Vår andre mappeoppgave på IKT-studiet var lærebokrevisjon. Utgangspunktet var tekster fjorårsstudenter hadde skrevet i wikiboken; ikt i utdanning. Vi fikk velge mellom ulike temaer som allerede lå inne i boken. Anniken og jeg skulle jobbe med artikkelen som het pedagogisk bruk av læringsplattformer.
Jeg synes det har vært lærerikt og helt annerledes å jobbe på denne måten. Det er spennende å få jobbe på en ny og utradisjonell måte. For meg er det det. Jeg synes likevel at introduksjonen til oppgaven burde vært noe grundigere. Det hadde vært fint om det ble forelest i de temaene som ble valgt ut slike at vi alle hadde et minimum av kunnskapsgrunnlag å bygge videre når vi startet arbeidesprossesen. Det er helt greit at det forventes av oss at vi selv skal fordype oss og skafffe oss kunnskaper om emnene, men det ville vært lettere om vi hadde blitt bedre forberedt gjennom noen korte forelesninger rundt temaene.
Jeg oppfatter en slik redigeringsprosess som relativt omfattende hvis man ønsker at denne wikiboken skal ha et visst faglig nivå. Som redaktør bør man sitte inne med en god balast faglig kunnskap slik at man har mulighet til å ha det overblikket som kreves for at en artikkel skal bli god. Jeg synes vi hadde for liten tid - dermed opplevde jeg for min del at arbeidet ble litt halveis. Innbakt i en slik redigeringsjobb ligger det mange utfordringer og mye læring. Vi skulle jo forholde oss til en tekst som allerde var skrevet og en sturktur som var lagt. Det er ikke alltid lett å begynne å pirke borti andres byggverk før det hele raser sammen. Vi fikk gjennom denne oppgaven fin trening som norsklærere.
Jeg tenker at denne arbeidsformen kan være god og motiverende for de eldre elevene i grunnskolen. Spennende å lage noe i fellesskap som ligger der tilgjengelig for andre. Skal det bli vellykket er det viktig med klare rammer og sturktur rundt arbeidet - ellers tror jeg det kan ende opp i noe som ikke er interessant for noen.
tirsdag 31. mars 2009
mandag 30. mars 2009
Lykken er en projektor i taket.
For alle som skylder på dårlig økonomi og dårlig teknisk utstyr i skolen; må man ha så mye utstyr?! Må man ha en pc til hver elev for å kunne tilfredsstille kravene om digital kompetanse i læringen? Gi meg en projektor til å henge i taket og jeg er fornøyd. Det er sikkert ikke budsjetter i skolen for å komme med slike krav, men da får vi samle inn penger selv da. Projektoren skal brukes flittig. Jeg ser for meg at jeg kobler opp en laptop til projektoren og sammen kan vi reise ut i verden, elevene og jeg. Hver dag kan vi starte dagen med en nyhetsrunde på internett og holde oss oppdatert i verden. Vi kan gå inn på læringsplattformen sammen, og uansett hva vi har av temaer så kan vi søke opp bilder og info på internett. Opplæring i bruk av digitale verktøy kan være lurt å vise først på projektor, så kan elevene prøve seg selv etterpå. Har man da et par resirkulerte pc-er bak i klasserommet i tillegg, så har man det man trenger og hele verden i sin hånd.
Se NRK2 på onsdag
Jeg vil bare minne alle om å se Spekter på onsdag 1 april på NRK2 kl. 20.10. Det skal handle om
Internett. Dette står i programomtalen: Vi flytter mer og mer av livet vårt ut på nettet. Mange ungdommer er i dag mer sammen på Internett enn i virkeligheten. Hvorfor blir vi så frigjorte foran dataskjermen? Bakgrunnsmagasinet Spekter ser på hvordan Internett har forandret vårt sosiale liv. Det er jo akkurat dette vi har diskutert her. Det som er så genialt er at det er på NRK så det går fint ann å se det på nett -tv etter onsdag. http://www.nrk.no/programmer/sider/spekter/.
Internett. Dette står i programomtalen: Vi flytter mer og mer av livet vårt ut på nettet. Mange ungdommer er i dag mer sammen på Internett enn i virkeligheten. Hvorfor blir vi så frigjorte foran dataskjermen? Bakgrunnsmagasinet Spekter ser på hvordan Internett har forandret vårt sosiale liv. Det er jo akkurat dette vi har diskutert her. Det som er så genialt er at det er på NRK så det går fint ann å se det på nett -tv etter onsdag. http://www.nrk.no/programmer/sider/spekter/.
Respekter deg selv
Det virker som at det er mange elever i alderen 13 til 18 år som har spesielle behov for å vise seg frem slik at de muligens blir bedre likt. Det å legge ut bilder av seg selv på deiligst.no, eller på andre hjemmesider er kjempe populært blant ungdom, og det er veldig trist. Her kan andre seere gi stemmer ut i fra hvor deilig de syns du er, også får du høyere status jo deligere du er. Dette fører til at ungdommer legger ut mer og mer utfordrene bilder av seg selv.
Vi hører og ser hvordan "kjente" personer fra reality tv serier blir missbrukt, og hengt ut på nettet. Men tror ikke elver tenker den veien i det hele tatt. Det er nok først når de blir mer voksne de skjønner hvor skummelt det er å legge ut private ting på nett.
Men vi trenger ikke gå lenger enn til Charterfeber! De tvillingene som var med der i denne sesongen gjorde ikke akkurat så mye å være stolte av, men siden det blir vist på tv, så blir det ”kult”. Det syns jeg er synd.
De som styrer slike nettsider skulle ikke tillatt ungdommene å legge ut slik sensitiv informasjon. Prøver man å legge ut bilde av seg selv i undertøy, så burde det bli fjernet med det samme, skriver man en tekst som er støtende for andre burde den ikke bli publisert. Nettsiden deiligst.no ser jo nesten ut som en pornoside…..
Tror det er viktig med mye propaganda rundt dette emnet, og at vi gjør det vi kan for at elever skal få mer respekt for seg selv og sin kropp. Få de til å forstå at det er så mye annet en kan gjøre istedet.
Men vi trenger ikke gå lenger enn til Charterfeber! De tvillingene som var med der i denne sesongen gjorde ikke akkurat så mye å være stolte av, men siden det blir vist på tv, så blir det ”kult”. Det syns jeg er synd.
De som styrer slike nettsider skulle ikke tillatt ungdommene å legge ut slik sensitiv informasjon. Prøver man å legge ut bilde av seg selv i undertøy, så burde det bli fjernet med det samme, skriver man en tekst som er støtende for andre burde den ikke bli publisert. Nettsiden deiligst.no ser jo nesten ut som en pornoside…..
Tror det er viktig med mye propaganda rundt dette emnet, og at vi gjør det vi kan for at elever skal få mer respekt for seg selv og sin kropp. Få de til å forstå at det er så mye annet en kan gjøre istedet.
Ikke så veldig rart at det er mye missbruk av ungdom, da tenker jeg mest på voldtekter. Ungdommene ”tilbyr” seg selv på nett, og det finnes nok mange gale mennesker som misstolker det de ser. Det tenker ikke disse stakkart ungdommene på før det er for sent.
søndag 29. mars 2009
I offentlighetens lys..
Jeg leste Moss Avis i dag morges, og fikk sjokk! En gutt på 17 år fikk 4000 i bot etter å ha publisert en liste med sexpartnerne sine, rangert med terningkast, på VGs Nettby. Jentene var i alderen 14-17 år. Og jeg spør meg selv - hvordan går det an? Hvor er sperrene som skulle vært inni hodet på den gutten?
En ting er at han fikk "straff", men hva med de jentene som er hengt ut på nettet, på grunnlag av hvor gode den gutten på 17 mener de er i senga? Jeg syns det er hårreisende.
Det er så mange som har et enormt behov for å eksponere seg selv på nett. Legger ut informasjon, bilder, hele livet blir publisert på nett. Før tok man en ringerunde for å finne ut hvordan en person "er", nå kan vi google vedkommende. Jeg sier ikke at det er noe galt i det, men i det samme man offentliggjør noe, så blir det på en måte "allemannseie"- eller?
Læreryrket er temmelig utsatt med tanke på kritikk. En dårlig prøve på ungdomsskolen, og det er læreren sin feil - vi har alle vært der. Men hva med den kritikken vi ikke kan forsvare oss mot, men som likevel blir offentlig? Hat-grupper på offentlige steder som Facebook og Nettby er en realitet.
En tommelfingerregel jeg har, er at det er kun venner som kan se min profil, feks på Facebook. Og jeg skriver ikke noe jeg ikke kan stå for siden.
Det blir nesten som å tenke at det som står på nett, like godt kunne stått i lokalavisa - er det en grei måte å forholde seg til nettet på?
Hva tenker dere?
En ting er at han fikk "straff", men hva med de jentene som er hengt ut på nettet, på grunnlag av hvor gode den gutten på 17 mener de er i senga? Jeg syns det er hårreisende.
Det er så mange som har et enormt behov for å eksponere seg selv på nett. Legger ut informasjon, bilder, hele livet blir publisert på nett. Før tok man en ringerunde for å finne ut hvordan en person "er", nå kan vi google vedkommende. Jeg sier ikke at det er noe galt i det, men i det samme man offentliggjør noe, så blir det på en måte "allemannseie"- eller?
Læreryrket er temmelig utsatt med tanke på kritikk. En dårlig prøve på ungdomsskolen, og det er læreren sin feil - vi har alle vært der. Men hva med den kritikken vi ikke kan forsvare oss mot, men som likevel blir offentlig? Hat-grupper på offentlige steder som Facebook og Nettby er en realitet.
En tommelfingerregel jeg har, er at det er kun venner som kan se min profil, feks på Facebook. Og jeg skriver ikke noe jeg ikke kan stå for siden.
Det blir nesten som å tenke at det som står på nett, like godt kunne stått i lokalavisa - er det en grei måte å forholde seg til nettet på?
Hva tenker dere?
IKT er framtiden!
Det er så viktig at vi som lærere kan IKT. Lærerne kurses stadig, og det er en positiv ting - det er viktig å holde seg oppdatert, men hva hjelper det å kunne åpne et word-dokument eller en powerpoint, om man ikke ser den pedagogiske siden ved det hele? For er det ikke det som er meningen med å gå på skolen - å lære?
Det hjelper veldig lite å ha et klasserom full av pc-er, når elevene likevel ikke følger med i timen, fordi det ikke er pedagogisk tilrettelagt. Jeg har en venninne som strøk i et fag i andre klasse på videregående, og gjorde det særdeles dårlig i flere andre. Fellesnevneren med disse fagene, var bruken av IKT. Dvs hun brukte pc i samtlige fag, men lærte ingenting av det. Ja, det er hennes ansvar, kan du si, men det er lærerens ansvar å tilrettelegge for læring, og jeg tenker at det er ekstra viktig når det gjelder ved bruk av pc.
Det er en trist at det faktisk finnes lærere i den norske skolen i dag som ikke kan pedagogisk bruk av IKT. Det er jo det vi skal være - pedagoger. Fetteren min er også lærer, og i et team på fire, er han den eneste som er datakyndig. Det er galskap etter min mening - IKT er framtiden!
