«Inntrengeren SMARTboard» 

I løpet av den tiden jeg har vært vikar i skolen, og for så vidt også i praksis, har jeg observert hvordan lærere forholder seg til SMARTboard, og bruken av denne. Det er svært delte meninger om hvor nyttig den interaktive tavla faktisk er.

«Tavla er blitt så liten etter at vi fikk SMARTBoard» 

Dette er et utsagn jeg har hørt flere ganger, i ulike klasserom. Et utsagn fra lærere som mener at smart-tavla har begrenset dem, fordi det nå er mindre plass på den ordinære tavla. De har selvfølgelig helt rett. Alle kan se at den ordinære tavla har blitt mindre, og at dersom man kun skal forholde seg til den, ja, da må “Ole”, bakerst i klasserommet, lese det som står der med kikkert. Men hva er det disse lærerne ikke ser? Hvorfor ser de ikke at tavla har blitt utvidet, heller enn begrenset? Her tror jeg manglende opplæring må ta på seg skylden. Jeg forstår godt fortvilelsen til den læreren, som opplever at klasserommet har blitt okkupert av en uforståelig og fremmed dings. All teknologi kan virke skremmende på den som ikke forstår den. For at en SMARTboard skal kunne ha en meningsfull plass i klasserommet, må læreren i det minste ha fått en grunnleggende opplæring.

Da skulle vel saken være grei? Eller? Det er ikke bare de uinnvidde som hvisker misfornøyd i gangene. Også de som mestrer å utnytte SMARTboarden, stiller spørsmål ved hvor vidt den faktisk er nyttig. Noen av argumentene som går igjen er at SMARTboarden i praksis fungerer som en overpriset projektor, at den kun bidrar til å styrke en lærerorientert undervisningsform, at det samme arbeidet kunne blitt utført på elevenes maskiner, og at det er en lite gjennomtenkt budsjettprioritering, med tanke på det faktiske utbyttet.

Jeg tror det er viktig å være bevisst på hva man faktisk kan, og ikke kan, bruke en SMARTboard til. Når kan den støtte opp under undervisningen, og når er den et hinder?

Del gjerne tankene deres!

"10 år med PC i alle fag"

Kommentarer og erfaringer rundt artikkelen ” 10 år med PC i alle fag”

Jeg har hentet artikkelen fra ”Bedre skole” nr. 1/2009, side 38 (pdf). Der omtales PC gjennom 10 år, av daværende assisterende rektor ved Nesodden VGS, Esten Aas-Eng.

Selv om han refererer til en skolehverdag i den videregående skolen så kjenner jeg meg godt igjen i det han skriver. Jeg vil bruke punktene han har til å reflektere over min egen arbeidshverdag, erfaringer og hvordan IKT er der jeg jobber.

1. Teknologien må fungere:

Selv om min fartstid som lærer i skolen er forholdsvis kort (ca 2 år) så kan jeg se en forandring. De siste årene har IKT ansvarlige på skolen vært nye lærere med en helt annen innstilling til IKT enn hva det var før. Selv om teknologien kan trøble innimellom synes jeg det hele har blitt mer stabilt. Dette gjelder også det organisatoriske og logistikken rundt det hele.

2. Unngå distraherende programvare.

Sommeren etter det første halvåret mitt ble det innført passord for installering av programvare på datamaskinene. Dette har gjort at verken elever eller lærere får mulighet til å installere noe. Alt skal gå gjennom den IKT ansvarlige på skolen. Dette er en veldig god løsning. Det blir mindre bug med maskinene og de fungerer bedre, og over lengre tid.

3. Bruke egne krefter i kompetansehevingen og gi korte kurs når læreren trenger det.

I en arbeidshverdag er det mye som skal gjøres, planlegges og dokumenteres. Hvis lærerne i tillegg får tredd et program, som de ikke ser for seg å bruke, nedover hodet, vil evt kurs være penger kastet ut av vinduet. Det er mer spennende å sitte på arbeidsrommet å få introdusert noe nytt av en kollega. Det er som regel noe nevenyttig som man kan bruke der og da, og som er alderstilpasset.

Det er når det kommer nye tekniske duppeditter (programvare) i klasserommene at man kan få kurs eller en enkel innføring i dette. Lærere, som elever, lærer ved at de kan se at dette er nyttig og det kan jeg brukes videre.

4. Læreren må ha tid til å venne seg til teknologien.

Det må gis rom og tid til ny teknologi. Etter egen erfaring lønner det seg å begynne med det enkle og heller ekspandere når man føler at man har kontroll over programmet og lignende. Starten på noe nytt innen IKT må også passe med hva læreren skal bruke det til. Hvis det ikke blir brukt i hverdagen vil man glemme fort og det vil bli tidkrevende å lære seg det på nytt.

Som Esten Aas-Eng sier er det de siste årene at det har kommet løsninger man er godt fornøyd med i vår IKT- hverdag. Jeg er helt helt enig der.

Mesteparten av de siste 10 årene har jeg selv sittet på skolebenken, og jeg føler virkelig at IKT i skolen er på riktig vei i forhold til den utviklingen vi har i samfunnet…

… selv om det fortsatt er en stykke igjen å gå.

