lørdag 28. februar 2015

Nettsider



Nettsider en kan bruke i skolesammenheng


Vi har valgt å se på noen nettsider som kan brukes i skolesammenheng.

Nrksuper.no

Nrk super sidene har mange serier som ligger lett tilgjengelig, og elevene har også fri tilgang på disse sidene hjemme. Noe som kan være greit hvis en elev har vært borte og trenger å oppdatere seg på det som har skjedd. De har blant annet nyheter fra verden over, vitenskapsserier, serier om kropp og utvikling osv. 

For å trekke frem noen serier på siden: 

Newton: Nrksuper har en blant annet en serie som heter Newton. Denne serien tar for seg emner som spenner fra puberteten til å se insekter gå på vannet. Dette er en serie som tar for seg mange fakta om de ulike emnene den tar opp, og som barn kan få mye nyttig informasjon på. Mange av programmene er også laget på en slik måte at barn synes det er morsomt å se på.

Nyheter:  På nrk super siden kan elevene se på nyheter som er tilpasset for at barn bedre skal forstå. Dette er noe som fint kan brukes i samfunnsfag og lages ukenytt av. Ukenytt er en quiz der elevene svarer på spørsmål fra nyhetene fra en uke. 

Flaskepost fra stillehavet: På siden finnes også en serie som heter flaskeposten der barn reiser rundt og ser på forskjellige kulturer, disse videosnuttene kan brukes i flere fag.

Matematikk. org

På matematikk.org kan man velge tilpassede oppgaver etter klassetrinn. Det finnes også undervisningsopplegg tilgjengelig for læreren, etter punkter fra kunnskapsløftet. På siden finnes online oppgaver som elevene kan gjøre og få en rask tilbakemelding på hvordan de ligger an. Siden har konkurranser som går ut på at elevene skal løse mattematikknøtter. Hvert år har matematikk.org en julekalender med tekstnøtter tilpasset de forskjellige klassetrinnene, og klassen kan vinne mange fine premier ved å delta. Dette er også en side elevene kan bruke hvis de har vært borte fra skolen.  Siden har en egen link for foreldrene. Foreldresiden inneholder ett foreldrekurs, tekstnøtter, info om matematikkvansker og mye mer. I tillegg har siden et orakel som du kan stille spørsmål til hvor barn kan få svar på matematiske spørsmål de har. Dette er en fin måte for elevene å stille spørsmål de eller kanskje ikke ville turt å stille.  De trenger ikke nødvendigvis å sende inn spørsmålet men kan søke og kanskje finne svar fordi andre har stilt det samme spørsmålet tidligere. Ved å stille spørsmål til orakelet så gjøres også dette etter alderstrinn, 1-4, 5-7 ,8-10 og 11-13.  Dette er en nettside som kan benyttes fra de minste trinnene og helt opp til videregående skole.
På nettsiden kan man også få informasjon om matematikk knyttet opp mot media. Ulike artikler og linker til artiklene. Sånn sett så fungerer også nettsiden som en informasjonskanal rundt matematiske emner.
Det at man har muligheten til å benytte begge nettstedene både i skolesammenheng og hjemme gjør at disse to sidene er gode alternativer å benytte i undervisningen. Begge sidene gir mye informasjon, Nrk Super retter seg først og fremst til barn. Matematikk. org retter seg til en mye større aldersgruppe og her kan man også som forelde få hjelp til å hjelpe barna med lekser. Vi synes at disse sidene er nyttige å bruke og har også selv positive erfaringer med å benytte disse i undervisning.

Synspunkter på litteraturen om IKT-didaktikk.


I dette blogginnlegget skal vi ta for oss våre synspunkter på den anbefalte litteraturen for IKT for lærere 2015 som omhandler IKT-didaktikk. Vi skal først se på wikipediaartikkelen IKT-didaktikk(http://no.wikipedia.org/wiki/IKT-didaktikk) og en artikkel om IKT-didaktikk fra digital kompetanse i høyere utdanning(http://digitalkompetanse.hio.no/larer/modul1/IKTdidaktikk.html).

