Pedagogisk bruk av IKT

Tema: Digital dømmekraft i skolen

http://utdanningsnytt.no/4/Meny-B/Grunnskole/Utviklingsarbeid/Barum-vil-ha-forsok-med-nivagruppering/Digital-dommekraft-Mange-elever-far-ikke-undervisningen-de-trenger/

Digital dømmekraft er et viktig tema i skolen, og de siste årene har det vært mange diskusjoner om IKT - kompetanse generelt. Barn og unges hverdag påvirkes av den digitale verdenen med feks. Facebook, Snapchat, YouTube og Instagram. Det kommer fram av artikkelen at den norske skolen har en lang vei å gå når det gjelder prioritering av digital dømmekraft i skolen, men hva skal til for at dette i større grad settes på dagsordenen?

Som ferske lærere opplever vi at mange av de ansatte i skolen mangler kunnskap og interesse for dette området. Noen lærere ser kanskje på manglende erfaring, kunnskap og ferdigheter innenfor IKT som et hinder for å ta tak i dette. Er det slik at lærere generelt har behov for opplæring innenfor emnet, og hvordan skal dette i så fall organiseres? Kanskje faller ansvaret på noen få ildsjeler, og undervisningen blir derfor ikke tilstrekkelig for alle elever. I noen sammenhenger utarter det seg kanskje slik at digital dømmekraft blir tatt opp som et enkelttema en eller to timer i året, og det oppleves derfor som lite inkludert i den resterende skolehverdagen.

Safer Internet Day oppleves som en flott markering, men en ide vil kanskje være å fremme oppmerksomheten rundt digital dømmekraft generelt. Ved å heve lærerenes kompetanse, og fremme temaet i skolen, ville kanskje den digitale bevisstheten blant elevene økt betydelig. Kanskje avhenger dette av at man setter av faste økter og tidspunkt i hverdagen for å gjennomgå temaet, og at det ikke flettes inn i andre fag(i ny og ne). I så fall er det snakk om endringer på et høyere nivå, altså læreplansmessig.

Maria, Alette, Anne, Marita og Antonia

Kommentar, IKT i skolen

Vi har kommentert denne:

http://blogg.iktsenteret.no/content/201006/flinke-laerere-bruker-ikt

Vi er fire studenter som går allmennlærerutdanning, og kom over denne påstanden i blogginnlegget ditt: ”flinke lærere velger bort IKT og finner heller andre, enklere måter å undervise på”. Dette tror vi, som blir nevnt i innlegget, kommer veldig an på hvem som blir spurt. Yngre lærere, som er vokst opp med databruk og internett, har nok lettere for å bruke IKT i undervisninga. Når man behersker noe er det lettere å bruke og formidle på egen måte senere. Eldre lærere, som altså ikke er vokst opp datamaskin som barn og ungdom, har ikke denne kompetansen på samme måte som yngre. Det er mange som prøver å ta dette i bruk, mislykket, og synes dermed at det er et dårlig alternativ i undervisning.

Vi har altså den oppfatning om at det er lettere for yngre å integrere IKT i sin undervisning, nettopp fordi de har mer erfaring. Likevel vet vi at det også kan være eldre lærere som bruker IKT i sin undervisning og mestrer det. Vår konklusjon på påstanden er derfor at spørsmålet ikke handler om lærerne er flinke eller ikke, men om de har den erfaringen og kunnskapen om IKT som kreves for å klare å integrere det inn i undervisningen sin.

Det viktigste er at elevene får lære på forskjellige måter, og for lærere som behersker IKT er det en måte å forandre undervisningen litt, slik at kanskje flere elever forstår stoffet som skal læres.

Julie, Diana, Stine og Marie

Kommentar til artikkel i VG

Her er vår kommentar denne uka. Vi har kommentert en artikkel i VG.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=10059849

Vi synes dette er et relevant og spennende tema i forhold til dagens IKT-situasjon i skolen. Som nåværende og fremtidige lærere ser vi absolutt mange av problemstillingene som fremstilles her, i skolen. Utsagnet om at elevene må lære å lære stiller vi oss bak. Elevene er ofte vant til å bruke digitale verktøy som underholdning hjemme, det kan derfor tenkes at de ofte tar med seg denne holdningen inn i klasserommet også. Dette er noe vi helt klart ønsker å fokusere på femover i egen undervisningssituasjon. I praksis har vi erfart at det kan være vanskelig å ha oversikt over alt som skjer på alle PCer i klasserommet og at dette kan være avgjørende for hvor ofte læreren legger opp til at alle elvene skal sitte med egen PC i undervisningen.

Vi føler det bør legges mer tilrette for økt kompetanse i IKT blant de enkelte skoler og lærere, slik at vi som lærere kan få god kunnskap om hvordan vi kan utnytte ressursen IKT best mulig. Vi ser at IKT virkelig er en ressurs i skolen, samtidig som det følger med mange utfordringer. Det er viktig at skolene har et godt system for IKT og at skolen har felles regler og holdninger til hvordan bruken av digitale verktøy i undervisningssituasjoner skal og bør foregå. På denne måten blir det lettere for elevene å vite hvordan de skal forholde seg.

