TPX – et nyttig tegneprogram

Da jeg gikk på videregående, tok jeg faget Biologi 2. Læreren vi hadde i dette faget var utrolig faglig dyktig, og han introduserte oss for et tegneprogram som heter TPX. (Dette er gratis å laste ned.) Vi brukte TPX hver eneste time, og han forklarte oss hvordan vi skulle tegne figurene /illustrasjonene, hvilke funksjoner som skulle brukes, samtidig som han viste på det overhead. Det ble på en måte som «Learning by doing» i læringen av TPX, og hadde en stor læringseffekt - i hvert fall for meg. Da illustrasjonen var ferdig, limte vi den inn i word-dokumentet hvor vi skrev notater, og til sammen utgjorde dette meget gode notater fra timene, og var for meg uvurderlig. TPX har vært veldig nyttig for meg både for å forstå sykluser og andre ting vi laget illustrasjoner av, og fordi han lærte oss mange hurtigtaster og funksjoner som en PC har.

Jeg fortalte de andre i gruppa om dette programmet, og de syntes også at dette var et nyttig verktøy som er enkelt å bruke. Du kan lett tegne omtrent hva du vil. Du kan sette inn bilder, figurer, ha forskjellige farger og tykkelse på streker, sirkler, tekst osv. Du kan enkelt duplisere én eller flere av figurene, og sette de sammen slik du vil. Da slipper du å tegne alle små detaljer på nytt, i figurer som er preget av mye gjentagelse. 

Selv etter at jeg var ferdig på vgs. og begynte med naturfag her på høyskolen, har jeg hatt utrolig god nytte av dette programmet. Jeg brukte det også her til å lage meg gode notater fra timene. Fordi det er så enkelt å bruke, tar det heller ikke lang tid å lage figurer og å lime de inn i dokumentet. Derfor kan du fint gjøre dette samtidig som du følger med på undervisningen.
Jeg vil på det sterkeste anbefale dette tegneprogrammet på grunn av alle dets fordeler. I forhold til tegneprogrammet Paint er det litt mer komplisert, men du får så mye mer ut av det også, som ikke Paint kan måle seg med.

Dette er en av tegningene fra timene i Biologi, og skal illustrere nitrogenets kretsløp. I de faktiske notatene fra timen, ble dette supplert med mer informasjon om temaet. Selv om jeg brukte det i naturfag, så kan det også brukes til å lage matematiske figurer, og illustrasjoner i alle andre fag.
I basisgruppa ble vi også enige om at dette er et program vi kan lære elevene våres, dersom vi skal undervise i et fag hvor illustrasjoner utgjør en viktig del av forståelsen og virkeliggjøringen av fenomener. Samtidig som du gir elevene et lite avbrekk fra undervisningen, lærer de et nytt program de kan få stor nytte av, og hurtigtaster på PC'n som effektiviserer arbeidet. 

Du kan laste ned TPX her

Nyttige IKT ressurser for lærere

Bruk av IKT i skolen og spesielt i undervisningstimer er noe som det er stort fokus på fra lærerens side. Bruk av IKT er også en av fem grunnleggende ferdighetene som er viktig for læring. IKT setter standarden for utviklingen og videreføringen av tilpasset opplæring i klasserommet opp mot elevene. I dette blogginnlegget vil jeg fokusere på to IKT hjelpemidler som jeg selv har brukt i egen lærerpraksis som vikar og i utdanningspraksis. Disse programmene er henholdsvis ”gratis touch metoden” og ”Salaby”. 

Frøst vil jeg presentere hva de ulike programmene står for. Gratis touch metoden er et treningsprogram som er nettbasert. Det er som navnet tilsier, gratis og fokuserer på fingerferdigheter til den som bruker programmet. Du lærer hvordan du skal plassere fingrene på tastaturet og hvilke fingre som skal brukes til de ulike knappene(bokstavene) på tastaturet. Det starter med enkle kommandoer, før det hele blir vanskeligere etter hvert som de ulike oppgavene løses. Her får elevene da muligheter til å terpe på trening på å skrive raskere på datamaskiner og hvordan de enkelt kan skrive uten å måtte se på tastaturet. 

