torsdag 31. mars 2011

Fortell det til en venn!

I disse dager har jeg som de fleste andre her jobbet med wikibøker. I utgangspunktet hadde jeg ikke så mange tanker om nytteverdien av dette stedet, men gjennom arbeidet har jeg forandret mening!

Endelig har jeg funnet en side hvor jeg kan gå inn på kompetansemålet jeg jobber med og se om det ligger noe kjekt å bruke. Jeg trenger ikke å starte søkeprosessen fra bunn av, noen andre har gjort det for meg! Alt jeg trenger å gjøre er å gå inn og titte på alt det fine som andre har funnet for meg, for så bestemme meg for hva jeg syns er aller best å bruke.

Riktignok er ikke sidene helt velfylte på alle områder. Noen fag finnes det ikke en gang en bok for. Ja så da har man ikke fått den hjelpen da. Man må selv ut i det store nett og søke fram til noen nyttige ressurser eller filmer. Når man så har funnet det man leter etter kan man ta et valg. Lagre linken på din egen datamaskin og tenke at neste man får greie seg selv? Eller dele det med alle andre sånn at den neste som kommer på jakt etter noe bra å bruke slipper å møte den samme tomme siden som du selv fant? Hvis vi alle går inn med holdningen om det siste skal vi fort kunne se at boken blir både velfylt og variert.

Da vi startet med dette prosjektet hadde jeg ikke en gang hørt om wikibøker, ei heller ante jeg verdien disse sidene kunne ha. Om jeg ikke hadde tatt IKT dette året kan det til og med hende at jeg aldri hadde fått vite om denne siden. Det er da jeg oppfordrer alle: Fortell det til en venn!

onsdag 30. mars 2011

Second Life som pedagogisk verktøy

Vi har snakket om Second Life i undervisningen tidligere, men noen har kanskje savnet noen konkrete eksempler på hvordan det faktisk kan bruke i skolen. Jeg fant denne filmen her i stad: http://www.youtube.com/ søk Education in Second Life: explore the pissobilities Her kan dere hvertfall se noen eksempler på hvordan en lærer bruker Second Life. Hun gir noen eksempler på hvordan man kan bruke Second Life i skolen. Det blir kanskje ofte fokusert mye på det nagative ved Second Life, men det er viktig at man kjenner til mulighetene det gir også.

mandag 28. mars 2011

Videoressurser

Jobben med å samle videoressurser var mer inspirerende enn å redigere tidligere artikler. Under arbeidets gang dukket det stadig opp videoklipp og gode animasjoner som egnet seg for bruk i undervisningssammenheng. Ikke alle egnet seg til temaet naturfag i ungdomsskolen, som var vår gruppes oppgave. (Men de har jeg lagret under favoritter til senere bruk).
Disse linkene sortert etter fag og kompetansemål er virkelig en ressurs jeg kommer til å benytte meg av. Alt i alt synes jeg arbeidet med Wikibooks var spennende og jeg er spent på hvordan dette ser ut om noen år. Jeg tviler på at man har fått med alle landets lærere på wikitanken innen da, men kanskje man har fått flyttet en del gode undervisningsopplegg og ressurser ut fra lukkede læringsplattformer og ut til allmennheten, slik at våre barn kan få en så god undervisning som mulig. Det blir spennende å se hvor omfattende dette kan bli. Jeg kommer til å tipse andre kolleger om denne ressursen.

Digitale fortellinger

Jeg jobber deltid på voksenopplæringen og underviser en gruppe på 4 unge gutter i norsk og samfunnsfag. De ankom Norge sommeren 2010 og har svært varierende skolebakgrunn fra hjemlandene. Undervisningen har basert seg på en del bildebruk til nå. Etter all kunnskap jeg har fått med bruk av digitale fortellinger, så fikk jeg en god ide! Hva med å prøve ut digitale fortellinger på denne gruppen. Guttene fikk en rask innføring og de tok teknikken utrolig raskt. Jeg lagte forskjellige bildefortellinger, tilpasset deres nivå. Jeg valgte forskjellige temaer og hentet bilder fra nettet. På noen av fortellingene leste jeg inn ordene og de prøve og uttale ordene. Andre både skrev og leste inn selv. De fikk nok en blandet opplevelsen av å høre seg selv snakke norsk!
Jeg mener at hvis man klarer å utnytte det potensialet som ligger i digitale fortellinger kan dette være et særdeles nyttig verktøy når man jobber med elever med fremmedspråklig bakgrunn. En digital fortelling kan være med å dokumentere elevens nivå. Man har også muligheten til å la hver og en elev få jobbe på sitt nivå. Denne muligheten har blitt tatt varmt imot av andre lærere som jobber med fremmed språklige elver.