IKT-didaktikk fra Wikipedia


I denne artikkelen tar forfatteren for seg tre ulike former for IKT-didaktikk; IKT-bruk i en konstruktivistisk undervisningspraksis, IKT-bruk i en sosialkonstruktivistisk undervisningspraksis og IKT-bruk i en tradisjonell formidlingsbasert undervisningspraksis. Under hver av disse punktene er det et avsnitt hvor forfatteren forteller litt om generelle kjennetegn rundt de forskjellige undervisningsmetodene, også noen kjennetegn ved IKT-bruk.

IKT-bruk i en konstruktivistisk undervisningspraksis


«Innenfor en konstruktivisk undervisningspraksis vil man prøve å gjøre læring hos eleven til en mer selvstyrt og personlig prosess.» Her er fokuset at elevene selv skal finne metoder og måter å lære seg selv/tilegne seg kunnskap, gjerne ved å skrive. Måter man kan integrere IKT i en sånn type undervisning er forskjellige søkemotorer som kan være en stor del av utforskningsprosessen. Eller så kan eleven opprette en blogg hvor de skriver ting de har lært og kunnskap de har tilegnet seg selv.

IKT-bruk i en sosialkonstruktivistisk undervisningspraksis


«I en sosialkonstruktivistisk undervisningspraksis vil man tilrettelegge for sosiale strukturer for læring.» Her skal elevene tilegne seg kunnskap ved å samarbeide med andre. Den sosiale biten er med på å hjelpe eleven til å tilegne seg kunnskap, og det er fokus på å hjelpe hverandre og gjøre det sammen. Når man nå skal integrere IKT i elevsamarbeid kan man gjøre dette på mange måter, ved å bruke Wikipedia hvor elevene kan samarbeide om et dokument.

IKT-bruk i en tradisjonell formidlingsbasert undervisningspraksis


«En tradisjonell formidlingsbasert undervisningspraksis legger vekt på at man oppnår forståelse ved å lese og lytte.» Her er fokuset lagt på at læreren skal fortelle, mens elevene skal lytte.  Og hele formålet med undervisningstimen er basert på dette, at eleven skal lære av det læreren sier. Smartboard er et godt teknologisk virkemiddel til denne type undervisning, som kan hjelpe lærer å formidle kunnskapen til elevene.

IKT-didaktikk fra digital kompetanse i høyere utdanning


I denne artikkelen ser de på ulike læringsteorier, den didaktiske relasjonsmodellen og MAKVISE i forhold til IKT. De tar opp viktigheten av å lære elevene digital kompetanse, både de praktiske og de holdningsmessige.

Læringsteorier.


Det nevnes kort om behaviorismen og konstruktivismen og hvordan man kan knytte dette til IKT. Hvor behaviorismen knyttes til drillprogrammer med for eksempel automatisering av regnearter, og konstruktivismen knyttes til teknologi som kan bidra til tilpasset læring for den enkelte eleven, med tekstprogrammer og regneark som eksempler.

Didaktisk refleksjonsmodell


En illustrasjon av Bjørndal og Liebergs’ didaktiske relasjonsmodell er vist, og blir kort oppsummert i teksten. Den didaktiske relasjonsmodellen er et verktøy til å systematisk planlegge undervisningen, slik at man har et helhetlig fokus under planleggingen.  Og IKT blir satt i sammenheng med de ulike kategoriene, som rammefaktorer, mål, erfaringer og forutsetninger, vurdering og arbeidsmetoder. Det blir lagt vekt på at man skal være bevisst på hvordan og hvorfor vi skal bruke IKT i undervisningen, og hvordan det samtidig kan brukes som argumenter til ikke å ikke integrere IKT i undervisningen.

MAKVISE.


Videre blir MAKVISE satt i sammenheng med bruk av digitale hjelpemidler. MAKVISE er en annen tilnærming til planlegging av undervisning, men er mer en veileder og momenter man bør være bevisst på enn et planleggingsverktøy som den didaktiske relasjonsmodellen.  MAKIVSE er et akronym og står for motivasjon, aktivitet, konkretisering, variasjon, Individualisering, samarbeid og evaluering. Under disse punktene har de koblet opp hvordan man kan benytte de ulike digitale hjelpemidlene.