Det hjelper veldig lite å ha et klasserom full av pc-er, når elevene likevel ikke følger med i timen, fordi det ikke er pedagogisk tilrettelagt. Jeg har en venninne som strøk i et fag i andre klasse på videregående, og gjorde det særdeles dårlig i flere andre. Fellesnevneren med disse fagene, var bruken av IKT. Dvs hun brukte pc i samtlige fag, men lærte ingenting av det. Ja, det er hennes ansvar, kan du si, men det er lærerens ansvar å tilrettelegge for læring, og jeg tenker at det er ekstra viktig når det gjelder ved bruk av pc.
Det er en trist at det faktisk finnes lærere i den norske skolen i dag som ikke kan pedagogisk bruk av IKT. Det er jo det vi skal være - pedagoger. Fetteren min er også lærer, og i et team på fire, er han den eneste som er datakyndig. Det er galskap etter min mening - IKT er framtiden!
Datamessa 2009 og litt til
Siste mappeoppgave står på trappene, og det betyr at kurset snart er over.. Kun en drøy måned igjen - dette har gått fort!
Jeg syns dette kurset har vært veldig lærerikt, og jeg føler jeg lettere kan se mulighetene for bruk av IKT i undervisning nå, enn da jeg begynte. Det er liten tvil om at IKT har mange muligheter, og store ubrukte ressurser som bare venter på å bli brukt!
På Datamessa 2009 på Høgskolen i Østfold, var jeg på flere foredrag som tok opp praktisk bruk av IKT i undervisning.
Jeg lærte at vi nå er nede i 3,4 (jeg tar forbehold om dette ikke er nøyaktig!) elever per pc, og dette er veldig bra. Rent generelt pekte forelesere på viktigheten av at utstyret og programvaren må fungere som den skal. Mangel på kontroll var en grunn til at mange lærere vegrer seg for å bruke pcer i klasserommet, men hva med å bruke sladrespeil i klasserommet var det noen som foreslo da. Og et viktig poeng er at de lærerne som har god digital kompetanse, har god kontroll - de kan alle triksene i boka. Det er mange som tror at elevene i grunnskolen kan så vanvittig mye pc, men som oftest kan de bare det de pleier å bruke: MSN, Nettby, google. De kan feks ikke gode søkestrategier, fordi de ikke har lært det. Holdninger er veldig viktig - mange lærere ser ikke læringsutbyttet ved bruk av IKT, men som den ene foreleseren sa: Må vi bestandig ha et pedagogisk utbytte av det?
Det som er spesielt med IKT, er at du har muligheten for å dele det med resten av verden. Se feks wikibooks. Det går an å lage prosjekter som skal legges ut på wikibooks, slik at flere kan får utbytte av det elevene har jobba med. Det er som det vi arbeider med i IKT for lærere - vi deler det på nettet så flere kan få utbytte av det - en god lærergjerning.
God påske!
Wikibooks - Digital kompetanse
Mappeoppgave 2 innebærer å redigere et eksisterende tema på http://www.wikibooks.org/. Gruppa mi bestod denne gangen av Elise, Ingrid og meg, og temaet var Digital kompetanse. Hvis du går inn på denne siden så finner du Bokens hensikt, IKT i fagene og Øvrige temaer og under sistnevnte ser du den vi har redigert; Digital kompetanse.
Vi satte oss sammen og så gjennom sidene som var, og diskuterte i fellesskap hva vi syntes burde endres på og hva som var bra. Det ble mye sletting for å si det sånn! Deretter tok vi for oss to av temaene hver, og satte i gang. Underveis forhørte vi oss med hverandre og jeg syns det ble ganskebra.
Jeg syns det moro å utbedre sidene, det var varierende kvalitet på det som stod der fra før. Noe var veldig relevant og godt skrevet, mens annet ikke var relatert til tema i det hele tatt. Disposisjonen ble vel nesten redigert på nytt i alle kapitlene.
Wiki-familien har ikke akkurat rykte på seg for å gi ut sikker og pålitelig informasjon, så jeg syns det er veldig ålreit å faktisk kunne si at disse sidene og underkapitlene uten problemer kan brukes i skolen. De går jeg god for!
Dette mappekravet er veldig interessant med tanke på at vi er med på å redigere det andre kan bruke i skolen. Vi tar på en måte litt ansvar i forhold til den informasjonsstrømmen vi finner på nett. Dessuten har vi mulighet til å legge vekt på det vi mener er viktig og relevant, og på den måten påvirke leserne.
Vi satte oss sammen og så gjennom sidene som var, og diskuterte i fellesskap hva vi syntes burde endres på og hva som var bra. Det ble mye sletting for å si det sånn! Deretter tok vi for oss to av temaene hver, og satte i gang. Underveis forhørte vi oss med hverandre og jeg syns det ble ganskebra.
Jeg syns det moro å utbedre sidene, det var varierende kvalitet på det som stod der fra før. Noe var veldig relevant og godt skrevet, mens annet ikke var relatert til tema i det hele tatt. Disposisjonen ble vel nesten redigert på nytt i alle kapitlene.
Wiki-familien har ikke akkurat rykte på seg for å gi ut sikker og pålitelig informasjon, så jeg syns det er veldig ålreit å faktisk kunne si at disse sidene og underkapitlene uten problemer kan brukes i skolen. De går jeg god for!
Dette mappekravet er veldig interessant med tanke på at vi er med på å redigere det andre kan bruke i skolen. Vi tar på en måte litt ansvar i forhold til den informasjonsstrømmen vi finner på nett. Dessuten har vi mulighet til å legge vekt på det vi mener er viktig og relevant, og på den måten påvirke leserne.
Digitale fortellinger - Kroppen vår!
Arbeidskrav 1 er levert og dette var moro!
Vi var på forelesning om Digitale fortellinger, og så en digital fortelling om en gutt og busser. Oppgaven var å lage en sånn type fortelling, og jeg hadde ingen erfaring med dette fra før, så dette var lærerikt. En digital fortelling er en type fortelling der du bruker bilder, lyd, avisutklipp og lignende for å presentere en historie. De varer som oftest ikke så lenge 3 -5 minutter og kan være faktafortellinger (som vår) eller en personlig historie. Egentlig er det vel ingen bestemt fasit på hva en digital fortelling er, man står ganske fritt.
I utgangspunktet var tanken at gruppa mi skulle lage en digital fortelling om noe vi kan så godt. Med tanke på at vi skal ha samfunnsfag neste år, tenkte vi kunne vært morsomt å starte med kompetansemålene for samfunnsfag. Men den gang ei, vi satset heller på naturfag! Det er et spennende fag det også. Vi tok en kikk i Kunnskapsløftet, der vi fant kompetansemål under Menneskekroppen som så spennende ut, og ble enige om å velge "De viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner".
Det jeg liker med denne måten å formidle et tema eller en historie på, er at det blir presentert på en veldig levende måte. Det er mer spennende å følge med, og jeg går utifra meg selv når jeg sier at det er lettere å huske det som blir sagt eller vist!
Vi brukte bilder fra denne nettsiden og redigerte litt på disse så de passet til det vi la vekt på. Filmen er laget for elever på småtrinnet, og den er ren fakta, så det gjelder å følge med! :)
Vi var på forelesning om Digitale fortellinger, og så en digital fortelling om en gutt og busser. Oppgaven var å lage en sånn type fortelling, og jeg hadde ingen erfaring med dette fra før, så dette var lærerikt. En digital fortelling er en type fortelling der du bruker bilder, lyd, avisutklipp og lignende for å presentere en historie. De varer som oftest ikke så lenge 3 -5 minutter og kan være faktafortellinger (som vår) eller en personlig historie. Egentlig er det vel ingen bestemt fasit på hva en digital fortelling er, man står ganske fritt.
I utgangspunktet var tanken at gruppa mi skulle lage en digital fortelling om noe vi kan så godt. Med tanke på at vi skal ha samfunnsfag neste år, tenkte vi kunne vært morsomt å starte med kompetansemålene for samfunnsfag. Men den gang ei, vi satset heller på naturfag! Det er et spennende fag det også. Vi tok en kikk i Kunnskapsløftet, der vi fant kompetansemål under Menneskekroppen som så spennende ut, og ble enige om å velge "De viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner".
Det jeg liker med denne måten å formidle et tema eller en historie på, er at det blir presentert på en veldig levende måte. Det er mer spennende å følge med, og jeg går utifra meg selv når jeg sier at det er lettere å huske det som blir sagt eller vist!
Vi brukte bilder fra denne nettsiden og redigerte litt på disse så de passet til det vi la vekt på. Filmen er laget for elever på småtrinnet, og den er ren fakta, så det gjelder å følge med! :)
fredag 27. mars 2009
Utbytte av ikt undervisningen
Jeg må si at jeg absolutt har fått utbytte av ikt undervisningen som jeg har mottatt på Høgskolen i Østfold. For når sant skal sies var jeg en av dem som knapt visste hvordan man slo på en pc før jeg begynte som allmennlærerstudent for snart fire år siden.
Som dere da skjønner ble til og med noe så simpelt som å sende mail, skrive i Word osv en stor utfordring for meg. Men jeg er svært glad for at ikt har vært en så stor del av studiet, for jeg føler at jeg har blitt både mer tilgjengelig på kommunikasjon og åpen for forandringer. De to første årene lærte jeg det grunnleggende, og dette har vært godt å ha med seg i praksis. Jeg fikk en innsikt i hvordan dataprogrammer som er inspirerende for elevene, gir større og bedre læring Når jeg nå har valgt studiet ikt for lærere, som da er en slags forlengelse av det tideligere studiet, mener jeg at jeg har fått et tillegg på kunnskapsspekteret som er en god bagasje å ha med seg videre. Både som privat person og som lærer.
Som dere da skjønner ble til og med noe så simpelt som å sende mail, skrive i Word osv en stor utfordring for meg. Men jeg er svært glad for at ikt har vært en så stor del av studiet, for jeg føler at jeg har blitt både mer tilgjengelig på kommunikasjon og åpen for forandringer. De to første årene lærte jeg det grunnleggende, og dette har vært godt å ha med seg i praksis. Jeg fikk en innsikt i hvordan dataprogrammer som er inspirerende for elevene, gir større og bedre læring Når jeg nå har valgt studiet ikt for lærere, som da er en slags forlengelse av det tideligere studiet, mener jeg at jeg har fått et tillegg på kunnskapsspekteret som er en god bagasje å ha med seg videre. Både som privat person og som lærer.
En god erfaring.
Når jeg var i praksis på en barneskole i Halden (5klasse), bestemte vi oss for å lære elvene hvordan de kunne bruke et regneark. Vi jobbet litt frem og tilbake med tema, og tenkte mye på hvordan elevene ville respodere til denne undervisningstimen.
Vi koblet opp en kanon til min pc slik at elevene selv fikk følge med på alt som ble gjennomgått. Vi tok det veldig med ro, og forklarte hele tiden hva vi gjorde. Elevene stilte ofte spørsmål og vi svarte så godt vi kunne. Etter denne ene timen skulle vi bevege oss til datarommet hvor elevene skulle få prøve ut sine erfaringer.
Læreren var veldig spent siden hun ikke hadde jobbet mye med data, og hun fortalte at data generelt ble lite brukt på skolen den gangen.
Elevene satte seg ned med noen oppgaver og vi studentene gikk rundt å hjalp dem. Denne timen gikk veldig fint og vi så at de fleste elevene hadde fått med seg mye av det som hadde blitt gjennomgått. Elevene syns undervisningmetoden var morsom og ønsket seg flere slike timer.