lørdag 26. mars 2011

Wikibøker

Etter nå å ha jobbet med wikibøker må jeg si at jeg er blitt utrolig positiv til dette konseptet. Jeg håper sidene kan bli videreutviklet i stor stil slik at de får inn mange gode ressurser om alle temaer, til alle trinn.
Men hvordan skal man få opplyst "alle" om at denne siden ligger der, og hvordan få folk interessert i denne siden. Slik at "alle" legger inn videoressurser, bilderessurser og undervisingsopplegg og på den måten gjør wikibøkene bedre - slik som mange gjør i wikipedia. Målet må jo være å få wikibøkene til å bli like populære som wikipedia - kan det være mulig?
Uansett så ser jeg på wikibøkene som en stor ressurs, bare de blir videreutviklet, forbedret og oppdatert hele tiden.

tirsdag 22. mars 2011

Til alle naturfagslærere. Under jobbingen med wikibøker kom jeg over en side som jeg synes er meget god. Ønsker å dele den med dere. Siden tar for seg temaer innenfor energi - atomkraft - vannkraft - vindkraft-solenergi - fossilt brensel og andre relaterte temaer. Det er 20 filmsnutter som ligger ute. Egner seg godt på ungdomstrinnet.

www.kraftskolen.no
en filmbasert læringsressurs om energi

Her kan det hentes fagstoff og tilrettelagte oppgaver til temaene.
Anbefales!

søndag 20. mars 2011

Interaktive tavler

Har funnet et fint nettsted jeg tenkte jeg skulle dele med alle dere ivrige ikt lærere. Dette er en ressurs side for bruk av interaktive tavler i undervisningen. Siden beskriver seg selv som:

Portalen for lærere og forelesere som benytter SMART Board interaktive tavler i undervisningen. Denn portalen er laget av lærere for lærere. Hensikten er at man enkelt kan dele sine erfaringer gjennom å legge ut sine forelesninger i database, og søke etter forelesninger laget av andre lærere.

Linken til denne siden er: www.smartskole.no

Håper dere alle tar en tur inn der, og får noen/legger igjen noen tips til bruken av smartboardet i undervisningen.

lørdag 19. mars 2011

Microchip implant?

Det finnes nå en rekke mennesker som velger å få operert inn en microchip i hånden. Kommer dette til å bli fremtiden? Det finnes jo en del positive sider ved å få en microchip. Alle kan enkelt scannes hvis de kommer ut for en ulykke, der legen får informasjon om blodtype, navn, alder o.l. Det kunne også vært fint med tanke på de kriminelle og mennesker som hadde forsvunnet, da en alltid hadde visst hvor de var til enhver tid.
Men på den andre siden? Hadde du likt å bli overvåket hvor enn du går og ikke minst er dette etisk riktig?

Under kan dere se et lite klipp;
http://www.youtube.com/watch?v=LUwtNEdLQ9s

torsdag 17. mars 2011

"Bloggere"

Det kan være spennende å lese "nyttige" blogginnlegg, avhengig av hva det handler om. Selv er jeg ikke en av dem som følger med på livet til en blogger, men har venner som gjør det. Jeg tror at mange som leser de ulike bloggene og følger med på andres liv kan identifisere seg med personen som skriver den.Det må jo være noe spesielt med den bloggeren som fanger oppmerksomheten til akkurat en spesiell leser? Men jeg skjønner i grunnen ikke vitsen i å følge med på bloggere som bare skriver viss vass, men kan forstå folk som følger med på bloggere som skriver fakta, deler oppskrifter og tar opp viktige samfunnsspørsmål.Det beste med en blogg synes jeg at alle kan ytre sin mening.

Bilder på nett

Sitter inne med flere tanker rundt tiden som brukes når man skal jobbe med arbeidskrav 3. Jeg synes det er fint at vi skal legge inn bilder i wikibok, slik at det blir lett for elevene å finne de. Men mine tanker om del og bruk av bilder er mye større enn de få bildene vi laster opp. Mitt ønske hadde vært om vi fant 10 bilder hver et annet sted på internett, og lastet de opp til wikimedia commons. Begrunnelsen min for det er at wikimedia commons allerede ligger der med mange bilder som vi kan bruke, og da burde vi gjøre dette stedet enda bedre med flere bilder. For det er et stort utviklingspotensiale for denne siden, og det hadde vært fint å være med og videreutvikle den. Istedenfor at vi henter bilder fra en allerede ålright side og legger dem inn i wikibok, så synes jeg at det hadde vært mye bedre om alle hadde lagt inn flere bilder i wikimedia commons og gjort denne siden til en ener blandt sider av bilder. Tenk om alle lærere i Norge hadde gått sammen om denne siden som bildeside og lastet opp 10 bilder hver, hadde ikke det vært flott? :) Vi vet jo at denne siden eksisterer, og da kan vi jo bare gjøre elevene våre oppmerksomme på at de kan hente så mye bilder de bare vil der, uten å tenke på opphavsrett!

