Refleksjoner rundt egen undervisning

Jeg har valgt å filme en undervisningstime hvor jeg hadde norsk på 6. trinn. Denne timen var temaet kj-lyden. Dette er i utgangspunktet en vanskelig oppgave å få interessant, men jeg følte at jeg hadde lagt en god plan for timen. Timen ble lagt opp ved hjelp av power point men også ved oppgaveløsing på smartboard.

Økten startet ved at jeg filmer første del av timen, siden det er den sekvensen som jeg underviser mest. Jeg setter målet opp på tavla slik at elevene også får sett det visuelt også, jeg starter med å forklarer at det er ulike kj-lyder, forklarer de forskjellige kj- lydene og forsøker også å uttale de forskjellig. Jeg forteller om regelen og unntakene, gir elevene eksempler på de forskjellige kj- lydene. Jeg tenkte vel at dette gikk jo greit, jeg avslutter filmingen og fortsetter timen med oppgaveløsing og kryssord for elevene.

Når jeg i ettertid har sett på filmen ser jeg jo at det helt klart er rom for forbedringer.  Jeg ser blant annet at man tror man forklarer en ting tydelig, men det blir likevel ikke tydelig nok når man ser det på film. Jeg synes at jeg var veldig tydelig på hvordan man uttalte de ulike kj-lydene, men på filmen høres det ut som jeg sier de samme lydene hver gang. Jeg ser da at dette var ikke lett for elevene å forstå. Jeg ser da at man må være mye tydeligere på hvilken lyd man ønsker å ha frem. Man kan også forklare elevene hvor i munnen tunga befinner seg. Da tror jeg at det hadde gitt elevene et mye større utbytte ut av at jeg anstrengte meg for å være tydelig.

Jeg visste i utgangspunktet at jeg beveger meg når jeg underviser, men filmen viste at jeg bevegde meg mye mer enn jeg var klar og over. Jeg ser i etterkant at det kanskje ikke er så heldig i forhold til at elevene da hele tiden må flytte blikket for å holde fokuset på meg.

Gjennom filmingen fikk jeg kunnskap om en time som i utgangspunktet jeg trodde var god, kanskje ikke var så god likevel. Jeg erfarte at selv om man forsøker å være tydelig og gi en god forklaring så er det ikke alltid slik at budskapet blir like tydelig og klart som man trodde det var. I tillegg gjorde jeg meg erfaringen at jeg bevegde meg mye og at dette kan virke inn på elevenes konsentrasjonsevne.

Jeg tenker at filmingen har gitt meg en nyttig «lærepenge» slik at jeg nå vet hva jeg må jobbe videre med for at elevene skal få et så godt læringsutbytte som mulig. Jeg gjorde opptaket ved hjelp av en assistent og har i ettertid snakket med vedkomne om hva jeg fant ut. Jeg har også spurt om hun har lagt merke til det samme som jeg kom frem til. Hun hadde ikke gjort det så det kan jo være at man selv blir veldig kritisk når man skal løse en slik oppgave i skolesammenheng. Jeg synes likevel det var en god måte å jobbe på, man får jo informasjon om hvordan man selv er som lærer, og det gir en mer innsikt synes jeg. Jeg tror nok at jeg vil benytte denne muligheten ved flere anledninger.

Nettsider

Nettsider en kan bruke i skolesammenheng

Vi har valgt å se på noen nettsider som kan brukes i skolesammenheng.

Nrksuper.no

Nrk super sidene har mange serier som ligger lett tilgjengelig, og elevene har også fri tilgang på disse sidene hjemme. Noe som kan være greit hvis en elev har vært borte og trenger å oppdatere seg på det som har skjedd. De har blant annet nyheter fra verden over, vitenskapsserier, serier om kropp og utvikling osv. 

For å trekke frem noen serier på siden: 

Newton: Nrksuper har en blant annet en serie som heter Newton. Denne serien tar for seg emner som spenner fra puberteten til å se insekter gå på vannet. Dette er en serie som tar for seg mange fakta om de ulike emnene den tar opp, og som barn kan få mye nyttig informasjon på. Mange av programmene er også laget på en slik måte at barn synes det er morsomt å se på.

Nyheter:  På nrk super siden kan elevene se på nyheter som er tilpasset for at barn bedre skal forstå. Dette er noe som fint kan brukes i samfunnsfag og lages ukenytt av. Ukenytt er en quiz der elevene svarer på spørsmål fra nyhetene fra en uke. 

