Digitale fortellinger

Vi begynner å bli ferdig med den digitale fortellingen vår. Vi valgte å bruke tegninger som var tegnet av barn etter livshistorien til Siddharta Gautama. Tegningene ble kjempefine selv om fargene kunne vært litt sterkere! Vi brukte kamera å ta bilde av tegningenen slik at vi fikk lagt dem inn i photostory. Det som viste seg å bli et problem var å finne musikk som passet til emnet, og som var opphavsklarert. Når vi først fant musikk som vi kunne bruke var det ikke så lett å få lagt det inn i photostory! Men jeg satser på at vi får ordnet det, og at resultatet blir bra!Det blir kjempespennende å se alle de andre historiene på forelesningen!

Animasjonsfilm

Animasjonsfilm i skolen er morsomt og lærerikt for elevene. Det er enkelt å bruke, og gir et morsomt resultat som elevene blir stolte av. Vi brukte programmet animator DV da vi lagde animasjonsfilmer i skolen. Man kan da bare koble til et web cam på PC-en, og lage en enkel stop motion film. Man kan også bare bruke et vanlig kamera, og ta mange bilder der det som skal beveges, beveger seg svært sakte. Det er viktig å tenke på at lyset skal være mest mulig likt på alle bildene, og at kameraet står stille. Det er viktig at alle elementer på bildet bare beveger seg litt av gangen, og ikke har noen brå bevegelser. Filmen bør ikke være så lang, og det bør ikke skje for mye på for kort tid.

Selv har jeg laget animasjonsfilm der elevene sitter på rekke og forsvinner en etter en inn i veggen. Det er veldig enkelt å lage. Hvis man bare bruker kamera, legger man enkelt bildene etter hverandre i movie maker. Elevene elsker produktet, og synes alltid det er morsomt å se seg selv på film. :)

Internasjonalt samarbeid

Vi har nå kommet litt i gang med det internasjonale samarbeidsprosjektet vi skal gjennomføre. Det vi vil finne ut av eller undersøke er facebook vaner hos elever. For å finne ut noe om elevers facebook vaner har vi valgt å lage et spørresjema som skal gis til en norsk klasse og en dansk klasse. Undersøkelsen skal gjennomføres på ungdomstrinnet og den er anonym. I undersøkelsen spør vi om bruken av facebook, men den går også litt inn på mobbing over internett. Gjennom å bruke to klasser fra ulike land, så vil vi kunne se om det er noen vesentlig forskjell mellom facebook vaner hos norske og danske elever.

Digital fortelling

Nå har vi gjort ferdig vår digitale fortelling. Det blir spennende å få tilbakemeldinger på den i morgen. Vi har tatt utgangspunkt i ett enkelt bilde, og zoomet inn på enkeltelementer i bildet, slik som Odd viste oss i forelesningen. Jeg synes det var en litt annerledes måte å lage digitale fortellinger på, enkelt og effektivt. I bildet vi brukte hadde vi klippet inn forskjellige bilder, og laget en næringskjede. Vi tok for oss noen viktige ledd i næringskjeden i skogen, og forklarte hvordan de forskjellige dyrene var avhengige av hverandre for å overleve. Jeg synes det fungerte bra, og det frister veldig å gjøre det samme i klasserommet, og å bruke det vi har laget for en klasse.

Personlige blogger

Jeg har akkurat lest ut boka Sosiale medier av Ida Jackson. Hun er kåret til Norges beste blogger av fem ulike juryer, og skriver stort sett om blogging i boka si. Boka var velskrevet og såpass interessant at jeg gikk inn på bloggen hennes for å se hva hun skriver der. I tillegg til politiske tekster og diverse andre ting, skriver hun også svært personlig. Se f.eks. http://idajackson.no/2011/02/18/et-steinerbarns-bekjennelser/ . Har flere ganger tenkt om personlige blogger at de er kjedelige å lese, men da jeg leste dette slo det meg etterpå at bloggere som skriver om selvopplevde episoder, kan si oss noe mer enn bare sitt eget liv - de kan si oss noe om samfunnet (I dette tilfellet kritikk av Steinerskolen). Men det handler om at bloggeren tør å åpne seg for leserne sine, og vinkle historien sin slik at det blir interessant lesestoff!