IKT

IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) har aldri før vært mere i skuddet enn nå. IKT er en stor del av hverdagen til barn- og ungdommer. Mobiltelefoner, iphone, ipod, pc, dataspill og mye mer. Det er ikke bare hverdagen til barn- og ungdommer IKT har fått stor vekst, også læreren har fått nye IKT midler som digitale tavler og pc til blant annet bruk av planlegging. Lærere trenger derfor mere kompetanse og kunnskap om hvordan dette fungerer. Jeg kan skjønne at noen lærere synes det er tryggest å holde seg til det gode gamle, men jeg synes at alle burde sette seg inn denne verdenen. En grunn er fordi dette er en stor del av hverdagen til barn, en annen er at det er med på å skape en variasjon i undervisningen. Dette er også et veldig fint verktøy for barn med skrive- og lesevansker. Jeg tror også at dette skaper mer motivasjon for den enkelte elev, dette engasjere virkelig! Og hvorfor skal en ikke benytte seg at all informasjon som ligger der ute? Jeg kan forstå at det ofte kan bli litt kaos iblandt, men med gode regler rundt bruk av internett og gode retningslinjer/arbeidsoppgaver kan en komme langt.

onsdag 16. mars 2011

Hvorfor er ikke alle undervisningsopplegg samlet på ett sted?

En ting som slår meg når jeg sitter og jobber med arbeidskrav 3 er: Hvorfor er ikke alle undervisningsopplegg samlet på ett sted? Hadde det ikke vært det enkleste for alle lærerne rundt om i Norge å kunne logget seg inn på ett nettsted. Et nettsted der alle la ut og hentet ideèr og tips om de forskjellige temaene. Kan det være så vanskelig å samle alle skoler om en felles kunnskapsbank!
Det kunne i tillegg være en del av denne nettsiden som var forbeholdt elevene, en side som er delt inn etter klassetrinn og tema. siden skulle ha vært laget som et sammarbeid mellom alle lærere i landet og der kunne da elevene fritt ha funnet den informasjonen de trenger, uten å være redd for feilinformasjon eller annen irrelevant informasjon.
Med all satsing som har vært på ikt i skolen de siste årene så synes jeg det er rart at et slikt nettsted ikke finnes, eller er det noen som vet om en slik side? :)

mandag 14. mars 2011

SMART board?

Er egentlig smartboard så mye bedre enn andre tavler? I timen ble det snakket mye om å aktivisere elevene gjennom SMART board, og at dette skulle motvirke passive elever, men hvor aktive kan elevene bli når bare en og en kan bruke tavlen om gangen? Ja, den kan kobles til datamaskiner som elevene kan sitte på, men det er vel heller ikke aktiv undervisning når elevene bare sitter å trykker på datamaskinen. Den koster også ufattelig mye penger, jeg må da stille spørsmålet: Blir undervisningen bedre, og får elevene større læringsutbytte? Skolen bruker masse penger og tid på innkjøp, installering og kursing. Pengene og tiden kunne kanskje brukes på andre hjelpemiddler som aktiviserer flere elever.

I undervisningen om SMART board fikk jeg inntrykk av at det var kronglete og vanskelig å bruke, og at det tok opp MYE tid av selve undervisning. Riggingen tok tid, lyden gikk opp og ned, og det som skjedde på sjermen tok lang tid for å bli registrert.

Hvis vi ser på de nyeste SMART telefonene, så kan man bruke flere og flere fingre på den samtidig. Var dette tilfellet med SMART board så hadde flere elever blitt aktivisert og læringsutbytte hadde uten tvil vært større.

søndag 13. mars 2011

Digitale tavler

iTirsdag den 8. mars fikk vi overvære en seanse på høyskolen om digitale tavler. Vi slet med tekniske forbindelser. Lyden var dårlig. Om det skyldtes mangelfull kommunikasjon eller dårlige mikrofoner skal være usagt. Det var jo flott å få undervisning fra Vestfold og bli styrt derfra, men det ble for komplisert. På slutten så forsto vi hvordan vi kunne bygge opp våre egne oppgavesider på digitale tavler. Slike oppgavesider har forlagene jobbet ut og følger læreverkene. Et kjent reklameuttrykk er " det enkle er ofte det beste". Jeg tror vi kunne fått mer igjen av å repetere funksjonene med digitale tavler og ikke minst tipse hverandre i enkel bruk av dem.

fredag 11. mars 2011

Musikk til en hver situasjon.

Det diskuteres mye rundt dette med opphavsrett på forlesninger for tiden og jeg tenke jeg skulle komme med et tips for dere som leter etter et sted å få tilgang til musikk som ligger fritt tilgjenglig.