Antonia, Alette, Marita, Maria og Anne

Kommentar på blogg om bruk av IKT i skolen

http://mariellekh.wordpress.com/2012/09/10/tanker-rundt-ikt-i-skolen/

"Hei Marielle!

Vi kjenner oss igjen i motivasjonen til å lære mer om IKT. Vi tror det er utrolig viktig at lærere har kompetanse og ikke minst erfaring med bruk av digitale verktøy. Som studenter på Høgskolen i Østfold møter vi både lærere som motiverer, viser oss og er genuint interesserte i hvordan vi skal bruke IKT på en god måte i skolen. Desverre har også vi hatt våre møter med lærere som ikke bruker IKT som en hjelpende hånd, men mer fordi de “må”. Slikt blir det ikke god undervisning av!

Det er også viktig å nevne at vi ikke må bruke det bare fordi vi kan, men at det må være hensiktsmessig i forhold til hva slags undervisning vi har og. På denne måten tror vi at elevene også vil se at IKT er et verktøy de også kan bruke på egenhånd. Dette vil bidra til å øke den digitale kompetansen til elevene i forhold til kildekritikk, nettvett osv.

Under “ulemper” nevner du at det kan være tidkrevende og at man må sette seg inn i ulike funksjoner. Vi tror dette vil være tilfellet i starten, men når man har brutt barrieren tror vi dette både kan undervisningen lettere å planlegge. Men igjen, alt med måte. Vi tror også at gode kunnskaper om IKT kan hjelpe til når problemer oppstår. Som studenter i IKT er vi heldige som får de kunnskapene vi får nå, i forhold til de lærerne som allerede er ute og som ikke tar IKT.

Vi er også enige i at faglige svakere elever vil kunne oppleve arbeid med IKT som mestring. Noen sitter kanskje også inne med kunnskap om hvordan programmer fungerer og problemer kan løses. Derfor kan kanskje de faglige svake få sin mulighet til å hjelpe de faglige sterkere elevene? Det er viktig at disse elevene også får skinne i klasserommet!

Mvh,
Carine, Johanne, Siri og Elise"

Kommentar, Blogg

https://mandagsmor.wordpress.com/2012/09/23/ikt-i-skolen-reprise-debatt/comment-page-1/#comment-477

"Man kan snakke vel så lenge om ulike former for IKT-bruk i skolen, men vi vil alltid komme tilbake til kompetanse samt kvalitet på verktøy og utstyr. Uansett i hvilken lengde og grad man ønsker å snakke om dette, er kvaliteten på lærerens formidlingsevne og kompetansenivå vensentlig for at elevene skal ta nytte av hjelpemidlene og verktøyene som ligger til rette for dem. IKT i skolen er kommet for å bli, og det er opp til den enkelte skole å ta det i bruk for best mulig læring hos elevene. IKT er en av de grunnleggenede ferdighetene i Kunnskapsløftet, og det er viktig at ikke en slik ferdighet blir “glemt” på grunn av manglende kompetanse. Det finnes derimot ikke et fag i skolen kalt “IKT”. Dette er en ferdighet som skal innlemmes i de andre fagene. Med andre ord; skolene og lærerene er nødt for å ta tak i seg selv og sørge for at de innehar kompetansen som er nødvendig for at elevene skal få riktig og rikelig læring.

Uavhengig av verktøy og utstyr, finnes det flere måter å lære IKT på. IKT betyr Informasjon – og kommunikasjonsteknolgi. Det råder mangel på kreativitet i skolen. "

Gerd, Petter, Elisabeth og Stine 

Kommentar på blogg om IKT

URL: http://elevboka.blogspot.no/2012/09/grunnleggende-digitale-ferdigheter-for.html?showComment=1359393189276#c4924645181155478161

Som lærere i grunnskolen vil vi si at begrepet "grunnleggende digitale ferdigheter i IKT" er et svært bredt begrep som favner om veldig mye på en gang. Det blir på samme måte som med lesing - de fleste lærere i dagens norske skole er nok uten tvil enige i påstanden om at det ikke lenger er kun norsklæreren som driver leseopplæring. Leseopplæring er en viktig del av alle fag. På samme måte blir det med IKT.
IKT skal inkluderes i alle fag. Når vi sier inkluderes vil vi ikke med dette si at man skal presse inn mest mulig IKT i hvert eneste fag; det er ikke det som er poenget. Poenget er å inkludere IKT på de områdene der det er naturlig og fornuftig å benytte seg av dette verktøyet. For det er jo utvilsomt hva det er; et verktøy.
I dagens samfunn er veldig mye, for ikke å si det meste, styrt via eller ved hjelp av IKT. Derfor er det utrolig viktig for oss som lærere, sammen å bidra til at elevene har en grunnleggende kompetanse innenfor dette feltet når de går ut av grunnskolen. 
I dagens skole er det som de fleste av oss vet, veldig forskjellig fra skole til skole hva og hvor mye man har av ulikt IKT – utstyr. Dermed blir det ofte litt ulikt fra skole til skole hva elevene får av IKT-undervisning. Ledelsen fra skole til skole har nok også en del å si for hvor mye IKT blir vektlagt. 
Fagplanenes mål kan ofte være vide og lite konkrete, derfor er det også ofte opp til enkeltlæreren å tolke disse målene, og utøve sin praksis ut i fra sin tolkning. Kanskje kunne det vært en ide å forenkle måla til helt klare, konkrete mål, slik at skoler som har begrenset med IKT - muligheter (noe som gjelder veldig mange skoler i dagens skole-Norge), også har muligheten til å nå disse måla? 