Photostory-stemme

Det nærmer seg innleveringsfrist for photostory oppgaven. Vi har fått tilbakemelding fra lærer om hvordan førsteutkastet var. Egentlig positivt, men det gikk litt som jeg fryktet, og det gjaldt stemmen min. Har ikke akkurat noen radiostemme. For utydelig og snakket for fort var beskjeden. For meg høres den neste litt baby-aktig ut, dikkedikkemumlestemme. Jeg vet jo hvordan en Photostory-stemme skal være, men det ikke så lett å få til. Må være noe medfødte greier. I tillegg hater jeg så veldig å høre min egen stemme. En liten trøst for være at når datteren min så filmen, lurte hun på om det var stemmen min, det hørtes ikke sånn ut sa hun. Og takk for det!
I disse ferietider fikk jeg med meg nyhetsmorgen på TV2, og der snakket de, pussig nok, om blogging. Unni Lindell og ei Belinda var der. Bloggen til hu Belinda skulle dreie seg om angst. Alle var velkomne til å skrive om noe de har angst for på bloggen hennes. Og jeg lurer, lurer på om jeg skal skrive et innlegg. Om angst for å høre sin egen stemme.
Gled dere til fremvisning av digitale fortellinger folkens!

Fronter

Leste akkurat et tidligere innlegg om Fronter på bloggen vår. Tenkte å komme med mine tanker etter å ha brukt denne plattformen i et par år. Mye som er bra, men dessverre er det alt for mye som ikke glir som det skal og som skaper frustrasjon. Kan hende dette har med mine kunnskaper å gjøre, men det er godt å lese om at andre også deler dette synspunkter, i hvert fall delvis.
Det som har skapt mest grå hår for min del er når elevene skal levere inn skriftlige dokumenter, enten innlevering av lekse eller at de har lastet det opp i sitt arkiv for å jobbe videre med det på skolen. Problemet er at skolen har "open office" pakka og når elevene laster opp de ulike filene hjemme er det i et annet format som gjør at vi ikke får det frem på skolen. Dette gjelder kun 5-6 elever på et trinn på ca 50, men det er nok.
Uansett, Fredrikstad kommune har tatt standpunktet til Fronter og da må elevene få kjennskap til hvordan de bruker det.

Audacity

På 2.trinn har vi brukt Audacity programmet. Dette kan lastes inn gratis og er et fantastisk morsomt program.

Før jul så brukte vi programmet da vi sang julesanger...vi spilte inn sangene ved hjelp av programmet og etterpå brente vi en CD med alle sangene på. Veldig spennende for barna å høre seg selv synge:) Vi fikk tatt et bra coverbilde av elevene og vi kopierte flere CD`er. Disse solgte elevene på juleavslutningen... og foreldrene kjøpte i bøtter og spann. Flotte gaver til besteforeldre:) Slik fikk de inn flere tusen kroner i klassekassa, gjett om de var stolte. Mulig det blir en ny Cd med sommersanger før ferien:) Med dette programmet kan musikkundervisningen få en ny dimensjon. Mange elever liker å synge og å dikte egne sanger....de kan lett lære seg dette programmet og ha mye morsomt med dette, både på skolen og hjemme:) Husk bare å bruke en tålig brukbar mikrofon. Den som er innebygd i PC`en er ikke alltid like bra. De er ikke så dyre, men jeg vil anbefale å bruke en ekstern mikrofon, det vil også gjøre innspillingen enklere.

Etwinning

Vi er igang med mappebidraget der vi skal jobbe med etwinning. Jeg har aldri gjort noe lignende tidligere og synes at det virker utrolig spennende! Jeg gleder meg til å se hva dette vil gjøre med hverdagen og motivasjonen til elevene i klassen min. Det er hvertfall et helt annerledes opplegg enn det de har gjort tidligere. Vi har kommet i kontakt med en lærer i Praha som har elever på samme aldertrinn, og vi har sammen laget et prosjekt som vi skal jobbe med.

Siden dette er nytt for meg, har jeg jevnlig hatt kontakt med Hilde Øen. Hun har vært enestående til å bidra med hjelp på sene kvelder. Godt det finnes engasjerte mennesker som som er villig til å hjelpe trengende :)

Jeg tror at et slik type prosjekt er noe man ikke begir seg ut på om man ikke har lært det. Og jeg er helt sikker på at dette vil gjøre hverdagen mer spennende for elevene og ikke minst for oss som lærere. Jeg gleder meg veldig til å se hvordan resultatet blir!