Spotify er nok et program de fleste kjenner, men er du klar over hvor mye forskjellig musikk det finnes på Spotify og at du kan bruke Spotify til å finne mye nyttig informasjon om artister og sanger? Spotify finnes gratis (med reklame) og fritt tilgjengelig for alle, med betalte versjoner frie for reklame og med mye bedre lydkvalitet. Veldig enkelt å laste ned til hvilken som helst PC eller Mac.

Søkefeltet gir deg jo mulighet til å finne frem til den sangen/artisten/albumet du vil, men det finnes mange smarte søkemetoder for å snevre inn søkene dine. Jeg skal gi noen eksempler på nyttige søkemetoder her:

"U2" - Dette er et standard søk som søker opp album/artist/sang med ordet U2 i seg.
"title:U2" - Dette er et søk på sangtitler med ordet U2 i seg.
"album:U2" - Søk etter album med ordet U2 i seg.
"artist:U2" - Søk etter artist med ordet U2 i seg.
"label:motown" - Denne funksjonen bruker du for å finne forksjellige artister utgitt under en og samme label. (Plateselskap)
"year:1990" - Søk etter sanger utgitt i et spesielt år.
"genre:pop" - Sjangersøk.

I tillegg kan man bruke flere av disse metodene i samme søk.
For eksempel: "artist:"Michael Jackson" year:"1982-1992" - Søk på en bestemt artist innenfor en bestemt tidsramme.
Man kan også utlukke noe ved å plasere en "-" foran søkemetoden.
Eksempel: "snow -"artist:snow patrol" - Søker på alle artister bortsett fra "Snow patrol" som har ordet snow i seg.
Hvis man for eksempel er usikker på tittelen på en sang kan man også bruke eller-funksjonen: "title:billy jean OR title:billie jean"

Disse søkemotedene kan man bruke for å finne frem til nettopp den sangen du leter etter, det er et enormt bibliotek tilgjenglig av alt fra klassisk til moderne musikk. Hvis du ønsker å kjøpe musikk til å ha på din egen PC uten å måtte ha internettforbindelse ligger dette også lett tilgjenglig i Spotify.

En digitalisert barndom

"Nettkidsa" av Per Kristian Bjørkeng handler om positive og negative konsekvenser av at dagens barn og unge vokser opp i et samfunn som blir stadig mer digitalisert. En slags håndbok for foreldre, besteforeldre, lærere og andre interesserte. Vi vet fortsatt ikke konsekvensen av at digitaliseringen tar mer og mer plass i livene våre. Barn som vokser opp i dag har en annen barndom enn vi hadde på grunn av digitaliseringen, skriver han. Hva vil det føre til? Passivitet? Avhengighet? Ny kreativitet? Man kan bruke digitale verktøy og internett på et utall måter, både til positiv og negativ aktivitet. Mange foreldre vet ikke hva barna gjør på PC-en. Det han anbefaler oss som foreldre, er å være engasjerte i det barna driver med på nettet, sette oss ned og spille spill sammen med dem, sjekke ut hvordan nettsteder de ofte er på fungerer osv, for deretter å kunne samtale på en naturlig måte rundt middagsbordet. Akkurat som vi samtaler om andre viktige ting i livene deres. Dette er de viktigste midlene mot negative konsekvenser i den digitale hverdagen; at barna har foreldre som følger med og legger ned tidsbegrensninger om nødvendig, og som de har tillit til at de kan snakke med dersom de opplever noe ubehagelig på nettet.

torsdag 10. mars 2011

Wikipedia

Torsdag 10.mars hadde vi en kort innføring om Wikipedia.
Wikipedia er en wiki, det betyr at alle kan redigere innholdet. Altså, en kan lage en artikkel og så kan noen andre redigere dem til bedre.

Wikipedia ble grunnlagt på nyåret i 2001 av amerikaneren Jimmy Wales.

Wikipedia er et stort "leksikon" som i mars 2009 besto av 12 millioner artikler. I dag finner man rundt 18 millioner artikler her. Det betyr at veksten er enorm, og vil trolig ikke stoppe med det første. I Wikipedia finner man artikler på over 200 språk. Mange artikler må tilpasses det norske språket, det jobbes mye med å oversette til norsk fra engelske artikler.

Wikipedia er åpent for alle, og denne åpenheten gjør det naturligvis sårbart for sabotasje og hærverk. Aktive wikipedianere overvåker derfor nettstedet kontinuerlig for å se hvilke endringer frivillige bidragsytere gjør i leksikonet.

Hvor smart er det med et Smartboard ingen kan bruke...?

