Bruk av smartskole.no og SMART-notebook - retta mot elevens bruk.

Elevenes bruk av notebook og SMART-board.

Vi i gruppa har ulike erfaringer rundt bruken av SMART-board i undervisningen. Noen av oss har brukt SMART-board i noen år og har dette godt innarbeidet, mens for  resten er dette et nytt verktøy som må læres inn og erfares.

Erfaringene rundt elevenes bruk av  Notebook og SMART-board  er ganske like. Elevene synes dette er spennende og engasjementet er stort fra deres side. Elevene synes det er gøy å få løse oppgaver på en SMART-board.  De lærer seg raskt hvordan tavla skal brukes, og de viser respekt for regler rundt bruken av tavlene.  Erfaringsmessig med de minste elevene er nysgjerrigheten stor og de de har veldig lyst til å plukke på tavla, derfor er det lurt å lage regler for når og hvordan de får bruke talvene, disse reglene følger elevene bra ut i fra våre erfaringer.  Før elevene får ta i bruk tavlene kan det være lurt med en liten innføring i notebooks og tavlens funksjoner. Man bør vise de hvordan pennene og «svampen» fungerer, hvordan de endrer farge, at de kan bruke fingeren i stedenfor penn osv. Vi har erfart at elevene lærer seg dette raskt og klarer å navigere seg rundt i programmet og på tavlen. Vi skrev i et tidligere innlegg om urfordringen rundt antall PCer og  bookingen av disse i skolene, ved daglig bruk av SMART-board  i undervisningen, og å la elevene få løse oppgaver på tavlen, får elevene en daglig dose IKT selv om ingen PCer er tilgjengelige.  

Elevenes bruk av undervisningsopplegg hentet fra smartskole.no

Det som er flott med opplegget fra smartskole.no er at disse oppleggene mest sannsynlig er prøvd ut i en klasse. Dermed vet man at opplegget er tilpasset ett visst nivå. Dette er ofte også opplegg som oppfordrer til aktivitet og deltakelse fra elevene. Det er lærere som har laget og prøvd ut opplegget, og derfor følger det også ofte med en lærerveiledning som kan være smart å følge.

Basisgruppe 5

ARBEIDSKRAV – FILM SOM REDSKAP TIL Å VURDERE EGEN UNDERVISNING

Som lærerstudenter de siste fire årene er vi blitt godt vant med å bli vurdert av både hverandre og veiledere når vi er i praksis. Den veiledningen man mottar i praksis vedrørende egen rolle og fremtoning i klasserommet, var allikevel ikke helt det samme som å vurdere seg selv fra et helt annet ståsted enn vanlig. Gruppa valgte å filme hverandre under oppstart av en undervisningsøkt. Dette fordi vi har erfart hvor viktig det er å være en tydelig klasseleder med en strukturert og klar oppstart. Vi er naturlig nok opptatt av å utvikle oss. Derfor anså vi dette som en gylden mulighet til å se hvordan vi er når vi henvender oss til elevgruppen, samt hvor tydelige vi egentlig er. Erfaringene vi nå sitter igjen med etter filming av egen oppstart, tilsier at viten om at en ble filmet (naturlig nok) hadde en klar påvirkning på oss, og hvordan vi fremsto. I denne sammenheng var også hvilket verktøy vi benyttet oss av, oppe til diskusjon i gruppen. Vi benyttet oss av mobilkamera og filmet hverandre. Dermed kan denne «ekstra personen» og mobilen være faktorer som spiller inn i noe av usikkerheten vi følte under selve filmingen. Det var spesielt å se på opptakene i etterkant, men vi opplevde at vi også lærte mye av både hverandre og en selv. Egne fakter, stemmebruk, holdning og kroppsspråk var faktorer vi ga ekstra oppmerksomhet under evalueringen av videoklippene. Dette viste seg å gi noen overraskelser, samt noen «påminnelser». Å bruke dette som metode for egenutvikling, anser vi for å være nyttig og lærerik. Når man i en reell undervisningssituasjon er alene med klassen, kan man benytte seg av for eksempel taleopptaksfunksjonen for å evaluere språkbruk og lignende. Dette fordi det kan være utfordrende å få til filming i en hektisk arbeidshverdag. Løsningen på dette kan kanskje være at det legges som en oppgave kollegaer i mellom, og at det gjøres over en periode. På denne måten kan man vurdere opptakene over tid og legge inn underveisvurderinger. Slik tenker vi at dette kan fungere ute i praksisfeltet og at det kan komme en selv, og ikke minst elevene til gode :-) :-)

- Basisgruppe 8

Lytteeksempler i wikibok om musikk

Jeg har valgt å bidra i wikiboken om musikk, under emnet "Musikksjangre for elever frem til 7. årstrinn".