Reklame og facebook

Facebook er gratis, og du betaler ingenting for å bruke det. Allikevel er facebook et sted for masse reklame, som kan gi store penger til ulike aktører. Med andre ord er ikke bare facebook et nettsted hvor vi kan møte venner og bekjente, men også en stor kanal for reklame... Leste i Sarpsbrog arbeiderblad denne uka at mange av Sarpsborgs utesteder har alkoholreklame på facebook, og egne grupper for utestedene som du kan bli tilhenger av. Det kom frem i artikkelen i avisa at flere av utestedene ikke hadde tenkt over at slik reklame på facebook er ulovlig. Alkoholreklame generelt er jo forbudt i Norge. Det er forståelig at utestedene når mange med sine tilbud, og at de kan tjene ekstra på å reklamere for events og billig alkohol. Akkurat dette er ulovlig, men tenkt på alle andre firmaer ol som også har reklame på facebook. Så facebook kan også sees på som en pengemaskin, noe vi kanskje ikke tenker over? Uansett, man forstår at facebook er stedet å reklamere på når det er 500 millioner brukere på verdensbasis.

Dynastree, en ny måte å lage familietrær på!

Tips til et program man kan lage familietrær med:

Jeg hadde et prosjekt med andreklassinger da jeg var i praksis. Vi skulle undervise i tema familie, og vi skulle blant annet lage familietrær sammen med elevene. Siden IKT-ressursene på skolen var litt begrenset, delte vi klassen i to, slik at halvparten av klassen laget dette familietreet for hånd på papir, mens den andre halvparten gjorde dette på en internettside som heter www.dynastree.com.

Det var ganske lite opplæring som skulle til før elevene skjønte hvordan de skulle lage dette familietreet. De fikk egne passord og brukernavn slik at de kunne logge inn på denne nettsiden hjemmefra også. Vi opplevde faktisk at elever kom på skolen og fortalte at de hadde vært på dynastree og rettet litt og ført på enda flere familiemedlemmer hjemmefra. Dette synes jeg var et flott prosjekt, og elever og foreldre likte det også!

Trender!

Det er et faktum at porno og sex ikke lenger er mest populært på internett. Sosiale medier som Facebook, LinkedIn og YouTube har nå overtatt tronen.

I følge Google Trends viste svært få hva Facebook var i 2006, mens mot slutten av 2008 passerte nettsamfunnet de klart mest populære søkeordene. Nå har antall brukere av Facebook passert 500 millioner brukere. Det vil si at hvis Facebook hadde vært et land, ville det vært verdens 3.største etter Kina og India.

Sosiale medier er i all hovedsak i bruk blant barn, ungdom og unge voksne. Men flere og flere voksne har også begynt å se gledenog nytten av det. Gjennom de sosiale mediene tilfredsstilles “innbyggerne” gjennom kjente begreper for “god kommunikasjon”. Regelmessig feedback, bli hørt, gode relasjoner og synlighet er alle områder Facebook tilrettelegger for de som har en brukerkonto. Nettopp dette er områder alle ønsker og trenger, også elever.

Flere kommuner har tatt i bruk teknologier som Fronter, og noen skolen begynner å bli gode på det. Vi må nok regne med at sosiale medier blir en større del av hverdagen for både elever og lærere, og kanskje de kommunene som har stengt de sosiale mediene må revurdere det.

Venner på facebook??

Jeg har 348 venner på facebook. Noen av dem gikk jeg sammen med i løpet av grunnskolen, noen på videregående og noen på høgskolen. De står oppført som mine venner, men er disse mine venner?

Her om dagen møtte jeg en av disse såkalte vennene mine i butikken, vi hilste ikke på hverandre engang. Jeg tittet på henne og smilte, og det var kanskje et lite smil jeg fikk tilbake - litt usikker. Jeg har flere slike venner på facebook enn venner jeg faktisk er venner med!

Er det status med mange venner på facebook, eller er det et sted der man kan holde kontakten med de man faktisk vil ha noe å gjøre med? Trenger vi å vite alt som skjer i livene til hverandre, eller går det an å bare dele ting med de som faktisk bryr seg om oss. Er livene våre så kjedelige at vi må følge med på hva alle andre driver med? Til og med som egentlig ikke er våre venner.

