Refleksjon rundt filming av egen undervisning

Jeg fikk en medstudent til å filme noen minutter av en musikktime jeg hadde i en 7. klasse da vi var i praksis. Filmingen ble utført med smarttelefon, og jeg fortalte elevene at medstudenten kun skulle filme meg. Elevene syntes det var helt greit, og de viet verken telefonen eller medstudenten som filmet nevneverdig oppmerksomhet etter dette. Jeg må likevel være bevisst på at elevene kan ha latt seg påvirke av at deler av timen ble filmet. En gruppe elever rakte aldri opp hendene. Dette kan ha vært på grunn av filmingen, men ikke nødvendigvis.

I videoklippet blir det veldig tydelig at jeg ikke kjenner elevene. I praksis fulgte vi en faglærer som underviste samtlige av skolens 15 klasser i musikk. Vi rakk ikke på de to ukene å lære oss navnene på de over 300 elevene. Dette gjorde undervisningen litt vanskeligere. Jeg liker å bruke navn. Det blir derfor en del peking, og noen av elevene er usikre på hvem jeg peker på. Videre er det vanskelig for meg å vite om elevene som er stille er det til vanlig, eller om det hadde en annen årsak, for eksempel at timen ble filmet.

Filmingen foregikk i oppstarten av timen, der vi repeterte det vi gikk gjennom i timen de hadde uka før. Undervisningen innebærer noe bruk av smartboard der elevene får svare på spørsmål og flytte begreper og kjennetegn til riktig plass under kategoriene opera og musikal, og litt peking på en tidslinje over ulike epoker i musikkhistorien. Begrepene og kjennetegnene blir gjennomgått, slik at elevene skal forstå hva ord og begreper som «arie», «vaudeville» og «renessanse» innebærer.

Vi har sett hverandres filmer i basisgruppa, og gitt hverandre tilbakemelding på hva vi syns er bra og hva vi tenker at medstudenten kan jobbe med. Jeg fikk tilbakemelding på at jeg har rolig stemmebruk, men at denne kanskje kan varieres litt mer. Variert stemmebruk kan være veldig effektivt for å holde på elevenes oppmerksomhet og få enkelte poenger til å komme tydeligere fram. Jeg fikk også innspill på at jeg kunne latt elevene få enda mer tid til å huske hva vi gjennomgikk forrige musikktime før jeg gav dem noen hint.

Jeg tenker at filming kan være en god metode å bruke, ikke bare for lærere i jobb, men også for studenter i praksis. I tillegg til vanlig observasjon kan deler av en time filmes, og så kan man sammen med veileder se filmen og drøfte hva man ser, hvorfor man gjorde de valgene man gjorde og hvordan man opplevde timen. Det er veldig nyttig å se seg selv undervise. Det kan være ubehagelig å se opptak av seg selv, men det har mest med vane å gjøre. Ved å se seg selv, kan man finne ut hva man ønsker å endre på og hva man vil beholde eller forsterke. Jeg tror det er sunt å gå inn i en slik situasjon med en innstilling om at man skal finne det som er bra og det som kan bli bedre. 

Lettere innøving med digitaliserte sanger

I dette blogginnlegget vil vi ta for oss et verktøy som er veldig nyttig for innøving av sanger. Dette er en nettressurs knyttet til «Kor Arti’», som i utgangspunktet er et kursprogram i regi av Norsk kulturskoleråd. Kurset går ut på at det samles kjente og mindre kjente sanger i notehefter med tilhørende CD, og på kursene får lærere opplæring i disse sangene og eventuelle opplegg (koreografi o.l.) knyttet til dem.

Nettressursen fungerer på mange måter som karaoke. En del av sangene fra «Kor Arti’»-kursene er blitt digitalisert slik at teksten vises på skjermen mens musikken spilles av, og ordet som synges belyses. Designet på avspilleren er i seg selv ikke særlig spennende, men  den fungerer godt til sitt formål. Det fine med denne karaokeliknende avspilleren, er at man selv kan velge hvordan man vil vise teksten. Den kan presenteres i bolker, én og én linje eller mer grafisk (liknende Singstar for Playstation). Du kan også velge å vise notene.

Videre er det mulig å justere akkompagnementet. Man kan justere melodistemmen opp eller ned, slik at elevene kan øve seg på å synge en sang med melodistøtte, helt uten melodistøtte eller noe midt imellom. For lærere som ikke selv er så stødige musikalsk, kan det være en stor hjelp å ha et verktøy som gjør det mulig å tilpasse akkompagnementet etter de ønskene man har. Dersom sangen er helt ny for elevene, kan det være nyttig å ha støtte av en utpreget melodistemme. Er det derimot en sang som klassen kan godt, kan melodistemmen justeres ned slik at klassen kun får et komp i bakgrunnen.