Tirsdag 8.mars ble vi introdusert for temaet interaktive tavler (Smartboards). Denne dagen skulle Tor Arne Wølner fra Høgskolen i Vestfold stå for undervisningen. Bruk av dette verktøyet gir uten tvil mange muligheter, og mange skoler kjøper inn disse tavlene. Selv har jeg vært på to skoler som har slike tavler (en i praksis og en som vikar), men under denne tiden ble ingen av tavlene brukt i det hele tatt. Tavlene gir endel begrensninger. Hva skal man med slike tavler når ingen får opplæring i bruk av de? Det tekniske kan nok læres for ved å lese bruksanvisningen, men jeg tenker at problemet er at man ikke vet HVORDAN og NÅR man skal bruke tavlene.

Elever og kilder

En mandag for noen uker siden hadde jeg en vikartime i en IKT time med syvendeklasse. De hadde prosjekt om land i Afrika. Alle hadde valgt ett land hver seg, og de skulle finne faktastoff og bilder. Dette skule de lage i powerpoint. Elevene hadde kommet godt i gang med å finne faktastoff og bilder til presentasjonene sine, så jeg skulle bare hjelpe til. Elevene var helt ukritiske i bruken av bilder og informasjon. Ingen av elevene noterte ned noen kilder, noe som faktisk de skal ha begynt med i syvendeklasse. Elevene må få kunnskap om hvordan man henviser til informasjon og bilder man bruker, og ikke minst om hvorfor.

Til dette prosjektet ville det kanskje vært mer hensiktsmessig og utfordrende å bruke photostory. Og til tross for mye "klipp" og "lim" ble det mange fine presentasjoner! :)

tirsdag 8. mars 2011

Interaktive tavler

Interaktive tavler har som krittavler en lav brukerterskel. Det er lett å tegne og skrive på dem - både for læreren og eleven.

Slike tavler har mange bruksområder. Tavlene gjør det enklere å samles om, og å samarbeide om fellesressurser. Lærere har ulike undervisningsstiler, og tavlene gir større mulighet for å utnytte disse stilene. Det kan hentes fram bilder, animasjoner, video, musikk, kart og annet. For å illustrere det man snakker om kan man også skrive direkte på tavla.

Interaktive tavler gir også muligheter for å tilfredsstille en rekke av elevenes læringsstiler, da tavlene gir mulighet til alt fra å vise video, til å produsere selv. Elev og lærer får mulighet til å skape noe sammen, og å lagre dette for senere bruk.

Vurdering av "Dyra i skogen", en photostory

Dyra i skogen
Hovedbilde av næringskjeden er fint, det gir en god oversikt. Grønn- og brunfargene som blir brukt er naturlige til oppgavens tema. Bildene er fine og passer bra inn i temaet. De blir imidlertid noe uskarpe når det zoomes inn på dem. På vår pc blir også lyden veldig lav, og en bakgrunnslyd blir fremtredende i lydbildet. Det samme var tilfellet under fellesvisningen på skolen, og trekker dessverre ned helhetsopplevelsen.

Strukturen i fremvisningen er bra og man zoomer hele tiden inn på det man snakker om. Dette kombinert med at man tidvis ser hele næringskjeden gir en meget god oversikt. Vi stiller oss likevel spørsmålet om hvorfor man velger to rovdyr på toppen, og dermed får to næringskjeder i en og samme næringskjede.

Fuglekvitter i bakgrunn er behaglig og passer godt inn og tar oss nærmere opplevelse av å være i skogen. Fortellerstemmen er rolig og behagelig. Stemmenivået er jevnt og tydelig.
Faktainnholdet er bra, og man får kjennskap til flere interessante fakta om naturen rundt oss. Vi tror at dette kan skape interesse i en skoleklasse.

Man har på slutten av fremvisningen lagt ved kompetansemål fra Kunnskapsløftet, læringsmålene er dokumenter og gjør det enkelt for lærere å bruke dette i undervisningen.
Rulleteksten innholder også kildehenvisninger for kilder, lyd og bilder. Dette er fremstilt på en oversiktlig og ryddig måte.

Gruppearbeid i photostory – tidkrevende, utfordrende og spennende.

Det å jobbe i grupper kan være en møysommelig prosess. Når flere mennesker skal diskutere, argumentere, komme med forslag osv. går tiden ofte veldig fort. Kreativiteten blir gjerne stor, spesielt om det å velge et emne skal være en del av prosessen. Og det å komme fram til et emne alle på gruppa har et forhold til kan i enkelte tilfeller sikkert by på litt ekstra utfordringer. På gruppa vår ble vi heldigvis fort enige.

Den kanskje største utfordringen var nok å finne gode og klare bilder og musikk som er opphavsrettsklarert på nett. Til en viss grad blir tilgangen på gode bilder med på å forme storyen, og for å få det slik vi ville måtte vi også ta en del bilder selv.