Alexander, Tor-Kristian og Fredrik

Samskrivings- og kommunikasjonsverktøy

Det finnes flere ulike samskrivings- og kommunikasjonsverktøy som kan benyttes på skolen, f.eks.
Fronter, Skype, Adobe Connect, Google disk, Facebook og Google Hangouts.
Gruppen vår har testet ut Fronter, Google disk og Google Hangout.

Fronter brukes daglig på mellomtrinnet. Elevene har allerede et brukernavn og passord og de er vant til oppsettet. Chat på Fronter virker enkelt for elevene å bruke. Den er trygg, for barna kan ikke komme i kontakt med andre enn de som også har Fronter tilgang. Hele klassen kan være i kontakt med hverandre samtidig og se hva de andre skriver. Det kan være litt kjedelig for elevene at det er uten bilde, webkamera.
Når det gjelder samskrivingsmulighetene virker det litt tungvint. Elevene skriver i et fellesdokument, men kan ikke se hva de andre skriver. De må gå ut av dokumentet for så å åpne igjen, da vil de se andres innlegg. Fronter er et greit verktøy for å publisere, lagre og dele dokumenter og informasjon.

For alle de andre kommunikasjons- og samskrivingsverktøyene vi har testet må elevene opprette egen Google-konto. Dette bør avklares med foresatte for barn i grunnskolen. Ulempen med disse verktøyene er at elevene må lære å dele Url-en med de som skal se og bruke dokumentet. Det kan være vanskelig for barn i barneskolen.

Google disk er et program som lett gjør at flere kan jobbe i samme dokument. Fordelen med dette programmet er at man kan skrive i dokumentet samtidig, og at man kan se hva de andre skriver.
Men det er viktig at hver enkelt får "sin plass" i dokumentet. Skriver man fritt kan man fort skrive inn i andres innlegg. Positivt at ord/setning/utsagn kan markeres og kommenteres i kommenteringsfeltet.

Google hangout var nytt for oss. Det var enkelt og raskt å laste ned, men det var litt vanskelig å komme i gang. Invitasjonene vi sendte ut ble ikke mottat av alle deltakerne. Programmet hengte seg litt underveis og i førsten klarte ikke alle å koble seg opp samtidig.  Men etterhvert klarte alle å bruke programmet riktig og da var det enkelt å kommuniserer med hverandre. Effektene er morsomme og underholdende, men merkelig nok kunne ikke alle bruke de.
Det er lett å dele dokumenter, skjerm, bilder og samskrive. Vi kan også dele bilde, skrive til hverandre uten at lyden er på. Det er mange muligheter i dette programmet som vi ikke har utforsket ennå. Under testen oppdaget vi at det er noe forsinkelse mellom bilde og lyd, dette kan skyldes treg nettforbindelse.
I dagens samfunn med dagens teknologi er det mange muligheter for samskriving og kommunikasjon på nettet.

Jan Olav H. Fossen, Veslemøy Øvrebø, Marianna M. Solgaard

Kommentar på blogg som handler om pedagogisk bruk av IKT

Link til blogg: http://idamhh.tumblr.com/post/32727416405/tannfelling-og-statistikk#disqus_thread

Hei, Ida! :)

Takk for et kjempefint forslag! Dette er en flott måte å få elevene engasjerte i statistikk på - alt blir jo mer spennende dersom det elevene lærer har noe med dem selv og gjøre! Jeg underviser på 4. trinn selv, og ser at denne måten å lære noe nytt på kommer til å engasjere mange. Vi driver med statistikk i matematikken nå, og denne måten å lære tabeller og diagrammer på skal jeg så absolutt sette meg inn i! Det at man kan lagre dette og fylle inn mer data senere er også supert. Jeg tror nok at mange i klassen min har mistet en del tenner allerede, men vi kan jo lage andre tabeller der det er spennende å se en utvikling over tid. Vi har smartboard i klasserommet, og denne har jeg også blitt veldig glad i. Veldig kjekt å ha smartborad tilgjengelig i alle timer! Ser videre på bloggen din at du har flere gode forslag for bruk av blant annet smartboard. Det ser også ut som at du er veldig flink til å inkludere alle i klassen din ved hjelp av den digitale tavla. Supert!

Hilsen Marlene Nilsen

Utprøving av ulike kommunikasjonsverktøy via internett

Vi bestemte oss for å teste ut verktøyene «Fronter», «Skype» og «Facebook». Alle programmene er gratis og enkle å bruke. Alle programmene krever at man har egen brukerkonto og passord for å logge seg på.