Salaby er også en nettressurs som mange skoler velger å benytte seg av. Salaby tilbyr mange varierte oppgaver og utfordringer for elever som gjelder alle skolefagene. Dette er et nettsted som samler alle skolefagene på ett sted, det fine med Salaby er at den deler inn fagene etter alderstrinn. Det starter på barnehagenivå, så 1-4 klasse, deretter 5-7 klasse. Salaby er betalingsbasert om du ønsker å benytte deg av alt det har å tilby. Det som gjør Salaby så fint for de som lærer, er at den enkelt modellerer oppgaver for elevene uten at du som lærer må planlegge for mye på forhånd. Elevene i klassen kan jobbe på ulike nivåer samtidig i klasserommet. Jeg har opplevd at Salaby fungerer som et slags tillegg til vanlig undervisning og at undervisningen baserer seg ene og alene på Salaby(da er har elevene som oftest fått instrukser på hva de skal gjøre). Jeg har for eksempel brukt Salaby som introduksjon til et nytt emne i engelsk for 2.klasse. Da fikk elevene mulighet til å dra engelske ord på det riktige stedet på bildet ved hjelp av smartboard. Her brukte jeg også smartboard som verktøy for elevene slik at Salaby ble brukt pedagogisk i samarbeid med elevene. Det var viktig at alle fikk mulighetene, men at de som ikke ønsket å prøve også fikk muligheten senere ved en tryggere anledning.

Jeg kan trygt anbefale disse programmene i innlæringene av IKT for nybegynnere. Programmene er mest egnet mot pedagogisk bruk for elever på barneskolen. Jeg har bare positive ting å si om programmene og jeg opplever at elevene har det samme inntrykket. 

Nettmobbing, minskende tall, men det holder ikke!

 

Vi har i egen praksis opplevd nettmobbing blant elevene i praksisklassen, det er svært sårende for personen(ene) og det er utfordrende og svært vanskelig situasjon for læreren også. Læreren står helt på utsiden av episodene og det kan være vanskelig å følge opp eller i det hele tatt å oppfatte en slik situasjon.

Spesielt på ungdomskolen kan det være lurt å ha en god del forebyggende arbeid rundt mobbing på internett. Slik samfunnet utvikler seg, vil det bli mindre og mindre synlig at barn blir mobbet. Det har gått fra buksevann til anonyme meldinger på ASK.

 

«Skolens ansvarsområde reguleres blant annet av den Lov om Opplæring, Norges Offentlige utredninger av 1995 (NOU1995). Den sier at kjerneområdet for ordensreglementet til skolen er på skolen i skoletiden. Det gjelder også digitale rom, eks skolens Intranett, nettside, debattforum administrert av skolen, undervisningssystemer. Om ytringen eller handlingen skjer på internett eller i faktisk rom er uten betydning»

(Barnevakten, 2009)

 

Dette betyr at man er pliktig til å følge opp slike saker på skolen. Ofte velger elever og ikke fortelle det til foreldrene sine og det blir skolen som i førsteomgang må håndtere saken.

 

Som de fleste lærere vet, er en god relasjon til elevene dine svært viktig for at de skal oppleve trygghet, tillit og det å bli sett. Utgangspunktet er videre at det er større sjanse for at eleven betror seg til deg. Her er noen forebyggende tiltak som kan gjøre for å minske sjansen for nettmobbing blant medier vi finner i den store IKT-verdenen.

 

Bruk klassens time eller andre passende tider til å skape samtaler og refleksjoner rundt nettmobbing. Snakk blant annet om

-          Hva bruker elevene internett og mobilen til?

-          Hva slags språkbruk er greit og ikke?

-          Hvordan håndtere ryktespredning og bilder?

-          Hvordan reagerer  man om man er vitne til nettmobbing?

-          Hva gjør du hvis noen mobber deg?

-          Hva er digital mobbing?

-          Hvorfor velger noen å mobbe andre via internett?