Lærebokrevisjon

Vår andre mappeoppgave på IKT-studiet var lærebokrevisjon. Utgangspunktet var tekster fjorårsstudenter hadde skrevet i wikiboken; ikt i utdanning. Vi fikk velge mellom ulike temaer som allerede lå inne i boken. Anniken og jeg skulle jobbe med artikkelen som het pedagogisk bruk av læringsplattformer.

Jeg synes det har vært lærerikt og helt annerledes å jobbe på denne måten. Det er spennende å få jobbe på en ny og utradisjonell måte. For meg er det det. Jeg synes likevel at introduksjonen til oppgaven burde vært noe grundigere. Det hadde vært fint om det ble forelest i de temaene som ble valgt ut slike at vi alle hadde et minimum av kunnskapsgrunnlag å bygge videre når vi startet arbeidesprossesen. Det er helt greit at det forventes av oss at vi selv skal fordype oss og skafffe oss kunnskaper om emnene, men det ville vært lettere om vi hadde blitt bedre forberedt gjennom noen korte forelesninger rundt temaene.

Jeg oppfatter en slik redigeringsprosess som relativt omfattende hvis man ønsker at denne wikiboken skal ha et visst faglig nivå. Som redaktør bør man sitte inne med en god balast faglig kunnskap slik at man har mulighet til å ha det overblikket som kreves for at en artikkel skal bli god. Jeg synes vi hadde for liten tid - dermed opplevde jeg for min del at arbeidet ble litt halveis. Innbakt i en slik redigeringsjobb ligger det mange utfordringer og mye læring. Vi skulle jo forholde oss til en tekst som allerde var skrevet og en sturktur som var lagt. Det er ikke alltid lett å begynne å pirke borti andres byggverk før det hele raser sammen. Vi fikk gjennom denne oppgaven fin trening som norsklærere.

Jeg tenker at denne arbeidsformen kan være god og motiverende for de eldre elevene i grunnskolen. Spennende å lage noe i fellesskap som ligger der tilgjengelig for andre. Skal det bli vellykket er det viktig med klare rammer og sturktur rundt arbeidet - ellers tror jeg det kan ende opp i noe som ikke er interessant for noen.

Alf Prøysen - et eventyr

Mine refleksjoner om digital bildefortelling

Vår første store utfordring på IKT for lærere var å lage en digital bildefortelling. Vi ble delt inn i grupper på to og to, og oppgaven var å lage en digital bildefortelling som kunne brukes i undervisningssammenheng. Min gruppe valgte Alf Prøysen som tema. Vi syntes det var en god idè å velge en kjent person som elevene kunne bli kjent med gjennom bildefortellingen. Alf Prøysen fortellingen kunne for eksempel benyttes til norsk eller musikkundervisning.

Teknisk
Jeg arbeidet sammen med Solveig Holmsen. Vi hadde begge erfaring med Windows Movie Maker fra før, og hadde ikke brukt Photo Story. Valget falt da på Movie Maker. Her kunne vi programvaren, og hadde mange muligheter når det kom til effekter. Det vi i etterkant fant ut var at vi ikke fikk "bevegelige bilder" slik man får i Photo Story. Men vi følte ikke at dette var noe stort tap.
Movie Maker fungerte bra, med unntak av at det har lett for å henge seg opp når det blir for mye informasjon i prosjektfilen. Da er det viktig å huske å lagre ofte.
Når det gjelder innspilling av lyd legges dette rett inn på Windows Media Player, og det var lett og redigere og klippe for å få det best mulig. Vi brukte et vanlig headset til å spille inn lyden, og synes dette virket bra.
Brukerveiledning til Photo Story
Brukerveiledning til Windows Movie Maker

Opphavsrettigheter
Her traff vi på uante problemer. Det var få bilder av Alf Prøysen som lå ute på nett som vi hadde lov til å bruke. Det var flere store firmaer som hadde rettighetene til bildene, og ville vi bruke dem måtte vi betale. De kunne heller ikke publiseres på Youtube.

Det samme med Alf Prøysen sin musikk, her måtte vi betale gjennom TONO for å få rettigheter til bruk. Det er ikke lett for en fattig lærerstudent! En annen gang er det kanskje lurt å se seg om på nettet før man velger tema, for å se hvor mye stoff det er å hente lovlig ned. (Men desto bedre erfaing når vi fikk problemer med dette! Med litt fantasi kommer man langt!)
Vi var også i kontakt med Alf Prøysens datter Elin Prøysen, som hjalp til med hvordan vi skulle forholde oss til opphavsrettigheter. Hun anbefalte oss en side som er god på slike spørsmål, nemlig clara.no. Denne er å anbefale hvis man er i tvil om opphavsrettighetene.

Vi valgte å bruke Flickr, Wikimedia Commoms og Ljudio som materiale til den digitale fortellingen. Det ble mindre bilder av Alf enn vi hadde planlagt, men men illustrasjonsbilder, musikk og passende lyder ble vi fornøyde med utfallet.

Refleksjoner
Jeg synes dette var en nyttig erfaring. Jeg har laget film og animasjonsfilm før, og dette tok noe mindre tid - mens resultatet ble veldig bra. Dette er en anderledes måte å fenge elevene på; det skal ikke så mye til. Noen bilder i tillegg til teksten som skal læres, og man har et spennende virkemiddel og avbrekk i undervisningen.
Dette er også noe som evt. kan benyttes som prosjektarbeid med elevene selv. Det er gøy å lage et produkt å vise frem til klassen. Elevene lærer teori og om opphavsrettigheter.