To av gruppas tre medlemmer hadde ikke en «Skype»-konto, så dette var noe av det første vi måtte skaffe oss. Vi søkte på nettet og fant en gratis versjon som var rask å laste opp. Veilederen på hvordan man skulle opprette konto var veldig grei å forstå. Vi testet ut å snakke sammen med og uten video, hvordan vi justerer lyd osv. Lyd var av god kvalitet, og bilde var av ok kvalitet. Chat-funksjonen under videobildet ser vi også nytten av å ha. Der kan man skrive og sende linker til hverandre, og skulle man være et sted der man ikke har tilgang eller mulighet til å ha på lyd, kan man se den andre personen samtidig som man chatter. Dette er et flott program dersom man vil ha kontakt med noen som bor langt unna, eller om man bare vil ha en mer personlig samtale med noen man ikke kan nå akkurat da. I forhold til skolebruk, er Skype en spennende måte å holde kontakt med for eksempel elever som har flyttet, de kan høre hverandre til prøver, de kan snakke med hverandre dersom en er syk, på ferie eller borte fra skolen. Skolen er avhengig av å ha oppdaterte pc’er med videofunksjon, eller så bør skolen ha webkamera tilgjengelig. En negativ side ved Skype er at dersom mer enn to personer skal ha videochat samtidig, koster dette penger.

Facebook er også en rask og enkel måte man kan oppnå kontakt med hverandre via nettet. Alle på gruppa hadde Facebook-konto, og vi har lagt til hverandre som facebook-venner. På facebook har man mulighet til å delta i chat, til å skrive personlige meldinger og til å skrive på «veggen» til hverandre. Vil man sende filer til hverandre kan man sende dette til hverandre via personlige meldinger. Facebook er et fint verktøy å bruke dersom man vil nå noen raskt, og flere kan skrive med hverandre samtidig. Her kan man også lage ulike grupper der man kan velge om man vil invitere enkelte medlemmer, eller holde gruppen åpen for alle. I en skolesammenheng kan dette bli brukt til at elevene i en klasse er i en gruppe, og informasjon kan fortløpende bli lagt ut på gruppesiden. Vi har også hørt om foreldre som har egne grupper der alle foreldrene til elevene i klassen er invitert, og kan oppdatere hverandre om felles arrangementer eller endringer. Man trenger ikke være facebook-venn med alle de andre på gruppa, for å kunne ha kontakt med hverandre gjennom gruppesiden. Her ser vi hensikten i forhold til det at alternativet er å sende ut meldinger til hver enkelt mobiltelefon, mail eller at man må ringe. Det er derimot en forutsetning at alle i en foreldregruppe/klasse har Facebook, og dette er jo ikke sikkert alle har.

Fronter er også et program alle på gruppa vår har tilgang til gjennom høgskolen og/eller jobb, og relativt god kjennskap til. Vi forsøkte oss på å skrive meldinger i Fronter, men selv om den enkelte fikk logget seg på, kunne man ikke se hvem andre som var pålogget. En av oss på gruppa har vært på Fronter-kurs i regi av kommunen, og her la de stor vekt på hvordan Fronter var et flott verktøy i forhold til å inkludere alle i klassen.  Vi ser nytten av å kunne bruke Fronter som et verktøy i forbindelse med skolen. Her kan man legge ut ukeplan og informasjonsskriv hver uke, og elevene kan legge inn spørsmål eller meldinger. På Fronter kan man også legge ut bilder, slik at alle i samme rommet på Fronter kan se disse. Elever og foreldre kan fortløpende få oppdatert informasjon om skoleuka eller arrangementer, og eventuelt endringer av disse. Elevene trenger heller ikke fortvile om ark med informasjon blir rotet bort, de kan sjekke dette på Fronter. Man kan også legge ut eksterne linker til pedagogiske nettsider som elevene kan jobbe med, både på skolen og hjemme. Det kan imidlertid kreve et relativt stort initiativ fra lærerens side å få alle elevene til å bruke Fronter. Det holder ikke nødvendigvis at man ber elevene lese ukeplanen på Fronter. Det kan lønne seg å legge ut små lekser eller beskjeder som elevene må logge seg inn på Fronter for å se.  Læreren må også sette av tid til jevnlig å sjekke Fronter for nye beskjeder man kanskje må svare på.

Vi har i tillegg opprettet et grupperom på Adobe Connect, men er det veldig ulikt hvor mye kjennskap vi har til programmet.  Vi har ikke tatt i bruk grupperommet enda. Programmet minner mye om Skype, men har litt flere muligheter. Man kan for eksempel ha videochat med større grupper samtidig. Man kan også samskrive på dokumenter, og alle ser dette på skjermen. En ting som er negativt med dette programmet i skolesammenheng, er at programmet er dyrt og mange skoler har ikke råd til å bruke dette.

Hilsen Ruth, Pernille og Marlene.

Link til wallwisher

Wallwisher

 

Kommunikasjonsverktøy

I uke 3 var det på tide å sette i gang med IKT oppgavene. Her var oppgaven å teste ut forskjellige programmer som gikk på kommunikasjon gjennom nettbaserte programmer. Vi testet ut Adobe Connect, Fronter, Skype og Google Hangouts.

