IKT et hjelpemiddel eller et problem?

Pc, nettbrett, smarttelefon, fronter, interaktive tavler. Listen er lang over hva som skal være gode hjelpemidler i dagens skole. MEN hvordan tilrettelegger din skole for at du skal være oppdatert? I det private så er det ofte veldig vanlig at ansatte blir sendt på kurs, men etter å ha jobbet i kommunen en stund har flere av oss fortsatt ikke vært på noen kurs i forbindelse med bruke av ulike hjelpemidler. Også i samtale med kollegaer som arbeidet mange år innen skoleverket, er kurserfaringer mager. Er dette bra nok? Hvordan skal vi som skole kunne lage oppgaver, tilrettelegge, dokumentere når den generelle IKT kompetansen er så variert?

Det må være en kompetanseheving innenfor bruk av IKT. Det er de som er interessert, og som på eget initiativ øker fagkunnskapen sin innenfor temaet. Samtidig som de som ikke er så interessert havner lenger og lenger bak. Her har kommunene veldig mye å jobbe med.

Alt skal være til det beste for eleven. Ulike hjelpemidler som Pc, nettbrett, apper osv er en nyttig ressurs for elevene. Men for at en skal kunne integrere denne ressursen som en naturlig del av undervisningen, er det helt avgjørende at den enkelte lærer mestrer og er trygg på bruken av IKT. Hvis ikke blir IKT fort et påtvunget tillegg, istedenfor en ressurs og supplement i undervisningen.

Hva, hvordan skal kompetansehevingen for lærere være?

Det må inn i utdanningen. Fronter er vel brukt, men opplæring i det er det ingen som får. Her må du finne ut alt selv. Hvorfor kan ikke det være en del av undervisningen på Høgskolen? Det er lite/ ingen undervisning i bruken av interaktive tavler. Hvorfor? Dette er noen eksempler på ting vi mener bør være obligatorisk ved en utdanning. Er du enig??

Bruk av digitalt verktøy i gymundervisningen

Jeg elsker å løpe. Løper 3-4 ganger i uka og liker den friheten det bringer med seg. Det å oppleve naturen på sitt beste er noe av det beste ved løpingen for meg. Det er også bra for helsa.

På ungdomstrinnet er det flere og flere elever som tar opp løpinga. Kanskje ikke aktivt, men i de fleste idrettsaktiviteter er det lagt opp til en del løping. Jeg vet om flere ungdommer som tar opp løpingen allerede da, og det er fint. Men hvordan integrere det i gymundervisningen? Alle elever er jo forskjellige, og noen liker absolutt ikke å løpe. Kanskje ikke læreren, heller. Men, for de som liker å løpe og bli utfordret til det på skolen, bør kunne utnytte de muligheter sammen med læreren. Og læreren kan ta i bruk mange digitale verktøy som kan gjøre løpingen mer interessant. Jeg skal ta for meg ett slikt verktøy.

Det fins flere ulike digitale verktøy på markedet som kan gjøre løpingen mer interessant. Jeg tenker sportsklokker, eller løpeklokker. Løpeklokker som måler hastighet, avstand, tid m.m. Dersom læreren (og/eller eleven) har tilgang til en slik løpeklokke, og vil bruke det i gymundervisningen sammen med elevene, ser jeg mange fordeler. Se for deg et slikt opplegg:

Læreren underviser på ungdomstrinnet og har en del elever som trenger å røre litt på seg. De liker å løpe, og læreren gjør det også. Læreren bestemmer i samråd med elevene at de skal løpe for eksempel mellom 3-5 km. Det legges til rette for oppvarming, hoveddel (kanskje innlagt intervaller/spurt) og nedtrapping. Etter endt aktivitet kobler læreren klokka til en PC for å få tilgang til de mange resultatene klokka har å by på. Det er mange ting læreren kan gjøre nå for å ivareta de fem grunnleggende ferdigheter.

Muntlig ferdighet

-       Samtale om aktiviteten (Hva var morsomt?, Hva fungerte bra, Hva med samholdet?

-       Lytte til andres meninger om turen og gi respons.

 

Skriftlig ferdighet

-       Føre loggbok over alle løpeturer (med eller uten lærer).

-       Vurdere aktiviteten etter egen innsats.