Vi koblet opp en kanon til min pc slik at elevene selv fikk følge med på alt som ble gjennomgått. Vi tok det veldig med ro, og forklarte hele tiden hva vi gjorde. Elevene stilte ofte spørsmål og vi svarte så godt vi kunne. Etter denne ene timen skulle vi bevege oss til datarommet hvor elevene skulle få prøve ut sine erfaringer.
Læreren var veldig spent siden hun ikke hadde jobbet mye med data, og hun fortalte at data generelt ble lite brukt på skolen den gangen.
Elevene satte seg ned med noen oppgaver og vi studentene gikk rundt å hjalp dem. Denne timen gikk veldig fint og vi så at de fleste elevene hadde fått med seg mye av det som hadde blitt gjennomgått. Elevene syns undervisningmetoden var morsom og ønsket seg flere slike timer.
Bruken av Wikibok
Det å bruke Wikibok var tilknyttet den andre mappeoppgaven i ikt for lærere. Her skulle vi redigere en tekst som allerede lå ute på nettet. Nærmere bestemt en nettbasert lærebok med hovedmål gruppe som da først og fremst er lærere.
Min gruppe valgte å bearbeide og redigere teksten om ”Digitale fortellinger”. Her hadde det allerede blitt skrevet en god del av fjorårets studenter. Men som vår lærer hadde nevnt så kunne det forekomme en del svada i alle tekstene. Fjorårets studenter hadde hatt fått beskjed at da de skrev teksten måtte de skrive et x-antall ord. Dette skulle nå bli vår jobb å se på.
Gruppen valgte først å lese igjennom hele teksten som spant seg ut på rundt åtte utskrevne A4sider. Vi ville vite hva teksten inneholdt og hva vi eventuelt kunne gripe tak i, forandre og mulig legge til. Da alle var kommet igjennom dette hadde vi hver for oss, sett ett eller annet som vi ønsket å arbeide med. Siden vi var fire på gruppen, prøvde vi å fordele det likt mellom oss.
Det å arbeide med wikibøker hadde jeg aldri vært borte i tideligere, så det var veldig uvant å arbeide på denne måten som vi nå skulle gjøre. Det å forandre på en tekst som andre har skrevet før meg, følte jeg nesten var frekt. Men etter å ha blitt fortalt av læreren at dette var en del av oppgaven, ble det lettere. Mye som var skrevet var ganske godt og hadde en grunn for å stå der, men jeg følte at det kunne bli for mange ord som kunne like gjerne blitt sagt med noen færre.
Det å bruke Wikibøker har ikke det beste ryktet på seg. I skolesammenheng er det ofte ikke godkjent kilde for informasjon, noe som jeg mener er veldig synd. Men det er ikke bare positive ting ved bruk av Wikibøker. Siden dette er et nettbasert sted, hvor alle kan bidra med stoff og informasjon kan man ikke alltid være helt sikker på at det som står der er riktig. Man må være kildekritisk som det så fint heter.
Dette er helt klart en av de oppgavene som jeg har lært mye av, både når det gjelder å velge ut få ord som sier like mye som mange ord og det å finne relevante kilder som bakgrunn.
Min gruppe valgte å bearbeide og redigere teksten om ”Digitale fortellinger”. Her hadde det allerede blitt skrevet en god del av fjorårets studenter. Men som vår lærer hadde nevnt så kunne det forekomme en del svada i alle tekstene. Fjorårets studenter hadde hatt fått beskjed at da de skrev teksten måtte de skrive et x-antall ord. Dette skulle nå bli vår jobb å se på.
Gruppen valgte først å lese igjennom hele teksten som spant seg ut på rundt åtte utskrevne A4sider. Vi ville vite hva teksten inneholdt og hva vi eventuelt kunne gripe tak i, forandre og mulig legge til. Da alle var kommet igjennom dette hadde vi hver for oss, sett ett eller annet som vi ønsket å arbeide med. Siden vi var fire på gruppen, prøvde vi å fordele det likt mellom oss.
Det å arbeide med wikibøker hadde jeg aldri vært borte i tideligere, så det var veldig uvant å arbeide på denne måten som vi nå skulle gjøre. Det å forandre på en tekst som andre har skrevet før meg, følte jeg nesten var frekt. Men etter å ha blitt fortalt av læreren at dette var en del av oppgaven, ble det lettere. Mye som var skrevet var ganske godt og hadde en grunn for å stå der, men jeg følte at det kunne bli for mange ord som kunne like gjerne blitt sagt med noen færre.
Det å bruke Wikibøker har ikke det beste ryktet på seg. I skolesammenheng er det ofte ikke godkjent kilde for informasjon, noe som jeg mener er veldig synd. Men det er ikke bare positive ting ved bruk av Wikibøker. Siden dette er et nettbasert sted, hvor alle kan bidra med stoff og informasjon kan man ikke alltid være helt sikker på at det som står der er riktig. Man må være kildekritisk som det så fint heter.
Dette er helt klart en av de oppgavene som jeg har lært mye av, både når det gjelder å velge ut få ord som sier like mye som mange ord og det å finne relevante kilder som bakgrunn.
Digitale fortellinger
Digitale fortellinger er en historie, eller lignende, som fortelles ved hjelp av en datamaskin. Det finnes ulike programmer man kan bruke, blant annet Windows Movie Maker og Photo Story, begge disse brukte vi i vårt prosjekt. Fortellingene er som regel ganske korte, men dette kan selvfølgelig variere. I vår oppgave skulle den være på rundt 3-5 minutter. Man skal bruke sin egen stemme til å fortelle historien, eller få andre til å fortelle det du vil formidle. Innholdet i fortellingen kan bestå av fotografier du har tatt selv, bilder du finner på nett, tegninger, avisutklipp, videosekvenser og selvfølgelig musikk og lydeffekter.
I denne oppgaven jobbet jeg med Anne-Christine. Vi kunne fritt velge tema, noe som gjorde at oppgaven ble mer engasjerende, og dermed veldig morsom å jobbe med. Vi valgte å fortelle om livet til Picasso fordi vi begge er interessert i denne kunstneren og hans verker.
Vi brukte mye tid på å finne fakta og bilder vi kunne bruke, de fleste bildene fant vi på Flick. Når dette var klart begynte vi å lete etter musikk som kunne brukes. Siden Picasso var fra Spania hadde vi veldig lyst til å bruke den spanske nasjonalsangen. Ved hjelp av YouTube og en genial finne som var utrolig flink på gitar, hadde vi mesteparten av musikken klar. Vi sendte selvfølgelig en mail til denne geniale finnen, og fikk svar på at vi fint kunne bruke musikken hans, bare vi nevnte navnet hans i videoen. Null problem :)
Bildene og fortellerstemmen la vi inn ved hjelp av Photo Story 3, noe ingen av oss hadde vært borti før, men som viste seg å være utrolig enkelt. Musikken derimot, følte vi var lettere å jobbe med i Movie Maker, mye fordi vi tidligere har jobbet en del i dette programmet. Dessuten følte vi at lyden ble bedre når vi brukte Movie Maker.
Arbeid i Wikibok
Oppgaven med å redigere innleggene i Wikibok var en spennende, men litt krevende oppgave. Det var en del tekst vi måtte sette oss inn i for deretter og fjerne en del da det var sinnsykt mye unødvendig tekst. Når dette var gjort begynte vi å legge til egen tekst vi mente manglet, og vi fant bilder som kunne passe inn, disse fant vi på andre Wikimedia sider. Når vi følte arbeidet vårt var bra nok startet jobben med å sette det inn i Wikiboka. Etter en liten innføring av Rolf viste det seg at dette egentlig var utrolig enkelt, både å legge inn tekst, forandre overskrift og legge inn bilder. Skal sies at det stakk litt når vi måtte fjerne masse tekst som noen tidligere har jobbet mye med. Møtte ikke på noen store problemer underveis, det eneste var å passe på alle tegna som skulle med når vi la inn bilder, men dette løste seg ganske kjapt. Jeg synes Wikibøkene er veldig bra, og det at det hele tiden kan forandres og rettes på gjør at innholdet kan bli veldig relevant. Man kan selvfølgelig risikere at det blir lagt ut feil informasjon, men det positive er at det kan bli rettet på igjen. Feil informasjon er selvfølgelig en stor risk når alle kan gå inn å skrive og redigere, men tror ikke dette er et veldig stort problem. Alt i alt likte jeg veldig godt å jobbe med denne oppgaven.
torsdag 26. mars 2009
Bruk av digitale fortellinger i skolen
Jeg har veldig sans for å bruke digitale fortelinger læringssammenheng og jeg likte veldig godt å lage digital forteling. Vi laget en digital fortelling om Napoleon, ideen ble til fordi jeg uken før hadde trålet Youtube etter en film som kunne vise flere sider av Napoleon, til bruk i åttende klasse. Jeg fikk flere hundre treff på helten Napoleon, men lite som viste den andre siden av ham. Det ble ikke vanskelig å finne bilder av Napoleon å bruke i fortellingen, utfordringen ble å finne de riktige bildene. Det å lage en digital fortelling er en utmerket måte å fordype seg i et tema. Vi ble nødt til å fordype oss i historien og det lærer man mye av.
Når elever skal lage digitale fortellinger så kan de lære mye av hverandres fortellinger. De kan lage fortellinger om samme tema og så sammenligne hvordan man har tolket oppgaven, eller de kan lage supplerende fortellinger som til sammen gir et større bilde. Skolen kan ha små ”bibliotek” med digitale fortellinger som lærere og elever har laget, slik at de andre på skolen kan bruke de når de trenger det. På den måten er elevene og lærerne med på å produsere læringsmateriell for de andre på skolen. Enda bedre hadde det jo selvfølgelig vært å ha et ”digitale fortellinger – bibliotek” på internett slik at alle kan bruke dem og bli inspirert til å lage egne digitale fortellinger.
onsdag 25. mars 2009
Utvikling i skolen
Etter at jeg har jobbet med wikibøker og emnet IKT og skoleutvikling har jeg fått litt annet syn på IKT bruken i dagens skole.
Det er fortsatt mange i skolesystemet, både elever og lærere som er veldig ukjente med data og datasystemer. De kjenner lite til hvordan dette kan brukes uten at det faktisk skal være et ork. Jeg skjønner at de som har lite kunnskap syns det er tungvindt å benytte seg av data, og når skolene i tillegg ikke har det rette utstyret blir det fort verre. Det koster mye penger å ha bra utstyr, og da må det brukes. Hvis det er få lærere som benytter seg av data har jeg en forståelse for at skolen faktisk prioriterer andre ting. Men jeg syns fortsatt det er viktig at hver skole skal ha minst en pc pr 4. elev.
Jeg tror at de som tar lærerutdanning nå, har en kjempe fordel i forhold til at vi har jobbet med data i undervisningene hele tiden. Vi kjenner til systemene og vi er relativt raske til skrive. På høyskolen finner vi mye moderne ressurser og vi får et bedre innblikk i hvordan dette kan brukes i undervisningen. Vi drar med oss mye ny og moderne kunnskap inn i skolen, og det hjelper på utviklingen.
Våre barn vokser opp med data hjemme og lærer seg tidlig hvordan den skal brukes. Med denne kunnskapen klarer de seg mye bedre på skolen når de benytter seg av data, vil jeg tro. Vi har sikkert alle sett at et problem som viser seg på skolen er at hvis en elev skal skrive inn noe på maskinen, så tar det veldig lang tid. Er de vant med å bruke data og har jobbet litt med bokstavene på forhånd, vil nok dette gjøre utslag ganske fort.
