Egenvurdering av undervisning (filmoppgaven)

Dette innlegget inngår som en del av arbeidskravet der en skal filme en egen undervisningssekvens på cirka 5 minutter. Jeg har valgt å filme fra en undervisningstime i RLE på 6. trinn, der temaet er Saudi Arabias menneskesyn.

I omtrent 3 uker har klassen hatt om Islam. Hovedvekten har vært lagt på profeten Muhammad og koranen, men også terrorhandlingenenutført av islamister i Paris. Det har også vært naturlig å diskutere hvilke land som har Islam som statsreligion, og litt om hvordan religionen har å si for styremåten. Vi har snakket og diskutert om Saudi Arabia og deres syn på mennesker, spesielt kvinner. Vi har også diskutert ulike straffemetoder de benytter.

Temaet for dagens økt var Saudi Arabia, og deres ønske om å arrangere Sommer-OL. Dagbladets artikkel  , som ble gjennomgått sammen med elevene, tar for seg at landet har lyst å arrangere OL, men kun for menn. De vil ikke la kvinner få delta, men heller la de få konkurrere i nabolandet Bahrain. Ønsket om å arrangere OL ble avvist av IOC.

Før jeg går videre, vil jeg fortelle kort hva timens mål var:

 

Fag: RLE

Tema: Saudi Arabia og deres menneskesyn

Mål for timen: Drøfte og reflektere over IOCs avvisning av Saudi Arabias ønsket om å arrangere OL.

Mål fra læreplanen:

RLE (4. til 7. trinn) samtale om islam, islamsk livstolkning og etikk med vekt på gudsbilde, menneskesyn, trosartiklene, de fem søyler, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte tekster.

 

IKTplan.no (5. til 7. trinn) Opprette og kommentere andres tekst i et samskrivingsdokument.

 

Jeg valgte å legge opp undervisningen slik at elevene skulle få drøfte hvorfor OL-ønsket ble avvist. Først ble målet for timen kunngjort, så ble artikkelen lest felles. Deretter ble elevene satt i grupper på 4. De fikk en PC per gruppe, og beskjed om å logge seg inn på e-posten sin. Der hadde de fått en e-post fra meg med link til et Google Dokument, der alle gruppene skulle drøfte hva de mente om OL-ønsket til Saudi Arabia. Se dokumentet med elevenes svar her -

 

Det var mange interessante svar fra elevene. Alle var enige om at OL-ønsket skulle avvises, grunnet faktumet at det er kjønnsdiskrimerende og brudd på menneskerettigheter. Elevene syntes det var morsomt å skrive på nett, og alle elevene la merke til dette med en gang.

Det var noen utfordringer med organiseringen av opplegget. Jeg ville kombinere IKT i undervisningen, og legge opp til at elevene fikk diskutert temaet «live». Det er nok hensiktsmessig, men tidkrevende. Undervisningen foregikk på klasserommet, da IKT-utstyret på skolens datarom ikke egner seg til slik gruppearbeid. Det er dessuten for få PCer til elevene, og flere av PCene fungerer ikke alltid slik de skal. Jeg valgte å bruke skolens bærbare PCer som er litt mer «up to date».

Den andre utfordringen er at elevene ikke fikk skrevet i Google-dokumentet i første omgang. Jeg hadde opprettet et dokument, og sendte redigeringsforespørsel til elevenes e-post. De fikk så en e-post med link til dokumentet. Denne trykket de på, men fikk ikke redigert fordi de måtte ha en Google-adresse? Det var nytt for meg, og skapte litt uro. Jeg roet elevene, og ga beskjed om at jeg skulle løse problemet ved å logge inn på samtlige 6 pcer med mitt Google brukernavn og passord. Det tok sin tid, og jeg anså det som unødvendig, særlig når jeg før ikke har behøvd Google-konto for å redigere Google-dokumenter.