Når det gjelder å finne musikk man fritt kan bruke fins det drøssevis av nettsteder. Et fint sted å starte er på moava.no. Der ligger det lenkesamlinger til nettsteder der man kan finne både musikk, lyd, bilder og video. De fleste av nettstedene fungerer greit, men en ting som går igjen, kanskje spesielt på de stedene man leter etter musikk, er at det er vanskelig og tungvindt å finne det man er ute etter fordi det ikke er delt inn etter sjanger. Man blir rett og slett nødt til å høre på en drøss med filer.

Når først bilder og musikk var funnet gikk fremdriften ganske bra, og arbeidsfordelingen ga seg nærmest av seg selv. Noen er flinke tekstforfattere, andre har fantastisk ”radiostemme osv.

Kort oppsummert vil jeg si det var relativt tidkrevende, spesielt i planleggingsfasen. Vi møtte en del utfordringer i forhold til å finne det vi trengte av musikk og bilder, men ikke minst var det spennende å se hvordan idè ble til et ferdig produkt som vi faktisk er veldig godt fornøyd med.

Vurdering av Buddha

Denne presentasjonen er et veldig godt eksempel på hvordan man kan bruke digitale bildefortellinger og hvordan dette gjør det enkelt for elevene å sammarbeid rundt et tema. I forhold til å knytte dette opp mot et bestemt i læreplanen så er det flere forskjellige punkter man kan knytte fortellingen opp mot, men dette kunne kanskje vært presisert litt bedre i rulleteksten? Vi har forståelse for at denne presentasjonen skal vise et samarbeid mellom elevene og at elevene nok ikke ville listet opp kunnskapsmål rett i fra læreplanen, men vi følte det hadde passet inn på slutten.

Det er et veldig godt grep å bruke tegninger laget av elevene selv, da dette vil skape større konsentrasjon rundt oppgaven og spenning om "når kommer min tegning?". Tegningene i fortellingen var kjempeflotte og "bevegelsesfunksjonen" i Photostory hjalp til med å skape liv til historien.

Lydmessig var det en OK presentasjon, men det kunne med fordel vært justert opp for det var litt vanskelig å høre hva fortelleren sa noen ganger. Dette har jo vært diskutert ved forelesning og innspillingsfunksjonen i Photostory fungerer desverre svært dårlig. Dette kan enkelt fikses ved for eksempel å skaffe en bedre mikrofon.
Vi likte veldig godt at elevene selv leste inn teksten til fortellingen, dette skapte en veldig realistisk situasjon og presentasjonen vil fungere godt som et eksempel for å vise elever hvordan man kan lage en digitale fortelling.

Alt i alt synes vi det var en veldig bra digital fortelling, den hadde fin lengde og den burde absolutt brukes i en klasse og, hvis det er godkjent, legges ut på nettet.

Randi, Anett og Magnus.

Klasseblogg

Jeg har hatt en idé jeg har gått og grublet på, som jeg tenkte jeg kunne dele med dere andre.

Jeg har tenkt på muligheten for en klasseblogg. Jeg tenker meg en blogg som det skrives på – om ikke hver dag så kanskje 2-3 dager i uka. Jeg tenker meg en oppsatt plan om hvem som skal skrive de ulike dagene slik at de som skal skrive tenker litt ekstra på bloggen den dagen. Innholdet skal ha noe med hva som har skjedd og hva de har lært i løpet av dagen, og skal skrives i løpet av de siste 15-20 minuttene på dagen. Før innlegget postes skal læreren godkjenne det – slik at man har en kontroll på hva som postes.

Jeg tenker at en slik blogg kan ha mange positive sider. Jeg ser for meg at det skaper et samhold i klassen – de skaper bloggen sammen! Dessuten vil elevene få trening i bloggskriving som både er en viktig og aktuell sjanger i norskfaget. Elevene må også tenke på hva de har lov til å legge ut av bilder og lignende og dermed får de jobbet med opphavsrett. Jeg tenker meg at de andre elevene kommer til å gå inn og lese bloggen etter skolen for å se hva de andre har skrevet – og som en liten bi-effekt får de jo også en liten oppsummering av dagen. Dessuten vil foreldre kunne få ta en mye større del av elevenes hverdag og følge utviklingen deres.

Men med en slik blogg er det også mange ting man må tenke på! Skal man lage en blogg som er stengt – slik at kun elever og foreldre som har fått tilgang til bloggen kan få titte inn på den? Eller skal den ligge åpen for hele verden? Hele verden er jo kanskje det mest spennende, men da er det viktig med en del forhåndsregler. Skal det legges ut bilder av elevene er det viktig at man har fått godkjenning av foreldre og at de som er på bildet alltid godkjenner bildet før det legges ut. Man må tenke på mulighetene for stygge kommentarer og hva man evt. skal gjøre hvis dette blir et problem, osv.