Når elevene blir mer bevisste, vil sansynligheten øke for at de tar mer ansvar på sosiale medier eller hvertfall at de ikke blir nettmobbere selv. Mange mobbesaker blusser opp fordi eleven egentlig roper etter hjelp eller oppmerksomhet på en eller annen måte. Derfor er det viktig at de får mange hyggelige tilbakemeldinger i hverdagen, det øker deres selvbilde, de blir sett og lærer å respektere andre.

 

Digital mobbing kan være et lovbrudd, både under straffeloven, personopplysningsloven og åndsverkloven. Forskning gjort av medietilsynet om barns nettvett er så langt positive, men målet er at nettmobbing skal utebli.

«De fleste barn og unge lærer om fornuftig bruk på skolen (57 prosent), og omtrent halvparten har fått opplæring av foreldrene.»

«Videre viser undersøkelsen at nesten halvparten av barn og unge mellom ni og 16 år har rapportert eller sagt fra om noe som har skjedd på internett, vel og merke med en betydelig andel flere jenter (52 prosent jenter mot 38 prosent gutter).»

«Bare syv prosent svarer at de ikke har vært borti noen form for opplæring i fornuftig bruk av mobiltelefon, dataspill og internett.»

(Medietilsynet, 2014)

 

Kilder

 

Medietilsynet. (2014). Paradokser i handling og bruk. Hentet 27.3.2015 http://www.medietilsynet.no/Trygg-bruk/Nyheter/Her-er-Barn-og-medier-undersokelsene-2014/

 

Barnevakten. (2009). Har skolen eller foreldre ansvar ved digital mobbing? Hentet 27.3.15 fra http://www.barnevakten.no/har-skolen-eller-foreldre-ansvar-ved-digital-mobbing/

 

Film som redskap til å vurdere (og forbedre) egen undervisning

Jeg filmet en sekvens av min undervisning i 8.klasse da jeg hadde om kontinentaldrift. Først vil jeg forklare kort hva jeg gjorde. Jeg brukte powerpint, da skolen bare har prosjektor. På PowerPointen brukte jeg liten mengde skift og la heller hovedvekten av undervisningen på animasjoner.

Egne erfaringer og refleksjoner etter at jeg hadde vist det til basisgruppa:

Ved å bruke film som redskap til å vurdere min egen undervisning blir det mye mer konkret og ekte. Dessuten kan jeg videre bruke andre kollegaer til å bedømme hva de syns, hva kunne vært bedre og hva var det som var bra? Uten film måtte jeg hatt en bestemt person inne i klasserommet til observasjon og det ville kanskje vært vanskeligere å forstå hva det var jeg gjorde eller ikke gjorde til en bestemt tid. Det største plusset er jo at du kan se deg selv etterpå, noe som ville vært umulig uten.

Jeg filmet meg selv om lærer, min undervisning, min tavlebruk, mitt kroppsspråk, stemmebruk osv. Nå er det film som skal vurderes her, ikke hva jeg som lærer kunne forbedre, men en naturlig del er jo at det blir en lærerik prosess for meg selv også. Fem minutter er kanskje litt kort, men dette var jo ment som en introduksjon til hvordan det kan gjøres. Men jeg vil si at det var nyttig å bruke som redskap, redskap hos en skole. Tillit og trygghet hos hverandre er viktig hvis man skal bruke det internt i kollegiale og at det i hovedsak er ros som skal fremmes, men også forbedringspotensialer. Kanskje, eller ofte (fant vi i basisgruppa ut) kan vi lære og ta i bruk triks fra andre. Jeg syns det var lærerikt, men jeg har som oppfatning at dette ikke blir brukt i stor grad i skolene der ute. Jeg har kun opplevd at lærerne har noen dager i året hvor de skal observere hverandre. Mange ressurser og tid er spart når man tar i bruk film som redskap istedenfor. I dag har de fleste en smarttelefon som fungerer optimalt til dette.

Jeg syns også det er mye mer behagelig å ha et kamera, enn en person som er med meg i undervisningen. Dette er sikkert forskjellig, men tid sparer man hvert fall.

Film som redskap anbefales!

KAHOOT

Tema/emne: Tips om god programvare eller tjeneste.