Leseferdighet

-       I og med at de fleste løpeklokkene er på engelsk, får elevene utviklet sine engelskunnskaper. Når klokken overføres til PC, får elevene diverse informasjon fra turen.

Regneferdigheten

-       Regne ut avstand og tid (elevene må ha tilgang til løpsresultatet)

-       Regne ut gjennomsnittshastighet (avstand/tid)

-       Regne ut raskeste km kontra tregeste km.

-       Lage grafer som viser målt tid på hver km.

-       Måle høydeforskjeller.

 

Digitale ferdigheter

-       Løpeklokker gjør det mulig å overføre informasjon til en konto, der informasjon fra turen kan bearbeides. Det er også mulig å koble kontoen til en Facebook-konto, og «dele» informasjon fra turen slik at dine venner kan følge med på dine løpeturer. Denne ferdigheten gjør at eleven må kunne bruke internett og opprette konto.

Egenvurdering av undervisning (filmoppgaven)

Dette innlegget inngår som en del av arbeidskravet der en skal filme en egen undervisningssekvens på cirka 5 minutter. Jeg har valgt å filme fra en undervisningstime i RLE på 6. trinn, der temaet er Saudi Arabias menneskesyn.

I omtrent 3 uker har klassen hatt om Islam. Hovedvekten har vært lagt på profeten Muhammad og koranen, men også terrorhandlingenenutført av islamister i Paris. Det har også vært naturlig å diskutere hvilke land som har Islam som statsreligion, og litt om hvordan religionen har å si for styremåten. Vi har snakket og diskutert om Saudi Arabia og deres syn på mennesker, spesielt kvinner. Vi har også diskutert ulike straffemetoder de benytter.

Temaet for dagens økt var Saudi Arabia, og deres ønske om å arrangere Sommer-OL. Dagbladets artikkel  , som ble gjennomgått sammen med elevene, tar for seg at landet har lyst å arrangere OL, men kun for menn. De vil ikke la kvinner få delta, men heller la de få konkurrere i nabolandet Bahrain. Ønsket om å arrangere OL ble avvist av IOC.

Før jeg går videre, vil jeg fortelle kort hva timens mål var:

 

Fag: RLE

Tema: Saudi Arabia og deres menneskesyn

Mål for timen: Drøfte og reflektere over IOCs avvisning av Saudi Arabias ønsket om å arrangere OL.

Mål fra læreplanen:

RLE (4. til 7. trinn) samtale om islam, islamsk livstolkning og etikk med vekt på gudsbilde, menneskesyn, trosartiklene, de fem søyler, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte tekster.

 

IKTplan.no (5. til 7. trinn) Opprette og kommentere andres tekst i et samskrivingsdokument.

 

Jeg valgte å legge opp undervisningen slik at elevene skulle få drøfte hvorfor OL-ønsket ble avvist. Først ble målet for timen kunngjort, så ble artikkelen lest felles. Deretter ble elevene satt i grupper på 4. De fikk en PC per gruppe, og beskjed om å logge seg inn på e-posten sin. Der hadde de fått en e-post fra meg med link til et Google Dokument, der alle gruppene skulle drøfte hva de mente om OL-ønsket til Saudi Arabia. Se dokumentet med elevenes svar her -

 

Det var mange interessante svar fra elevene. Alle var enige om at OL-ønsket skulle avvises, grunnet faktumet at det er kjønnsdiskrimerende og brudd på menneskerettigheter. Elevene syntes det var morsomt å skrive på nett, og alle elevene la merke til dette med en gang.

Det var noen utfordringer med organiseringen av opplegget. Jeg ville kombinere IKT i undervisningen, og legge opp til at elevene fikk diskutert temaet «live». Det er nok hensiktsmessig, men tidkrevende. Undervisningen foregikk på klasserommet, da IKT-utstyret på skolens datarom ikke egner seg til slik gruppearbeid. Det er dessuten for få PCer til elevene, og flere av PCene fungerer ikke alltid slik de skal. Jeg valgte å bruke skolens bærbare PCer som er litt mer «up to date».