Jeg har tatt utgangspunkt i følgende læringsmål:

• "Gjenkjenne musikk fra historiske hovedepoker i kunstmusikken"

• "Samtale om hvordan musikk både er et kunstnerisk uttrykk og en kommersiell vare"

• "Gi uttrykk for egne vurderinger om hvordan musikkens bruk og funksjon har endret seg gjennom tidene"

• "Uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst- og kulturuttrykk og som underholdnings- og forbruksvare"

Jeg har lagt inn link til en musikkvideo under "Engelskspråklige musikkvideoer". Der la jeg til en video som heter Perfect Two av Auburn, hvor teksten vises i videoen. Under temaet "Renessansen ca år 1450 - 1600" la jeg til et lytteksempel av Thomas Tallis som er en kjent komponist fra England som levde på 1500-tallet.

Ved å benytte denne wikiboken i undervisningen får elevene via linkene muligheten til å finne konkrete eksempler på musikk i ulike kulturer og i ulike tidsaldre. På denne måten kan de få en bedre forståelse av hvordan musikken man hører på har utviklet seg i årenes løp, på en annen måte enn å bare få det forklart. I dette temaet som handler om musikk er det viktig å ikke bare snakke om denne utviklingen, men at elevene får lytte til konkrete eksempler.

Ved å benytte wikibøker har elevene tilgang til læringsstoff på en arena som stort sett er kjent for de fleste siden bruk av pc og internett er en naturlig del av hverdagen til de fleste barn i dag. Dette tror jeg er med på å fremme læring. Dessuten har de også mulighet til å gå inn på siden enten de er på skolen, eller dersom de vil lese om det hjemmefra. Mange barn er vant til å surfe og lese på ulike nettsider, og kan føle at dette er noe mestrer bedre enn å lese i bøker, i tillegg til at man fortløpende og effektivt kan klikke seg inn på aktuelle linker.

Marita Ruud - basisgruppe 2.

Barn, ungdom og den sosialemedieverden!

Rapporter viser at barn og ungdom i Norge på mange måter har det veldig bra. Samtidig viser undersøkelser at stadig flere barn og unge har depressive symptomer, føler ensomhet og har søvnforstyrrelser. Disse symptomene har vært økende de tre siste årene, spesielt blant jenter.

Blant flere stressfaktorer som eksempelvis dagens krav til utdanning, trekkes den store økningen i omfanget av sosiale medier frem som en veldig viktig faktor når det gjelder å se på hva som kan være årsaken til økningen.

Vi har internett, sosiale medier og smarttelefoner. Dagens unge er hjemme på rommet sitt og har et sosialt nettverk der.

Hverdagen fylles av impulser fra de sosiale nettverkene. Forventningspresset er enormt når det gjelder skjønnhet og prestasjoner.  Det er lite snakk om handling, holdninger og om hvor godt menneske man er. Sosiale medier glanser livene våre og skaper følelse av utilstrekkelighet og depresjon, spesielt dersom responsen uteblir.

Barn og ungdom helt ned i 8-9 års alderen utsettes for påvirkning om hva de skal spise, hvor mye de skal trene og hvordan de skal se ut.

Det kan sees som «risikosport» å ikke være i denne verden, fordi man da blir sosialt isolert. Det finnes ingen andre veier enn å mestre denne verdenen.

Hvordan kan samfunnet snu trenden som viser en generasjon som har økt psykisk stress, er bekymret for framtida?

I skolen er man opptatt av å lære barna nettvett, men starter vi for sent?

- Og hvilket ansvar hviler på foreldrene? Forskning viser at ungdom med lav foreldre tillit har et høyere nivå av psykiske plager. 

Gruppe 1  Sonya, Anita, Erika og Anne-Gro

Filming av egen undervisning!