Hedda, Marianne, Markus og Hanne

 

Vi vil skrive ett blogginnlegg om KAHOOT, fordi vi i praksis har opplevd tjenesten som svært god. Passer best for mellomtrinnet og opp til og med vidregående.

 

Hva er KAHOOT?

 

Kahoot er spill-basert klasserom respons system der deltakelse skjer gjennom spill-basert læring og belønning i en sosial setting. Tjenesten kan brukes på bærbar PC, iPad, iPhone, iPod, Android, Chromebook, Windows Phone eller PC og mer (getkahoot, 2014)

 

Læreren kan bruke programmet pedagogisk ved å lage spørsmål knyttet til et spesielt faglig emne som elevene skal svare på. Det kan være 2 til 4 svar-alternatier og elevene har en bestemt tid til å svare på. Jo raskere elevene svarer og om svaret er rett, jo høyere klatrer de på poengstigen. Her gjelder det altså å følge med i timen!

Brukeren som lager quisen, må ha en bruker hos tjenesten, mens eleven trenger kun en kode som gir de tilgang.

 

Fordeler og ulemper ved bruk av Kahoot i undervisning.

 

Fordeler ved bruk av kahoot er at det er motiverende for læringen. Det kan være en fin oppsummering av en teoretisk økt. Det kan brukes som repetisjon fra forrige time på en god og rask måte. Dette kan være til hjelp gjennom skjult læring der de husker og vet mer enn de tror.

Selve quizen kan være rask å gjennomføre, eller du selv som lærer kan bestemme hvor mange spørsmål som skal stilles.  

 

Ulemper ved bruk av kahoot er for eksempel at hele fokuset blir mer rettet mot konkurransen, ikke læringen. Du kan heller ikke gå inn å se hvilke elever som feiler på de ulike spørsmålene som kommer opp. Dermed får du som lærer heller ikke sjansen til å fremme læring der svakheten hos noen elever ligger.

Kahoot krever som nevnt tidligere en PC, smarttelefon el. Som lærer bør du på forhånd vite om alle elvene dine f. eks har smarttelefon, slik at en ikke sitter der og føler seg utenfor. Mye støy på grunn av konkurranseinstinkt kan være upassende.

 

Avsluttende

 

Kahoot har spredd seg som ill i tørt gress, og vi som studenter vil absolutt anbefale det til andre lærere for å variere undervisningen. Bruk det for å starte eller avslutte økten eller rett og slett bruk det som en pause i en lang økt. Men vær obs på at du tar hensyn til at alle bør ha en nettressurs som kan kjøre tjenesten, slik at alle kan delta. Elevene må gjerne bestemme eget spillernavn selv, slik at andre ikke vet hvor de ligger på poengs stigen. Vi vet jo alle at noen elever er sterkere enn andre.

 

Litteraturliste

Getkahoot. (2014). Hentet 28/1-15

Innlegg om ulike utfordringer i arbeidet med IKT og læring i skolen

Tilgang på digitale medier i klassen – hvorfor blir det en utfordring?

Ifølge Vavik og Arnesen(2012) fikk Turkle (2011)  etter et 15 års studie et mer pessimistisk syn på bruk av digitale hjelpemidler til pedagogisk formål. Dette til tross for en i utgangspunktet sterk teknologioptimisme (Vavik og Arnesen, 2012). Grunnen var at studiene kastet lys på nye tendenser i bruken av IKT. Blant annet at nettbaserte miljøer er opphav til en ny form for fangenskap. I følge Klassekampen, svarer 32% av elevene at digitale vaner hindrer dem i å nå sine utdanningsmål. Samme kilde hevder at en fersk doktorgrad konkluderer med at elever bruker mye tid på ikke-faglig aktivitet i klasserommet, og at lærere nå møter sterk konkurranse om elevenes oppmerksomhet fra spill, sosiale medier og nettaviser (Simenstad, 2014). I dette blogginnlegget vil vi lufte noen tanker om hvordan vi opplever dette i skolen, og hvordan dette «fangenskapet» blir til hinder for konsentrasjon om skolefagene.