Det vil hele tiden komme flere lærere inn i skolen med kunnskap, og de uten kunnskap vil forsvinne med tiden. Det samme blir det med elevene, det kommer flere og flere med kunnskap inn i skolen. Dette er en utvikling som kommer til å ta tid, men det vil nok bli bra til slutt.
Det er fortsatt mange i skolesystemet, både elever og lærere som er veldig ukjente med data og datasystemer. De kjenner lite til hvordan dette kan brukes uten at det faktisk skal være et ork. Jeg skjønner at de som har lite kunnskap syns det er tungvindt å benytte seg av data, og når skolene i tillegg ikke har det rette utstyret blir det fort verre. Det koster mye penger å ha bra utstyr, og da må det brukes. Hvis det er få lærere som benytter seg av data har jeg en forståelse for at skolen faktisk prioriterer andre ting. Men jeg syns fortsatt det er viktig at hver skole skal ha minst en pc pr 4. elev.
Jeg tror at de som tar lærerutdanning nå, har en kjempe fordel i forhold til at vi har jobbet med data i undervisningene hele tiden. Vi kjenner til systemene og vi er relativt raske til skrive. På høyskolen finner vi mye moderne ressurser og vi får et bedre innblikk i hvordan dette kan brukes i undervisningen. Vi drar med oss mye ny og moderne kunnskap inn i skolen, og det hjelper på utviklingen.
Våre barn vokser opp med data hjemme og lærer seg tidlig hvordan den skal brukes. Med denne kunnskapen klarer de seg mye bedre på skolen når de benytter seg av data, vil jeg tro. Vi har sikkert alle sett at et problem som viser seg på skolen er at hvis en elev skal skrive inn noe på maskinen, så tar det veldig lang tid. Er de vant med å bruke data og har jobbet litt med bokstavene på forhånd, vil nok dette gjøre utslag ganske fort.
Det vil hele tiden komme flere lærere inn i skolen med kunnskap, og de uten kunnskap vil forsvinne med tiden. Det samme blir det med elevene, det kommer flere og flere med kunnskap inn i skolen. Dette er en utvikling som kommer til å ta tid, men det vil nok bli bra til slutt.
IKT og skoleutvikling
Siden vi har fortalt litt om hvordan vi jobbet med digitale fortellinger, ville vi fortelle litt om hvilke endringer vi har gjort på den siden vi har jobbet med (for de som er interessert).
Vi startet med å titte litt på de emnene vi kunne jobbe med, og fant fort ut at IKT og skoleutvikling virket mest interessant. Etter at vi hadde lest gjennom teksten som sto der, fant vi ut at det var alt for mange sider, og vi måtte lese veldig mye som ikke var like interessant.
Vi har derfor jobbet med å gjøre teksten kortere, for vi mente det var for mye tekst på hovedsiden. Vi har latt noe relevant stå på hovedsiden slik at du som leser får et inntrykk av hva det handler om, og resten av teksten har blitt lagt i en ny side som vi har lagt en link til. På denne måten får leseren selv bestemme om han/hun ønsker å lese mer.
Noe av teksten har blitt tatt bort, og den har blitt erstattet med ny tekst som vi mener er mer viktig. Dette gjelder spesielt delen som ligger under ”Hvilke punkter er det verdt å reflektere over innenfor IKT og skoleutvikling”. Her sto det veldig mye punkter som du kunne reflektere over, men det var det. Derfor valgte vi å legge inn mer tekst slik at du som leser får noen svar på de punktene.
Vi har funnet og lagt til noen artikler om IKT og utvikling i skolen, resultater fra noen som har jobbet mye med IKT, og hvordan involvere foreldre.
Therese og Christina
Vi startet med å titte litt på de emnene vi kunne jobbe med, og fant fort ut at IKT og skoleutvikling virket mest interessant. Etter at vi hadde lest gjennom teksten som sto der, fant vi ut at det var alt for mange sider, og vi måtte lese veldig mye som ikke var like interessant.
Vi har derfor jobbet med å gjøre teksten kortere, for vi mente det var for mye tekst på hovedsiden. Vi har latt noe relevant stå på hovedsiden slik at du som leser får et inntrykk av hva det handler om, og resten av teksten har blitt lagt i en ny side som vi har lagt en link til. På denne måten får leseren selv bestemme om han/hun ønsker å lese mer.
Noe av teksten har blitt tatt bort, og den har blitt erstattet med ny tekst som vi mener er mer viktig. Dette gjelder spesielt delen som ligger under ”Hvilke punkter er det verdt å reflektere over innenfor IKT og skoleutvikling”. Her sto det veldig mye punkter som du kunne reflektere over, men det var det. Derfor valgte vi å legge inn mer tekst slik at du som leser får noen svar på de punktene.
Vi har funnet og lagt til noen artikler om IKT og utvikling i skolen, resultater fra noen som har jobbet mye med IKT, og hvordan involvere foreldre.
Therese og Christina
Digital fortelling, Global oppvarming
Vi har laget en digital fortelling om Global oppvarming. Vi valgte dette tema fordi dette er stort problem i dag, og kanskje et problem som kan være vanskelig for barn å forstå.
Bildene som vi plukket ut viser tydelig hvor CO2 gassene kommer fra, og det mener vi er viktig for at barn skal få en bedre forståelse. Videre har vi bilder av noen naturkatastrofer som kan ha sammenheng med den økte temperaturen, disse vil også gi barn en bedre forståelse om hva som faktisk kan skje dersom vi fortsetter med disse utslippene. Det kan være vanskelig for barn å forstå hva de kan gjøre være med å gjøre, derfor har vi lagt inn en del bilder av resirkulering, el-biler, osv.
Det som blir lest opp underveis når bildene blir vist er lagt til rette for barn. Vi bruker et enkelt språk som er lett å forstå, og vi sier ikke alt for mye. Vi syns dette var passe informasjon å gi ut ved siden av bildene. Musikken som er i bakgrunnen syns vi passet fint til visningen siden den skaper en ro rundt visningen.
Vår digitale fortelling er laget med hensyn til at den skal passe til elever fra 4 klasse og oppover. Vi mener tekst og bilde gir elevene en god informasjon om hva CO2 faktisk er, hva den kan føre til og hva de kan gjøre.
Therese og Christina
Bildene som vi plukket ut viser tydelig hvor CO2 gassene kommer fra, og det mener vi er viktig for at barn skal få en bedre forståelse. Videre har vi bilder av noen naturkatastrofer som kan ha sammenheng med den økte temperaturen, disse vil også gi barn en bedre forståelse om hva som faktisk kan skje dersom vi fortsetter med disse utslippene. Det kan være vanskelig for barn å forstå hva de kan gjøre være med å gjøre, derfor har vi lagt inn en del bilder av resirkulering, el-biler, osv.
Det som blir lest opp underveis når bildene blir vist er lagt til rette for barn. Vi bruker et enkelt språk som er lett å forstå, og vi sier ikke alt for mye. Vi syns dette var passe informasjon å gi ut ved siden av bildene. Musikken som er i bakgrunnen syns vi passet fint til visningen siden den skaper en ro rundt visningen.
Vår digitale fortelling er laget med hensyn til at den skal passe til elever fra 4 klasse og oppover. Vi mener tekst og bilde gir elevene en god informasjon om hva CO2 faktisk er, hva den kan føre til og hva de kan gjøre.
Therese og Christina
Global oppvarming
Vi har laget en digital fortelling om Global oppvarming. Vi valgte dette tema fordi dette er stort problem i dag, og kanskje et problem som kan være vanskelig for barn å forstå.
Bildene som vi plukket ut viser tydelig hvor CO2 gassene kommer fra, og det mener vi er viktig for at barn skal få en bedre forståelse. Videre har vi bilder av noen naturkatastrofer som kan ha sammenheng med den økte temperaturen, disse vil også gi barn en bedre forståelse om hva som faktisk kan skje dersom vi fortsetter med disse utslippene. Det kan være vanskelig for barn å forstå hva de kan gjøre være med å gjøre, derfor har vi lagt inn en del bilder av resirkulering, el-biler, osv.
Det som blir lest opp underveis når bildene blir vist er lagt til rette for barn. Vi bruker et enkelt språk som er lett å forstå, og vi sier ikke alt for mye. Vi syns dette var passe informasjon å gi ut ved siden av bildene. Musikken som er i bakgrunnen syns vi passet fint til visningen siden den skaper en ro rundt visningen.
Vår digitale fortelling er laget med hensyn til at den skal passe til elever fra 4 klasse og oppover. Vi mener tekst og bilde gir elevene en god informasjon om hva CO2 faktisk er, hva den kan føre til og hva de kan gjøre.
Therese og Christina
Bildene som vi plukket ut viser tydelig hvor CO2 gassene kommer fra, og det mener vi er viktig for at barn skal få en bedre forståelse. Videre har vi bilder av noen naturkatastrofer som kan ha sammenheng med den økte temperaturen, disse vil også gi barn en bedre forståelse om hva som faktisk kan skje dersom vi fortsetter med disse utslippene. Det kan være vanskelig for barn å forstå hva de kan gjøre være med å gjøre, derfor har vi lagt inn en del bilder av resirkulering, el-biler, osv.
Det som blir lest opp underveis når bildene blir vist er lagt til rette for barn. Vi bruker et enkelt språk som er lett å forstå, og vi sier ikke alt for mye. Vi syns dette var passe informasjon å gi ut ved siden av bildene. Musikken som er i bakgrunnen syns vi passet fint til visningen siden den skaper en ro rundt visningen.
Vår digitale fortelling er laget med hensyn til at den skal passe til elever fra 4 klasse og oppover. Vi mener tekst og bilde gir elevene en god informasjon om hva CO2 faktisk er, hva den kan føre til og hva de kan gjøre.
Therese og Christina
tirsdag 24. mars 2009
Wikibøker - frie læremidler
Det var en helt ny opplevelse å jobbe med å revidere Wikibøker. Det var uvant å skulle rette på hva andre har skrevet. Veldig mye av det som var skrevet var veldig fornuftig, men det ble for mye tekst og unødvendig mye informasjon. Vi følte at vi måtte fjerne masse tekst for at wikibøkene skulle bli lest. Det ble viktig å gå rett på sak og ikke ha med for mye forskjellig informasjon. Det var veldig tydelig at de som hadde skrevet før oss hadde et stort ordkrav, for det ble alt for mye informasjon, men det gjorde vår jobb mye enklere da. De som lagde wikibøkene i fjor gjorde i alle fall en omstendelig jobb. Det blir spennende å se hva som skjer videre med tekstene våre. Ideen med Wikipedia og Wikibøker er veldig god, det er klart at man må være på vakt i forhold til feilinformasjon, men det må man uansett. Jeg har hørt at det kan forkomme ganske mange feil i tradisjonelle leksikon og bøker også, men der er det jo ikke så mange som sjekker til en hver tid. Man bør kanskje alltid være litt kildekritisk. Jeg har i alle fall lært masse av å jobbe med å revidere Wikibøker og har skikkelig sans for måten å jobbe på og det at vi deler informasjon med hverandre på denne måten.
En positiv erfaring med IKT i skolen!