Flaskepost fra stillehavet: På siden finnes også en serie som heter flaskeposten der barn reiser rundt og ser på forskjellige kulturer, disse videosnuttene kan brukes i flere fag.

Matematikk. org

På matematikk.org kan man velge tilpassede oppgaver etter klassetrinn. Det finnes også undervisningsopplegg tilgjengelig for læreren, etter punkter fra kunnskapsløftet. På siden finnes online oppgaver som elevene kan gjøre og få en rask tilbakemelding på hvordan de ligger an. Siden har konkurranser som går ut på at elevene skal løse mattematikknøtter. Hvert år har matematikk.org en julekalender med tekstnøtter tilpasset de forskjellige klassetrinnene, og klassen kan vinne mange fine premier ved å delta. Dette er også en side elevene kan bruke hvis de har vært borte fra skolen.  Siden har en egen link for foreldrene. Foreldresiden inneholder ett foreldrekurs, tekstnøtter, info om matematikkvansker og mye mer. I tillegg har siden et orakel som du kan stille spørsmål til hvor barn kan få svar på matematiske spørsmål de har. Dette er en fin måte for elevene å stille spørsmål de eller kanskje ikke ville turt å stille.  De trenger ikke nødvendigvis å sende inn spørsmålet men kan søke og kanskje finne svar fordi andre har stilt det samme spørsmålet tidligere. Ved å stille spørsmål til orakelet så gjøres også dette etter alderstrinn, 1-4, 5-7 ,8-10 og 11-13.  Dette er en nettside som kan benyttes fra de minste trinnene og helt opp til videregående skole.

På nettsiden kan man også få informasjon om matematikk knyttet opp mot media. Ulike artikler og linker til artiklene. Sånn sett så fungerer også nettsiden som en informasjonskanal rundt matematiske emner.

Det at man har muligheten til å benytte begge nettstedene både i skolesammenheng og hjemme gjør at disse to sidene er gode alternativer å benytte i undervisningen. Begge sidene gir mye informasjon, Nrk Super retter seg først og fremst til barn. Matematikk. org retter seg til en mye større aldersgruppe og her kan man også som forelde få hjelp til å hjelpe barna med lekser. Vi synes at disse sidene er nyttige å bruke og har også selv positive erfaringer med å benytte disse i undervisning.

Synspunkter på litteraturen om IKT-didaktikk.

I dette blogginnlegget skal vi ta for oss våre synspunkter på den anbefalte litteraturen for IKT for lærere 2015 som omhandler IKT-didaktikk. Vi skal først se på wikipediaartikkelen IKT-didaktikk(http://no.wikipedia.org/wiki/IKT-didaktikk) og en artikkel om IKT-didaktikk fra digital kompetanse i høyere utdanning(http://digitalkompetanse.hio.no/larer/modul1/IKTdidaktikk.html).

IKT-didaktikk fra Wikipedia

I denne artikkelen tar forfatteren for seg tre ulike former for IKT-didaktikk; IKT-bruk i en konstruktivistisk undervisningspraksis, IKT-bruk i en sosialkonstruktivistisk undervisningspraksis og IKT-bruk i en tradisjonell formidlingsbasert undervisningspraksis. Under hver av disse punktene er det et avsnitt hvor forfatteren forteller litt om generelle kjennetegn rundt de forskjellige undervisningsmetodene, også noen kjennetegn ved IKT-bruk.

IKT-bruk i en konstruktivistisk undervisningspraksis

«Innenfor en konstruktivisk undervisningspraksis vil man prøve å gjøre læring hos eleven til en mer selvstyrt og personlig prosess.» Her er fokuset at elevene selv skal finne metoder og måter å lære seg selv/tilegne seg kunnskap, gjerne ved å skrive. Måter man kan integrere IKT i en sånn type undervisning er forskjellige søkemotorer som kan være en stor del av utforskningsprosessen. Eller så kan eleven opprette en blogg hvor de skriver ting de har lært og kunnskap de har tilegnet seg selv.