Vi har flere ganger vært vitne til barn og ungdom med en overdreven hyppighet i sin bruk av sosiale nettverkssamfunn, både på fritiden og i skolesammenheng. Elevene tar frem sine mobiltelefoner i pauser og fritimer, og de taster iherdig i smug når bruk av IKT i undervisningen gjør det mulig. Statusoppdateringer legges ut, profilbilder skiftes ut, venner tagges, nye venner «legges til». Resultatet lar ofte ikke vente lenge på seg. Venneforespørsler godtas, profilbildet får «likes», statusoppdateringen kommenteres. Ofte får handlinger i det sosiale nettverket umiddelbar respons fra andre «nettsamfunns-borgere». Andre ganger må man vente… lenge. Så kommer den, endelig. For ikke å snakke om heldigvis.

Det er et kjent fenomen at mange «likes» forbindes med anerkjennelse popularitet hos unge. Kanskje er det ikke så overraskende om kampen for anerkjennelse påvirker konsentrasjonen. Eleven som har oppmerksomheten rettet mot sin sosiale nett-status, blir mer utilgjengelig for pedagogisk praksis, spesielt pedagogisk praksis som i tillegg innebærer bruk av digitale hjelpemidler.

Tar vi en titt på behavioristisk læringsteori, kan vi se på de sosiale nettverkssamfunnene som et komplekst system av handlinger og stimulus responser. Noen handlinger blir forsterket, andre blir ikke. De som ikke blir forsterket blir ekstingvert. Til tider kan det også oppstå ubehageligheter som fungerer som aversive stimuli. Individene blir avhengige av forsterkning. Forsterkningen opptrer nettopp i form av oppmerksomhet (likes, kommentarer, nye venner). For å oppnå forsterkeren, er innlogging (f.eks facebook) og oppdatering av nettleseren nødvendig. Noen ganger har ingen ting skjedd, andre ganger lyser et lite rødt varselmerke i høyre hjørne. Etter å a trykket på den, får man den gledelige nyheten at fem personer har «likt» ditt nye profilbilde. Denne «av-og-til» forsterkningen, såkalt intermitterende forsterkning, gjør atferden høyfrekvent og motstandsdyktig mot ekstinksjon (Store Norske Leksikon, 2009). Etter 20 innlogginger uten nye hendelser av din interesse, kommer endelig forsterkeren. Noen har KOMMENTERT bildet du la ut. Jackpot! Brukeren blir utholdende, og atferden blir robust.

Selv om verken elevene eller vi tenker noe særlig over det, har eleven styrket sin tålmodighet når det gjelder å vente på forsterkning. Det har skjedd en økning i sannsynligheten for at han/hun vil logge inn et minst like stort antall ganger for å få en ny forsterker. Det blir vanskeligere å ekstingvere atferden når forsterkningsskalaen er såpass strukket, og forsterkningene har en så variabel intervall. Brukeren vet aldri om det må én eller tretti innlogginger til for å oppdage nye «likes» og kommentarer.

Dette kan kanskje sammenliknes med den prosessen som har skjedd når mennesker blir avhengige av f. eks. spilleautomater. I den grad dette hindrer elevene i å nå sine mål, snakker vi muligens om en form for fangenskap, som nevnt innledningsvis. Vi har sett at det fanger elevenes oppmerksomheten, og ser ut til å gjøre den virtuelle verdenen til en viktig plass å leve livet sitt. De fanges i en kunstig verden hvor forsterkning og fravær av forsterkning styrer hva de foretar seg.

Avslutningsvis kan jo vi studenter undre oss over, hvorvidt vår egen høyfrekvente bruk av sosiale nettverkssamfunn i studiesamarbeid, har god eller dårlig innvirkning på vår egen konsentrasjon om det faglige.

Kilder

Simenstad, Line Madsen. (2014) Elevene mister konsentrasjonen. Artikkel i Klassekampen, publisert 23.1.14. Hentet 21.1.14 fra http://klassekampen.no/article/20140123/ARTICLE/140129983

Store Norske Leksikon (2009). Betinging. Hentet 22.1.14 fra https://snl.no/betinging

Vavik, Lars og Arnesen, Thomas, 2012. Det evige og det flyktige – IKTs rolle i skolen. Bedre skole nr.1 2012.