Når det gjelder filmingen av undervisningen, hadde jeg med meg mobil i klasserommet. Jeg fortalte elevene at den bare skulle brukes til filmingen, og at tavla skulle filmes. Jeg snakket om hva som kom frem i dokumentet mens jeg observerte elevene. Jeg så at elevene var godt i gang med oppgaven og alle prøvde å diskutere mens de skrev i verktøyet. Avslutningsvis, vil jeg si at oppgaven fenget og var både motiverende og engasjerte for elevene. De forsto hva som var forventet av dem, og besvarte oppgaven i fellesskap.

Av Jostein Ryan

Nye lærerplaner, endring i krav eller flere krav?

Kunnskapsdepartementet har nedsatt et utvalg som skal vurdere i hvilken grad skolen dekker de kompetanser elevene vil trenge i fremtiden. Utvalget ledes av professor Sten Ludvigsen og med seg har han en skolesjef, en journalist og flere skoleledere i arbeidet. Siden juni 2013 har de hatt i oppdrag å vurdere fagene i grunnskoleopplæringen opp mot fremtidens krav til kompetanse i samfunnet og i arbeidslivet. Deres første dokument er allerede publisert: NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole. Arbeidet skal avsluttes i 2015. http://blogg.regjeringen.no/fremtidensskole /

Per Harald Vik- Haugen, foreleser ved HiØ, påpeker at tidligere utgitte lærerplaner har vært i bruk 8 -9 år før utskiftning. Det er nå ni år siden Kunnskapsløftet ble det styrende læringsdokumentet i den norske skolen. Ludvigsen-utvalgets oppdrag knyttes til morgendagens skole, og Vik-Haugen sier at det ser ut som om en ny lærerplan vil komme om kort tid.

Da LK06 kom ut var kravene til elevene om læring skjerpet. Elevene skulle nå trenes i grunnleggende ferdigheter i alle fag. Det som kommer fram av NOU 2014: 7 er at kravene til digital kompetanse hos elevene vil stå sentralt i en ny lærerplan. Vil kravene til læring hos elevene økes også denne gang? IKT- debatten går om elevers multitasking i klasserommet og at behovet for «likes» utfordrer lærerens undervisning. Er det, jmf Maslows behovshierarki, menneskets grunnleggende behov for oppmerksomhet og bekreftelse som så kraftig baner seg vei opp blant alle kunnskapskravene?

NOU 2014: 7 trekker frem at samfunnet er i raskere endring i det 21.århundre og at viktige kompetanser er evne til fornyelse, omstilling og livslang læring.

Mitt spørsmål er om en ny lærerplan vil ha økende krav til kunnskap eller om den legger frem endring i kunnskapskravet hos elevene. Hvis kunnskapskravet økes, vil også lærerne stå foran en stor omstilling i egen kompetanse. Jeg vil i denne prosessen flagge høyt at den gode relasjonen lærer – elev vil være det viktigste i denne prosessen, og at elevenes behov for «likes» i en omstillingsprosess ikke bør hentes fra sosiale medier men støttes fra den trygge og gode klasselederen.

Innlegg om ulike utfordringer i arbeidet med IKT og læring i skolen

Tilgang på digitale medier i klassen – hvorfor blir det en utfordring?

Ifølge Vavik og Arnesen(2012) fikk Turkle (2011)  etter et 15 års studie et mer pessimistisk syn på bruk av digitale hjelpemidler til pedagogisk formål. Dette til tross for en i utgangspunktet sterk teknologioptimisme (Vavik og Arnesen, 2012). Grunnen var at studiene kastet lys på nye tendenser i bruken av IKT. Blant annet at nettbaserte miljøer er opphav til en ny form for fangenskap. I følge Klassekampen, svarer 32% av elevene at digitale vaner hindrer dem i å nå sine utdanningsmål. Samme kilde hevder at en fersk doktorgrad konkluderer med at elever bruker mye tid på ikke-faglig aktivitet i klasserommet, og at lærere nå møter sterk konkurranse om elevenes oppmerksomhet fra spill, sosiale medier og nettaviser (Simenstad, 2014). I dette blogginnlegget vil vi lufte noen tanker om hvordan vi opplever dette i skolen, og hvordan dette «fangenskapet» blir til hinder for konsentrasjon om skolefagene.

