trudde før vi begynte. Vi trudde det bare var Wikipedia, men det er jo mye mer som wikibøker, wikispaces og lignende. Denne oppgaven har vært delt i tre deler.

Del 1 gikk ut på at vi skulle redigere en videoresurs side om dans. Der gikk vi igjennom alt som var fra før og la til og tok bort det vi syns passet inn. Denne oppgaven ble gjort i wikibøker.

Moro å være med på å redigere internett side som kan være en god ressurs for andre og oss når vi skal ut i skolen. Vet aldri når man får brukt for dans.

Del 2 var en hel klasseoppgave. I denne delen skulle vi alle lage en felles side i wikispaces som skulle handle om helleristninger i Østfold. Vi fordelte oppgavene i et googledokument slik at alle fikk gjort litt hver.

Denne oppgaven var lærerik i forhold til å bruke både googledokumenter og wikispaces. Så si all kommunikasjon gikk igjennom googledokumentet eller facebook. Spennende!

Del 3 skulle vi også jobbe sammen i hel klasse og vi skulle redigere en wikibok side om pedagogisk bruk av wiki. På den siden skulle vi også legge til og redigere det vi ville ha med og ikke. Vi valgte et sted hver hvor vi skulle redigere slik at alt ble gjort.

Denne delen var veldig lik de to forrige, men likevel ikke helt lik. Det har blitt en side som kan være en god ressurs til lærere ute i skolen som er usikre på hvordan det fungerer.

Digital fortelling

Vi har laget en digital fortelling om eventyr

Fortellingen er ment å være en introduksjon til temaet «Eventyr».   Den kan også brukes som en avslutning på temaet.

Selv om fortellingen tar utgangspunkt i 4. trinn kan den også brukes på andre elever. En av oss jobber i voksenopplæringen, og har vist den for sine voksne elever med stor suksess. Disse elevene er fremmedspråklige, så det at språkbruken og teksten er enkel, appellerer godt til dem.  De syntes at det var både morsomt og informativt, og gav tilbakemelding om at slike undervisningsmetoder er noe de gjerne vil ha mer av.

Grunnen til at vi valgte nettopp dette temaet, er at vi begge underviser i norsk, men på forskjellige klassetrinn. Vi ville derfor velge et tema som favnet alle våre elever, også de voksne fremmedspråklige.

Vi synes det var mest jobb i forhold til bildebruken. Siden fortellingen skal legges ut på Youtube er det som kjent strenge krav, noe vi oppdaget da vi søkte etter eventyr på nevnte sted, og en digital fortelling dukket opp med påskriften at fortellingen var» midlertidig stoppet» av Caprino film i påvente av erstatningskrav..
Skal man kun bruke digital fortelling i skolesammenheng trenger man ikke å ta slike hensyn, og jobben blir enklere. Etter at vi laget vår fortelling har vi laget fortellinger sammen med elevene med suksess.

Marita V. Jacobsen og Tori S. Parton

IKT og skoleutviklingen

Fremtidens skole er i stadig utvikling, og den digitale hverdagen er kommet for å bli. iTEC (Innovative Technologies for an Engagening Classroom) er standarden for fremtidens klasserom. Det er viktig at også fremtidens lærere er oppdatert slik at de kan overføre denne kunnskap og teknologi til elevene som skal videreføre samfunnet vårt.   

I dagens skole finnes det mye bruk av IKT i undervisningen, eksempler på dette er bruk av smartboard, digitalkamera, GPS, pc osv. Dette er ikke like utbredt på alle skoler, selv om de fleste elevene har tilgang til pc. Noen skoler har smartboard i alle klasserom, mens andre er kanskje så heldig og ha ett smartboard på hele skolen.

Lærerne jobber mer med å integrere IKT i alle fag, og prøver å gjøre det til en naturlig del av faget. Dette bør integreres slik at det ikke blir ansett som ett eget fag. Det er viktig å se mulighetene for bruk av IKT og ikke begrensingene. Dette har vi blitt litt flinkere til i dag. IKT er en viktig del i hverdagen til elevene og derfor er det viktig at identifisere seg med undervisningen, ved at læreren legger vekt på dette. Det er ikke til å komme unna, at hverdagen er digital.