Ofte er det slik at det er de negative tingene vi husker og legger merke til. Derfor tenkte jeg å skrive litt om mine positive opplevelser ved bruk av ikt på skolen! I praksis har jeg opplevd en klasse som ofte tok i bruk prosjektor, bærbare pc’er, skrivere og arbeid på datarom, og det var noe nytt for meg. Elevene var godt kjent med pc’ene, de kunne koble til prosjektor og lyd selv, og at de ulike digitale hjelpemidlene var i bruk i klasserommet var helt naturlig for dem. Det var ikke det at denne skolen hadde mye mer ressurser enn andre skoler jeg har vært på, men heller det at de tok i bruk det de hadde, når det var tilgjengelig.
Alle elevene ville gjerne hjelpe til når det var snakk om å rigge opp eller rydde bort. Det ble sett filmer, bilder, vist powerpointer og digitale fortellinger, ja det var faktisk elevene som lagde fortellingene selv! De synes det var kjempegøy å få vist fram arbeidet de hadde gjort ved å lage en powerpoint framvisning eller bruke Photostory. At 10-åringer lærer seg Photostory på 2 min, sier oss litt om hvor lett barn kan ta ting i forhold til voksne!
Lærere synes ofte det er et slitsomt tiltak å integrere det digitale i klasserommet, fordi ting kanskje ikke alltid fungerer og det er mye styr å lære seg alt selv først. Men hva med å bruke elevene som læringsressurser også? Noen elever kan mer enn andre, og det er også læring i ”å lære bort”. Uansett så er jeg glad for å ha hatt en god erfaring med ikt på skolen, for som regel så er det alt det negative som fester seg hos meg og...
Alle elevene ville gjerne hjelpe til når det var snakk om å rigge opp eller rydde bort. Det ble sett filmer, bilder, vist powerpointer og digitale fortellinger, ja det var faktisk elevene som lagde fortellingene selv! De synes det var kjempegøy å få vist fram arbeidet de hadde gjort ved å lage en powerpoint framvisning eller bruke Photostory. At 10-åringer lærer seg Photostory på 2 min, sier oss litt om hvor lett barn kan ta ting i forhold til voksne!
Lærere synes ofte det er et slitsomt tiltak å integrere det digitale i klasserommet, fordi ting kanskje ikke alltid fungerer og det er mye styr å lære seg alt selv først. Men hva med å bruke elevene som læringsressurser også? Noen elever kan mer enn andre, og det er også læring i ”å lære bort”. Uansett så er jeg glad for å ha hatt en god erfaring med ikt på skolen, for som regel så er det alt det negative som fester seg hos meg og...
Å arbeide med wikibooks
Da vi først fikk oppgave å redigere en artikkel i wikibooks, eller wikibøker som det heter på norsk, ble jeg litt usikker på hvordan det skulle gå. Da vi satte i gang skjønte jeg fort at dette ikke er så vanskelig som det høres ut som. Hvem som helst kan gå inn å endre artikler og man trenger ikke være logget inn for å gjøre det. Vi skulle også legge inn hyperlenker og bilder, noe som heller ikke bød på store problemer.
Gruppa mi skulle redigere en artikkel som heter ”Barn og unges digitale hverdag”. Det var veldig rart å skulle forandre på en artikkel noen andre har skrevet, men allikevel må det gjøres noen ganger. Mye av det som stod i denne artikkelen har forandret seg litt fra da den ble skrevet, og da er det viktige at man oppdaterer dette.
Når man skal forandre en artikkel som ligger på internett er det viktig at man kommer med korrekt informasjon. Hvem som helst kan lese artikkelen og da kan man ikke skrive ting man ikke vet stemmer. Derfor leste vi artikler om temaet vi fant på nettet og sjekket ”Trygg bruk – undersøkelsen”. I tillegg til dette la vi inn noen egne meninger i forhold til nettvett.
Jeg syns det å jobbe med wikibøker er en fin erfaring å ta med videre. Det er en flott ressurs å benytte seg av i skolen. Og la elevene prøve seg på dette kan være spennende for dem, og de lærer mye av å finne informasjon å legge inn. Det som er flott med et slikt opplegg er som nevnt tidligere at man kan oppdatere informasjonen i artikkelen, da det er mye som utvikles raskere enn før.
Gruppa mi skulle redigere en artikkel som heter ”Barn og unges digitale hverdag”. Det var veldig rart å skulle forandre på en artikkel noen andre har skrevet, men allikevel må det gjøres noen ganger. Mye av det som stod i denne artikkelen har forandret seg litt fra da den ble skrevet, og da er det viktige at man oppdaterer dette.
Når man skal forandre en artikkel som ligger på internett er det viktig at man kommer med korrekt informasjon. Hvem som helst kan lese artikkelen og da kan man ikke skrive ting man ikke vet stemmer. Derfor leste vi artikler om temaet vi fant på nettet og sjekket ”Trygg bruk – undersøkelsen”. I tillegg til dette la vi inn noen egne meninger i forhold til nettvett.
Jeg syns det å jobbe med wikibøker er en fin erfaring å ta med videre. Det er en flott ressurs å benytte seg av i skolen. Og la elevene prøve seg på dette kan være spennende for dem, og de lærer mye av å finne informasjon å legge inn. Det som er flott med et slikt opplegg er som nevnt tidligere at man kan oppdatere informasjonen i artikkelen, da det er mye som utvikles raskere enn før.
Mitt møte med Wikibøkene
Wikibøkene er et bibliotek som inneholder lærebøker og læremateriale. Innholdet i bøkene er tilgjengelig for alle som søker på nett og det er gratis å bruke. Den norske utgaven av Wikibøker har innhold skrevet både på bokmål og nynorsk. Det som er spesielt er at alle kan bidra på Wikibøkene. Gjennom oppgaven på dette kurset ble jeg kjent med Wikibøkene for første gang.
Oppgaven vi fikk var å redigere en artikkel, en som allerede var skrevet. Den handlet om ”Barn og unges digitale hverdag”. Da vi kom i gang med oppgaven opplevde jeg det som veldig omfattende arbeid. Det var mye som måtte leses og gjennomgås, og det å finne nytt stoff på området tok også tid. Det var uvant å forandre på noe andre hadde skrevet. Det stod mye bra der, men den digitale hverdagen til barn og unge forandres stadig, så jeg ser viktigheten i at slike artikler oppdateres, slik at de fortsatt er aktuelle. Men man må ikke forandre en hel artikkel hver gang, dersom man vil forandre eller legge til noe, og det er noe av det jeg synes er så fint med dette biblioteket.
Jeg synes det var en veldig bra erfaring å jobbe med Wikibøkene. At det finnes slike læringsressurser på nett er flott og viktig. Kanskje vi ikke tenker så mye på det nå, under utdanningen, men når jeg som lærer i jobb vet om at det finnes ressurser som dette, vil jeg garantert ta det i bruk. Det at alle kan redigere det som står i artiklene, gjør at de stadig kan oppdateres. Det ligger derfor et viktig arbeid med å holde aktualiteten på artiklene oppe, dersom de skal bli brukt i læringssammenheng.
Oppgaven vi fikk var å redigere en artikkel, en som allerede var skrevet. Den handlet om ”Barn og unges digitale hverdag”. Da vi kom i gang med oppgaven opplevde jeg det som veldig omfattende arbeid. Det var mye som måtte leses og gjennomgås, og det å finne nytt stoff på området tok også tid. Det var uvant å forandre på noe andre hadde skrevet. Det stod mye bra der, men den digitale hverdagen til barn og unge forandres stadig, så jeg ser viktigheten i at slike artikler oppdateres, slik at de fortsatt er aktuelle. Men man må ikke forandre en hel artikkel hver gang, dersom man vil forandre eller legge til noe, og det er noe av det jeg synes er så fint med dette biblioteket.
Jeg synes det var en veldig bra erfaring å jobbe med Wikibøkene. At det finnes slike læringsressurser på nett er flott og viktig. Kanskje vi ikke tenker så mye på det nå, under utdanningen, men når jeg som lærer i jobb vet om at det finnes ressurser som dette, vil jeg garantert ta det i bruk. Det at alle kan redigere det som står i artiklene, gjør at de stadig kan oppdateres. Det ligger derfor et viktig arbeid med å holde aktualiteten på artiklene oppe, dersom de skal bli brukt i læringssammenheng.
Arbeid med wikibooks
Etter å ha jobbet med redigering av "Ikt i utdanning" på wikibook, så har jeg både positive og negative syn på denne typen arbeid. For å se på de positive sidene først, så kan jeg jo begynne med hvor utrolig spennende det er å kunne gå inn og lese en bok som hele tiden blir oppdatert, eller det vil si hvertfall har muligheter til det. Sånn jeg ser det, gir det muligheter til å ha bøker som ikke blir utdatert. Man trenger ikke skrive nye bøker, man kan bare gå inn og redigere det som allerede står. Mange bøker, og da spesielt lærebøker kommer i reviderte utgaver, fordi det er behov for å oppdatere de. Ved bruk av wikibooks er dette arbeidet så utrolig mye enklere å gjøre. Noen emner er under raskere utvikling enn andre, og det er spesielt disse som kan ha godt utbytte av en wikibook. Ikt er jo et selvfølgelig eksempel på et slik tema, og jeg er derfor svært positiv til arbeidet som foregår med boka "Ikt i utdanning".
Det negative ved wikibooks er jo at man aldri kan være helt sikker på kvaliteten, det er mulig for hvem som helst å gå inn og skrive nye, eller forandre artiklene som ligger ute. Så lenge alle er flinke til å bruke gode kilder under arbeidet kan kvaliteten bli høy, men det er slettes ikke alle som gjør det. Det er heller ikke sikkert at bøkene blir oppdaterte jevnlig, og de vil derrfor ikke til enhver tid være oppdatert. Man er jo i utgangspunktet avhengig av ildsjeler som brenner for de forskjellige temaene for at dette skal fungere på en best mulig måte.
Jeg syns det var spennende å få gå inn og redigere noe som andre har laget, det er noe man ikke så ofte gjør. Jeg er så vant til å skrive tekster fra bunnen av, at det å gå inn og forandre på noen andres tekster var krevende. Man vil jo at det skal bli best mulig, men det er ikke lett å vite hvor man skal begynne. Jeg følte meg heller ikke kompetent nok til å rette på andres arbeid, jeg kan jo ikke nødvendigvis mer om emnet enn den andre som allerede hadde skrevet om det. En ting er å legge inn nye hyperlenker eller bilder, men å gå direkte inn i teksten og fjerne eller legge til var tøft. Men alt i alt, veldig positiv erfaring, og jeg ser nytteverdien av arbeidet. Håper dette redigeringsarbeidet fortsetter på studiet, hadde vært gøy å se om noen går inn og forandrer på det jeg har skrevet.
Det negative ved wikibooks er jo at man aldri kan være helt sikker på kvaliteten, det er mulig for hvem som helst å gå inn og skrive nye, eller forandre artiklene som ligger ute. Så lenge alle er flinke til å bruke gode kilder under arbeidet kan kvaliteten bli høy, men det er slettes ikke alle som gjør det. Det er heller ikke sikkert at bøkene blir oppdaterte jevnlig, og de vil derrfor ikke til enhver tid være oppdatert. Man er jo i utgangspunktet avhengig av ildsjeler som brenner for de forskjellige temaene for at dette skal fungere på en best mulig måte.