Som sagt er dette fortsatt bare en idé. Som student har jeg fortsatt ikke fått prøvd ut tankene mine i praksis ennå, men jeg tenker at det kunne vært et spennende prosjekt for både lærer, elever og foreldre.

Hva tenkere dere andre? Hva må man tenke på ved en slik klasseblogg? Hva kan være positivt og hva kan være negativt?

søndag 6. mars 2011

"Har du avgitt endelig svar?"

Ser at undervisningen til tirsdag skal handle om interaktive tavler og hvilke muligheter og begrensnsinger det har. Synes derfor dette kan være interessant: i går var det en artikkel i fredrikstad blad hvor det handlet om bruk av interaktive tavler. En lærer ved Slevik skole skal begynne å bruke mentometer i sin undervisning (et slik apparat som blant annet blir brukt i "vil du bli millionær"). Tanken med mentometeret er at det skal få flere elever til å svare på lærerens spørsmål. Du trenger ikke rekke opp hånden, men heller avgi svar ved et tastetrykk. Tanken er at flere elever skal tørre å svare på spørsmål. Spørsmålene har svaralternativer, elevene avgir det svaret som de mener er rett, og pcen til læreren registerer svarene. Læreren kan senere se hvem som har avgitt hvilke svar. Læreren i artikkelen sier også at tavlene kan virke mot sin hensikt, nemlig gjøre elevene mer passive enn aktive. Mentometer skal altså motvirke dette. Hva tenker du om dette? Er det ikke viktig at vi som lærere skaper et trygt klassemiljø hvor det er rom for å være seg selv, og eventuelt kunne svare galt på spørsmål fra læreren? Skal elevene måtte skjule seg bak et mentometer, eller vil en slik teknologi engasjere flere?

fredag 4. mars 2011

Vurdering av "Kunst i nærmiljøet"

Kunst i nærmiljøet er et interessant tema å lage digital fortelling om. Kompetansemål etter 2.trinn blir sagt innledningsvis. Vi tror dette er en fin og inspirerende fortelling for elevene, før de setter i gang med eget arbeid. Det er forskjellige typer knust som er tatt med, noe som kan gi elevene et allsidig inntrykk av hva kunst kan være. I de tilfellene det ikke er studenter som har laget kunsten, er det fint at det blir fortalt litt om kunstneren også.

Musikken og stemmen passer bra til fortellingen, men enkelte steder blir musikken litt høy, så den nesten overdøver stemmen. Det er fint at det ikke blir snakket hele tiden. Da får elevene mulighet til å leve seg inn i kunsten de ser. Det er dessverre kommet med en "surrelyd" i bakgrunnen når stemmen høres.

Rekkefølgen av bildene kunne kanskje vært mer gjennomtenkt. Historien starter med bilder fra høgskolen. Deretter vises kunst andre steder i Halden, for så å gå tilbake til høgskolen igjen. Den siste skulpturen av Lise Amundsen kunne kanskje vært overgangen mellom kunst på høgskolen og ellers i Halden? I historien er det jo med noen skulpturer av henne som står andre steder i Halden. Vi lurer også på om det har vært gitt tillatelse til å ta bilder av kunsten til dette formålet?

I forhold til lengdekravet på 2-6 minutter, har dette blitt litt overgått (7 minutter).

Vi syns generelt at dette var en god digital fortelling, med flotte bilder. Vi ville gjerne brukt den i en klasse.

Hilsen Kari, Bodil og Kristin

torsdag 3. mars 2011

Felles fremlegging av digitale historier

På tirsdag kveld hadde vi en fin samling på høyskolen. Vi fikk se alle gruppenes framlegging av digitale historier. Tilsammen 8 digitale historier som alle er relatert til forskjellige fag innenfor undervisning i grunnskolen. Det var artig å få repetert historien om Aasen og Knutsen. Jeg husker at jeg underviste i omtrent det samme for 3 år siden da jeg hadde 4. eller 5. klasse i norsk. 3 av oppgavene vi fikk presentert var relatert til nærmiljøet. De to historiske om "helleristninger" og "Torp Bruk" og "kunst-presentasjon" med bilder av kunst i nærmiljø. Det er ei stund siden jeg har undervist i faget kunst og håndverk, men jeg husker sist jeg underviste i dette faget, så husker jeg mye i lærerplanen dreide seg om kunst i nærmiljøet. Jeg kan også huske at jeg slet for å finne fram til dette. Med denne digitale historien så har jo alle Halden- skolene dekket denne biten i lærerplanen.
Hilsen Tore

Evaluering av frukt og grønt

Vi synes denne photostoryen kan være en morsom introduksjon i mat og helse. Fortellingen kan gi en “kick-start” på temaet frukt og grønt.