Når vi tenker tilbake på vår egen skolegang, husker vi den noe annerledes. Linda hadde data som valgfag, der klasserommet var «fylt» med 6 Commodores maskiner. Det eneste hun husker fra datakurset var å trykke F6 for å avslutte. Vi andre hadde heller ikke hver vår egen pc, men noe mer tilgang til IKT. Vi fikk utdelt pc når det var nødvendig (les: 4-5 ganger i året) Mens vi gikk på skolen økte pc bruken litt.

Heldigvis er verden i stadig utvikling, og det skal bli spennende å følge med hvor det ender, i mellomtiden er det bare til å

…………… «lean back, and enjoy the ride»

Skrevet av Madeleine Trandem, Alexandra Gundrosen og Linda Kristiansen.

Våre refleksjoner rundt bruk av wiki

Førsteinntrykk og selve redigeringsprosessen

Alle i vår gruppe har jo vært borte i wikipedia før i forbindelse med diverse skoleoppgaver men vi må ærlig innrømme at vår redigeringskunnskap innenfor denne siden var litt begrenset. Så det var med stor iver og læringslyst vi satte i gang med arbeidet med wikipedia-artikkelen.

Det første vi la merke til var at det kunne være litt kronglete å redigere artikkelen da det var annerledes lay-out.på verktøy linja i forhold til det vi var vant til fra før av. Men etter litt krongling og «learning by doing» så satt det rimelig bra, syntes vi.

Det neste vi la merke til var at det er lurt å fordele arbeidsoppgavene mellom hverandre da det lett kan oppstå misforståelser og dobbel-redigering (altså to som er inne å retter samtidig).

I forhold til oppsettet er det lurt at alle i redigeringsgruppa blir enige om en felles mal eller at en person har ansvaret for akkurat dette i gruppa. Samt at det er viktig at alle skriver teksten så kort og oversiktlig som mulig og ikke minst at artikkelen er fagrelevant.

Pedagogisk verdi:

For oss fikk vi mange nyttige erfaringer i forbindelse med samarbeid og arbeidsfordeling i arbeidet. Vi syntes også at kvaliteten på artikkelen steg når vi arbeidet så mange sammen og ga hverandre positive og saklige tilbakemeldinger på det vi hadde gjort på hver vår del. Samlet sett gjorde dette at den pedagogiske verdien på wiki-artikkelen steg, mener vi.

Refleksjon:

I arbeidet med wikibøker ble gjort mange nyttige erfaringer som det er verdt å ta med seg videre blant annet som sagt tidligere at artikkelen må være oversiktlig, relevant og lett å forstå for de som leser den.

Når det er så mange som jobber samtidig på gruppe er det lett at det oppstår sosial loffing på gruppa når man ikke har noe å gjøre så det er viktig at folk er selvdisiplinerte samt at gruppa har en tydelig leder som hjelper til med å aktiviserer alle gruppemedlemmene. Dessuten la vi merke til at redigeringsarbeidet til tider kunne være litt tidkrevende når alle bidragsyterne ikke fulgte den samme malen.

Skrevet av:

Nils-Håkon, Tor-Arild og Thomas Eugen

Digital tavle

Vi har tidligere brukt digital tavle i undervisningen vår i
praksis, så vi var godt kjent med programvaren. Vi valgte å lage et
undervisningsopplegg om næringskjeder. Dette er knyttet opp mot pensum i
naturfag for 3. trinn. 

Forarbeid:

Vi så i ulike pensumbøker for å finne inspirasjon til innhold og nivå. Vi laget et opplegg på digital tavle der vi først viser hva en næringskjeder og forklarer begreper. Deretter kan elevene komme opp og sette ulike arter i riktig rekkefølge slik at de danner en næringskjede. På siste slide har vi satt inn en oppgave fra Activity Toolkit hvor elevene kan sortere dyrene ut fra om de er nedbrytere eller ikke-nedbrytere. Dette opplegget er tenkt som en kort introduksjon og vil ha en varighet på 15-20 min. Etter opplegget på digital tavle har vi tenkt at elevene skal jobbe med oppgaver. Eksempel på oppgave kan være at elevene skal tegne og fargelegge gitte dyr og sette de i riktig rekkefølge. I tillegg finnes det oppgaver knyttet til dette temaet i lærebøkene.