Vi har flere ganger vært vitne til barn og ungdom med en overdreven hyppighet i sin bruk av sosiale nettverkssamfunn, både på fritiden og i skolesammenheng. Elevene tar frem sine mobiltelefoner i pauser og fritimer, og de taster iherdig i smug når bruk av IKT i undervisningen gjør det mulig. Statusoppdateringer legges ut, profilbilder skiftes ut, venner tagges, nye venner «legges til». Resultatet lar ofte ikke vente lenge på seg. Venneforespørsler godtas, profilbildet får «likes», statusoppdateringen kommenteres. Ofte får handlinger i det sosiale nettverket umiddelbar respons fra andre «nettsamfunns-borgere». Andre ganger må man vente… lenge. Så kommer den, endelig. For ikke å snakke om heldigvis.

Det er et kjent fenomen at mange «likes» forbindes med anerkjennelse popularitet hos unge. Kanskje er det ikke så overraskende om kampen for anerkjennelse påvirker konsentrasjonen. Eleven som har oppmerksomheten rettet mot sin sosiale nett-status, blir mer utilgjengelig for pedagogisk praksis, spesielt pedagogisk praksis som i tillegg innebærer bruk av digitale hjelpemidler.

Tar vi en titt på behavioristisk læringsteori, kan vi se på de sosiale nettverkssamfunnene som et komplekst system av handlinger og stimulus responser. Noen handlinger blir forsterket, andre blir ikke. De som ikke blir forsterket blir ekstingvert. Til tider kan det også oppstå ubehageligheter som fungerer som aversive stimuli. Individene blir avhengige av forsterkning. Forsterkningen opptrer nettopp i form av oppmerksomhet (likes, kommentarer, nye venner). For å oppnå forsterkeren, er innlogging (f.eks facebook) og oppdatering av nettleseren nødvendig. Noen ganger har ingen ting skjedd, andre ganger lyser et lite rødt varselmerke i høyre hjørne. Etter å a trykket på den, får man den gledelige nyheten at fem personer har «likt» ditt nye profilbilde. Denne «av-og-til» forsterkningen, såkalt intermitterende forsterkning, gjør atferden høyfrekvent og motstandsdyktig mot ekstinksjon (Store Norske Leksikon, 2009). Etter 20 innlogginger uten nye hendelser av din interesse, kommer endelig forsterkeren. Noen har KOMMENTERT bildet du la ut. Jackpot! Brukeren blir utholdende, og atferden blir robust.

Selv om verken elevene eller vi tenker noe særlig over det, har eleven styrket sin tålmodighet når det gjelder å vente på forsterkning. Det har skjedd en økning i sannsynligheten for at han/hun vil logge inn et minst like stort antall ganger for å få en ny forsterker. Det blir vanskeligere å ekstingvere atferden når forsterkningsskalaen er såpass strukket, og forsterkningene har en så variabel intervall. Brukeren vet aldri om det må én eller tretti innlogginger til for å oppdage nye «likes» og kommentarer.

Dette kan kanskje sammenliknes med den prosessen som har skjedd når mennesker blir avhengige av f. eks. spilleautomater. I den grad dette hindrer elevene i å nå sine mål, snakker vi muligens om en form for fangenskap, som nevnt innledningsvis. Vi har sett at det fanger elevenes oppmerksomheten, og ser ut til å gjøre den virtuelle verdenen til en viktig plass å leve livet sitt. De fanges i en kunstig verden hvor forsterkning og fravær av forsterkning styrer hva de foretar seg.

Avslutningsvis kan jo vi studenter undre oss over, hvorvidt vår egen høyfrekvente bruk av sosiale nettverkssamfunn i studiesamarbeid, har god eller dårlig innvirkning på vår egen konsentrasjon om det faglige.