Det første kommunikasjonsprogrammet som ble testet var Adobe Connect. Dette var et program vi aldri har vært borte i før å måtte inn og se instruksjonsvideoene til Magnus Nohr. Det var vanskelig å forstå hva man skulle gjøre om man ikke hadde sett disse filmene i forkant, dvs. at vi satt med en pc som viste filmene til Nohr og en annen hvor vi satte opp de riktige innstillingene han la frem. Dette er et program som krever mye av læreren og eleven. Læreren bør kjenne til IKT kunnskapene hos elevene og da spesielt om hvor mye de kan om dette programmet fra før. I så fall bør de få en grundig gjennomgang av hvordan dette programmet fungerer. Når man har satt deg inn i alle funksjonene er derimot programmet et godt kommunikasjonsmiddel. Her kan man dele skjermen sin med de andre deltakerne, lage prøver, stille spørsmål eller ta opp hele kommunikasjonssekvensen. Det som var et lite minus var at filmsekvensen var vanskelig å finne, men med litt leting så dukket det opp.

Det er romeieren (host) som bestemmer hvor deltakende de andre deltakerne i samtalen skal få være. Gjennom enkle symboler kan deltakerne vise om de ønsker å si noe, da rekke opp handa gjennom å trykke på et slikt symbol eller bekrefte/avkrefte det som blir snakket om.  Dette programmet mener jeg fungerer godt som et nettbasert klasserom, men man må ha en god nettlinje ellers vil det bli forsinkelser på både lyd og bilde. Minuset på programmet er at det påbeløper kostnader gjennom å være et Adobe produkt. Ikke alle skoler har ressurser til å betale for et slikt program. Gjennom Feide pålogging og Høgskolen i Østfold trengte vi derimot ikke å betale noe for å teste/bruke dette programmet.

Skype er derimot et program vi har prøvd i ulike situasjoner før. Det er et gratis program om man velger det enkleste alternativet, men kan også betale for å få bedre vilkår. Her registrer man seg med en e-postadresse, lager seg et brukernavn og et passord. Skype er et program hvor man kan ringe til andre gjennom en videosamtale, chatte eller kommunisere gjennom lyd (mobiler krever kreditt hos skype). Gjennom gruppesamtale kan man snakke med alle i gruppa, selv om man ikke sitter i det samme rommet. Videre kan man sende filer til hverandre og også dele skjerm (krever Premiumabonnement). Kvaliteten på både lyd og video var optimal, men litt forsinkelser på videoen forekom. Jeg opplevde at lyden fra PC høyttaleren holdt godt, men for enda bedre kvalitet er headset en god løsning. Dette kommunikasjonsprogrammet er en fin måte til å få/holde kontakt med andre på.  

Google Hangouts er et program som krever at man registrerer seg og får en Google konto med tilhørende e-postadresse. Programmet er et artig og underholdene kommunikasjonsprogram med effekter og lyder man kunne legge til i samtalen. I videoen kunne man legge til hatter, briller og barter som bevede seg sammen med hodet i videoen slik at det skapte en morsom effekt. Mye latter.  Gjennom en Google+ konto kan man chatte å se video av hverandre på samme måte som i Skype og Adobe Connect. I Google Hangouts kan man ha en samtale med en gruppe på opptil ni personer om gangen. Dette programmet var lett forståelig.

Fronter var også et program vi ønsket å vurdere som et kommunikasjonsprogram. Dette viste seg å bli vanskelig da Fronter ikke ville samarbeide med oss. Vi fikk logget oss på alle sammen, men det å opprette kontakt var verre.

Antonia, Maria Anne, Marita og Alette

Utprøving av nettbaserte samskrivings- og kommunikasjonsverktøy

Hjemmeleksa denne gangen var å prøve ut, evaluere og vurdere ulike nettbaserte kommunikasjonsverktøy. Vi har prøvd Fronter, Google+ Hangout og Facebook. Fronter falt vi ikke helt for, så det finner vi ikke verdt å skrive noe særlig om. Vi syns det er tungrodd og ikke helt egnet for noe annet enn dokument- og informasjonsdeling (legge ut forelesninger, timeplaner, informasjon generelt). Plusset med Fronter er selvsagt at på mange skoler er Fronter en del av skolehverdagen, så alle lærere og elever har tilgang til Fronter. Dermed trenger man ikke å tenke på dette med å opprette kontoer, profilhåndtering, osv.