Den andre utfordringen er at elevene ikke fikk skrevet i Google-dokumentet i første omgang. Jeg hadde opprettet et dokument, og sendte redigeringsforespørsel til elevenes e-post. De fikk så en e-post med link til dokumentet. Denne trykket de på, men fikk ikke redigert fordi de måtte ha en Google-adresse? Det var nytt for meg, og skapte litt uro. Jeg roet elevene, og ga beskjed om at jeg skulle løse problemet ved å logge inn på samtlige 6 pcer med mitt Google brukernavn og passord. Det tok sin tid, og jeg anså det som unødvendig, særlig når jeg før ikke har behøvd Google-konto for å redigere Google-dokumenter.

Når det gjelder filmingen av undervisningen, hadde jeg med meg mobil i klasserommet. Jeg fortalte elevene at den bare skulle brukes til filmingen, og at tavla skulle filmes. Jeg snakket om hva som kom frem i dokumentet mens jeg observerte elevene. Jeg så at elevene var godt i gang med oppgaven og alle prøvde å diskutere mens de skrev i verktøyet. Avslutningsvis, vil jeg si at oppgaven fenget og var både motiverende og engasjerte for elevene. De forsto hva som var forventet av dem, og besvarte oppgaven i fellesskap.

Av Jostein Ryan

Digitalisering av skolehverdagen

Teknologien har blitt en viktig del av hverdagen vår. Så viktig at det er vanskelig å se for seg et liv uten alle elektroniske duppeditter og hjelpemidler som er ment å forenkle livene våre. Dette gjelder også skolehverdagen. Den gode gamle læreboka er fortsatt en sentral del i de aller fleste undervisningsopplegg, men må i stadig større grad gi vei til prosjektorer med Power Point-presentasjoner, informasjonssøk på Wikipedia, filmer på Youtube og mange andre digitale alternativer til de tradisjonelle virkemidlene i norsk skole. På godt og vondt. Ofte vondt. Ofte stopper det helt opp.

Jeg jobber på Sandbakken barne- og ungdomsskole. En skole som i stor grad benytter seg av digitale løsninger i samtidens ånd. Problemet er at med teknologi kommer tekniske problemer. Hva gjør vi når hjelpemidlene ikke hjelper oss lenger? Det er langt ifra alle lærere som har kompetanse til å feilsøke og rette opp i feil, og ofte skyldes problemene svikt i systemer som er langt utenfor vår kontroll. Her på skolen har vi hatt problemer med internett over en lengre periode. Noen datamaskiner har internett, andre har det ikke. Av uforklarlige årsaker. En skoletime på tre kvarter blir fort spist opp når elevene må gå til datarommet og bytte maskiner tre-fire ganger. Så er plutselig hjelpemidlene våre de største utfordringene.

Vi har som alle andre skoler gjennomfør nasjonale prøver. Digitalt vel å merke. For de aller fleste gikk dette smertefritt, hva teknologien angår, men for mange ble den største prøvelsen å beherske de tekniske aspektene av oppgaven. Mange av oppgavene manglet bilder eller tekst som skulle vært synlig, og de fleste elevene antok da heller at de selv ikke hadde forstått oppgaven, og gikk videre uten å spørre om hjelp. Andre forstod problemet, men fikk ikke hjelp fordi læreren selv ikke hadde kompetanse til å løse problemet. Når det da er snakk om resultater som skal offentliggjøres og brukes til å kartlegge kompetansen til elevene i skolen skjønner vi at det blir problematisk når resultatene påvirkes av at det tekniske svikter.

Så skal det selvfølgelig også sies at når alt går som det skal er digitale hjelpemidler en uvurderlig ressurs for lærere og elever, men som lærere må vi ta høyde for at det slett ikke alltid er tilfellet. Om det gjelder digitale innleveringer, informasjonssøk, oppgaver på nett så må vi være klar over at teknologien kan svikte. Da gjelder det å ha gode alternativer i bakhånd. Vi må ikke gjøre oss så avhengig av det 21. århundrets elektroniske finurligheter at vi glemmer at ting kan gjøres på andre måter.

Erfaringer med Flipped Classroom

Flipped classroom blir presentert på studiet utover på våren, men jeg velger allerede å snakke om egne erfaringer knyttet til dette.

Jeg vil gjerne fortelle om en undervisningsform jeg bruker til en viss grad i IKT-undervisning i skolen, flipped classroom. Dette er en undervisningsform som har blitt omdøpt til "omvendt undervisning" på norsk. Det går rett og slett ut på at elevene ser på videosnutter for å tilegne seg lærestoffet. Man frigjør dermed lærerens tid og lar også elevene jobbe med stoffet i eget tempo. La meg ta et praktisk eksempel.