Jeg syns det var spennende å få gå inn og redigere noe som andre har laget, det er noe man ikke så ofte gjør. Jeg er så vant til å skrive tekster fra bunnen av, at det å gå inn og forandre på noen andres tekster var krevende. Man vil jo at det skal bli best mulig, men det er ikke lett å vite hvor man skal begynne. Jeg følte meg heller ikke kompetent nok til å rette på andres arbeid, jeg kan jo ikke nødvendigvis mer om emnet enn den andre som allerede hadde skrevet om det. En ting er å legge inn nye hyperlenker eller bilder, men å gå direkte inn i teksten og fjerne eller legge til var tøft. Men alt i alt, veldig positiv erfaring, og jeg ser nytteverdien av arbeidet. Håper dette redigeringsarbeidet fortsetter på studiet, hadde vært gøy å se om noen går inn og forandrer på det jeg har skrevet.
torsdag 12. mars 2009
Digitale fortellinger
Tenkte å fortelle litt om mine erfaringer med digitale fortellinger!
Da vi fikk vite om oppgaven, tenkte jeg med en gang at det hadde vært veldig moro å få bestefar til å fortelle fra krigen! Det er et aktuelt tema både på barne - og ungdomsskolen, og i tillegg veldig interessant (synes jeg da..) Iogmed at jeg selv ikke er veldig fan av å snakke om et tema, syns jeg det passet fint å la noen andre gjøre det=)
Så vi fant ut noen emner vi syntes var spennende, og bestefar fortalte om de. I tillegg fant vi fram bilder som passet til det han snakket om. Det at de fleste bildene var private, gjorde det jo enklere mtp. copyright. Faksimilene fra avisen som var gitt ut av Fredrikstad Museum måtte vi få tillatelse for å bruke. Det var imidlertid ingen problemer med å få tillatelse fra museet, så lenge vi ga de linken til fortellingen!
Selve "intervjuet" med bestefar tok en god stund. Først klarte vi å ikke ta det opp, og han hadde da snakket i nesten 20 minutter... Lettere irritert da... Neste forsøk gikk heldigvis mye bedre! Vi fikk tatt opp 18 minutter. Nå gjenstod det å få kortet det ned til mellom 3-5 minutter... Ingen enkel sak med andre ord!
Vi ble nødt til å være strenge og få vekk ting som faktisk kunne vært artig for andre å høre om, men vi syns vi fikk med det viktigste!
Det å få inn opptaket på data og klippet det ned til riktig lengde, var en jobb i seg selv. Det å få kuttet ut pauser, feil osv. var lettere sagt enn gjort! Men etter litt knoting fikk vi det til! Å legge til bildene var mye enklere. Det var bare å legge til riktig bilde til riktig tema!
Vi har fått mye positiv respons på denne fortellingen, helt fra onkelen til bestefar m/ familie i Amerika, til folk vi ikke kjenner! Det er utrolig morsomt å vite at vi har gjort en god jobb!
Og dette er absolutt noe en kan gjøre i undervisningen. Det er også noe en kan lage med elever på litt høyere trinn!
Da vi fikk vite om oppgaven, tenkte jeg med en gang at det hadde vært veldig moro å få bestefar til å fortelle fra krigen! Det er et aktuelt tema både på barne - og ungdomsskolen, og i tillegg veldig interessant (synes jeg da..) Iogmed at jeg selv ikke er veldig fan av å snakke om et tema, syns jeg det passet fint å la noen andre gjøre det=)
Så vi fant ut noen emner vi syntes var spennende, og bestefar fortalte om de. I tillegg fant vi fram bilder som passet til det han snakket om. Det at de fleste bildene var private, gjorde det jo enklere mtp. copyright. Faksimilene fra avisen som var gitt ut av Fredrikstad Museum måtte vi få tillatelse for å bruke. Det var imidlertid ingen problemer med å få tillatelse fra museet, så lenge vi ga de linken til fortellingen!
Selve "intervjuet" med bestefar tok en god stund. Først klarte vi å ikke ta det opp, og han hadde da snakket i nesten 20 minutter... Lettere irritert da... Neste forsøk gikk heldigvis mye bedre! Vi fikk tatt opp 18 minutter. Nå gjenstod det å få kortet det ned til mellom 3-5 minutter... Ingen enkel sak med andre ord!
Vi ble nødt til å være strenge og få vekk ting som faktisk kunne vært artig for andre å høre om, men vi syns vi fikk med det viktigste!
Det å få inn opptaket på data og klippet det ned til riktig lengde, var en jobb i seg selv. Det å få kuttet ut pauser, feil osv. var lettere sagt enn gjort! Men etter litt knoting fikk vi det til! Å legge til bildene var mye enklere. Det var bare å legge til riktig bilde til riktig tema!
Vi har fått mye positiv respons på denne fortellingen, helt fra onkelen til bestefar m/ familie i Amerika, til folk vi ikke kjenner! Det er utrolig morsomt å vite at vi har gjort en god jobb!
Og dette er absolutt noe en kan gjøre i undervisningen. Det er også noe en kan lage med elever på litt høyere trinn!
fredag 6. mars 2009
Kommer lærebøkene tl å forsvinne?
Ved en av de fire videregående skolene i Hordaland (Olsvikåsen) ble det skrevet en artikkel tidlig i 2007 om at det blir stadig mer og mer vanlig med bruk av pc som hjelpmiddel i timesammenheng. Elevene ved disse skolene bruker sjelden papir og blyant, noe som også gjelder ved prøver. Men det skal være sagt at det er ikke alle lærerne som er like villige til denne endringen.Professor Wim Veen, en nederlandsk forsker og lærer. Han mener at om en ti års periode kommer det ikke til å finnes lærerbøker i skolen. Lærere vil fungere mer som veiledere og ikke kunnskapsformidlere. Videre mener han at det er de unge som ikke lengre klarer å konsentrere seg om å lese i bøker. "Når unge leser lekser i dag har de tv og musikk på samtidig som de snakker i telefonen og chatter med venner på msn" (Wim Veen)
Han mener at hvis det ikke skjer noe med den tradisjonelle undervisningen snart, vil elevene etter hvert føle seg umotiverte.
Han mener at hvis det ikke skjer noe med den tradisjonelle undervisningen snart, vil elevene etter hvert føle seg umotiverte.
Mine tanker former jo selvfølgelig rundt det evige spørsmålet. Hvis vi som lærere ikke lenger skal være kunnskapsformidlere, men kun veiledere, hvordan skal det bli struktur på læringen. Som Wim Veen sier, så vil det ikke være læreren som sitter på svarene lengre. Deres oppgave vil fremover være å henvise elevene til der svarene er.
Er dette en undervisningsstil som vil fungere i lengden?
Bergens tidende:
Publisert: 14. feb. 2007 Oppdatert: 14. feb. 2007
http://www.bt.no/lokalt/hordaland/article340446.ece
Bergens tidende:
Publisert: 14. feb. 2007 Oppdatert: 14. feb. 2007
http://www.bt.no/lokalt/hordaland/article340446.ece
IKT i skolen
Første praksis i allmennlæreutdanninga fikk vi i oppgave å bruke digitalt verktøy i undervisningssammenheng. Vi hadde praksis på 3. trinn som allerede hadde hatt noe undervisning i data, noe som gjorde ting til lettere for oss da vi slapp å forklare alt fra starten av.
Vi laget en hjemmeside som bestod av forskjellige oppgaver i de forskjellige fagene de hadde.
Det første problemet som oppsto var at det ikke var nok datamaskiner slik at de måtte sitte sammen to og to, noe som ofte førte til støy og tull. At det ikke finnes nok datamaskiner på en skole er sikkert et problem flere steder, men jeg håper og tror at dette vil forbedre seg. Datamaskinen er kommet for å bli. Andre problemer som oppsto var blant annet at visse datamaskiner ”hang” seg mens noen ikke ville starte i det hele tatt. Noe som sikkert er kjent for de fleste. Vi var også borti en ganske kjip situasjon, der en elev kom inn på en side han absolutt ikke burde være (voksenstoff). Dette ble det faktisk en stor sak ut av hvor vi måtte sende med lapper hjem og forklare hva som hadde skjedd og lignende. Anbefales absolutt ikke! Dette er også noe man må tenke på hvis elever får søke fritt på nett.
Vi var ganske heldig som fikk elever som tidligere hadde vært borti datamaskin, men noen var ikke fullt så heldig, og dette tror jeg kanskje har med lærerens kompetanse å gjøre. En del lærere føler nok at elevene har mer peiling på PC enn dem selv og derfor styrer de unna denne undervisningen. Som nevnt tidligere i vår undervisning bør vi kanskje dra nytte av disse elevene og bruke de som ressurser. Dette er lærerikt for begge parter.
Et annet problem er at elever ikke gjør det de får beskjed om, men heller setter seg på MSN og lignende. Hva skal vi gjøre med disse elevene? Å ta elevens datamaskin blir jo nesten som å ta hans/hennes lærebok, eller?
Dessuten vil jeg bare nevne mobbing via internett, dette har blitt et stort problem, og som lærer er også dette et tema som absolutt bør tas tak i.
Vi laget en hjemmeside som bestod av forskjellige oppgaver i de forskjellige fagene de hadde.
Det første problemet som oppsto var at det ikke var nok datamaskiner slik at de måtte sitte sammen to og to, noe som ofte førte til støy og tull. At det ikke finnes nok datamaskiner på en skole er sikkert et problem flere steder, men jeg håper og tror at dette vil forbedre seg. Datamaskinen er kommet for å bli. Andre problemer som oppsto var blant annet at visse datamaskiner ”hang” seg mens noen ikke ville starte i det hele tatt. Noe som sikkert er kjent for de fleste. Vi var også borti en ganske kjip situasjon, der en elev kom inn på en side han absolutt ikke burde være (voksenstoff). Dette ble det faktisk en stor sak ut av hvor vi måtte sende med lapper hjem og forklare hva som hadde skjedd og lignende. Anbefales absolutt ikke! Dette er også noe man må tenke på hvis elever får søke fritt på nett.
Vi var ganske heldig som fikk elever som tidligere hadde vært borti datamaskin, men noen var ikke fullt så heldig, og dette tror jeg kanskje har med lærerens kompetanse å gjøre. En del lærere føler nok at elevene har mer peiling på PC enn dem selv og derfor styrer de unna denne undervisningen. Som nevnt tidligere i vår undervisning bør vi kanskje dra nytte av disse elevene og bruke de som ressurser. Dette er lærerikt for begge parter.
Et annet problem er at elever ikke gjør det de får beskjed om, men heller setter seg på MSN og lignende. Hva skal vi gjøre med disse elevene? Å ta elevens datamaskin blir jo nesten som å ta hans/hennes lærebok, eller?
Dessuten vil jeg bare nevne mobbing via internett, dette har blitt et stort problem, og som lærer er også dette et tema som absolutt bør tas tak i.