Jeg leste en artikkel her om dagen der det sto at noen foreldre bruker mer tid på facebook enn på barna sine. Dagene går og livet er så alt for kort.....hva er det som egentlig er viktig??

Mobbing

Sitter å ser på VG sin hjemmeside og leser debatten om mobbing. Det er helt utrolig at ikke landets skoleledere kan ta dette mer på alvor! Hvordan skal barn og unge lærer det faglige hvis de har en hverdag som preges av misstrivsel og redsel? Her må virkelig skolens ledelse og andre voksne ta ansvar! Jeg vet det er lærere som har gitt opp fordi de ikke får gehør hos ledelsen når det gjelder mobbing på skolen. Vi kan da virkelig ikke være bekjente av at barn og unge mobbes! Jeg mener også at foreldrene til mobberne må ta en stor del av ansvaret her. Det er viktig at det jobbes med holdninger hjemme og ikke minst med vanlig høflighet.
Manko på sosiale antenner, god oppførsel og konsekvenser er stort problem blandt mange barn og unge i dag. Egoet blir dyrket og mange barn/unge mangler empati. Flott at mobbeproblematikken har blitt løftet frem i lyset igjen, og jeg håper at den enklete skole og ledelse tar dette på alvor...at det ikke bare blir prat denne gangen også!!! Det er mye som ser bra ut på papiret, men mange mangler styrken til å sette det ut i live!

Photostory

Endelig er vi i gang med Photostory prosjektet vårt. Min kjære samarbeidspartner, og tidligere lærer, hadde gjort en grundig research og etter en workshop i Halden ser vi positivt på det kommende arbeid. Vi ivrer faktisk med fortsettelsen. Torsdag møtes vi igjen for og forhåpentligvis sette sammen alle bildene. Det er i alle fall målet. Innholdet i historien holder vi hemmelig inntill videre, men vi kan si at det har nær tilknytning til vårt kjære hjemsted, Begby.
Jeg har fått i oppgave å få tak i passende bakgrunnsmusikk og fikk klar beskjed om at den måtte være lisensklarert. Etter en tur inne på linkene som ligger ute på hjemmesiden til ikt for lærere ble jeg litt nedstemt. Fant ikke så mye. Søkte så på google og havnet på hjemmesiden til landslaget for medieundervisning. Herfra klikket jeg videre til Creative Commons. Trodde de bare hadde bilder der, men her finnes nok av musikk. Ikke de mest kjente artistene, men tror nok vi finner det vi er ute etter. Det er sikkert noen som vet om andre nettsteder også. Kom gjerne med tips og kommentarer!

Photostory på 2.trinn

De siste ukene har jeg tatt i bruk Photostory i klasserommet. I flere uker har vi hatt temaet eventyr på 2.trinn. De har lært om kjennetegn på eventyr, lest mange ulike typer eventyr, dramatisert, illustrert og skrevet egne eventyr. Hele klassen har laget et felles eventyr som de også har tegnet til. Disse tegningene tok jeg foto av og lastet opp i Photostory. Det skriftlige delte jeg opp, slik at hver enkelt elev fikk lese noe som passet til deres egen tegning og nivå. De måtte øve en del på sin del av teksten slik at det skulle bli god flyt i lesingen og fortellingen. Alle var meget ivrige og leste meget høytidelig inn sin tekst på Photostory. Da de hadde lest inn teksten fikk de høre seg selv. Til slutt, da alle var ferdige, fikk alle høre og se hele historien sammenhengende. Noen synes det var veldig rart å høre sin egen stemme og ble litt forlegne, men det gikk seg til. Mulig at jeg nå legger ut denne fortellingen på 2.trinns rommet på fronter, slik at også foreldre kan få høre det flotte resultatet.

Facebook for store og facebook for små..?

På dette kurset, IKT for lærere, går det både studenter og lærere. Jeg er litt nysgjerrig på hva dere mener om å ha elever og/eller deres foresatte som "venner" på Facebook. Det finnes de som har elever og/eller foresatte på sin "venneliste". Jeg personlig kunne aldri lagt til dem som "venner" eller godtatt forespørsler. For meg ville dette være å gå over en grense for jobb og privatliv. Jeg har en datter som går i barnehage, og jeg har heldigvis ikke opplevd at disse har lagt til meg på sin "venneliste", men jeg har venninner som har ansatte i barnas barnehage på sine "vennlister". Så hva er deres meninger om dette? Er det eventuelt greit med tidligere elever for dere?

ps! Jeg er helt sikker på at min datter på snart 3 år sa "facebook" istad.