Jeg underviser en del på 4. trinn på en skole i Fredrikstad. I IKT-planen til kommunen står det at de skal blant annet lære seg å bruke e-post. De skal være fortrolig med hva e-post er, hvordan sende og svare på en e-post, hva kopi og blindkopi er, og hva spam er. Da jeg la opp til at elevene skulle lære seg disse ferdighetene, lagde jeg korte instruksjonsvideoer til hvert enkelt emne innenfor e-post. Videoene var på mellom 1-2 minutter. Jeg tok opptak av min egen skjerm samtidig som jeg forklarte en måte man kunne tilegne seg stoffet på.

Jeg brukte Techsmith Relay til opptak, og la ut på min egen hjemmeside. Der kunne elevene klikke seg inn på, se på videoene, og se opptakene i reprise dersom de trengte en gjennomgang til. Denne undervisningsmåten gjør at informasjonen fra lærer ikke går tapt, da elevene kan se på opptaket igjen og igjen.

Dette er første året jeg underviser på denne måten, og det har klart sine positive og negative sider.

Det positive:

-          Elevene får både det visuelle og auditive på en gang.

-          De kan se opptak for å repetere stoffet.

-          Elevene jobber med stoffet i eget tempo.

Det negative:

-          Det er tidkrevende å lage videofilene.

-          Det krever godt IKT-utstyr.

Hvilke erfaringer har dere med bruk av flipped classroom?

 

Av Jostein Ryan

Elevenes evne til å finne informasjon på nett

På mandag snakket Per Harald noe om elevenes bruk av IKT-midler til å finne kildekritisk informasjon på nett. Han nevnte at han ikke var tilhenger av at elevene kun skulle søke etter informasjon på nett om et gitt emne.

Jeg er helt enig med Per Harald, siden jeg jobber i barneskolen. Jeg underviser primært på mellomtrinnet, og noe på lavere trinn. Når det gjelder fjerde og femte trinn, der jeg kjører en del dataundervisning basert på Fredrikstads IKT-plan (http://fredrikstad.iktplan.no/) , står det som følgende som mål etter 7. trinn:

‘Elevene skal kunne kjenne til ulike typer søkemotorer for informasjonssøk, kartsøk, bildesøk, digitale leksikon, fagspesifikke sider og video.’

Jeg blir litt usikker på denne formuleringen. Opprinnelig tolket jeg det slik at elevene bare skal bli kjent med de ulike søkemotorene, men hva innebærer det? Innebærer det at barna bare skal vite at det eksisterer, eller at de skal vite hvordan de skal ta det i bruk? Jeg går for sistnevnte, og jeg prøver etter beste evne å legge opp til undervisning der elevene bruker søkemotorene kritisk.

Men, det spørsmålet er, hvordan får man til dette? I det store havet av informasjonsstrømmer som fins der ute på nett, hvordan skal elevene kunne finne fram til riktig informasjon? Hvordan skal de avgjøre hva som er troverdig og hva som ikke er det? Legger Fredrikstad kommune opp til at elevene skal kunne det før de går ut av barneskolen?

Jeg tenker som Per Harald, at elevene skal bruke lærebøker/andre hjelpemidler i klasserommet når de skal jobbe med et gitt emne på datamaskin. Jeg underviser i samfunnsfag på 5. trinn, og når elevene jobber med oppgaver i forhold til tema på data, tar de med seg lærebøkene på datarommet. Der får de gjerne skriveoppgaver som går ut på å hente informasjon fra læreboka. Det tror jeg de er best tjent med på dette nivået, da jeg tror de mangler kritisk evne til å finne svarene på spørsmålene på nett. Når det er sagt, supplerer jeg gjerne med oppgaver der elevene må «rive seg løs fra læreboka». Trinnet mitt jobber for tiden med Det Gamle Egypt, og det hender jeg gir ekstraoppgaver der de skal:

 

·         Finne bilder som har med Det Gamle Egypt på nett

·         Søke etter en bestemt pyramide, og angi dens alder (Regning som grunnleggende ferdighet)

·         Lage Powerpoint-presentasjon om et emne innenfor Egypt (bruke både læreboka og nett til å finne egnede bilder.)

Av Jostein Ryan
Lærer i Fredrikstad kommune