Gratis nettsteder og copyright
Bilder på sider som flickr.com og andre steder vi har fått oppgitt som frie nettsteder, kan vi dessverre ikke alltid bruke eller laste ned. De som legger ut bildene har frigitt rettigheten til selve fotografiet, men det er ikke dermed sakt at innholdet er firgitt. Innholdet er da motivet på bildet. Dette gjelder i stor grad fotografier av kunstverk. Hvis det er mindre enn 70 år siden kunstnerens død, er det lite sansynlig at innholdet er frigitt. Jeg kunne ikke bruke et bilde av utmykningen i Sikkerhetsrådets sal i FN-bygningen, som Per Krohg hadde laget, selv om det ligger et på flickr.com. I følge BONO er det dessverre også ofte slik at det på disse frie nettstedene blir lagt ut bilder der rettihetene ikke er frigitt hverken fra fotografen eller fra rettighetshaverne, så bilder fra disse stedene bør ikke brukes uten at man i tillegg henvender seg til rettighetshaverne og får bekrefelse derfra. Noen skoler har fått tilatelse til å bruke rettighetsbelagt materiale i internt undervisningen, bla. har Høgskolen i Østfold tillatelse fra BONO, derfor foreslår jeg at vi legger våre oppgaver på intern server istedenfor på YouTube
torsdag 5. mars 2009
Mobbing på internett
Vg nett kommer med saken idag "Elev hengt ut som hallik på Youtube."
Sangen ble tydeligvis spilt på skolen, i kantina og i klasserommene. Til og med på den lokale klubben.
Dette er jo et tema som blir mer og mer aktuelt, og vi som lærere må ha antennene oppe.
Jeg vil anbefale nettsiden www.tryggbruk.no til de fleste. Her er sider for barn, foreldre og lærere:
Sangen ble tydeligvis spilt på skolen, i kantina og i klasserommene. Til og med på den lokale klubben.
Dette er jo et tema som blir mer og mer aktuelt, og vi som lærere må ha antennene oppe.
Jeg vil anbefale nettsiden www.tryggbruk.no til de fleste. Her er sider for barn, foreldre og lærere:
Over 1 av 10 barn og unge sier at de har blitt ertet og plaget mens de chattet, og nesten like mange sier at de har mobbet eller plaget andre. Stopp med det. Blir du plaget eller mobbet - si fra! Her er noen tips:
Ikke svar på meldinger som er ment for å trakassere
deg eller gjøre deg opprørt. Det vil sannsynligvis oppmuntre
til mer mobbing.
Behold meldingen; du trenger ikke å lese den, men
behold den som bevis på trakasseringen. Det er
avgjørende å ha bevis for hendelsen når du søker hjelp
eller vil rapportere det.
Rapportér problemer til dem som kan gjøre noe med
det. Du kan ta kontrollen ved å ikke finne deg i støtende
innhold. Du kan rapportere det til dem som eier nettsiden.
Episoder som kan være ulovlige bør rapporteres til
KRIPOS på www.tips.kripos.no
Blokkér avsenderen. Du trenger ikke å finne deg i at
noen trakasserer deg – blokkér uønskede avsendere!
Fortell det til noen du stoler på. Snakk med foreldrene
dine, venner, en lærer, ungdomsarbeider eller en
hjelpetelefon. Det er det første du bør gjøre når du får et problem.
Respektér deg selv og respektér andre - å være
online er veldig offentlig og veldig virkelig, selv om det ikke alltid føles sånn.
En historie til ettertanke:
Problematikk med ikt i undervisning
Det å arbeide med ikt i en undervisning når man er praksisstudent, kan ofte være en utfordring i seg selv. Ikke for det at det er vanskelig tema, men fordi det har så ofte vært at det finnes lite eller ingen ressurser som kan dekke dette området. Man kan kanskje lure på om dette forekommer i 2009, men slik er det faktisk. Selv om den nye reformen har vært i omløp i noen år allerede, kan det virke som om dette ikke blir prioritert. Men til tross for liten fremgang har man allikevel klart å få til noe ute i den norske grunnskole. Slik jeg har sett det er det forskjellig fra skole til skole selv om man er i den samme kommunen.På de skolene jeg var utplassert hadde ikke ikt som undervisningsstil slått ordentlig igjennom enda. Det er ikke så mange år siden det er snakk om, siden jeg nå går mitt fjerde år på lærerutdanningen. Problemene var som regel at man ikke hadde det riktige utstyret til opplegget man hadde ønsket å gjennomføre med elevene. Enten det gjaldt nok pc-er, skannere, webkameraer eller mikrofoner. Det man faktisk måtte regne med i slike undervisningssammenhenger, var da å bruke sin egen bærbare pc som man koblet til en projektor på et eget rom.
Selv om man faktisk har en godt forberedt time hvor alt er tilrettelagt for både deg selv som lærer og for elevene, hender det at alt går galt. Med galt kan jeg vel kanskje nevne pc-er som henger seg, videoer som ikke vil spille i normalt tempo, projektorer som ikke vil skru seg på, ja faktisk det elektriske generelt. Dette er nok noe som en del vil kjenne seg igjen i enten med et smil om munnen eller ei.
UNGE og blogging
Blogging er noe som har blomstret opp ekstremt mye det siste året, og det finnes bloggere i nesten alle aldre. Før har det vært mye snakk om Nettby og Facebook, at man skal passe seg for hva som legges ut og lignende. I blogger som jeg ”snubler” over viser barn og unge (også voksne) at de ikke eier hemninger når det kommer til informasjon om privatlivet deres. Det meste som skjer i livet deres blottlegges for alle og enhver, og jeg vil tro det er mange som ikke tenker over at ting som legges på nett aldri forsvinner.
Jeg tenker litt på hva vi som lærere kan bidra med når det gjelder disse tingene. For nettet kan være ganske skummelt. Da må jeg nevne hackere, som ofte er inne på blogger og skriver støtende innlegg, bytter design og stjeler informasjon. Hva disse menneskene får ut av dette vet jeg ikke, men at det finnes en del av disse, som har som hobby å skape kvalme, er jeg ganske sikker på. Jeg vil tro at mange av bloggerne som har opplevd og blitt hacket føler dette veldig skremmende, det er faktisk personer som er inne på siden din og har all kontroll.
Som lærer har man muligheten til å påvirke elevene i noen grad, da tenker jeg spesielt på dette med å legge ut informasjon om seg selv. Man burde kanskje avse en time eller to hvor man snakker om ulemper ved det å legge ut all informasjon om seg selv. Man kan lære elevene at det lønner seg å holde igjen en del informasjon slik at folk ikke har muligheten til å stjele deres identitet og lignende. Selvfølgelig skal man ikke skremme elevene såpass mye at de slutter med blogging, men å gi de en liten tankevekker tror jeg bare er sunt.
Jeg tenker litt på hva vi som lærere kan bidra med når det gjelder disse tingene. For nettet kan være ganske skummelt. Da må jeg nevne hackere, som ofte er inne på blogger og skriver støtende innlegg, bytter design og stjeler informasjon. Hva disse menneskene får ut av dette vet jeg ikke, men at det finnes en del av disse, som har som hobby å skape kvalme, er jeg ganske sikker på. Jeg vil tro at mange av bloggerne som har opplevd og blitt hacket føler dette veldig skremmende, det er faktisk personer som er inne på siden din og har all kontroll.
Som lærer har man muligheten til å påvirke elevene i noen grad, da tenker jeg spesielt på dette med å legge ut informasjon om seg selv. Man burde kanskje avse en time eller to hvor man snakker om ulemper ved det å legge ut all informasjon om seg selv. Man kan lære elevene at det lønner seg å holde igjen en del informasjon slik at folk ikke har muligheten til å stjele deres identitet og lignende. Selvfølgelig skal man ikke skremme elevene såpass mye at de slutter med blogging, men å gi de en liten tankevekker tror jeg bare er sunt.
Hva syns dere?
Alf Prøysen-et eventyr
Vil først bare si at det å lage en digital bildefortelling er utrolig gøy, og hvis man vil kan man lett la seg rive med av alle muligheter man har til å legge til tekst, bilde og lyd. Det er da viktig å ikke overdrive. Min erfaring er: jo enklere, jo bedre!(Teskjekjerringa tegnet av Jenny Martine 5.klasse)
Vi fant tidlig ut at de fleste bildene som vi fant om Alf Prøysen har opphavsrettigheter, og vi måtte da ta fantasien til bruk å finne en annen vinkling på vår historie. Vi tok også kontakt med Elin Prøysen, datteren til Alf. Vi valgte å lage et eventyr og bruke bilder/lyd som blir knyttet til teksten på en eller annen måte. Det betyr at vi brukte full "kunstnerisk" frihet, men synes allikevel at vi kom fram til et godt resultat. Vi brukte en god del tid på å finne godkjente bilder og de fant vi på http://www.flickr.com/ og på http://commons.wikimedia.org/wiki/Main_Page. Vi brukte så Photo-shop til å modifisere bildene vi brukte, og bare det lager en ekstra liten "piff" på bildene. Dessuten fikk vi to jenter fra 5.klasse til å tegne fra noe Alf har skrevet. Det skannet vi inn og vi synes selv at det er gøy å inkludere noe barn har laget, selv om det er vår bildefortelling.
Vi hadde veldig lyst til å bruke musikk i filmen vår, men musikken til Alf Prøysen har flere opphavsrettigheter på, så vi kontaktet TONO: http://www.tono.no/, for å få et mer eksplisitt svar, og fant ut at det koster over 12 NOK pr musikksekund, så det ble uaktuelt for oss.
Verktøyet vi valgte å bruke ble: Windows moviemaker. Både jeg og Ida Madeleine Heen Hansen hadde erfaring med det fra før. Det som begrenser moviemaker er at den henger seg lett opp, og det er da viktig å lagre ofte, men moviemaker har fine effekter og det er lett å legge til lydklipp. Lydklippene tok vi opp med headsett som vi fikk lånt på skolen, og de andre lydeffektene fant vi på: http://ljudo.com/ og http://www.freesound.org/.
Det er mange fremgangsmåter på hvordan man kan lage en digital bildefortelling, men jeg synes det var litt morsomt at vi vinklet det som et eventyr, et biografisk eventyr. Det er lett å se de mange mulighetene som ligger i å bruke digitale bildefortellinger i skolen. Både lærere og elever kan lage dem, og de kan brukes i ALLE fag. Kanskje spesielt godt egnet for tverrfaglige prosjekter som går over lengre tid, for alt tar tid; lage en fortelling, finne bilder, ta opp lyd, redigere, finne lydfiler som kan passe osv..
Det er jo kjempe motiverende for både elever og ikke minst studenter å lage noe som andre kan få brukt for senere.... Det er derfor kjempe gøy å se resultatet ligge ute på youtube:
Den digitale fortelling - Pablo Picasso
Ved hjelp av det digitale verktøyet, altså en datamaskin med et program for videoredigering. Blir den digitale fortellingen fortalt gjennom en sammensetning med lyd og bilder En historie som ved bruk av en fortellende stemme kommer til liv. Historien kan være alt mellom himmel og jord, noe som gir deg et vidt spekter av temaer. Hensikten bak det å lage en digital fortelling er å gjøre den interessant og levende for de som ser filmen. Dette innebærer da blant annet å kunne bruke stemmen slik at man fanger seeren /lytteren. Med bilder man finner på nett eller tar selv, lyder og musikksekvenser, skapes det en helhet som utgjør en god fortelling.
Siden det å lage en digital fortelling var et av arbeidskravene i ikt for lærere denne våren, satt jeg og min arbeidspartner Ida Hafstad i gang med å komme opp med et brukbart tema som fattet begges interesse. I dette tilfellet var vi enige om å gå inn på kunst og håndverks avdeling, siden vi begge er studenter med dette faget. Hovedhensikten bak dette arbeidskravet var blant annet at videoen skulle kunne brukes i en undervisningssammenheng i grunnskolen. Og at det vi brukte av materiale skulle være opphavsmessig klarert, både når det gjaldt bilder, lyder og musikk.