Kilder

Simenstad, Line Madsen. (2014) Elevene mister konsentrasjonen. Artikkel i Klassekampen, publisert 23.1.14. Hentet 21.1.14 fra http://klassekampen.no/article/20140123/ARTICLE/140129983

Store Norske Leksikon (2009). Betinging. Hentet 22.1.14 fra https://snl.no/betinging

Vavik, Lars og Arnesen, Thomas, 2012. Det evige og det flyktige – IKTs rolle i skolen. Bedre skole nr.1 2012.

E-læring fra antikken?

Artikkelen jeg reflekter rundt finner du HER. 

Dagens elever er i stadig utvikling. Utvikles de i takt med den digitale utviklingen? Passer dette inn sammen med økonomien? Hva er alternativene? Hvor skal vi i fremtiden? Noen engasjerer seg i antikken, andre i science-fiction. Skolen er trolig mellom der et sted.

Veien fra tradisjonell læring og over til e-læring er trolig en vei med mange svinger og en og annen dump. Hva fremtiden bringer kan vi ane, men når vi kommer dit og med hvilket hjelpemidler er usikkert. Teknologien utvikles, vi danner nye vaner og vi har hatt en noe individualistisk digital tankegang. Dette endres heldig vis til en noe mer sosial vinkling med begrepet: digitalt samarbeid. I skolen vil du trolig finne mange løsninger, tradisjoner og kulturer innenfor IKT. Skulle vi i dag delt dette inn i nivåer etter våre nasjonale prøver, ser jeg for meg noe slikt: 

Nivå 3: Den læreren som holder seg oppdatert og har mange vyer og ønsker om hvordan dette kan forme skoledagen og læringen. Prøver ut mange ting, gjerne i undervisning. Dette er tidkrevende og det er ofte store økonomiske midler som skal til for at dette settes ut i elevenes hverdag. Ser gjerne at elevene jobber og leverer digitalt fremfor mer tradisjonelle måter.

Nivå 2: Den generelle læreren som skummer fløten av de vellykkede funnene til nivå 3. Benytter dette med et balansert syn. Har noen milde ønsker og komponerer IKT med andre kjente metoder. Positiv til digitale elementer som forenkler og forbedrer hverdagen, men skal ikke ha dette for enhver pris. Tenker trolig at IKT skal brukes til læring.

Nivå 1: Den læreren som brenner for andre ting. Holder seg til de kjente og kjære. Liker "taktile bøker" i form av kladde-, lekse- og fagbøker. Læreren representerer ofte det "digitale-etterslepet", ofte grunnet høy alder, lite interesse eller mangel på kunnskap innenfor feltet. Holder dette i dagens skole? Burde ikke alle lærere i dag ha grunnleggende kunnskaper om dette? Ruster de elevene for vår digitale hverdag?

Det viktigste spørsmålet blir da: Hvor og hvordan lærer elevene best?

Svarene på dette er trolig mange og spørsmålene enda flere. Betyr det at vi pr i dag ikke har noen fasit? Utviklingen og individuelle tilpasninger begynner nå å bli knyttet sammen til noe mer moderne "digital samarbeidskompetanse". Jeg følger Ludvigsen-utvalget. Spennende. Hvordan slår dette ut for skolen? Passer det alle elever? Fra hvilken alder skal vi sette inn trykket? Når skal vi fokusere på digitalt tilpassede oppgaver?

Artikkelen sier noe om dagens samfunn, den rasende utviklingen og at plattformer, programmer og softvare har kommet dypt inn i hverdagen vår. Teksten er i alle fall flott skrevet til å være en 16-åring. Uansett om det er frivillig, under tvang, skrevet i Office etter en kladd på ark, via tale til tekst eller med noen av de ande 100 mulighetene eleven har tilegnet seg.       ...enten på skolen eller på fritiden.

HK Bergsta

Samarbeidsverktøy

Basisgruppe 4, Tine, Mia, Kevi og Thea, har valgt å se på Google Dokumenter, Facebook og Skype som samarbeidsverktøy. Vi har testet ut disse tre og her er et lite sammendrag av hva vi synes.