Vi er en gruppe med svært ulik bakgrunn når det gjelder erfaring i læreryrket. Det å skulle filme seg selv etter tretti år i yrket opplevdes nok som mer utfordrende og skremmende enn for de som nylig har vært i praksis og under stadig vurdering.

Vi hadde bestemt at vi skulle filme oppstart av skoledagen. Grunnen til at vi valgte nettopp dette er at det er viktig med en god start på dagen for å skape et godt læringsmiljø i klassen. Mål for filmingen var å se på måten vi tok imot elevene, daglig rituale og gjennomgang/læringsmål for dagen. Kroppsspråk og måten å snakke til elevene skulle evalueres.

Filmene viste vi i gruppa. Visningene skapte mye latter, men la også et godt grunnlag for refleksjon og ettertanke i forhold til egen og andres måte å te seg i forhold til elevene. Både likheter og ulikheter som kom frem i måten å starte dagen på gjorde at vi hadde en nyttig samtale rundt emnet. Alle var enige om at vi lærte nye ting i forhold til hvordan vi kan starte en skoledag.

Når det gjelder vurdering av kroppsspråket og måten å uttrykke seg på i forhold til elevene er filming avslørende ned til minste detalj. Vi var enige om at vi alle var litt preget og ikke helt komfortable i forhold til kamera. Skal det ha særlig nytteverdi å filme egen undervisning bør det gjøres jevnlig, slik at man «er seg selv». Problemet er at det tar tid å gjennomføre filming og evaluering av den og at det derfor ikke vil bli prioritert.

At filming er nyttig i vurdering av egen undervisning er vi enige om så da gjelder det bare å finne plass til det i hverdagen. Det kan for eksempel legges inn som en del av den bundne utviklingstiden lærere har. Det er glimrende som kollegaveiledning.

Gruppe 1 Erika, Sonya, Anita og Anne-Gro

Arbeidskrav 2 – Wikibøker

 

Jeg har valgt å legge inn to linker under Wikiboken; Naturfag, under temaet puberteten og opp til 7.trinn. Det er to små snutter om hårvekst i puberteten og gutter i stemmeskiftet. Tanken bak videoene er at elevene kan få se andre barn på sin egen alder snakke om temaer som opptar dem selv. Et veldig flaut, men samtidig veldig spennende tema. Begge videosnuttene er ment som en introduksjon i en undervisnings økt eller en morsom avveksling midt i en time.

Du finner mine bidrag til Wikiboken her: http://no.wikibooks.org/wiki/Videoressurser_om_kropp_og_helse_for_elever_frem_til_7.%C3%A5rstrinn#Puberteten

Den ene heter: Hårvekst i puberteten, og den andre heter: Hvorfor kommer gutter i stemmeskifte?

 Åpne læringsressurser kan bidra til elevers læring ved at de får brukt IKT kunnskapen sin i andre situasjoner enn de pleier. De kan lett få tilgang til relevant informasjon i forhold til det de skal lære. De lærer også litt om nettvett, da det er viktig å spørre seg selv om dette er kilder de kan stole på. Hvis du som lærer vil at elevene skal bruke Wikibøker som en informasjonsskilde er det viktig at de får rikelig med veiledning og utprøving sammen med deg i klasserommet. Da mener jeg at det kan bidra til læring.

 Anniken – Basisgruppe 5.

 

Google Docs

Google docs

Google Docs kalles for Google dokumenter på norsk. For de av dere som ikke har brukt eller hørt om dette før, er dette en gratis webbasert kontorpakke som inneholder programmer som tekstbehandling, regneark og presentasjoner. Google Docs er laget av Google. Som nevnt er dette en programvare som ikke koster noe, men det forutsetter at man lager seg en konto hos Google, som videre vil gi deg tilgang til de forskjellige programmene. Fordelen ved å bruke Google Docs, er at man opprette et dokument eller regneark, som man kan dele med andre. Når du har delt dokumentet med andre, kan alle som har tilgang til det dokumentet jobbe på det samtidig. Her kan man skrive, legge inn bilder, publisere dokumenter som websider, osv. Videre kan man lagre dokumentet i en rekke filformater. De som har tilgang til dette dokumentet, kan som sagt gjøre endringer på den, noe som fører til at man på en enkel måte kan samarbeide med andre uavhengig av hvor man befinner seg, så lenge de har tilgang til internett. Man være på nett for å legge inn eller redigere noe i dokumentet, så ulempen er hvis du ikke har tilgang til nett, så for du ikke gjort endringer eller skrevet noe inn på dokumentet. Men det er vel ikke et veldig stort problem med nettilgang for de fleste av oss?