Gjennomføring:

Vi fikk ikke gjennomført dette i en klasse da vi var i praksis på Inspiria hvor oppleggene allerede var satt før vi kom. Vi valgte derfor å teste det ut på hverandre. Vi brukte en digital tavle som henger på skolen der moren til en av gruppemedlemmene jobber. Vi synes opplegget fungerte greit, oppgavene var enkle, men noen av artene var vanskeligere å plassere enn andre.

I første praksis på allmennlærerutdanningen gjennomførte vi et lignende opplegg med næringskjeder. Dette opplegget fungerte veldig bra, og elevene synes det var gøy å få bruke digital tavle til å løse disse oppgavene. 

av Beate Elisabeth Olsen, Henriette Grindheim og Miriam Stenholt

Salaby

Et program fra Gyldendal norsk forlag.

Salaby er et undervisningsprogram med alle fag på et sted. Det første rommet Sirkus er for skolestartere. Her blir du kjent med de ulike personene som bor i de ulike rommene. Du blir kjent med sirkusdirektøren, hans mamma og alle barna gjennom norsk, matte, naturfag og engelsk. Det ligger også en liten film om byen Salaby.

Det andre rommet Skoleveien er for første og andre klasse. Her kan elevene lære både å lese, skrive og snakke engelsk.

Det tredje rommet heter Byparken og er for 3 og 4 trinn. Byparken ligger i sentrum av byen og her møter du mange nye personer. I Byparken finner du filmer, spill, animasjoner, øvelser og verksteder i alle fag.

Det fjerde rommet heter Kulturhuset og det er for første til fjerde trinn. Her finner du RLE, musikk, kunst og håndverk, mat og helse og kroppsøving. Det er mange morsomme oppgaver der du kan lære å synge og danse. Du kan også lære om ulike religioner og lage mat med en tv kokk. Det finnes også et bibliotek der du stadig kan finne nye flotte bøker.

Det femte rommet heter kanal S og er for femte til sjuende trinn, og dette rommet er under utvikling. Det finnes blant annet et omfattende nettsted for RLE med egne filmserier. Kanal S er Salabys eget mediehus med tv stasjon, avis og stor utrikes avdeling.

Anne Grete Lindahl, Marita Valentin Jacobsen, Wenche Scott Hagen og Susanne Andersen.

Interaktivtavle

Da vi startet opp med å lage denne interaktive tavlen, fant vi fram til hvilket tema vi ville bruke som var relevant for 5- 7.trinn. Vi valgte å bruke geometriske figurer, og de aktuelle emnene brukte vi temaene fra Grunntall.

Da vi satte i gang så startet vi opp med litt teori slik at det skulle være lettere for læreren å vite hva som elevene skulle jobbe med og hvordan de skulle gjøre det. Deretter har vi ulike oppgaver som aktiviserer elevene med bakgrunn fra den teoretiske delen. Underveis har vi lagt inn ulike hint til elevene slik at de skal klare oppgavene lettere, og vi har også brukt sterke farger som kan være med på å gjøre sidene mer visuelt tiltrekkende. Vi har også med en oppgave som krever at de prøver og feiler ut litt.

Under utviklingen av undervisningsarbeidet så kom vi til noen utfordringer når det gjaldt Activity Toolkit delen. Denne har vi ikke jobbet noe med tidligere, og var en liten utfordring, men etter litt utprøving så fikk vi det til. Vi valgte å ha med en side med multiple choice oppgave, men vi har ikke lagt noe mer vekt på dette.

Vi har prøvd dette ut på våre medstudenter, oppgavene kan nok virke litt enkle, men dette er noe elevene fra 5-7 trinn skal kunne. Da vi lagde oppgavene så tenkte vi på at elevene skulle få mestringsfølelsen ved å gjennomføre oppgavene, og de kan også være med på å motivere de som sliter litt med denne delen av matematikken.

Alexandra, Madelein og Linda.

Erfaringer med bruk av Wiki.

Klassen skulle arbeide sammen med gruppeoppgave 2 – Wikibøker.  Oppdraget var å lage en fullverdig læringsressurs for barn på wikibøker om helleristninger i Østfold. Den skal kunne brukes av barn for å lære noe om temaet og være mest mulig selvinstruerende. Lærere skal også kunne la elevene bruke ressursen i tilknytning til egen undervisning.  

 Klassen begynte med å fordele oppgaver siden det var mye som skulle gjøres i Wikien.