Google Dokumenter

Medlemmene i gruppa har varierte erfaringer med Google Dokumenter fra tidligere. Vår vurdering av det som samhandlingsverktøy er følgende:

Google Dokumenter har den fordelen at man kan arbeide i et felles dokument. Man har muligheten til å arbeide i både regneark og tekstdokument, og det er i tillegg mulig å skrive kommentarer som ikke er en del av selve teksten i dokumentet. Det er nyttig å kunne skille mellom tekst som er del av dokumentet og tekst som er kommentarer til dokumentets innhold.

Samarbeid i Google Dokumenter kan være både synkront og asynkront. Utfordringen er dog at når mange personer arbeider i samme dokument, kan man miste oversikten over de endringer som er blitt gjort og hvem som har skrevet hva. I en synkron sammenskrivingsøkt vil det kunne være vanskelig å holde oversikten dersom mange deltar og skriver samtidig. Har man derimot delegert oppgavene godt, og blitt enige om hvem som skal skrive hva og hvor i dokumentet de skal skrive, vil det være lettere å holde oversikt. I skolesammenheng kan det være en fordel å gi gode instruksjoner før elevene skal skrive.

 

Facebook
Facebook er et nettsamfunn og har over 600 millioner brukere på verdensbasis. Dette sosiale nettverket går ut på at man oppretter seg en bruker/profil for å kommunisere med andre. Man kan altså sitte i Norge, og ha kommunikasjon med en fra Kina. Nettstedet ble startet av Mark Zuckerberg, og hans idè var å lage et nettverk som gjorde det enklere for studenter å holde kontakten med hverandre. Som studenter selv benytter vi Facebook stadig for å holde kontakt, både faglig og sosialt.
På Facebook kan man opprette grupper hvor man kan legge ut notater, bilder, filmer, lydklipp samt føre samtaler. En fordel med dette er at man kan bestemme hvilke personer som har tilgang til denne gruppen, slik at informasjonen kun kan skaffes av de som skal ha den. Man kan også føre samtaler, altså chatte, i en privat samtale med enten enkeltpersoner eller grupper. Her kan man også velge videochat, samt ringe direkte til en mobiltelefon. Dette gjør at man kan være online hele tiden, uansett hva slags multimedia man benytter seg av; mobil, data, ipad, tablets. Man kan også legge til venner og bekjente, legge ut statuser, samt kommentere innlegg andre har laget. Man kan også dele statuser eller innlegg fra andre personer, noe som gjør at et innlegg fra en i Norge like gjerne kan leses av et menneske på andre siden av jordkloden. Facebook er et brukervennlig verktøy, som er enkelt å forstå.

Skype
Skype er kanskje mest kjent for å være et videosamtaleverktøy. I dette programmet kan man chatte, ha videosamtaler, dele filer, ha gruppe samtaler, samt ringe til mobiltelefoner og fasttelefoner. Skype er gratis så lenge man har kontakt med en annen skype bruker. Skal du ringe et mobilnummer eller til en fasttellefon koster dette penger. Man kan også bruke skype til å sende sms til mobiltelefoner, men dette er ikke gratis.
Skype brukes mye som et samarbeidsverktøy og kanskje spesiellt av mennesker som spiller spill over nett. Her sitter de å snakker og samarbeider om spillet ved å ringe hverandre på skype. I en gruppesamtale på skype kan man være opptil 25 personer på samme samtale. SKype er enkelt å bruke og man kan bruke dette programme på flere platformer. Alt man trenger er å laste ned programmet enten på data, mobil, tablet eller også tv.  

Konklusjon
Som gruppe synes vi at alle disse tre samarbeidsverktøyene fungerer fint for oss. Vi er fire personer på gruppa som nå har gått ove tre år i samme klasse. Dermed kjenner vi hverandres personlighet. Ved at vi kjenner hverandre vil det si at vi lett kan snakke sammen bare med tekst over nettet uten å missforstå hverandre. Som gruppe har vi bestemt at vi kommer til å bruke Facebook som vår samarbeidsplatform.