På Google+ Hangouts er videosamtaler for opp til ti personer gratis. For å kunne bruke Hangout trenger man en Google+konto, noe som er gratis å skaffe seg. Hangouts fungerer på datamaskin, nettbrett og smarttelefon. Hangouts kan minne om Facebook, i det at man kan skrive statuser, chatte med andre og gjøre profilen sin veldig personlig. Likevel kan verktøyet brukes av skoler, bedrifter og andre som av en eller annen grunn trenger/vil chatte skriftlig eller ha videokonferanse, dele dokumenter med hverandre, samskrive i dokumenter, osv. Hangouts har mange effekter og er et underholdende samtaleverktøy. Det er lett å dele skjermen sin med andre, dele filmer på Youtube så alle ser på samme film der samtidig, mute deltakere som du ikke vil høre, osv. En ting vi syns er veldig praktisk er at de som deltar i en hangout kan redigere dokumenter sammen i Google Documents. Vi opplevde at kvaliteten på lyd og bilde er veldig avhengig av båndbredden både til og fra hos alle som deltar, noe som kan gjøre at enkelte ganger blir video og lyd hakkete dersom en eller flere som deltar i samtalen har dårlig båndbredde. Dette kan være irriterende dersom man har et møte eller en undervisningssituasjon der det er kjekt at alle får med seg det som blir sagt til enhver tid. Hangouts kan dessuten gjøres offentlige, det vil si at man kringkaster hangoutene sine til hele verden, noe som kan være interessant dersom man filmer en forelesning eller andre hendelser man vil at skal være tilgjengelig for hele verden.

Det er i det hele tatt veldig mange muligheter i Hangouts, men noen er kanskje mer egnet for studenter ved høgskoler og universiteter å bruke enn for elever i grunnskolen. Det skal jo ha en mening å bruke disse programmene.  Det at Hangouts har morsomme effekter kan dog gjøre at barns entusiasme og nysgjerrighet vekkes, og at de har det gøy mens de lærer. Det er i så fall et pluss. Vi syns i hvert fall at Hangouts er enkelt å bruke og vi ser at det kan ha en nytteverdi i skolen, men kanskje ikke i den tradisjonelle skolehverdagen. Kanskje det kan brukes i et prosjekt der man samtaler med elever og lærere i andre deler av Norge eller i andre land? Én ting er i hvert fall sikkert: De elevene som er på ferie utenfor skolens ferier, har ingen grunn til å gå glipp av undervisningen som foregår mens de er bortreist; har eleven eller foreldrene tilgjengelig enten data, nettbrett eller smarttelefon, med mikrofon og kamera på, og nettilgang der de er på ferie, kan de delta i undervisningen via Hangouts. Siden dette allerede har blitt en lang tekst, begrenser vi oss nå når det gjelder å skrive enda mer om funksjoner og pluss og minuser ved Hangouts, og går videre til Facebook.

Det som er praktisk med Facebook er at veldig mange allerede har en facebookkonto, og at det er gratis. På Facebook kan man chatte på «gamlemåten» (tekst) og man kan ha samtaler med video og lyd. Gruppechat er mulig også her. Vi opplever at Hangouts er bedre for videosamtaler enn Facebook, men dette kan være en smakssak. Det finnes ingen skjermdelingsmuligheter eller samskrivingsmuligheter i Facebook, men man kan sende dokumenter og bilder til hverandre. Dette gjør at vi syns Facebook har et annet bruksområde enn Hangouts, og ikke er direkte sammenlignbare. Hangouts framstår for oss mer egnet til kommunikasjon der to eller flere skal se på noe/samarbeide om noe/utvikle noe felles. Facebook kan kanskje være fint til veiledningssituasjoner eller meningsutvekslinger.

Dersom Facebook, og for så vidt også Hangouts, skal brukes i skolesammenheng bør man nok tenke nøye gjennom dette med profiler. Skal lærere og elever ha en Facebook-profil kun til skolebruk? Det er ikke sikkert det er nødvendig. Man kan, både på Facebook og Hangouts, stille inn personvernsettingene sånn at de sperrer mye av informasjonen på profilen for bestemte brukere. Ved å være bevisst på personverninnstillinger og hva man deler med andre på nettet, kan dette med å bruke slike programmer i grunnskolen fungere helt fint. Man kan opprette sider eller grupper der man kommuniserer med elever og foreldre, der elevene kan diskutere ulike temaer eller spørre om hjelp/veiledning, dele videoer eller andre ting som kan være interessante for gruppa/klassen, grupper kan samarbeide ved hjelp av disse programmene, osv. Det er mange muligheter både i Facebook og Hangouts, men vi opplever at Hangouts er et mer allsidig program der eksempelvis samskriving, skjermdeling og fildeling er langt enklere enn i Facebook. Slike programmer kan, dersom de får fotfeste, gjøre at skolehverdagen blir en helt annen enn den vi er vant til – både på godt og vondt (et lite visdomsord til slutt der, ja).

Maria Jahren, Antonia Walraven og Hildur Bakkene

Kommunikasjonsprogrammer, uke 3

Vi har i dette ukesoppdraget testet ut de nettbaserte samskrivnings- og kommunikasjonsverktøyene Skype og Fronter.