Jeg valgte å anbefale denne programvaren, fordi dette er noe jeg har brukt en del i løpet av studieårene på Høgskolen. Ofte har det vært vanskelig å finne et passende møtetidspunkt for alle i en gruppe og i mange tilfeller har Google docs vært en veldig god løsning på å kunne samarbeide sammen uten å møtes. Google docs har vært et godt samarbeidsverktøy, der alle kunne sitte hjemmefra eller hvor de enn var og redigere en oppgave /innlevering på samme tid. Fordelen var at flere personer kunne redigere dokumentet samtidig og endringer ble for andre brukere gjengitt med det samme. Slik ville man fort kunne se om noe ble gjengitt og hva som evt. manglet. I tillegg er programvaren veldig enkel å ta i bruk, noe som fører til at man kan presentere det for elevene allerede i grunnskolen.

Elbasana Potorqoj, basisgruppe 7. 

Julesanger

Jeg har valgt å bidra i wikiboken ”musikk” om  julesanger under temaet ”sang” .  Mitt bidrag til dette emnet var å legge til to nye julesanger. Disse julesangene heter ”Home for christmas” av Maria Mena og ”Glade jul” av Sissel Kyrkjebø og Odd Nordstoga. https://no.wikibooks.org/wiki/Julesanger

Jeg har kommet opp med et undervisningsopplegg der elevene skal lære disse to sangene. Sangen ”Glade jul” som også heter ”Stille natt” er opprinnelig en tysk tekst fra 1818. Denne sangen har blitt endret på mange ganger igjennom årene, men er en av de mest populære julesangene. Sangen ”Home for christmas” av Maria Mena er av nyere tid, 2010. Med disse to sangene får elevene muligheten til å være innom flere skolefag, slik som musikk, norsk, engelsk, og t.o.m rle. Elevene skal gå i grupper og lese tekstene, og deretter tolke de. De skal svare på spørsmål som ”Hva tenker dere sangen handler om?” ”Hvordan er sangens oppbygging?” ”Finner dere ord som rimer?” ”Er det noen likheter mellom disse to sangene?”. Disse spørsmålene tar læreren i plenum, og elevene får muligheten til å si hva de enkelte gruppene har tenkt.

Det tenkes også at elevene skal få synge disse to sangene under en juleavslutning for familie og venner. Grunnen til at jeg mener at dette er et fint undervisningsopplegg er fordi elevene får brukt de 5 grunnleggende ferdighetene, ved at de finner tekstene på internett, leser og hører på de, tolker de og tilslutt synger de.

I læreplanen for musikk er det enkelte læringsmål som jeg mener passer til denne oppgaven. Etter 4. trinn er ett av målene definert slik: elevene skal gjøre rede for egne musikkopplevelser, om ulik bruk av musikk og ulike funksjoner musikk kan ha. Dette mener jeg passer fint til dette undervisningsopplegget ved at elevene går inn i sangene og tolker de. Etter 7.trinn står det for eksempel at elevene skal framføre sanger og viser fra eldre og nyere tid.

Jeg mener at et slik undervisningsopplegg passer til både yngre og eldre elever.

Hasime Salijaj, Gruppe 5

Arbeidskrav – Utvikling av Wikibok.

Jeg har valgt å bidra i wikiboken om Naturfag under «Kropp og helse», 7. årstrinn og emnet puberteten.  
Etter 7. årstrinn skal elevene kunne:

·          beskrive utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen

·         forklare hva som skjer under puberteten og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering

Jeg har lagt inn to linker til NRK Skole, en om «Svettelukt i puberteten» og en om «Hårvekst i puberteten.»  Mine bidrag kan sees her: Puberteten

Her kan elevene se to korte filmer om hva som skjer med kroppen i puberteten.