I mange sammenhenger øves det inn sanger i klassene. Det kan være julesanger til adventssamlinger, 17. mai-sanger eller liknende. Kanskje skal klassen ha sommeravslutning, og så skal det øves inn sanger i forbindelse med dette. Da er det veldig fint å ha noe å støtte seg på, dersom man ikke er så stødig selv eller hvis man ønsker å jobbe mer direkte med elevene og ikke føler at man får kommunisert like godt fra pianokrakken.

Et aber med denne nettressursen er at den koster penger. Skolen som helhet abonnerer på digitalutgaven av «Kor Arti’», og betaler en viss sum per kalenderår. Denne summen beregnes ut fra elevantall ved skolen, og gir til gjengjeld nettilgang for lærere, elever og foreldre. Man er altså avhengig av at skolen er villig til å betale for et abonnement for å få tilgang til alle sangene som er digitalisert.

- For å finne ut mer mer om nettressursene til "Kor Arti'", kan dere gå inn på www.korarti.no.
- For å få en grundigere forklaring av avspillingsfunksjon og justering av akkompagnement og melodi, kan dere se informasjonsvideoen: https://www.youtube.com/watch?v=lDh1zbnX7vc (Forklaring starter ved 2:30)

Digital majoritet fremfor minoritet!

 

For en tid tilbake kom jeg over en artikkel på NRK sine nettsider, som tok for seg det omfattende teamet om bruk av IKT i skolen. Spesielt ett sitat fikk meg til å tenke;

"Skolen øker forskjellene i barns digitale kompetanse istedenfor å utjevne den, viser ny forskning".
Skolen har et mandat som omfatter at barna skal læres til å kunne delta aktivt i vårt demokratiske samfunn, samt mestre yrkeslivet som venter dem. Men, er det ikke slik at IKT og digitale ferdigheter er en stol del av dette mandatet?

Skolen har alle muligheter for å kunne bidra til å utjevne forskjeller, men i praksis har jeg selv fått erfare at dette ikke alltid er tilfellet. Noen skoler er svært dyktige på å integrere IKT som en naturlig del av undervisningen, og hele kulturen på skolen preges av at lærerne selv føler seg trygge på dette. Andre skoles innehar ikke den nødvendige kunnskaper, og resultatet er derfor ofte at de dessverre ikke tar i bruk IKT. Forskjellene er altså store, avhengig av hvilken skole man er på. Kunne det vært en idè å ha overordnede retningslinjer, hvor skoleledelsen hadde ansvar for å være på offensiven slik at disse ble overholdt? Får lærerne tilstrekkelig med opplæring?

Min erfaring er at  mange lærere ikke er oppdaterte nok, og ikke besitter nok kunnskap til å kunne formidle denne videre. Resultatet av dette er dessverre ofte at IKT som blir valgt bort. Ser man i LK06 er digitale ferdigheter en av de fem grunnleggende ferdighetene, og dermed mister elevene kunnskap de har krav på. Dagens samfunn er i aller høyeste grad et digitalt samfunn, og flere og flere yrker krever digital kompetanse. Når elevene ikke får møte dette nok i skolen, kan det i verste fall føre til at noen faller utenfor jobbmarkedet.

Et annet aspekt er det sosiale. Mange, inkludert meg selv, gjør ofte avtaler på nett, enten via Facebook eller mail. For elever som ikke har lært å ta i bruk IKT, kan de lett falle utenfor. Det kan bli vanskeligere å holde kontakt med jevnaldrede, så vel som å oppdatere seg på hva som skjer i samfunnet de selv er en del av. Det kan også medføre problemer i fremtiden når det gjelder personvern, kildekritikk og nettvett.

Skolen må ha som mål og ambisjon at elevene skal få være en del av en digital majoritet, fremfor en digital minoritet!

 

 

Barns fritidsbruk av digitale verktøy

Her vil det bli presentert barns bruk av internett, sosiale medier og digitale verktøy.

Medietilsynet gjorde en undersøkelse av barns bruk av medier i 2014, og undersøkelsen viste at: 

De yngste er mer sammen med familien, og treffer venner ansikt til ansikt. Undersøkelsen viser at flere 15- 16 åringer aldri treffer venner utenfor nettet. Jenter bruker mer tid på å treffe venner enn det guttene gjør. Hvor mye tid barn bruker på nettet øker med årene, og det er ingen forskjeller mellom bruken hos jenter og gutter. Mens gutta er aktive med spill, er jentene på sosiale medier. Mer om undersøkelsen finner du her: http://www.medietilsynet.no/documents/barn%20og%20medier-unders%C3%B8kelsene/rapport_barnogmedier_2014.pdf

Siden barn og unge bruker mye av tiden sin på nettet er det viktig at skolen engasjerer seg i det elevene gjør på fritiden. Elevene har med seg ulike erfaringer som de tar med inn til skolen. Alle elever som kommer inn på skolen har en eller annen erfaring med digitale verktøy, om det er gjennom PC, nettbrett/Ipad, mobil eller Playstation.