Vi startet med å teste ut programmet Skype. Vi var 3 personer som gjorde dette sammen, og ingen av oss har brukt dette programmet mye. Vi hadde en gruppesamtale hvor vi testet ut hvordan det fungerte å utføre en samarbeidsoppgave i fysikk. Vi synes at Skype fungerte som et godt verktøy. Det var lett og oversiktlig å forstå for oss alle tre. Vi fikk kommunisert bra, og tegninger og figurer vi viste til hverandre ble godt sett. Det vi merket med Skype som ikke var fult så bra var å sende hverandre bilder. Dette synes vi at tok litt tid, så dette fungerte ikke så bra synes vi. I tillegg var lyden litt hengende innimellom, men dette har nok mest med dårlig nettforbindelse, samt at ingen av oss brukte headsett. Nytteverdien av Skype synes vi er høy. Dette er godt verktøy å bruke når man skal samarbeide med oppgaver slik som oss, men også som et kommunikasjonsmiddel mellom venner, familie osv. I skolesammenheng synes vi også at Skype er et godt middel å benytte seg av. Med dette verktøyet har man mulighet til å kommunisere med for eksempel andre skoler, men samtidig føle at man er sammen. Vi likte Skype godt!

Det neste verktøyet vi prøvde ut var Fronter. Dette var vi alle tre godt kjent med. Vi prøvde å sende hverandre mail, snakke sammen og lete frem medlemmer av ulike grupper som for eksempel å finne mailen til en medstudent. Fronter er et særdeles godt verktøy når det gjelder å finne informasjon slik som mail, publiserte pensumkapitler osv. Fronter synes vi var lett å bruke, oversiktlig og et godt middel når det gjelder å få informasjon innenfor de gruppene du er medlem av. Det å kommunisere direkte online over Fronter derimot, synes vi ikke var så bra. Det gikk fint an å skrive, men det var ingen mulighet til å for eksempel sende filer eller bilder (i hvert fall ikke som vi fant).

Vi synes at begge verktøyene vi testet ut var gode, men på forskjellige måter, og de bør brukes i forskjellige sammenhenger.

Marie, Stine, Diana og Julie

Testing av kommunikasjonsprogrammer

Ukeoppdraget denne uka gikk ut på at vi skulle teste ut ulike kommunikasjonsprogrammer. Vi har testet følgende: Skype (både via PC og smarttelefon), Facebookchat, Facebookchat med webcam og MSN. 

For å starte med Skype er dette et meget enkelt verktøy å anvende. Dette gjelder både dersom man benytter det via PC eller smarttelefon. En annen fordel er at programmet kan lastes ned gratis, og gratis som applikasjon til smarttelefon. Det er en fin måte å få kontakt med andre på.

Når det gjelder Facebook, har man to alternativer for direkte kommunikasjon der: Vanlig chat og samtale via webcam og mic. Den siste blir litt i samme gata som Skype, selv om Skype er mer spesialisert med tanke på denne formen for kommunikasjon enn hva Facebook er. Chatten på Facebook kan også være gruppechat med flere enn to medlemmer. Dersom man skal sette bruk av Facebook inn i en pedagogisk sammenheng med skole, kan man f.eks. opprette elevgrupper der man veileder og kommuniserer med elever og/eller foredlere. Det er ypperlig måte å f.eks. informere om ting, samtidig om elever kan ta kontakt med læreren direkte for å få ulike former for veiledning. 

MSN er nok kanskje for mange et noe utdatert verktøy for kommunikasjon i dag, men det er uten tvil et verktøy som er spesiallaget for chat, og det har mange spesialfunksjoner. Man kan sende hverandre filer (det er også åpnet en mulighet for dette i dag via chaten på Facebook), man kan koble til mic, og snakke direkte til hverandre via høyttalerne osv. Sånn sett er MSN et verktøy som kan benyttes i skolesammenheng både mellom lærer og elev, men kanskje enda mer relevant mellom elever. Her kan de kan f.eks. ha ulike diskusjonsgrupper om skoleoppgave, de kan veillede hverandre i skriftlige oppgaver og gi hverandre respons osv. Et godt verktøy for å drive prosessorientert skriving. 

Ved bruk av slike kommunikasjonsprogrammer følger det med et ansvar som skolen må ta. Dette går ut på å lære elevene om nettvett; som å ikke oppgi bosted og annen personalia til fremmede. Ikke dele bilder av andre og de bør kjenne til konsekvensene dette kan føre med seg. I tillegg er digital mobbing et viktig tema som bør fokuseres på i skolen, da dette er et voksende problem i dagens samfunn. 

Men vi må også huske på å sette dette i en realistisk sammenheng. Elever har sine ting de driver med etter skoletid, og lærere har vel også fritid og et privatliv. Dermed vil det nok være mest aktuelt for kommunikasjon mellom elever, i form av gruppesamarbeid osv på oppgaver. Dessuten er det viktig å ha et klart skille mellom lærerrollen og elevrollen slik at den ikke blir flytende. Oppsummeringsvis er alle disse programmene enkle programmer å bruke, som de aller fleste elever i dagens digitale samfunn vil beherske, og ut fra våre erfaringer behersker, uten større problemer. 

Laget av Alexander Karlsen, Tor-Kristian Pettersen og Fredrik Hansen

Som oppgaven tilsa skulle vi teste ut forskjellige kommunikasjons programmer. Vi testet google hangouts, og Skype. Adobeconnect har vi også prøvd, via ikt som gikk i høst. Personlig så syns vi at Adobe er uoversiktelig, mye som man skal følge med på og det teller ikke positivt at man må betale for det. Om man jobber på en skole som har økonomi og er villig til å betale for lisensen så er det jo fint, men dette programmet var det vi minst likte.