Elever synes ofte det er stas å få nytt stoff på en annen måte enn via bøker og forelesning fra læreren. Disse to videoene kan brukes som små videovitaminer som introduksjon til temaet om puberteten. Elevene kan selv gå inn, og får da samtidig brukt sine IKT-kunnskaper, eller læreren kan vise videoene for elevene.

En slik åpen læringsressurs kan elevene også bruke hjemmefra. Der kan de gå inn og se stoff om igjen, lære mer om ønskelig, bidra selv (med hjelp og veiledning) om det er noe de mener mangler eller bør være med. Elevene lærer å søke informasjon og å finne relevant informasjon. De får brukt og utviklet IKT-kunnskapene sine.

 Det er nok viktig å lære elevene å være kildekritiske til en slik læringsressurs, de bør tenke over hvor informasjonen kommer fra og om kildene er til å stole på, men med veiledning og nettvett kan disse læringsressursene bidra mye til deres læring både i klasserommet og hjemme.

Julie Bekkhus – Basisgruppe 5

Ny digital hverdag

Blogginnlegg om “ny digital hverdag”. Gruppe 9.

Forelesningen av Pål Andre Ramberg var utrolig spennende og inspirerende.

Vi liker veldig godt “Flipped classroom” som undervisningsmetode. Elevene ser en instruksjonsvideo i ro og mak hjemme, og kommer godt forberedt til timene. Læreren kan da bruke mer tid på å hjelpe den enkelte elev med det den måtte ha behov for. Eleven kan se videoen så mange ganger hun vil, for å være sikker på at hun har forstått. Dette blir naturlig en god måte å drive tilrettelagt undervisning på, da alle kan jobbe i sitt eget tempo.

Dette burde vi forøvrig også hatt mye mer av i dette studiet, da det vel er noe av grunntanken i bruk av ikt i undervisningen. Dessuten forbereder studentene seg praktisk og mentalt på hva som skal skje på forelesningen. Se innlegg: http://moldeklev.wordpress.com/2011/10/12/omvendt-undervisning-flipped-classroom/

Det er selvfølgelig tidkrevende for læreren å lage mange videoer, men med god organisering kan flere lærere samarbeide, og lage noen filmer hver. Man kan opparbeide seg en ressursbank med filmer som kan brukes igjen og igjen. Det finnes flere nettsteder hvor man kan hente videoer og inspirasjon til å lage egne filmer, f.eks. youtube og Khan academy.

Arbeidskrav 2 – Wikibøker

Jeg har valgt å legge til noe under Dans i wikiboken ” Lærebok i musikk for skolen”.  Mitt bidrag heter egenprodusert, hvor jeg har kommet med to forslag til undervisningsopplegg. En koreografi og en musikkvideo. http://no.wikibooks.org/wiki/Danser

Elevene får her arbeidet sammen i grupper hvor deres kreativitet, motorikk og samarbeidsevne blir satt på prøve, fokuset blir ikke kunnskapene. Gruppearbeidet kan bli et avbrekk fra en vanlig skolehverdag, hvor de sitter stille på pultene sine og hører på læreren. Her må de undervise hverandre og være i bevegelse.

Læreplanen i musikk sier at etter 7.årstrinn skal elevene blant annet kunne beherske spill og dans der egenkomponert musikk og dans inngår. Og etter 10. årstrinn øve inn og framføre et repertoar av musikk og dans fra ulike sjangere med vekt på rytmisk musikk, skape egne danseuttrykk med utgangspunkt i musikkens karakter og bruke digitalt opptaksutstyr og musikkprogram til å manipulere lyd og sette sammen egne komposisjoner.

Informasjonen man finner på de åpne læringsressursene kan være nyttig for både elever og lærere, ved at den er tilgjengelig for alle. Man får tilgang til informasjon og tips fra andre mennesker og man kan selv produsere og dele sin ekspertise. Elevene får her testet ut sine ferdigheter innenfor IKT og de kan få et bedre bilde av opphavsrett og nettvett. Hva kan brukes igjen? Er dette en troverdig kilde? Kan jeg skrive hva jeg vil på nettet? Med riktig veiledning og utprøvning tror jeg de åpne læringsressursene kan bidra til læring.