IKT-bruk i en sosialkonstruktivistisk undervisningspraksis

«I en sosialkonstruktivistisk undervisningspraksis vil man tilrettelegge for sosiale strukturer for læring.» Her skal elevene tilegne seg kunnskap ved å samarbeide med andre. Den sosiale biten er med på å hjelpe eleven til å tilegne seg kunnskap, og det er fokus på å hjelpe hverandre og gjøre det sammen. Når man nå skal integrere IKT i elevsamarbeid kan man gjøre dette på mange måter, ved å bruke Wikipedia hvor elevene kan samarbeide om et dokument.

IKT-bruk i en tradisjonell formidlingsbasert undervisningspraksis

«En tradisjonell formidlingsbasert undervisningspraksis legger vekt på at man oppnår forståelse ved å lese og lytte.» Her er fokuset lagt på at læreren skal fortelle, mens elevene skal lytte.  Og hele formålet med undervisningstimen er basert på dette, at eleven skal lære av det læreren sier. Smartboard er et godt teknologisk virkemiddel til denne type undervisning, som kan hjelpe lærer å formidle kunnskapen til elevene.

IKT-didaktikk fra digital kompetanse i høyere utdanning

I denne artikkelen ser de på ulike læringsteorier, den didaktiske relasjonsmodellen og MAKVISE i forhold til IKT. De tar opp viktigheten av å lære elevene digital kompetanse, både de praktiske og de holdningsmessige.

Læringsteorier.

Det nevnes kort om behaviorismen og konstruktivismen og hvordan man kan knytte dette til IKT. Hvor behaviorismen knyttes til drillprogrammer med for eksempel automatisering av regnearter, og konstruktivismen knyttes til teknologi som kan bidra til tilpasset læring for den enkelte eleven, med tekstprogrammer og regneark som eksempler.

Didaktisk refleksjonsmodell

En illustrasjon av Bjørndal og Liebergs’ didaktiske relasjonsmodell er vist, og blir kort oppsummert i teksten. Den didaktiske relasjonsmodellen er et verktøy til å systematisk planlegge undervisningen, slik at man har et helhetlig fokus under planleggingen.  Og IKT blir satt i sammenheng med de ulike kategoriene, som rammefaktorer, mål, erfaringer og forutsetninger, vurdering og arbeidsmetoder. Det blir lagt vekt på at man skal være bevisst på hvordan og hvorfor vi skal bruke IKT i undervisningen, og hvordan det samtidig kan brukes som argumenter til ikke å ikke integrere IKT i undervisningen.

MAKVISE.

Videre blir MAKVISE satt i sammenheng med bruk av digitale hjelpemidler. MAKVISE er en annen tilnærming til planlegging av undervisning, men er mer en veileder og momenter man bør være bevisst på enn et planleggingsverktøy som den didaktiske relasjonsmodellen.  MAKIVSE er et akronym og står for motivasjon, aktivitet, konkretisering, variasjon, Individualisering, samarbeid og evaluering. Under disse punktene har de koblet opp hvordan man kan benytte de ulike digitale hjelpemidlene.

Oppsummering.

Som det kommer frem i disse to artiklene er det viktig for lærere å være bevisste på hvordan de bruker Ikt i undervisningen. Det er mange faktorer å ta hensyn til, og en av dem er at elevene utvikler gode ferdigheter og utvikler gode holdninger i forhold til nettvett og kildekritikk.

Utfordringer med IKT i skolehverdagen

Utfordringer med ikt i skolehverdagen 

Vi som basisgruppe har sett på hva som skal til for å integrere IKT i undervisningen. Vi vil ta opp noen punkter som vi føler er aktuelle for at man skal ha en positiv opplevelse og at ikt ikke skal føles som en tidstyv. Vi føler blant annet at det å ha nok pcer tilgjengelig er viktig, og at pcene før timen skal være oppdatert slik at en ikke må bruke tid på dette. Det er også viktig at pcene er ladet eller at det er nok strømuttak i klasserommet til å lade pcer hvis det trengs.

Det er viktig at lærer og elever har nok kunnskap til å føle seg trygge i bruken av teknologiske hjelpemiddler, slik at en ikke bruker mye tid på å finne frem på ulike enheter. Hvis en har mye kunnskap om og er nysgjerrig på hvordan ting fungerer vil en også få et større utbytte av enhetene en bruker.