Fronter, positive og negative sider

Jeg har selv brukt en del fronter som elev i videregående skole, og nå på høgskolen. Jeg ser at fronter har en del positive og negative sider ved seg.

Fronter har ført til at det er enklere å kommunisere lærer, elever i mellom uten at andre har tilgang til alt som skrives. Det er ikke alltid at det er like greit å legge ut informasjon på nettet som alle kan se. Fronter gjør det mulig å ha et digitalt klasserom hvor elever og lærere kan kommunisere om fagstoff. Fronter har også gode skjema der informasjon om elevene kan legges. Blant annet kan man legge inn mailadresse til alle elevene på fronter slik at man har et oppslagsverk hvis man skal nå elever. Dette kan både lærer og elever benytte seg av.

I fronter kan man lage prøver. Jeg har selv ikke laget en prøve på fronter, men har hørt andre si at det er tidkrevende, og at man ikke nødvendigvis får så mye mer ut av å ha en prøve på fronter enn på papir. Bortsett fra at det faktisk går an å dele prøver man lager på fronter hvis jeg ikke husker helt feil. Selv hadde jeg prøver på fronter da jeg gikk på videregående. Særlig hadde vi avkryssningsprøver. Jeg syntes dette fungerte greit, men det var kanskje litt for enkelt å jukse, fordi vi fikk ta prøvene i fritiden vår.

I fronter prøver man å skape et digitalt klasserom. Man kan legge ut ukeplanen på fronter, skrive meldinger til hverandre osv. Dette betyr ikke at det er så mye bedre enn det fysiske klasserommet. Noen henger seg kanskje litt for mye opp i at all kommunikasjon skal skje gjennom fronter.

DIGITALE VERKTØY I SKOLEN

Å kunne bruke digitale verktøy står i kunnskapsløftet som en av de 5 grunnleggende ferdighetene. Det er lett å glemme bort hvor mye dette faktisk innebærer. Digitale verktøy - det trenger på ingen måte kun å bety power point, og internettsøk.

Hva med bruk av treningsklokker i gym? Eller en god flysimulator eller google earth i geografien? Iphone har mange fantastiske applikasjoner – og kan for eksempel være et perfekt hjelpemiddel når man lærer om stjernehimmelen.

Bruk av GPS kan også på mange måter være nyttig. I gym eller naturfag kan for eksempel geocaching være en artig aktivitet. En slags skattejakt der man må bruke GPS for å finne fram. På veien kan man kanskje se på ulike blomster og småkryp. Om det dukker opp noen ukjente arter på veien er det jo bare å plukke opp iphonen og søke seg fram til hva det kan være.

Mulighetene er jo enorme! Det er i grunn bare å utforske mulighetene og virkelig nyte hvor mye det kan hjelpe oss i undervisningen.

Hvis du vil vite mer om geocaching kan du lese om det her: http://www.geocaching.com/ og her: http://www.geocaching.no/

Second life

Jeg takker Ray for et fint framlegg av "Second life". For meg som er en mann som er passert midtlivs, så virket det i første omgang fremmed og ikke så aktuelt. Men dersom dette kan tilpasses noen av de fag vi har i grunnskolen, så kan det virkelig ha sin verdi.
Det minner litt om "story life"- metodikken hvor det gjelder å gå inn i historien og la elevene delta i den verden som historien dreier seg om. I "Story line" jobber elevene i grupper, de er personer med navn og rolle og skal være med å gjenskape den historiske situasjonen. Jeg har selv undervist i samme lokalhistoriske tema med og uten "Story-line" og har erfart at med "Story-line" så blir elevene mye mer engasjert i historien. Dette tror jeg fordi elevene lever seg mer inn i rollen og situasjonen som er der og da. Med "Story line" bruker vi figurer som papirdukker med liming og klipping. Det vi så av "Second life" har jo helt andre effekter enn papirdukker. Selv om de yngre gutta på bakerste benk klaget litt på grafikken i forhold til andre playstation -spill så gir jo "Second life" virkelig en innlevelse som overgår papirdukkene. Så utfordringen må bli å møte personer i vikingtiden, middelalderen og ikke minst i bibelhistorie-verden på "Second life". Da kan det bli fart i undervisningen.
Hilsen Tore