 Vi valgte vi å jobbe med et interaktivtopplegg i Notebook.  Smart-Board og Notebook er et verktøy som blir bruk på de fleste skoler i dag. Ulempen er at om ikke PC en har installert Notebook kan undervinningsopplegget ikke brukes.  Men i Halden kommune, hvor vi jobber, er det Smart – Board på alle skolene, vi fant det derfor naturlig å ha med et undervisningsopplegg om dette.

Undervisningsopplegget består av en side med opplysninger til læreren, tankekart, fakta side om helleristninger og flere sider med interaktive oppgaver. Vi brukte både lærerbøker fra mellomtrinnet og internett når vi laget oppgavene.  Vi har tenkt at dette opplegget kan brukes både som en felles klasseoppgave hvor elevene kan komme frem til Smart-boarden, og at elevene kan arbeide individuelt med oppgavene på egne PC er, evt jobbe sammen to og to.

Wenche Scott Hagen, Susanne Andersen, Anne Grete Lindahl ,Marita Valentin Jacobsen

Et blogginnlegg om vurdering av film i undervisningen

Vi ser på filming av egen praksis som et godt hjelpemiddel i forhold til å utvikle sin egen undervisning. Det kan kanskje være en barriere å bruke dette som en arbeidsmetode. Viktig at man klargjør når man går inn i en slik arbeidsform hvem som skal ha tilgang til filmen, og hva den skal brukes til. Det må være en fornuftig bruk f.eks på sitt eget team. Det er en unik mulighet til å se seg selv og sine kollegaer. Vi tror det er viktig at man på forhånd har satt opp noen kriterier før en skal bruke dette i et team i en undervisningssituasjon.Det kan f.eks være oppstart av time, mål for timen, blikk kontakt osv.som er kriterier man skal se etter.

 Kamera kan fange opp ting som man ikke har vært oppmerksom på. I tillegg kan gode eksempler bli flere til del. Det er viktig å dele den kompetansen man har på skolen. Det er også en unik mulighet at man i ro og fred kan observere elevene. Det man da observerer av elevadferd kan også gjøre at man endrer sin undervisningspraksis mot enkeltelever.

Vi synes dette var veldig lærerikt for vår egen del. Det var uvant å se seg selv på film. Dette er absolutt en arbeidsform vil vil anbefale på skolene våre.

Susanne Andersen, Marita Valentin Jacobsen, Wenche Scott Hagen og Anne Grete Lindahl

Interaktivtavle

Da vi skulle lære om interaktivtavle så var vi på Os skole. Der fikk vi en gjennomgang av hvordan SmartBoard fungerer. Vi fikk der mulighet til å prøve SmartBoard og se hvilke muligheter den har. Dette var nyttig kunnskap til videre arbeid hvor vi skulle lære å lage oppgave som kan brukes i SmartBoard. Videre fikk vi noen hefter hvor det stod oppgaver og tips som man kan bruke når man skal lage et opplegg i SmartBoard. Da vi gjorde disse oppgavene brukte vi et program som heter Notebook. Notebook er et program som man bruker når man skal lage opplegg som man kan bruke på SmartBoarden. Vi lære hvor vi kunne finne elementer som vi kunne bruke når vi videre skulle lage et opplegg.

Da vi lagde opplegget valgte vi å bruke den digitale fortellingen som handler om årstidene. I Kunnskapsløftet står det etter 2.årstrinn:

beskrive noen viktige kjennetegn ved de fire årstidene ved å observere naturen

Vi valgte å legge inn den digitale fortellingen slik at denne kan bli brukt som et opplegg før man gjør oppgavene. Vi prøvde å lage spørsmålene slik at svarene er i fortellingen og at fortellingen kan brukes som et undervisningsopplegg først. Vi prøvde også å lage spørsmålene så enkle som mulig.

Prøving:

Vi har prøvd ut opplegget på andre studenter. Det var både positive og negative tilbakemelding på dette.

-          Oppgavene var enkle slik at elever i 2.trinn skal få dem til.

-          Morsomt å bruke SmartBoard og trykke og tegne på tavla.

-          Bra at svarene er i den digitale fortellingen. Var det noe de lurte på så var det bare å gå tilbake dit å se.

-          Det var ganske oversiktlig å finne fram.