Oppsummering.


Som det kommer frem i disse to artiklene er det viktig for lærere å være bevisste på hvordan de bruker Ikt i undervisningen. Det er mange faktorer å ta hensyn til, og en av dem er at elevene utvikler gode ferdigheter og utvikler gode holdninger i forhold til nettvett og kildekritikk.

torsdag 26. februar 2015

Refleksjoner om filming av undervisning

I oppgaven hvor vi skulle filme oss selv i en undervisningssituasjon, valgte jeg en undervisningssekvens hvor jeg underviser i RLE på 10.trinn. Jeg «foreleste» om livstolkninger innen den katolske kirke. Fordi det kun skulle være noen minutter har vurderingen omhandlet de minuttene hvor det var mest snakking fra meg som lærer. Selv synes jeg dette var særdeles lærerikt. Man opplever fort etter å ha sett seg selv på film at det er både ord og bevegelser man gjør som man vil endre på etter å ha sett seg selv på film. For min del lærte jeg mye om hvilken synsvinkel jeg snakket om katolikker, hvilket er vanskelig å huske på når man er midt i øyeblikket. Det er lett å snakke om «de andre», og det er ekstra viktig at dette ikke forekommer i religionsundervisningen. Spesielt om man ikke tilhører religionen selv. I et klasserom er det mange ulike trosretninger og ingen skal føle seg som «de andre» ut fra lærerens uttalelser. Det er fort gjort å gjøre denne feilen, og etter dette arbeidskravet har jeg blitt mye mer oppmerksom på akkurat dette.

Jeg har også jobbet slik tidligere i praksis, da praksislæreren vår mente dette er en fin måte å forbedre seg på. Også da oppdaget jeg momenter ved min undervisning som jeg ville, og har endret. Å filme seg selv i en undervisningssituasjon er en fin måte å se seg selv fra «utsiden». Som lærer står man ofte å underviser i den samme stilen, og det er viktig å endre seg etter hvert som tidene og elevene forandrer seg.


Mange kan føle det ubehagelig å filme undervisningen sin, feil kan fort føles tydelig synlig, man blir på en måte «hengt ut». Selv følte jeg litt på dette. Å bryte ut fra disse følelsene er viktig slik at man heller kan se på det som en måte å forbedre undervisningen og undervisningsmetodene sine. Dersom flere lærer er åpne på endringer man kan gjøre, og ikke føle at man blir pirket på, er filming av undervisning et flott verktøy,- alle vil vel være den beste versjonen av seg selv, også som lærer? Gjennom å filme undervisning kan man få ærlige svar fra kolleger, hvilket man ikke får fra elevene på samme måte. I en slik prosess er det viktig med tillit, slik at ingen føler seg uthengt. At ledelsen på en skole legger til rette for gode og konstruktive tilbakemeldinger på en slik arbeidsmåte er avgjørende for gode resultater. Det må vises tillit og respekt mellom kollegene for at en slik prosess skal ha nytte. Jeg følte stor tillit innad i min gruppe, slik at det ikke ble en ubehagelig, men heller lærerik prosess. 

Refleksjoner og tanker rundt lærerens kunnskap om IKT


Gjennom dette studiet er noe av målet at vi skal tilegne oss mer kunnskap om IKT i skolen. IKT som kan brukes i undervisning, skole-hjem samarbeid, vurdering, aktiviteter for elevene og måter å løse oppgaver på gjennom digitalt arbeid. Det er garantert flere måter å bruke IKT i skolehverdagen på enn de vi har nevnt her, dette er nok kun noen få av dem. I dette innlegget har gruppa gjort seg noen refleksjoner rundt hvorfor det er så viktig at læreren har kunnskaper knyttet til IKT.