Arbeidskrav - Cathrine Hansen, basisgruppe 5

Toca Store - butikkspillet

Toca Store er en digitalisert butikk-lek hvor barn som kan tallene 1-10 kan utvikle forståelse av tall og verdi og bruk av penger. Spillet er laget for to spillere, en kunde og en butikkforhandler som har et utvalg av varer han kan selge til kunden. Butikkforhandleren må bestemme en pris for varene, og det kommer opp like mange sirkler på disken som prisen på varene.

Kunden må da legge frem like mange mynter som sirkler på disken. Kunden har ti mynter i pungen, og når alle ti er brukt printes det ut en kvittering til kunden med oversikt over prisene på varene, og total pris sammenlagt. Når spillet er ferdig begynnes det på nytt igjen. Spillet er ganske repetitivt, men er i tillegg til samtale med en voksen et godt utgangspunkt for å utvikle tall- og mengdeforståelse. Spillet har også en instruksjonsguide for foreldre og andre voksenpersoner. Når barnet har lært seg spillet er det enkelt å spille med andre barn. (https://www.commonsensemedia.org/app-reviews/toca-store)

Ulemper med denne appen er at den koster 21,- og at den bare er tilgjengelig for Apple-produkter, ikke Android.

Marita Olsen, Mia, Marthe, Marita Ruud og Julie

Nytt tilskudd til wikiboken om musikk

Jeg har valgt å legge til noe i wikiboken om musikk. Under sanger har jeg valgt å legge til to nye sanger som jeg mener at vil passe for elever på 3. og 4. trinn.

https://no.wikibooks.org/wiki/Sanger#Allsanger_for_elever_frem_til_4._.C3.A5rstrinn

Jeg har valgt å ta med videoer uten tekst, dette er for at elevene skal lære teksten og melodien på «øret». De kan da ved hjelp av konsentrasjon og veiledning av lærer lære sangen utenat, og vil derfor huske sangen lettere når den blir repetert. Når en sang synges i kanon, er det lettere å konsentrere seg om hva man hører, om man ikke er avhengig av å lese teksten til sangen. Da vil man oppdage at man er med på å synge tostemt og at man er med på å skape en harmonisk klang.  Å synge tostemt er en treningssak, så dette er med på å utvikle elevens ferdigheter på flere ulike områder. Øret trenes opp, innøving av tekster som må legges på langtids minnet, samspille med andre elever og samspill mellom elever.

Jeg mener at kanonsang kan få ta sin plass tidlig i elevers skolehverdag. Kanonsang er med på å utvikler øret for sang og musikk, og er derfor med på å utvikle gehøret til elevene. Ved å la elevene få tilgang til åpne læringsressurser, lar vi dem få utvikle flere ferdigheter. De får tilgang til noe matnyttig- og relevant informasjon, men de får også utvikle sine ferdigheter innenfor bruken av IKT. Vi viser dem sammenhengen mellom IKT og kunnskap. 

Samskrivingsverktøy, - redigering i wiki

Vi har tatt for oss artikkelen IKT og læring. For å begrense oss valgte vi delen med interaktive oppgaver, hvor vi har redigert og lagt til informasjon. Vi gjorde oss noen erfaringer rundt de forskjellige samarbeidsverktøyene underveis i prosessen.

NDLA - Etherpad - funker ikke fordi om man skal legge linken fra Wiki. Det er  en annen HTML-koding,  derfor blir teksten rød. Derfor brukte vi heller Google.docs.

Det tok tid før vi ble koblet sammen da tre av seks ikke fikk mail om at de var invitert til å delta i rommet på Googles Docs - og Coogle.com.  Hos en av deltakerne kom mailen om invitasjon fra Google Docs inn i som nettsøppel. Dette er negativt da man sjeldent er inne og sjekker mail her. Det betyr at man kan overse at man blir invitert til diverse samskrivingsoppgaver. Vi brukte også google.docs når vi skulle skrive blogginnlegget.

Det som er så fint med goole.docs er at alle kan skrive på teksten samtidig, og den blir lagret automatisk.

Coggle.it - her kan du lage fine tankekart.  Dette var det første vi tok i bruk når vi skulle redigere teksten vi fikk. Dette var helt supert - absolutt noe vi vil ta i bruk i klasserommet.  Når man jobber flere sammen i det er det viktig at man oppdaterer siden underveis (F5).