-          Det de syns var dumt var når de trykket tilbake så måtte de gjennom mange andre sider for å komme tilbake til utgangspunktet. Dette var tilfelle når de gjorde oppgavene. Dette er vi usikker på hvordan vi kan gjøre om på.  

-          Det andre de syns var dumt var at de måtte trykke på den lille firkanten nede i venstre hjørne for å komme videre dit de ville. Dette er vi også usikre på hvordan vi gjør.

Trender i teknologiutviklingen

Teknologien i 2004:

1.       Mangelfull teknologi

2.       Mangel på direkte tilgang

3.       For vanskelig å bruke

4.       Ustabilt og forgjengelig

5.       For kostbart

6.       Upraktisk

Disse punktene er ikke like aktuelt i dag for i dag så har teknologien mye lengre.

Det er flere land som ikke har tilgang til pc og strøm. Det kan føles som et problem og som ikke er så praktisk. Det er også ikke mange år siden som studenter ikke ville bruke pc. Det var fordi det var veldig dyrt for pc.

IKT og demokrati

Før måtte man ut å levere løpesedler for å få ut budskapet sitt, mens i dag bruker man f.eks. sosiale medier eller sender en rask mail. Mange mennesker i dag kommuniserer på mail og sjekker mail flere ganger daglig.

Kuriositeter

Kanskje alt kommer til å bli digital med bilder, lys og bokstaver. Kommer til å spille sammen på en helt annen måte enn det har gjort tidligere. Faren av det er at folk ikke blir like gode på tekst. Det kan hende at skriving kommer til å forsvinne helt etter hvert for alt kommer til å gå via video?

Sosiale medier og endring

Hva er de og hva egner de seg til? Forandrer de verden?

Sosiale medier: Man snakker mye sammen gjennom bilder og tekst. To veis kommunikasjon- flere bidrar til samme kommunikasjonen. Brukeren velger innholdet og man kan like og å kommentere innholdet.

Spill er også sosiale medier sammen med xboks, playstation o.l. Mange TV spill i dag spiller man mot hverandre over nettet og chatter underveis mens man spiller.  

I sosiale medier så legger man ut noe om seg selv. Det er opp til hver og enkelt hvor nært dette kan være.  Det er også spill i dag som har høy nærhet.

Mobiltelefoner

Mobiler driver utviklingen. Mange flere i selv fattige land har mobiler enn fasttelefoner.

Pedagogiske spill

Barn i dag bruker mye tid foran PC og TV enn barn før. Dermed er oppgaver og "spill" på PC kjent for elevene. Elevene kan ofte mer enn læreren når det gjelder PC. Så vi hadde en dag hvor vi testet ut flere forskjellige nettsteder hvor det er pedagogiske oppgaver. Så her er en liten vurdering av noen nettsteder:

Tutpup                                                             

-          Dette er en spill på nettet som man kan jobbe med engelsk og matte.

-          Man kan opprette egne klasserom der.

-          Man får vite om man har løst stykket riktig og slikt.

-          Man kan velge nivå og velge utvikling.

-          Man får belønning ved smil og slikt når man gjør ting riktig. Man må bli motivert.

-          Det er også elementer om konkurranse mot andre på nettet. Dette er også motivasjon som blir mer sosialt. Sosiokulturelt læringsteori= motivers om å læres med andre.

-          Dette spillet er globalt så alle i hele verden kan spille dette spillet.

-          Man kan også spille mot bare de i klassen din om man har klasse på siden.

Pedagogisk sett ses spill på som positivt ved at man får repetert og gjort ting som ofte føles ganske kjedelig.

Google body

-          Er et program hvor man kan studere kroppen på mange forskjellige stadier. Kan se inni kroppen og se nærme og langt i fra. Kan utforske kroppen og finne ut hva ting i kroppen heter. Man kan da søke opp navnet som kommer opp om det er mer de lurer på.

Scratch

-          Barn kan lage spill selv her inne. Her bruker de kreativiteten sin og løser problemer som kommer underveis.

-          Trenger mer avansert tenkning for å gjøre dette.

-          Dette er et verktøy program som er et program man kan gjøre mye med.

-          Kognitiv konstruktivistisk læringsteori er denne siden under.

-           Selv om mange av spillene ikke er så veldig lærerike så er det faktisk barn som har brukt tid på å lage disse spillene.