Photostory

Photostory er et program med mange muligheter. Det kan brukes i de fleste fag. Vi lærere kan bruke det som intro til et nytt tema. Det gir en fin mulighet til variasjon i undervisning. Tenker også at dette er en flott muligheter for elever som ikke ønsker/tør snakke foran full klasse. De kan prenentere stoffet ved å snakke på Photostory. Ser også stor nytteverdi i spesialundervisning. Jeg tror dette kan være en fengende og lærerik måte å presentere undervisngen på. Har et ønske om å la mine elever få muligheten til å presentere et tema i Photostory i løpet av våren. Kan være en fin måte å legge fram muntlig eksamen på også.

Kan vi tenke annerledes?

Kom over denne videoen på youtube og det satte virkelig i gang tankene. I forlesningen vi hadde om eTwinning og digitalt samarbeid 27.01.2011 ble det vist en video i samme animasjonsstil. Videoen er en animering av en forelesning Sir Ken Robinson hadde for RSA (Royal Society of Arts) om undervisningsgrunnlag. Den tar også opp litt om problematikken rundt medisinering av barn med ADHD.

Er det slik at skolen er fanget i den veldig firkantete forstillingen som Sir Robinson fremstiller her? Blir elevene i dagens skole overbevist om at det kun eksisterer ett svar? Jeg er både enig og uenig med Robinson i hans fremstilling av læreren i dette foredraget. Jeg synes det virker som at Robinson mener at læreren også sitter fast i en bestemt ramme og at man har vanskelig for å bryte ut av denne rammen. Det er klart at man kan finne enkeltpersoner som faller inn under denne kategorien, men at siden pedagogikken hele tiden er under utvikling så har læreren alltid mulighet til forandre undervisningen. Derimot synes jeg det er flere veldig spennende poeng som Robinson trekker frem i forlesningen, særlig det han sier om "divergent thinking".

Anbefaler alle å se denne filmen og gjerne se videre på videoer fra RSAnimate, for dere med iPhone så har RSA laget sin egen applikasjon hvor alle forelesningene er tilgjenglig rett på mobiltelefonen. Disse videoen ligger også fritt tilgjenglig på youtube.

PS: Anbefaler også å se denne filmen om motivasjon.

Digital stories

Kveldens forelesning handlet om digitale fortellinger.
Synes dette kan være en interessant og spennende måte
å presentere undervisningen på. Tror nok at denne
framstillingsformen kan appellere til flere av elevenes
sanser. Dersom man legger til effekter som: musikk, lyd,
lesing med innlevelse, spesielle overganger mellom bildene,
tekst og bilder som passer til temaet, får, forhåpentligvis
elevene, inn det faglige stoffet på en mer engasjerende
måte som igjen kan motivere til videre innsats. Jeg likte godt
foreleserens utsagn, om at meningen med digitale fortellinger,
blant annet var å få fram de små hverdagshistoriene i et større
perspektiv samtidig som de skal fremme følelser og berøre
oss emosjonelt.

Second life

Second life har sine negative og positive sider, slik som alle andre program. Jeg synes en av de positive sidene er at du kan ha kontakt med andre som befinner seg langt unna, spare miljøet og en del penger. Et annet pluss er at du kan se ulike deler av verden visuelt. Alle kan sitte i Paris mens de snakker og ser på Eiffeltårnet. Men hvor lærerikt er egentlig Second life? Lærer elevene bedre av å være inne på Second life og å se på Eiffeltårnet eller lærer de best av å se tårnet fra Google Earth? Jeg er også skeptisk i forhold til aldersgruppen. Kanskje passer det best for elever på videregående og mennesker som reiser mye. En annen sak jeg synes er viktig å dra frem er hvor stillesittende samfunnet kommer til å bli. Summa summarum så er det uansett veldig bra at vi har en del program å velge mellom. Dette gjør at hver enkelt lærer selv kan vurdere hva som passer best for sitt trinn.

First or second life?