Photostoryen har en tydelig struktur siden dere bruker tekstplansjer som forteller oss hva som kommer videre. Fortellingen er fengende. Den overdrevne fortellerteknikken gjør at det blir lett å huske hva fortellingen vil si, som igjen gjør at den kan bli en snakkis for kidza. Når det gjelder faglig relevans mener vi at photostoryen i hovedsak kan brukes i mat og helse, men kanskje tverrfaglig med kroppsøvning. Med tanke på opphavsrett vet vi dere har gjort en jobb med å kontakte frukt.no slik at dere har fått lov til å bruke bildene deres. Dette er bra! Ellers har dere tatt fine bilder selv som illustrerer godt det dere vil ha frem. Musikken som er brukt i fortellingen er også opphavsrettslig klarert. Bildene som er brukt passer godt til teksten som blir fortalt, samtidig som musikken går fint og uforstyrrende i bakgrunnen. Musikken er lett og lystig, som underbygger en glad og positiv holdning til frukt og grønt.

Som konstruktiv kritikk synes vi noen av bildene er uklare, men har forstått at dere allerede har tenkt på det. Matforslagene kunne vært enda mer kreative, slik at frukt og grønt-temaet ble fremstilt på en enda mer spennende måte.


Hilsen: Line, Christer, Karoline og Silje

onsdag 2. mars 2011

eTwinning

I dag startet vi med eTwinningsprosjektet vårt i 5. klasse. Vi brukte omtrent tre skoletimer. Det første vi gjorde var å ta et klassebilde. Elevene skrev derette en tekst på engelsk om seg selv, som vi skal legge inn i TwinSpace sammen med bildet. I tekstene står det litt om hver enkelt elev, og noe om hva eleven har på seg. Elevene i samarbeidsklassen vår i Praha skal ved hjelp av tekstene finne ut hvilken tekst og elev som hører sammen. De skal også lage en tilsvarende oppgave til elevene våre. Elevene syntes det var kjempemorsomt å bruke det engelske språket i en virkelig situasjon, og gleder seg til å jobbe videre!

tirsdag 1. mars 2011

Evaluering av Torp Brug

I begynnelsen av fortellingen ser vi et oversiktelig og fint fotografi av Torp bruk fra gamle dager. Deretter kommer det et detaljert, fargerikt maleri. Vi merker oss den fine bakgrunnsmusikken. Her må det være en profesjonell musiker som spiller…?? Vi får se en fin kombinasjon av gamle fotografier, malerier og bilder produsentene selv har tatt fra våre dager. Det er tydelig å se en kronologisk rekkefølge av hendelsene i historien. Ettersom bildeutvalget er så pass variert, er det fint at overgangene mellom bildene er enkle uten for mange effekter. Vi legger merke til at fuglelydene passer godt inn og understreker bilder fra elvebredden. I tillegg merker vi den spesielle knirkelyden da bildet fra papirrullene ble vist. Dette gjør historien fengende og naturtro. Vi synes det er fint at elevene kan bli kjent med sitt nærmiljø gjennom et slikt prosjekt. Vi mener at historiefortellingen med fordel kan brukes i undervisnings-sammenheng for elever på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Fortellingen følger krav til opphavsrettslige regler. Vi mener at photostorien inneholder mye interessant faktastoff.

Det eneste vi mener kunne vært bedre er kvaliteten på lyden. Flere steder hører vi lyder som sikkert ikke skulle være med?

Verdensrommet

Vurdering av ”Verdensrommet”

Det første bildet er kanskje litt uklart, men oversiktsbildet av planetene er utrolig fint. Når det zoomes inn på de ulike plantene så blir bildet noe uklart, men dette rettes fort opp med et nytt klart bilde. Det er bra at dere bruker oversikten av planetene som utgangspunkt under hele fortellingen. Det er også bra at dere bruker det samme start- og sluttbildet.

Det er veldig god og interessant informasjon, uten at det blir oppramsende. Godt tilpasset for de yngre elevene, men kan også fint brukes som introduksjonsfilm på ungdomsskolen. Fin oppsummerende informasjon når dere går fra steinplaneter til gassplanetene.

Stemmebruken er god og tydelig. Lydnivået og stemmebruken er behagelig og naturlig å høre på. Språket gjør at fortellingen blir levende, og de humoristiske innslagene gjør at fortellingen skaper interesse. Dette slår alltid an hos elevene. Musikken som brukes i bakgrunnen er godt tilpasset fortellingen og stemmen, det er verken for mye eller for lite.

Det eneste vi savner i fortellingen er kompetansemål fra kunnskapsløftet som omfatter temaet. Dette kan gjøre det enklere for lærere å bruke fortellingen i skolen. Fordi det er lettere å bruke fortellingen hvis læringsmål er dokumentert.

Det er fint at dere henviser til de ulike kildene dere har brukt. De er også oversiktlig fremvist.