Wikibooks - For å redigere i wikibooks, skrev vi inn følgende kommando:

<div style="margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; ">

'''EKSEMPEL'''

* Nettsted [http://rapidshare.com/share/6682EB19B529996F6C0353FF55373053/ Geogebra]

* Bevis: en del matematiske bevis kan vises i Geogebra. Her er det vedlagt et eksempel på et bevis på Thales setning. Dette beviset viser oss at hvis man har et valgt punkt på periferibuen, så vil det alltid danne en vinkel på 90 grader i henhold til endepunktene på et linjestykke.

* Sett ut i fra et behavioristisk synspunkt, så er dette eksempelet meget enkelt å gjennomføre. Når elevene har gjort alt riktig at i Geogebra, er det meget tilfredsstillende å se at beviset stemmer. Elever som også sliter i matematikk, kan få tilfredstillende tilbakemelding når de ser at beviset stemmer.

* Dette beviset passer også ypperlig til bruk på interaktive tavler, som f.eks SMART-board.

(Eksempel fra: Anita Norum Johansen, Sonya Shallaw, Erika Krüger, Anne-Gro Øinæs og Kristian Moen

</div>

Oppsettet er tatt ut i fra et tidligere eksempel på den samme wikisiden.

Resultatet blir da seende slik ut: http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_og_L%C3%A6ring

Vi er usikre på om redigering i wiki er relevant på barnetrinnet, på ungdomstrinnet vil det kunne fungere bedre. Bruk av Google docs vil derimot kunne være et dokument som elever på mellomtrinnet vil kunne bruke som et samskrivingsverktøy.

Anita Norum Johansen, Sonya Shallaw, Erika Krüger, Anne-Gro Øinæs og Kristian Moen

Arbeidskrav om utvikling av samskrivingsressurser

Vi fikk utdelt artikkelen om digital oppvekst fra wikibøker. Vi valgte å fokusere redigeringen på avsnittet som handlet om chatting. Grunnen til at vi valgte å jobbe med dette avsnittet er fordi vi syns teksten var veldig uoversiktlig og utdatert. Vi valgte derfor å jobbe med å gjøre avsnittet mer tidsriktig til også omhandle dagens kommunikasjonsverktøy. Vi undersøkte ulike definisjoner på begrepet chatting, og kombinerte disse med personlige erfaringer.

Vi brukte coogle for å lage et tankekart og hadde dermed en felles brainstorming. Videre valgte vi å utføre artikkelendringene i googledocs, hvor alle kunne redigere teksten samtidig.

Oppgaven har vært spennende og satte igang noen refleksjoner rundt ikke bare begrepet chatting, men også å være kritisk til mye av informasjonen man kan finne på blant annet wikibøker.

Link til coogle tankekart: https://coggle.it/diagram/53160740f74d07ad64010463
Link til teksten: http://no.wikibooks.org/w/index.php?title=Digital_oppvekst&action=edit&section=8

Elise Marie Kleven, Marianne Ekman Jensen, Marte Rustad Jensen, Elbasane Potorqoj, Dina Olsen Dahl og Emeline Holberg!

Gruppearbeid om Digitale Fortellinger

Refleksjonsnotat

Gruppe: Tine, Hans, Kine, Kirsten, Cesilie, Abby, Lisbeth fra gruppe 8 og 9

Om Coggle.it:

Dette fungerte ikke så godt for oss. Vi fikk opp dokumentet, men kunne ikke se hva de andre skrev samtidig. Dermed ble det lite samarbeid… Så vi ga opp det prosjektet.

Om samarbeidet:

Samarbeidet i gruppen gikk fint. Vi synes oppgaven var ganske uklar, og brukte mye tid på å finne ut hva vi egentlig skulle gjøre. Det hadde vært fint om både oppgave og screencast hadde vært tilgjengelig tidligere, for så hadde vi hatt bedre mulighet til å forberede oss og kunne brukt tiden på å gjøre oppgaven og ikke på å forstå hva vi skulle gjøre. Vi er vel fremdeles noe usikre på hensikten med denne oppgaven...

Om erfaringen med åpen publisering av faglig tekst på nettet:

Var mer krevende å legge inn bilder på Wiki fra Google Docs enn det man skulle tro.