Vi kom frem til at Pablo Picasso var et passende emne, og begynte å lete etter stoff og bilder av han. Det var en utfordring, nettopp det å finne de opphavsmessig klarerte bildene. Men til dette hadde vi fått tips og linker fra vår faglærer.Musikken var et annet problem, for hvem skulle man kontakte? Ida og jeg fikk vinklet inn bruk av den spanske nasjonalsangen, siden Picasso var av spansk herkomst. Vi kikket litt rundt på YouTube og kom over en finne som satt og spilte på gitaren sin. Vi fikk tak i hans mail adresse og spurte om lov til å bruke hans versjon av nasjonalsangen, noe som vi selvfølgelig fikk, men vi måtte huske på å nevne han i vår bruk av kilder.
Da alt av materiale var samlet var det å begynne å sette det sammen. Til å sette sammen bildene og fortellerstemmen brukte vi et program som kaltes for Photo Story 3. Dette var et ganske nytt program for vår del, men det var ikke så vanskelig å sette seg inn i. Til lydene og musikken som vi hadde funnet frem, la vi Photo Story fila over i movie maker. Her hadde vi begge mye erfaringer, og følte at det stemnings fulle i videoen ble forsterket.
I en skolesammenheng er dette en ganske god ide/oppgave. Enten man underviser ved hjelp av en film som allerede har blitt laget, eller at elevene selv lager filmer i forbindelse med skoleprosjekter. Ved å lære elevene om rett bruk av opphavsrett, får de en forståelse av at det ikke er bare å ta for seg, men at det ligger en god del bak.
Siden det å lage en digital fortelling var et av arbeidskravene i ikt for lærere denne våren, satt jeg og min arbeidspartner Ida Hafstad i gang med å komme opp med et brukbart tema som fattet begges interesse. I dette tilfellet var vi enige om å gå inn på kunst og håndverks avdeling, siden vi begge er studenter med dette faget. Hovedhensikten bak dette arbeidskravet var blant annet at videoen skulle kunne brukes i en undervisningssammenheng i grunnskolen. Og at det vi brukte av materiale skulle være opphavsmessig klarert, både når det gjaldt bilder, lyder og musikk.
Vi kom frem til at Pablo Picasso var et passende emne, og begynte å lete etter stoff og bilder av han. Det var en utfordring, nettopp det å finne de opphavsmessig klarerte bildene. Men til dette hadde vi fått tips og linker fra vår faglærer.Musikken var et annet problem, for hvem skulle man kontakte? Ida og jeg fikk vinklet inn bruk av den spanske nasjonalsangen, siden Picasso var av spansk herkomst. Vi kikket litt rundt på YouTube og kom over en finne som satt og spilte på gitaren sin. Vi fikk tak i hans mail adresse og spurte om lov til å bruke hans versjon av nasjonalsangen, noe som vi selvfølgelig fikk, men vi måtte huske på å nevne han i vår bruk av kilder.
Da alt av materiale var samlet var det å begynne å sette det sammen. Til å sette sammen bildene og fortellerstemmen brukte vi et program som kaltes for Photo Story 3. Dette var et ganske nytt program for vår del, men det var ikke så vanskelig å sette seg inn i. Til lydene og musikken som vi hadde funnet frem, la vi Photo Story fila over i movie maker. Her hadde vi begge mye erfaringer, og følte at det stemnings fulle i videoen ble forsterket.
I en skolesammenheng er dette en ganske god ide/oppgave. Enten man underviser ved hjelp av en film som allerede har blitt laget, eller at elevene selv lager filmer i forbindelse med skoleprosjekter. Ved å lære elevene om rett bruk av opphavsrett, får de en forståelse av at det ikke er bare å ta for seg, men at det ligger en god del bak.
Digitale fortellinger
Jeg vil starte med å si at dette var en morsom oppgave. Siden det var få restriksjoner, og få krav i forhold til hvilke temaer man ville ta utgangspunkt i, var det store muligheter til variasjon. Vi laget kanskje en litt annerledes type fortelling siden vi tok utgangspunkt i de viktigste organene i kroppen og fortalte om dem. Når vi begynte å lage denne fortellingen tok vi utgangspunkt i målene innenfor naturfag i Kunnskapsløftet. Det er spennende å lage en digital fortelling som en innføring i et emne, det er ikke veldig tidkrevende å lage, og heller ikke vanskelig. Jeg mener jo at det i tillegg kan fange oppmerksomheten til elevene på en helt annen måte enn hvis læreren bare står og forteller.
Det er heller ikke vanskelig for elevene å bruke dette selv. Som lærer er det bare fantasien som setter grenser. Lærerne har tilgang på projektorer og bærbare pc-er på skolene rundt om kring. Hvis man syns det er vanskelig og tidkrevende å la hele klassen jobbe med det på en gang, så lag mindre grupper. Hver gruppe kan lage hver sin digitale fortelling til hvert sitt emne. Dette er noe som kan brukes i på de minste trinnene også. Elevene kan tegne, og læreren kan skanne det inn. Tenk så spennende seks åringene ville synes det var om deres tegninger ble til en fortelling. For ikke å snakke om hvor stolte foreldrene ville bli når de fikk se denne på et foreldremøte.
Jeg er hvertfall frelst. Kommer helt sikkert til å bruke dette verktøyet når jeg selv kommer ut i skolen. Dette er jo en super måte å variere undervisningen på, samtidig som elevene får det inn både visuelt og auditivt.
Det er heller ikke vanskelig for elevene å bruke dette selv. Som lærer er det bare fantasien som setter grenser. Lærerne har tilgang på projektorer og bærbare pc-er på skolene rundt om kring. Hvis man syns det er vanskelig og tidkrevende å la hele klassen jobbe med det på en gang, så lag mindre grupper. Hver gruppe kan lage hver sin digitale fortelling til hvert sitt emne. Dette er noe som kan brukes i på de minste trinnene også. Elevene kan tegne, og læreren kan skanne det inn. Tenk så spennende seks åringene ville synes det var om deres tegninger ble til en fortelling. For ikke å snakke om hvor stolte foreldrene ville bli når de fikk se denne på et foreldremøte.
Jeg er hvertfall frelst. Kommer helt sikkert til å bruke dette verktøyet når jeg selv kommer ut i skolen. Dette er jo en super måte å variere undervisningen på, samtidig som elevene får det inn både visuelt og auditivt.
tirsdag 3. mars 2009
Alf Prøysen - et eventyr
Mine refleksjoner om digital bildefortelling
Vår første store utfordring på IKT for lærere var å lage en digital bildefortelling. Vi ble delt inn i grupper på to og to, og oppgaven var å lage en digital bildefortelling som kunne brukes i undervisningssammenheng. Min gruppe valgte Alf Prøysen som tema. Vi syntes det var en god idè å velge en kjent person som elevene kunne bli kjent med gjennom bildefortellingen. Alf Prøysen fortellingen kunne for eksempel benyttes til norsk eller musikkundervisning.
Teknisk
Jeg arbeidet sammen med Solveig Holmsen. Vi hadde begge erfaring med Windows Movie Maker fra før, og hadde ikke brukt Photo Story. Valget falt da på Movie Maker. Her kunne vi programvaren, og hadde mange muligheter når det kom til effekter. Det vi i etterkant fant ut var at vi ikke fikk "bevegelige bilder" slik man får i Photo Story. Men vi følte ikke at dette var noe stort tap.
Movie Maker fungerte bra, med unntak av at det har lett for å henge seg opp når det blir for mye informasjon i prosjektfilen. Da er det viktig å huske å lagre ofte.
Når det gjelder innspilling av lyd legges dette rett inn på Windows Media Player, og det var lett og redigere og klippe for å få det best mulig. Vi brukte et vanlig headset til å spille inn lyden, og synes dette virket bra.
Brukerveiledning til Photo Story
Brukerveiledning til Windows Movie Maker
Opphavsrettigheter
Her traff vi på uante problemer. Det var få bilder av Alf Prøysen som lå ute på nett som vi hadde lov til å bruke. Det var flere store firmaer som hadde rettighetene til bildene, og ville vi bruke dem måtte vi betale. De kunne heller ikke publiseres på Youtube.
Det samme med Alf Prøysen sin musikk, her måtte vi betale gjennom TONO for å få rettigheter til bruk. Det er ikke lett for en fattig lærerstudent! En annen gang er det kanskje lurt å se seg om på nettet før man velger tema, for å se hvor mye stoff det er å hente lovlig ned. (Men desto bedre erfaing når vi fikk problemer med dette! Med litt fantasi kommer man langt!)
Vi var også i kontakt med Alf Prøysens datter Elin Prøysen, som hjalp til med hvordan vi skulle forholde oss til opphavsrettigheter. Hun anbefalte oss en side som er god på slike spørsmål, nemlig clara.no. Denne er å anbefale hvis man er i tvil om opphavsrettighetene.
Vi valgte å bruke Flickr, Wikimedia Commoms og Ljudio som materiale til den digitale fortellingen. Det ble mindre bilder av Alf enn vi hadde planlagt, men men illustrasjonsbilder, musikk og passende lyder ble vi fornøyde med utfallet.
Refleksjoner
Jeg synes dette var en nyttig erfaring. Jeg har laget film og animasjonsfilm før, og dette tok noe mindre tid - mens resultatet ble veldig bra. Dette er en anderledes måte å fenge elevene på; det skal ikke så mye til. Noen bilder i tillegg til teksten som skal læres, og man har et spennende virkemiddel og avbrekk i undervisningen.
Dette er også noe som evt. kan benyttes som prosjektarbeid med elevene selv. Det er gøy å lage et produkt å vise frem til klassen. Elevene lærer teori og om opphavsrettigheter.
Copyright
Angående bilder og copyright. Når det gjelder bruk av andres bilder eller billedkunst er det BONO som har ansvaret for copyright, og de har samme funksjon som TONO. Hvis du skal bruke bilder av kunstnere i en oppgave eller annen sammenheng der det skal publiseres offentlig, må man betale for bruk gjennom BONO til rettighetshaverne. Det er copyright på all billedkunst i 70 år etter kunstnerens død, og rettighetshaverne er da arvingene. Det er mulig å henvende seg til rettighetshaverne og spørre om tillatelse til bruk av verk til én bestemt oppgave, får man det, må dette være skriftlig, og sendes til BONO før publisering. For fotografi er det to kategorier, "bilde" og "fotografisk verk". Et fotografisk verk er et kunstverk og går under de samme rettighetene som annen billedkunst nevnt ovenfor. Når det gjelder bruk av fotografier, eller bilder (som familieportretter, avisfoto osv.) har fotografen også copyright på bruk av bildene, og rettighetene opphører 15 år etter fotografens død, men i tillegg er det rettigheter på bildet 50 år etter det er laget, så det blir et regnestykke og detektivarbeid. Alle verk er beskyttet av åndsverksloven hvis ikke det er gitt tillatelse til bruk fra rettighetshaver, vi har fått noen linker til frigitte bilder og annet. Du kan få svar på de fleste spørsmål når det gjelder åndsverksloven og rettigheter både på bilde, musikk og annet, hvis du går til http://www.clara.no/ . BONOS telefonnummer er: 23100350. Christine
Abonner på:
Innlegg (Atom)