Denne våren er jeg student på studiet: Ikt for lærere og i kveld har jeg vært på forelesning av Ray Svanberg. Det er ganske fantastisk å lære om hvilke muligheter som finnes innenfor ulike tredimensjonale verdener. Du kan leve deg inn i ulike roller i en digital "fantasiverden"og du kan leve sammen med andre "familiemedlemmer" og "venner" i denne verdenen.
Kanskje er det greit at feks. barn skaper seg et fantasiliv som man kan flykte inn i når man har behov eller lyst til det? Det kan imidlertid virke noe skremmende at spesielt barn kan bli så opptatt av dette avatarlivet at de undrer seg over hvilken verden som egentlig er den virkelige.

SECOND LIFE

Spennende og interessant forelesning i dag om SECOND LIFE. Forelesningen ble holdt av Ray Svanberg.

SECOND LIFE er sikkert et morsomt spill, og det åpner sikkert for muligheter som jeg ennå ikke kjenner til. Spennende å tenke hva det kan brukes til i undervisningssammenheng.

Er SECOND LIFE en arena hvor vi positivt kan utnytte hverandres ressurser på? Hva slags utbytte kan våre elever ha av dette? Mulighetene for bruk i flere fag er sikkert mange, men vil vi kunne se økt læringsutbytte hos elevene rent faglig sett?

Er dette spillet helt ufarlig? Hva med spilleavhengighet? Hva med virkelighetsoppfatningen til den enkelte? Vil det å leve gjennom en avatar på SECOND LIFE forstyrre det å leve et virkelig liv? Når det virkelige livet går enn i mot, vil man da flykte inn i fantasiverden på SECOND LIFE? Eller kanskje vil det å "lykkes" som avatar gjøre at man står bedre rustet i virkelighetens verden?

Jeg sitter igjen med mange spørsmål, og må innrømme at jeg blir nysgjerrig på dette nettstedet og hva det inneholder av muligheter og begrensninger.

Nettmobbing

Jeg leste en artikkel i dag på vg nett (http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=10013829). Den snakker om nettbruk blant unge, og hvor mange av disse som faktisk opplever å bli mobbet. Hele 19 % av barn og unge i alderen 8-16 år har lagt merke til at noen har blitt mobbet eller truet på ulike nettsamfunn, mens 10 % har selv opplevd å bli mobbet.

I artikkelen kommer det også frem at over 1 av 3 barn mener det er lettere å si noe stygt om andre på nett eller mobil, i forhold til å si det ansikt til ansikt. Med tanke på at data- og mobilbruk er en del av alle barn og unges hverdag kan disse tallene virke skremmende. Hva skal vi som foreldre og lærere gjøre for å forhindre dette? Nettmobbing er et dagsaktuelt tema, og noe som kan være vanskeligere å oppdage en mobbing i f.eks skolegården eller i hjemmet. Kanskje er regjeringens manifest mot nettmobbing et skritt i riktig retning? Uansett, vi har en stor jobb foran oss for å få bukt med nettmobbingen!

Digitalisering til nytte og besvær

I forelesninga til Hans Petter den 20. januar fikk jeg meg virkelig en oppvekker!

Han fortalte om en gammel bok fra 1086, som i senere tid ble gjort digital i 1986. I dag er boka fortsatt helt leselig mens den digitale har en svært utdatert teknologi som vanskelig lar seg åpne…

Det er ingen tvil om at digitalisering har mange positive sider. Det tar mindre plass, kan lett publiseres for så godt som hele verden, og er generelt praktisk. Vi tenker ofte at vi lagrer det på pc og ulike harddisker for da har vi oversikt over hvor vi har det, og mister det ikke så lett.

Spørsmålet er om resultatet i det lange løp er det motsatte? At vi med tiden i større grad mister dokumenter og informasjon ved å digitalisere alt? Hans Petter fortalte også at han hadde en harddisk med bilder som bare var en 4-5 år gammel. I dag fikk han ikke tak i driver til denne harddisken slik at han fikk opp bildene sine på dagens pc. Her snakker vi om 4-5 år, men hva om 50 år? 100 år? eller 1000 år? Vil det meste av dagens digitalisering være utdatert og umulig å hente frem?

Jeg sier ikke at vi skal slutte med digitalisering. Digitalisering har fantastisk mange muligheter og positive egenskaper, som vi bør bruke! Men burde vi kanskje være nøyere med å lagre viktig info også som papirdokumenter? Finnes det andre måter vi kan ta vare på det vi har, uten å stole blindt på at digitalisering er den eneste og beste måten?

Jeg har i hvert fall sendt inn en bestilling hos ”elitefoto” på de fineste bildene fra bryllupet mitt…