Om samskrivingsverktøy, og andre verktøy vi brukte:

Vi brukte Google-documents som samarbeidsverktøy. Dette fungerer best når man ikke er så mange inne og skriver samtidig. Vi opplevde at det vi skrev på plutselig ble borte, og teksten flyttet seg når noen andre skrev.

Har oppgaven vært eksamensrelevant, og forberedt oss til eksamen som kommer i juni?

Det gjenstår å se… Men vi ser på denne oppgaven som lite relevant og lite lærerik.

Samarbeidslæring

Artikkelen vi gjorde om på handlet om mobbing. Mobbing skjer både i og utenfor skolen, og ofte i det skjulte. I dag har teknologien blitt en stor og vesentlig del i vår hverdag, og har dessverre blitt en ny arena for mobbing. Digital mobbing er utbredt, og et tema det er viktig å fokusere på i skolen.

Ved å endre på denne artikkelen fikk vi både innsikt i temaet digital mobbing og ulike samskrivningsverktøy. Vi synes dette var en grei måte å arbeide på, men møtte på noen problemer underveis blant annet med Coggle. Da vi prøvde ut Coggle var serveren overbelastet, noe som gjorde at vi ikke fikk tilgang til denne siden. Hadde vi kunnet brukt denne siden ville vi muligens fordelt arbeidsoppgavene bedre og fått en bedre idemyldring rundt artikkelskrivningen. Til selve redigeringsarbeidet limte vi inn wikiartikkelen i Googledocs. Dette fungerte veldig godt da vi kunne redigere flere av artikkelens deler samtidig. Dette var også måten vi valgte å fordele arbeidet på. I tillegg lastet vi opp et bilde vi hadde tatt selv. Dette var litt arbeid på grunn av arbeidet med å lage en konto på Wikimedia Commons og for så å legge det inn på Wikipedia. Vi ser at det kan være motiverende å arbeide med åpen publisering av faglig tekst på nett, fordi mange har tilgang til å lese teksten og flere kan bidra med å gjøre den bedre. I skolesammenheng kan elever dele egne tekster og revidere andre tekster som vi tror vil gi en følelse av mestring.

Vi var en gruppe på 8 stk, Kristian, Heidi, Kristoffer, Linn-Marie, Mia, Marthe, Marita H. O. og Julie. Gruppestørrelsen var grei, men en uvant situasjon. Å arbeide med så mange personer samtidig var en grei erfaring. Hadde artikkelen vært kortere ville det vært en fordel med en mindre gruppe, men da artikkelen hadde mye man kunne arbeide med var gruppestørrelsen grei. Samarbeidet over nett gjorde arbeidstiden og arbeidsplassen vår mer fleksibel. Dette gjør det også enklere å arbeide med en større grupper.

http://no.wikipedia.org/wiki/Digital_mobbing

Ipadundervisning 25.2

I dag fikk vi besøk av Pål André Ramberg som blant annet er inspektør på Fredrik II v.g.s. i Fredrikstad. I tillegg til denne stillingen har han hatt en enrom påvirkning for skolens utvikling innen bruk av iPad. Han fremstår som en veldig JA- person når det kommer til å prøve ut nye ting innen IKT i skolen. Han viste oss mange ulike virkemidler som vi kan får bruk for og få ideer fra i vår undervisning. Han har mye erfaring fra egne utprøvinger og kunne fortelle oss hva han anbefalte og hva han ikke likte å jobbe med i like stor grad. Vi har alltid vært litt skeptisk til slike hjelpemidler i undervisningen, men dette er nok fordi det har vært så fremmed for oss. Ved en slik innføring på hvordan man kan bruke det i både undervisning, lekser og prøver blir det plutselig mer interessant for oss å prøve dette ut. Vi syns mange av ideene hans også virket veldig tidsbesparende for lærere, mens andre kanskje krever litt mer jobb utenfor skolen. Til syvende og sist er det jo utbyttet elevene får av den slags undervisning som betyr noe, og ut ifra undersøkelsene han hadde å vise til, virket det som at elevene fikk større utbytte av dette enn ved å bare bruke bøker. Konklusjonen er at vi er villige til å prøve flere nye ting innenfor IKT i undervisningen, men vi er ikke klare til å legge bort bøkene HELT ennå.

Basisgruppe 7