 

 

Digitalisering av skolehverdagen

Teknologien har blitt en viktig del av hverdagen vår. Så viktig at det er vanskelig å se for seg et liv uten alle elektroniske duppeditter og hjelpemidler som er ment å forenkle livene våre. Dette gjelder også skolehverdagen. Den gode gamle læreboka er fortsatt en sentral del i de aller fleste undervisningsopplegg, men må i stadig større grad gi vei til prosjektorer med Power Point-presentasjoner, informasjonssøk på Wikipedia, filmer på Youtube og mange andre digitale alternativer til de tradisjonelle virkemidlene i norsk skole. På godt og vondt. Ofte vondt. Ofte stopper det helt opp.

Jeg jobber på Sandbakken barne- og ungdomsskole. En skole som i stor grad benytter seg av digitale løsninger i samtidens ånd. Problemet er at med teknologi kommer tekniske problemer. Hva gjør vi når hjelpemidlene ikke hjelper oss lenger? Det er langt ifra alle lærere som har kompetanse til å feilsøke og rette opp i feil, og ofte skyldes problemene svikt i systemer som er langt utenfor vår kontroll. Her på skolen har vi hatt problemer med internett over en lengre periode. Noen datamaskiner har internett, andre har det ikke. Av uforklarlige årsaker. En skoletime på tre kvarter blir fort spist opp når elevene må gå til datarommet og bytte maskiner tre-fire ganger. Så er plutselig hjelpemidlene våre de største utfordringene.

Vi har som alle andre skoler gjennomfør nasjonale prøver. Digitalt vel å merke. For de aller fleste gikk dette smertefritt, hva teknologien angår, men for mange ble den største prøvelsen å beherske de tekniske aspektene av oppgaven. Mange av oppgavene manglet bilder eller tekst som skulle vært synlig, og de fleste elevene antok da heller at de selv ikke hadde forstått oppgaven, og gikk videre uten å spørre om hjelp. Andre forstod problemet, men fikk ikke hjelp fordi læreren selv ikke hadde kompetanse til å løse problemet. Når det da er snakk om resultater som skal offentliggjøres og brukes til å kartlegge kompetansen til elevene i skolen skjønner vi at det blir problematisk når resultatene påvirkes av at det tekniske svikter.

Så skal det selvfølgelig også sies at når alt går som det skal er digitale hjelpemidler en uvurderlig ressurs for lærere og elever, men som lærere må vi ta høyde for at det slett ikke alltid er tilfellet. Om det gjelder digitale innleveringer, informasjonssøk, oppgaver på nett så må vi være klar over at teknologien kan svikte. Da gjelder det å ha gode alternativer i bakhånd. Vi må ikke gjøre oss så avhengig av det 21. århundrets elektroniske finurligheter at vi glemmer at ting kan gjøres på andre måter.

Samhandlingsverktøy

Samhandlingsverktøy

I skolen i dag så kan samhandlingsverktøy som f.eks. fronter, google Disk og skype være nyttige verktøy. Dette fordi elevene kan sitte hver for seg og dele informasjon om gruppearbeid, lekser osv. Det gir også lærer mulighet til å gi elevene respons som elevene kan gjøre seg nytte av. Og i tillegg så gir det også elevene innsikt i den digitale hverdagen. Vi har valgt å se nærmere på disse samhandligsverktøyene: 

Fronter: Gir mulighet for å samhandle både via mail, chat og innlevering av oppgaver med kommentar. Siden er beskyttet slik at det er administrator som gir tilgang og man kan velge mellom gruppe / individuell innlevering. Hvis en velger gruppeinnlevering vil alle på gruppa ha tilgang på dokumentet, ved individuell innlevering vil det bare være lærer som har tilgang. Veldig mange skoler bruker fronter som læringsplatform og elevene vil derfor være kjent med hvordan en bruker siden.