Elevene må få noen begrensninger ved bruk av pcer i undrvisningstimen. Det er veldig lett å være på sider som ikke er relevant i forhold til oppgaven. Det læreren på forhånd kan gjøre er å snakke med elvene om nettvett, man kan sette opp liste med linker elevene får lov til å bruke i de ulike fagene/ timene. Man må også ha en liste med regler elevene skal overholde ved bruk av pc og hvilke konsekvenser det vil få hvis en bryter disse. 

Erfaringer : 

Vi har erfart at hvis en tørr å utfordre seg selv og prøve nye ting så kan man lærer elevene at det ikke er skummelt/utrygt å forsøke nye ting. Man trenger ikke å være et orakel og det kan kanskje være en fordel for elevene å se at læreren ikke kan alt. Dette gjør at elevene kanskje tørr å prøve ut nye ting selv også.

Som lærer er det en ting å «kunne» det du driver med, men det å vite om pedagogiske programmer som kan være greie å bruke i klassesammenheng. Det finnes mange fine og lærerike programmer som kan være til stor hjelp for lærerne, både i forhold å motivere og hjelpe elever til å jobbe med oppgaver relatert til skolefagene. Om man som lærer skal benytte slike pedagogiske programmer er det viktig at dette blir teste ut av lærerne. Det er viktig at lærerne er sikre på at programmene dekker de kravene lærerne setter og at eleven faktisk får et utbytte av det. Det er også en fordel at lærerne er litt kjent med programmet i forhold til at ikke alle elever har de samme tekniske ferdighetene og at læreren er i stand til å hjelpe disse elevene.

I tillegg tenker vi at det er viktig at ledelsen ved de ulike skolene setter av tid og eventuelt penger til at lærerne får oppdatert og utvidet sin datakunnskap. Selv om man er ferdig utdannet lærer er det alltid nye ressurser som kommer, spesielt innenfor IKT, derfor er det viktig for skolene å ta tak i de nye ressursene og bruke de aktivt i skoleundervisningene. Hvis man som lærer er faglig oppdatert vil man nok lettere kunne ta i bruk nye programmer.

Samhandlingsverktøy

Samhandlingsverktøy

I skolen i dag så kan samhandlingsverktøy som f.eks. fronter, google Disk og skype være nyttige verktøy. Dette fordi elevene kan sitte hver for seg og dele informasjon om gruppearbeid, lekser osv. Det gir også lærer mulighet til å gi elevene respons som elevene kan gjøre seg nytte av. Og i tillegg så gir det også elevene innsikt i den digitale hverdagen. Vi har valgt å se nærmere på disse samhandligsverktøyene: 

Fronter: Gir mulighet for å samhandle både via mail, chat og innlevering av oppgaver med kommentar. Siden er beskyttet slik at det er administrator som gir tilgang og man kan velge mellom gruppe / individuell innlevering. Hvis en velger gruppeinnlevering vil alle på gruppa ha tilgang på dokumentet, ved individuell innlevering vil det bare være lærer som har tilgang. Veldig mange skoler bruker fronter som læringsplatform og elevene vil derfor være kjent med hvordan en bruker siden.

Google Disk: Når det kommer til dokumentinnlevering vil en kunne levere inn sitt dokument og få kommentar på lik linje med fronter. Google Disk gir større muligheter når det kommer til redigering og samhandling. På Google Disk kan flere redigere ett dokument samtidig og elevene kan også respondere på kommentarer fra lærer hvis det er gitt tillatelse til det. Google Disk gir derimot begrenset tilgang da en må ha en nettkobling for å se dokumentet som blir laget. Det er en som oppretter dokumentet og videre gir tillatelser til bruk og tilgang på dokumentet. For å opprette et slikt dokument må en ha en google konto noe ikke alle elever har. 

Skype: Skiller seg ut fra de andre samhandlingsverktøyene ved at man kan ha videochat samt chatte vanlig. Dette kan gjøre det enklere å kommunisere og forstå hverandre. Skype gir også mulighet til å snakke og ha samtaler med andre personer i andre land og man trenger ikke være i samme rom for å kommunisere. Skype er ganske enkel, ettersom det eneste man kan gjøre er å ha videosamtaler eller chatte, derfor er det også begrensede muligheter ved dette. Skype er ikke så beskyttet som fronter er, i henhold til chat og at hvem som helst kan legge til deg og elevene blir ikke i like stor grad, beskyttet som de andre samhandlingsverktøyene.