Vurdering av film i undervisningen

Det er ulike måterå filme sin egen undervisning på. I vår gruppe valgte vi å gjøre tre uliketing. En student fikk mulighet til å filme en liten del av undervisningen medmobiltelefon under praksis, mens de to andre fant frem gamleundervisningsopplegg og gjorde filmsekvensen for de andre to studentene igruppa. En av disse studentene valgte å bruke videokamera, mens den andre lagetscreencast av undervisningen ovenfor gruppa. På denne måten fikk vi se dettefra ulike vinkler. Dessverre fikk vi ikke sett alt fra reelle situasjoner, davi ikke arbeider i skolen til daglig.

Vi mener det erviktig å filme sin egen undervisning i ny og ne. Dette for å kunne se hva slagskroppsspråk man har, ordforråd, stemmebruk etc. Men like viktig er det å sehvordan vår undervisning påvirker elevene. Blir de motiverte? Er de aktive? Lærerde det de skal? Gjennom vurderingen av sitt eget undervisningsopplegg vil mankunne gjøre en forbedring til neste gang. Men det vi ser kan bli et problem erat man kanskje oppfører seg litt annerledes enn hva man ville gjort hvis manikke ble filmet. Og i tillegg tror vi at planleggingen av undervisningen blirmer nøye planlagt fordi man vet at man skal filme. Det er derfor viktig å filmeofte, slik at man blir vant til denne situasjonen. Det samme gjelder ogsåelevene. Hvis de vet at de blir filmen, er det mange som endrer adferd. Detfikk vi erfare når vi filmet med mobiltelefonen.

Viktig er detkanskje å tenke på hva slags redskaper man bruker når man skal filmeundervisningen. Vi mener det er viktig å bruke redskaper som er enkle ogeffektive. Det viktigste er at man får god utnyttelse av det man filmer, ogikke bruke altfor mye tid på ulike løsninger. Erfaringen vår med bruk avmobiltelefon var god. De fleste har en mobiltelefon, og de er stort sett enkleå betjene. Ulempen er at man må ha en voksenperson i tillegg i klasserommet,som kan filme. Det å ha et videokamera var bedre med tanke på at man kunnegjøre dette alene. Men vi tror at det kan forstyrre elevene. Screencast kanogså være et godt verktøy, men da kanskje mer for å lette for undervisningen,ikke for å vurdere sin egen undervisning.

Skal man bli engod lærer er det viktig å gjøre underveisvurdering av seg selv og sinundervisning. Selv om filming er et godt alternativ, finnes det også andre godeløsninger som at lærerne kan vurdere hverandre.

Andrea Wang Krogstad, Bjørg-AnitaStrand og Janne M. Johannesen

Sosialemedier

SOSIALE MEDIER

Sosiale medier er medier (kanaler eller plattformer) som ved hjelp av Internett eller web basert teknologi, åpner for interaksjon mellom to eller flere mennesker (brukere). Står det å lese http://no.wikipedia.org/wiki/Sosiale_medier.

I vår moderne tid, er vel så å si alle en del av de sosiale mediene. Selv er jeg bare er å finne på face book, men det er mer enn nok for meg. Der inne er jeg god for langt mindre venner enn folk flest. Jeg syns det blir for dumt å ha flere hundre venner der inne, når du møter de på gata så vet de nesten ikke hvem du er, eller kan nesten ikke si hei. Da er liksom hele vitsen borte med å være på de sosiale mediene.
 En gang i blant er jeg inne og sjekker status, men legger sjeldent ut noe om hva jeg bedriver tiden med. Men er det slik man egentlig skal gjøre? Å informere til en hver tid hva man bedriver tiden med og hvor man har vært på ferie? Det var som en venn av meg skrev: « Var på Trysil i helgen, men jeg glemte helt å oppdatere statusen min og legge ut et "se så koselig vi har det" bilde så nå er jeg usikker på om jeg faktisk var på Trysil»

Jeg er nok ikke så sosial som alle de som er på twitter, MySpace, youtube osv for dette er noe som ikke er så sentralt i min hverdag, men jeg kan fint se poenget for de som ønsker dette. Det er jo en fin måte å komme i kontakt med andre i liknende situasjoner og interesser som deg selv. Jeg er nok mer av den gammeldagse typen som heller vil treffes fysisk for å se den jeg skal være sosial med, og som jeg kan gi en avskjedsklem til…..