Skype er en fin måte å få kontakt med andre på, den enkle utgaven er gratis og alle klarer å laste ned, innstalere og bruke det raskt.

Google hangouts hadde mer effekter og var mer gøyal, hadde litt problemer med å få lagt til folk i samtalen i starten, men med litt effektiv hjelp fra flittig medstudent løste deg seg.

Vi hadde en liten diskursjon på hvordan man som lærer skulle brukt disse verktøyene best mulig. Vi har forstålese for bruken av flipped classrom, men så vidt vi forstod de programmene vi testet så gikk det ikke å ta opp/filme seg for dette var jo live. Er det da ment som et verketøy for å skulle gi tilbakemeldinger til elevene? Vi diskuterte dette, og lurer da på om man kan vi gå ut fra at elever har tilgang til pcer i dag?
Ser poenget med at man får ansikt til ansikt gått gjennom ting, og at eleven da kanskje husker bedre hva de får beskjed om å forbedre istedet for å bare få en skriftlig tilbakemelding. Man sparer også tid på å ikke måtte ta ut elever fra egen eller andre læreres timer.. Men spørsmålet mitt er da, når på døgnet skal dette gjennomføres? Elevene har sikkert aktiviteter etter skolen, og læreren har vel et privatliv etter arbeidstiden?

Men alt i alt, enkle og greie programmer som er lette å bruke.

Gerd Monica, Elisabeth, Stine og Petter

Testing av nettbaserte samskrivings- og kommunikasjonsverktøy

Vi har denne uken prøvd forskjellige samskrivings og kommunikasjonsverktøy. Vi tok for oss Skype, Google Hangout, Adobe Connect og forsøkte oss også på Fronter, dog med mer uhell.

Det første vi prøvde var Skype. Skype er et program hvor man kan ringe med videosamtale, eller uten video og kom med lyd. Skype er enkelt å sette opp og enkelt å installere. Man setter det opp ved å registrere seg med brukernavn og passord og med en epostadresse.
Skype har mange funksjoner. Man kan sende filer til hverandre, chatte og man kan også dele skjermen.  Skjermdeling er ikke tilgjengelig for vanlige brukere, kun til premiumbrukere.
Lyd og video-kvaliteten er den beste av de vi har prøvd. Videoen hadde få forsinkelser, og det samme var med lyden. Det mest positive har likevel at det ikke var noe ekko, selv om vi begge hadde lyden på pcens høytalere.

Derfra gikk vi over til Adobe Connect. Dette programmet mener vi er mye mer laget for bruk i barneskolen. Læreren har mulighet til å dele skjermen sin, gi elevene oppgaver, og elevene kan også selv stille spørsmål eller gi enkle tegn til læreren ved å trykke på symboler. Disse symbolene kan være bekreftende eller avkreftende(til noe læreren spør om f. eks), beskjed til læreren om å snakke fortere eller saktere, høyere eller lavere. Læreren kan selv være moderator eller oppgradere noen av elevene til å være moderator eller en presenterer. Elevene kan også trykke på symbolet og rekke opp hånda hvis de lurer på noe. Adobe Connect er mer likt et klasserom, og fungerer godt som et interaktivt klasserom.
På grunn av at det er et Adobe produkt, er det vanskeligere å få tilgang til. På grunn av at vi er studenter på HiØ så får vi det heldigvis gratis og kan prøve oss frem i det.
Lyd og video-kvaliteten er ikke like bra som den burde være. Vi opplevde forsinkelser på både lyd og bilde, og det ble mye “”HÆ?” i samtalen.

Om dette hadde vært en test så ville Google hangout vunnet prisen for mest underholdende samtaleverktøy. Alt du trenger er en Google+ konto. man kan opprette hangout med mange mennesker. Man kan chatte og man kan se video.
Av alle programmene vi har prøvd er det Google Hangout som er enklest å dele skjermen i. Du kan også velge hvilke vinduer du vil dele med den du snakker med. Man kan også sammen skrive inn i et googledokument og man kan spille spørrespill sammen.
En morsom effekt er at man kan legge til barter og morsomme hatter på seg selv som registrerer når du flytter på deg, slik at de holder seg på riktig plass. Dette førte ihvertfall til mye latter og morsomheter hos oss når vi prøvde. Lyden er bedre enn i Adobe Connect, men vi hadde en liten forsinkelse i videostreamen.

Den siste vi prøvde var Fronter. Eller, vi forsøkte å prøve det, men Fronter ville ikke samarbeide, og vi fant ikke hverandre på listen over påloggede. Fordelen med Fronter er jo at barna allerede  har en bruker og et passord til Fronter, såfremt man får det til å fungere ordentlig.

Konklusjonen er at Skype er enklest for samtaler, Adobe Connect er supert til bruk for undervisning, Google Hangout er utrolig underholdende og Fronter..... Ja, vi forsøkte ihvertfall!

Johanne og Carine

Det   var egentlig bare å lage et "nytt innlegg", men man må være logget inn. ODD