Google Disk: Når det kommer til dokumentinnlevering vil en kunne levere inn sitt dokument og få kommentar på lik linje med fronter. Google Disk gir større muligheter når det kommer til redigering og samhandling. På Google Disk kan flere redigere ett dokument samtidig og elevene kan også respondere på kommentarer fra lærer hvis det er gitt tillatelse til det. Google Disk gir derimot begrenset tilgang da en må ha en nettkobling for å se dokumentet som blir laget. Det er en som oppretter dokumentet og videre gir tillatelser til bruk og tilgang på dokumentet. For å opprette et slikt dokument må en ha en google konto noe ikke alle elever har. 

Skype: Skiller seg ut fra de andre samhandlingsverktøyene ved at man kan ha videochat samt chatte vanlig. Dette kan gjøre det enklere å kommunisere og forstå hverandre. Skype gir også mulighet til å snakke og ha samtaler med andre personer i andre land og man trenger ikke være i samme rom for å kommunisere. Skype er ganske enkel, ettersom det eneste man kan gjøre er å ha videosamtaler eller chatte, derfor er det også begrensede muligheter ved dette. Skype er ikke så beskyttet som fronter er, i henhold til chat og at hvem som helst kan legge til deg og elevene blir ikke i like stor grad, beskyttet som de andre samhandlingsverktøyene.  

Erfaringer med Flipped Classroom

Flipped classroom blir presentert på studiet utover på våren, men jeg velger allerede å snakke om egne erfaringer knyttet til dette.

Jeg vil gjerne fortelle om en undervisningsform jeg bruker til en viss grad i IKT-undervisning i skolen, flipped classroom. Dette er en undervisningsform som har blitt omdøpt til "omvendt undervisning" på norsk. Det går rett og slett ut på at elevene ser på videosnutter for å tilegne seg lærestoffet. Man frigjør dermed lærerens tid og lar også elevene jobbe med stoffet i eget tempo. La meg ta et praktisk eksempel.

Jeg underviser en del på 4. trinn på en skole i Fredrikstad. I IKT-planen til kommunen står det at de skal blant annet lære seg å bruke e-post. De skal være fortrolig med hva e-post er, hvordan sende og svare på en e-post, hva kopi og blindkopi er, og hva spam er. Da jeg la opp til at elevene skulle lære seg disse ferdighetene, lagde jeg korte instruksjonsvideoer til hvert enkelt emne innenfor e-post. Videoene var på mellom 1-2 minutter. Jeg tok opptak av min egen skjerm samtidig som jeg forklarte en måte man kunne tilegne seg stoffet på.

Jeg brukte Techsmith Relay til opptak, og la ut på min egen hjemmeside. Der kunne elevene klikke seg inn på, se på videoene, og se opptakene i reprise dersom de trengte en gjennomgang til. Denne undervisningsmåten gjør at informasjonen fra lærer ikke går tapt, da elevene kan se på opptaket igjen og igjen.

Dette er første året jeg underviser på denne måten, og det har klart sine positive og negative sider.

Det positive:

-          Elevene får både det visuelle og auditive på en gang.

-          De kan se opptak for å repetere stoffet.

-          Elevene jobber med stoffet i eget tempo.

Det negative:

-          Det er tidkrevende å lage videofilene.

-          Det krever godt IKT-utstyr.

Hvilke erfaringer har dere med bruk av flipped classroom?

 

Av Jostein Ryan

"Det evige og det flyktige - IKTs rolle i skolen" - refleksjoner rundt artikkelen.

Synspunkter og refleksjoner rundt artikkelen                       "Det evige og det flyktige" IKTs rolle i skolen.

22. januar 2015

12:48

Lars Vavik og Thomas Arnesen skriver i sin artikkel om IKTs rolle i skolen at skolen er en altfor viktig institusjon for at teknologien skal styre forbedringen og utviklingen av pedagogikken. Elever lever i en multimedial kultur, skriver de.

De omtaler skolen som en institusjon som må vurdere den sammensatte digitale fritidskulturen.