Barn og skoleelever er i dag mye mer utsatt for en digital hverdag enn for kun ti år siden. Selv kan vi alle på gruppa huske tiden der vi kun brukte hustelefon for å kontakte vennene våre. Selv om vi kunne ringe var det ikke alltid vi fikk tak i dem, eller at de var hjemme og kunne svare telefonen. I motsetning til den tid er dagens barn kun et tastetrykk unna fra å nå hverandre umiddelbart.
Som lærere i et digitalt voksende samfunn er det viktig å henge med på notene. Skolen har i mange tilfeller blitt sett på som en traust og konservativ institusjon, som kun kjører sitt eget løp og ikke er særlig åpne for input fra samfunnet rundt seg. En grunn er at elevene vil føle at lærerne ser dem mer, og forstår en del av den verden de lever i, fordi de bruker flere av de samme mediene.
En annen grunn er at digitale «dupeditter» motiverer mange elever til å jobbe, for mange gjør det arbeidet lettere.

For å ikke skape et for stort skille mellom skolen-, hjemmet- og eleven, er det derfor viktig og ta i bruk de metodene og mulighetene man har for å nå foreldre og elever utenfor skolen. Foreldrene vil heller ikke føle at skolen er like fremmed, og skolen vil for mange føles mer imøtekommende og tilgjengelig. Samt ikke lenger fremstå som den trauste institusjonen som nevnt over.
Noen negative sider ved å ta i bruk for mye digitale metoder og kanaler i skolen kan forekomme. Noen elever føler ikke det er lettere å lære gjennom en PC eller et nettbrett, de elevene er det også viktig å ta hensyn til. Skolehverdagen må ikke bli for digitalisert, slik at man feks. glemmer bruk av bøker, håndskrift eller muntlighet.
At læreren inkluderer seg for mye i elevenes og foreldrenes hverdag forekommer, og kan få et negativt utfall. Å holde et profesjonelt skille mellom skole og fritid er avgjørende for et tillitsforhold mellom skole og hjem. Det lureste er nok ikke å være venn med alle foreldre og elever på Facebook, og kommentere eller gi «likes» på det de legger ut i tide og utide. Å ha en klassegruppe på Facebook kan fungere, men det er også viktig at elevene kan få ha en gruppe som ikke læreren er medlem i, uten at dette skal være ødeleggende for klassemiljøet.


Så god kunnskap og kompetanse om IKT er viktig i et samfunn som utvikler seg i en digital retning. Selv om et skille mellom skole og fritid er viktig og avgjørende for en god og profesjonell opptreden fra skolens side. Disse refleksjonene og ønske om IKT-kunnskap er mye av grunnen til at vi som studenter synes det er viktig å ta studiepoeng i IKT for lærere.

mandag 23. februar 2015

Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet


I dagens læreplan, Kunnskapsløftet, blir det definert fem grunnleggende ferdigheter som elevene skal kunne for å lære og utvikle seg i skole, arbeid og samfunnsliv. Disse ferdighetene menes å være «avgjørende redskaper i alle fag». En av de fem ferdighetene er digitale ferdigheter. Det å ha digitale ferdigheter kan bety både mye og lite, det kommer helt an på hvordan man definerer det. Utdanningsdirektoratet definerer det som at elevene skal kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser på en hensiktsmessig og forsvarlig måte i det aktuelle faget, eller den aktuelle oppgaven. I tillegg skal elevene opparbeide seg god dømmekraft når de er på nett, både når det kommer til personvern, innhenting av kunnskap og til å uttrykke egen kompetanse.