På bakgrunn av dette er det viktig at læreren setter seg inn i erfaringene til elevene, og bruke disse ferdighetene og kunnskapene i skolen. Det er mange gutter som spiller minecraft. En ide kan da være at læreren lager oppgaver som passer til dette spillet. Her trenger elevene klare og tydelige rammer. Elever kan også bruke PC/Ipad/mobil i undervisning der det f. eks blir knyttet til kahoot.

Det er like viktig at foreldre også engasjerer seg i barnas digitale hverdag. Foreldre bør snakke åpent om sosiale medier, og kanskje kontrollere barnas nettaktivitet.  

Samarbeidsverktøy

Basisgruppe 4, Tine, Mia, Kevi og Thea, har valgt å se på Google Dokumenter, Facebook og Skype som samarbeidsverktøy. Vi har testet ut disse tre og her er et lite sammendrag av hva vi synes.

Google Dokumenter

Medlemmene i gruppa har varierte erfaringer med Google Dokumenter fra tidligere. Vår vurdering av det som samhandlingsverktøy er følgende:

Google Dokumenter har den fordelen at man kan arbeide i et felles dokument. Man har muligheten til å arbeide i både regneark og tekstdokument, og det er i tillegg mulig å skrive kommentarer som ikke er en del av selve teksten i dokumentet. Det er nyttig å kunne skille mellom tekst som er del av dokumentet og tekst som er kommentarer til dokumentets innhold.

Samarbeid i Google Dokumenter kan være både synkront og asynkront. Utfordringen er dog at når mange personer arbeider i samme dokument, kan man miste oversikten over de endringer som er blitt gjort og hvem som har skrevet hva. I en synkron sammenskrivingsøkt vil det kunne være vanskelig å holde oversikten dersom mange deltar og skriver samtidig. Har man derimot delegert oppgavene godt, og blitt enige om hvem som skal skrive hva og hvor i dokumentet de skal skrive, vil det være lettere å holde oversikt. I skolesammenheng kan det være en fordel å gi gode instruksjoner før elevene skal skrive.

 

Facebook
Facebook er et nettsamfunn og har over 600 millioner brukere på verdensbasis. Dette sosiale nettverket går ut på at man oppretter seg en bruker/profil for å kommunisere med andre. Man kan altså sitte i Norge, og ha kommunikasjon med en fra Kina. Nettstedet ble startet av Mark Zuckerberg, og hans idè var å lage et nettverk som gjorde det enklere for studenter å holde kontakten med hverandre. Som studenter selv benytter vi Facebook stadig for å holde kontakt, både faglig og sosialt.
På Facebook kan man opprette grupper hvor man kan legge ut notater, bilder, filmer, lydklipp samt føre samtaler. En fordel med dette er at man kan bestemme hvilke personer som har tilgang til denne gruppen, slik at informasjonen kun kan skaffes av de som skal ha den. Man kan også føre samtaler, altså chatte, i en privat samtale med enten enkeltpersoner eller grupper. Her kan man også velge videochat, samt ringe direkte til en mobiltelefon. Dette gjør at man kan være online hele tiden, uansett hva slags multimedia man benytter seg av; mobil, data, ipad, tablets. Man kan også legge til venner og bekjente, legge ut statuser, samt kommentere innlegg andre har laget. Man kan også dele statuser eller innlegg fra andre personer, noe som gjør at et innlegg fra en i Norge like gjerne kan leses av et menneske på andre siden av jordkloden. Facebook er et brukervennlig verktøy, som er enkelt å forstå.

Skype
Skype er kanskje mest kjent for å være et videosamtaleverktøy. I dette programmet kan man chatte, ha videosamtaler, dele filer, ha gruppe samtaler, samt ringe til mobiltelefoner og fasttelefoner. Skype er gratis så lenge man har kontakt med en annen skype bruker. Skal du ringe et mobilnummer eller til en fasttellefon koster dette penger. Man kan også bruke skype til å sende sms til mobiltelefoner, men dette er ikke gratis.
Skype brukes mye som et samarbeidsverktøy og kanskje spesiellt av mennesker som spiller spill over nett. Her sitter de å snakker og samarbeider om spillet ved å ringe hverandre på skype. I en gruppesamtale på skype kan man være opptil 25 personer på samme samtale. SKype er enkelt å bruke og man kan bruke dette programme på flere platformer. Alt man trenger er å laste ned programmet enten på data, mobil, tablet eller også tv.  

Konklusjon
Som gruppe synes vi at alle disse tre samarbeidsverktøyene fungerer fint for oss. Vi er fire personer på gruppa som nå har gått ove tre år i samme klasse. Dermed kjenner vi hverandres personlighet. Ved at vi kjenner hverandre vil det si at vi lett kan snakke sammen bare med tekst over nettet uten å missforstå hverandre. Som gruppe har vi bestemt at vi kommer til å bruke Facebook som vår samarbeidsplatform.