Det er interessant å se hvilke begreper Vavik og Arnesen bruker i sin artikkel. Multimedial kultur, institusjon og digital fritidskultur. Bare ordene gjør at jeg tenker fortid og fremtid på en tidslinje der skolen starter som en institusjon og de to andre begrepene ligger i andre ende. Store norske leksikon forklarer ordet institusjon som et sett med normer og sosial praksis:

Institusjon, betegnelse som i dagligtale hovedsakelig brukes om konkrete innretninger som et sykehus eller en skole.

I samfunnsvitenskapen brukes ordet i en mer utvidet og abstrakt betydning. I vid forstand kan en institusjon defineres som et sett med normer og en sosial praksis som regulerer den måten samfunnsmedlemmer løser viktige og tilbakevendende oppgaver på. Fra <https://snl.no/institusjon>

De andre to begrepene er totalt nye for meg, men åpner for et blikk inn i framtiden. Kan fortid og fremtid forenes? Kan multimedial kultur og digital fritidskultur implanteres i en institusjon? Forfatterne av artikkelen mener at det lar seg gjøre med en "faglig og pedagogisk kompetent klasseromsleder".

Min oppfatning er at mange lærere i dag ønsker å holde fast på de gode gamle rutinene som skaper trygge rammer i klasserommet. -Tilbake til disiplinen. Den strenge autoritære læreren med bøker under armen og pekestokken i handa. Er det sånn at vi lærere vil holde fast på vår "institusjon"? Vil vi fornye våre undervisningsmetoder og tilpasse oss nåtid og framtid? Er vi under såpass press og krav at vi ikke har kapasitet til å følge utviklingen i vår multimediale kultur?

Gir vi slipp på den gode gamle skoleinstitusjonen hvis vi åpner for multimediale arbeidsmåter i skolen? Eller er det sunn fornuft som bremser tidskarusellens mange innspill?

Artikkelen setter tankene i sving. Barn og unge i dag utsettes for skjermpåvirkning mange timer daglig. Vavik og Arnesen trekker også fram at nyere forskning ser en sammenheng mellom multitasking og konsentrasjonsvansker. De beskriver en klasseromssituasjon der de fleste elevene er aktive på flere nettsteder samtidig som de følger undervisning. Stemmer dette? Har vi det sånn i våre klasserom? Ifølge en videregående student her hjemme; ja, det er helt vanlig. Og det aksepteres av flere lærere. Til og med å chatte på facebook midt i timen. Er det dette vi vil være positive til fordi det er "tiden"? Gir vi slipp på vår institusjon? Er vi gode nok, har vi kompetanse til å integrere den digitale mangfold på en god måte i våre klasserom. Kanskje er det læreres mangel på kompetanse på et område som er i så kraftig utvikling. Thomas Hylland Eriksen innfører begrepet "singletasking". Enda et nytt begrep som får rød krøllstrek under seg. Han mener at det er viktig å legge vekt på gode studietekniske prinsipper; arbeidsro, utholdenhet og behovsutsettelse. Kanskje blir dette institusjonens viktigste oppgave? Holde på rammene som trengs for å skape en god læringsatmosfære. Informasjon kan sendes 2000 mil i løpet av et nanosekund, men det som er viktigst er om det også når inn til øyne, ører og hjerne, skrives det.

Med for mange jern i ilden/ multitasking får vi ikke gjort det vi egentlig skal?

Vet vi lærere nok om den digitale fritidskulturen til å vite hva som passer inn i vår institusjon og ikke? 

 

En viss skepsis mot å utvide og fornye egen kompetanse, noe skepsis mot å utvide comfort-sonen med ny kunnskap kan hindre oss lærere i å implantere digital kompetanse på en hensiktsmessig måte. Ikt-læreplanen utfordrer oss - den skal jo følges opp. Kanskje veiver vi litt i blinde i dette havet av multimedial kultur/ digital fritidskultur / multitasking / … Forfatterne av artikkelen mener at det lar seg gjøre med en "faglig og pedagogisk kompetent klasseromsleder".