Som lærerstudenter opplever vi at det er mange elever som ikke helt oppfatter nytteverdien av alt de lærer på skolen. For eksempel kan det være vanskelig å forklare nytteverdien av å kunne regne algebra i matematikk eller å kunne sy pene korssting i kunst og håndverk. Men hverdagen vår blir stadig mer digitalisert og de fleste elever har i dag egne, eller tilgang til andres, nettbrett, datamaskiner eller smarttelefoner. Dette er derfor noe elevene bruker mye utenom skoletiden og noe de kanskje kjenner godt til. Av den grunn kan det nok hende at mange elever opplever en personlig nytteverdi av å tilegne seg digitale ferdigheter. Innenfor digitale verktøy, medier og andre ressurser på nett er stort sett alle de grunnleggende ferdighetene representert på en eller annen måte. Gjennom å tilegne seg digitale ferdigheter, lærer elevene noe om å kunne regne, skrive, lese og å kunne uttrykke seg muntlig. På bakgrunn av dette kan det kanskje være positivt å benytte digitale ferdigheter på en hensiktsmessig måte i alle fag, slik at elevene får kunnskap om hvilke verktøy og redskaper som finnes og hva de skal passe på når det for eksempel kommer til kildekritikk og personvern. For at skolen skal kunne forberede elevene på arbeid og samfunnsliv, så må de også henge med på den digitale utviklingen.

Referanser:
Utdanningsdirektoratet. (2012). Rammeverket for grunnleggende ferdigheter. Hentet fra: http://www.udir.no/Upload/larerplaner/lareplangrupper/RAMMEVERK_grf_2012.pdf?epslanguage=no

søndag 22. februar 2015

Utfordringer med IKT i skolehverdagen


Utfordringer med ikt i skolehverdagen 

Vi som basisgruppe har sett på hva som skal til for å integrere IKT i undervisningen. Vi vil ta opp noen punkter som vi føler er aktuelle for at man skal ha en positiv opplevelse og at ikt ikke skal føles som en tidstyv. Vi føler blant annet at det å ha nok pcer tilgjengelig er viktig, og at pcene før timen skal være oppdatert slik at en ikke må bruke tid på dette. Det er også viktig at pcene er ladet eller at det er nok strømuttak i klasserommet til å lade pcer hvis det trengs.
Det er viktig at lærer og elever har nok kunnskap til å føle seg trygge i bruken av teknologiske hjelpemiddler, slik at en ikke bruker mye tid på å finne frem på ulike enheter. Hvis en har mye kunnskap om og er nysgjerrig på hvordan ting fungerer vil en også få et større utbytte av enhetene en bruker.
Elevene må få noen begrensninger ved bruk av pcer i undrvisningstimen. Det er veldig lett å være på sider som ikke er relevant i forhold til oppgaven. Det læreren på forhånd kan gjøre er å snakke med elvene om nettvett, man kan sette opp liste med linker elevene får lov til å bruke i de ulike fagene/ timene. Man må også ha en liste med regler elevene skal overholde ved bruk av pc og hvilke konsekvenser det vil få hvis en bryter disse. 

Erfaringer : 

Vi har erfart at hvis en tørr å utfordre seg selv og prøve nye ting så kan man lærer elevene at det ikke er skummelt/utrygt å forsøke nye ting. Man trenger ikke å være et orakel og det kan kanskje være en fordel for elevene å se at læreren ikke kan alt. Dette gjør at elevene kanskje tørr å prøve ut nye ting selv også.
Som lærer er det en ting å «kunne» det du driver med, men det å vite om pedagogiske programmer som kan være greie å bruke i klassesammenheng. Det finnes mange fine og lærerike programmer som kan være til stor hjelp for lærerne, både i forhold å motivere og hjelpe elever til å jobbe med oppgaver relatert til skolefagene. Om man som lærer skal benytte slike pedagogiske programmer er det viktig at dette blir teste ut av lærerne. Det er viktig at lærerne er sikre på at programmene dekker de kravene lærerne setter og at eleven faktisk får et utbytte av det. Det er også en fordel at lærerne er litt kjent med programmet i forhold til at ikke alle elever har de samme tekniske ferdighetene og at læreren er i stand til å hjelpe disse elevene.
I tillegg tenker vi at det er viktig at ledelsen ved de ulike skolene setter av tid og eventuelt penger til at lærerne får oppdatert og utvidet sin datakunnskap. Selv om man er ferdig utdannet lærer er det alltid nye ressurser som kommer, spesielt innenfor IKT, derfor er det viktig for skolene å ta tak i de nye ressursene og bruke de aktivt i skoleundervisningene. Hvis man som lærer er faglig oppdatert vil man nok lettere kunne ta i bruk nye programmer.