Nett-tjenester til besvær

Surfet litt rundt på nettet og kom over en aktuell sak i disse terrortider.

Det russiske sikkerhetspolitiet FSB ønsker å forby flere store nett-tjenester for russiske innbyggere. De tjenestene det gjelder er G-mail, hotmail og Skype, alle tre amerikanske sådane. G-mail og hotmail er to av de vanligste e-posttjenestene mens Skype tilbyr billige telefonsamtaler over nettet.

Begrunnelsen fra FSB for å forby bruken av disse tjenestene er at FSB har problemer med å overvåke dem. FSB mener terrorister og andre kriminelle som beveger seg i på utsiden av loven benytter seg av disse tjenestene, og dermed kan utgjøre en fare for landets sikkerhet.

Her i Norge er det i disse tider mye snakk om datalagringsdirektivet. Er ikke det mye av det samme da? Jeg har ikke satt meg inn i dette, men er ikke det ensbetydende med at myndighetene her i landet ønsker å ha kontroll på hva vi foretar oss også, jeg bare spør?

IKT – i eksplosiv utvikling

Om man lener seg litt tilbake og ser på utviklingen innenfor tekniske duppeditter generelt, og innenfor IKT spesielt, kan man jo lure på hvor dette vil ende.

Jeg husker selv veldig godt da vi endelig fikk lagt inn telefon i huset hos foreldrene mine, jeg tror det var helt i begynnelsen av 1980-årene. Så på midten av 90-tallet kjøpte jeg min første mobiltelefon, en Erikson så vidt jeg husker, uten mulighet til å sende sms. Jeg er faktisk ikke sikker på om jeg visste hva det var engang. Den hadde jeg ca tre år tror jeg. Deretter ble det en Nokia, nå med sms og andre nymotens greier. Etter det har bytte av mobil blitt en ganske ubetydelig hendelse, ikke noe man husker.

I 1998 fikk jeg min første hjemme-pc, en stor kladd som hadde sin faste plass borte i kroken i stua. Jeg hadde så vidt vært borti slikt på skolen, men må innrømme at jeg var livredd for å trykke på noe som helst.

I 2003 kjøpte jeg min første laptop, og fikk tilgang til internett hjemmefra. Det var nærmest begynnelsen på en ny tidsepoke for min del. Riktignok var kunnskapen og ferdighetene heller dårlige, og skepsisen ganske stor til dette cyberspace. Samtidig åpnet det seg et vell av muligheter. Derfra og dit vi er i dag har utviklingen bare gått fortere og fortere og man får bare henge seg på så godt det lar seg gjøre.

Spillavhengighet

Da er det altså slått fast, spillavhengighet kommer ikke av spillene.

I en fersk rapport utarbeidet av kulturdepartementet slår de fast at slik avhengighet ikke er avhengig spillene som sådan. Det er ifølge rapporten andre og utenforliggende forhold som er årsak til slik avhengighet.

Som kulturminister Anniken Huitfeldt så treffende utrykker det til vg.no. - Storspilleren er friskmeldt. Tvangsmessig spilladferd er et symptom på at man har andre type problemer, det er sammensatte årsaker.

Hun prøver å bagatellisere problemet ved å sammenligne dagens situasjon med debatten rundt video og frykten for økende vold i samfunnet tidlig på åttitallet. Nå faller jo et slikt argument fullstendig på sin egen urimelighet, da det vel er en kjennsgjerning at voldsbruken i samfunnet har økt voldsomt siden den tid? Nå skal ikke jeg påstå at den økte volden er et direkte resultat av for mye video og film, men det har vel ikke minket volden hvertfall. Hun avfeier samtidig problemene med spillavhengighet ved å si at det kun gjelder et fåtall personer. Som om det gjør det noe bedre?!? Det er ille for de som blir ”smittet” av det!

Gruppearbeid i photostory – tidkrevende, utfordrende og spennende.

Det å jobbe i grupper kan være en møysommelig prosess. Når flere mennesker skal diskutere, argumentere, komme med forslag osv. går tiden ofte veldig fort. Kreativiteten blir gjerne stor, spesielt om det å velge et emne skal være en del av prosessen. Og det å komme fram til et emne alle på gruppa har et forhold til kan i enkelte tilfeller sikkert by på litt ekstra utfordringer. På gruppa vår ble vi heldigvis fort enige.

Den kanskje største utfordringen var nok å finne gode og klare bilder og musikk som er opphavsrettsklarert på nett. Til en viss grad blir tilgangen på gode bilder med på å forme storyen, og for å få det slik vi ville måtte vi også ta en del bilder selv.

Når det gjelder å finne musikk man fritt kan bruke fins det drøssevis av nettsteder. Et fint sted å starte er på moava.no. Der ligger det lenkesamlinger til nettsteder der man kan finne både musikk, lyd, bilder og video. De fleste av nettstedene fungerer greit, men en ting som går igjen, kanskje spesielt på de stedene man leter etter musikk, er at det er vanskelig og tungvindt å finne det man er ute etter fordi det ikke er delt inn etter sjanger. Man blir rett og slett nødt til å høre på en drøss med filer.

Når først bilder og musikk var funnet gikk fremdriften ganske bra, og arbeidsfordelingen ga seg nærmest av seg selv. Noen er flinke tekstforfattere, andre har fantastisk ”radiostemme osv.

Kort oppsummert vil jeg si det var relativt tidkrevende, spesielt i planleggingsfasen. Vi møtte en del utfordringer i forhold til å finne det vi trengte av musikk og bilder, men ikke minst var det spennende å se hvordan idè ble til et ferdig produkt som vi faktisk er veldig godt fornøyd med.