Refleksjon rundt film av undervisning

Denne praksisperioden har jeg vært på 4.trinn og det ble derfor mest naturlig og gjøre filmingen i denne klassen. Timen jeg filmet var en oppstart i samfunnsfag med tema jernalderen. Før selve filmingen, hadde jeg fortalt barna hva som skulle skje og at min medstudent bare skulle filme meg. Når jeg hadde dialog med elevene under filmingen, brukte jeg «du» istedenfor navn, da dette skal skjule deres identitet. I forkant måtte jeg klargjøre for rektor at denne filmen skulle kun brukes til å observere meg som student, og fokuset ikke skulle være på elevene. Jeg måtte også være bevist på å ikke bruke elvenes navn.

Etter praksisperioden var over, samlet vi oss i basisgruppa for å se på filmene og evaluere og reflektere over alle undervisningsfilmene. Vi organiserte prosessen slik at vi tok en og en film, og deretter fikk hver enkelt fortelle hva den syntes om situasjonen og filmingen. Alle på gruppen syntes at dette var en greit løsning, for å ikke blande de ulike filmene. Deretter fikk de andre på gruppa komme med tips og hva de syntes om sekvensen. Var det noen forskjell på hvordan man følte det i undervisningen og hvordan det så ut på filmen? Var noen likt og noe annerledes?

Sammen gjorde alle en refleksjon over hele situasjonen, og vi kom fra til at det å filme seg selv kan være svært nyttig. Man får et nytt perspektiv på hvordan man ser ut i klasserommet, med tanke på kroppsspråk, stemmebruk, hvor man beveger seg og hvordan man snakker til elevene.

En slik filmsnutt trenger ikke være på mer enn 5 minutter for å få et inntrykk av hvordan man presenterer seg i klasserommet. Film som metode kan derfor være et godt hjelpemiddel til å hele tiden forbedre seg selv som lærer, både faglig og sosialt med elevene.

Power Point og Smart Board presentasjoner, tidkrevende ?

Tid og kvalitet på programmer som Power Point og Smart Board.

Lærere uten IKT kompetanser tenker kanskje at bruk av pc i undervisning er tidkrevende? Spesielt hvis man må lage noe eget i programmer som Power Point eller Smart Board, enn om man bare skal vise en film. Det er ofte i mange sammenhenger at en film snutt eller animasjon kan være mer lærerikt enn en presentasjon i PP. Men poenget mitt her er at produkter du lager i disse programmene, kan du som regel ta i bruk til en senere anledning. Som lærer vet vi at den som tar vare på gode opplegg, bruker mindre tid på planlegging en annen gang.

Med egen erfaring vi si at et god Smart Board opplegg kan kreve mye tid og planlegging. Men hvis man bruker den tiden godt og lager et opplegg som fungere god for elevene, kan det spare oss for tid en annen gang. Et godt smart bord opplegg kan brukes som innlæring og repetisjon, men som også kan tilpasses til andre trinn og nivåer.

Hvis man bruker lite tid på en presentasjon, kan det i verste fall være uinteressant for elevene eller at presentasjonen ikke er fengende. Da kan man vurdere om produktet ikke var godt nok eller om elevene kunne trengt et annet innlæringsopplegg til tema. Om produktet skulle være dårlig pga tid, kan man alltid rette opp og forbedre det man allerede har Det er dette som er så fint med digitale verktøy!

Så neste gang du sitter med et opplegg på Smart Board eller PP og du tenker at dette tar for mye tid! Enten så blir det så bra at du kan bruke det flere ganger eller så kan du gjøre om enkelte ting, så kan du bruke det på flere klassetrinn. Kanskje kan man samarbeide og dele opplegg med kolleger, så sparer man litt tid der også!

Facebook i skolen?

Facebook er en stor del av mange norske skoleelevers hverdag. Det blir brukt mye i skolen og på fritiden, men hvilke konsekvenser kan det få for skole og utdanning? Nye digitale tjenester gjør at vi kan arbeide på andre måter enn før. Vi bruker ikke bare Facebook til det private og det sosiale, men det finnes også mange elever som bruker Facebook som en plattform for faglig samarbeid. Når elevene selv er i ferd med å utvikle mediets funksjoner, bør kanskje også skolen se nærmere på mulighetene for en målrettet pedagogisk bruk av sosiale medier.

En undersøkelse gjort av Utdanningsforbundet viser at Facebook som et samarbeidsverktøy kan bidra til å fremme godt gruppesamarbeid. Det kom fram at Facebook-gruppene åpnet for samspill og interaksjon mellom deltakerne i et gruppesamarbeid, uavhengig om deltakerne møttes fysisk eller ikke. Det ble hele tiden gitt gode oppdateringer til hverandre underveis i prosessen. Det kom også frem at Facebook som et samarbeidsverktøy gir muligheten til å dele informasjon og kommunisere på en måte som skaper transparens hvor elever kan fungere som en ressurs for hverandre. Elever følte nytten av å skrive og dele innlegg på en felles vegg hvor alle kunne delta og kommentere de andre gruppedeltakerne. Noe som er interessant, som også kom fram i undersøkelsen var at Facebook som samarbeidsverktøy åpnet for lærerstyring av samarbeidet. Læreren kan involvere seg i gruppeprosessen og gjennom dette være en ressurs for elevene i form av faglig hjelp. Læreren får også mulighet til å overvåke arbeidsprosessen slik at elevene kan veiledes mot et effektivt gruppearbeid.

Det er ikke bare positive sider ved å bruke Facebook i skolen. Man støter også på ulike etiske utfordringer. Skal elever og lærere være venner på Facebook? Skal det opprettes egne skolekontoer for elevene? Hva med de elevene som ikke er Facebookbrukere? Skal de være nødt til å opprette seg en konto på sosiale medier? Dette er noen an mange ting og tenke over.

Selv om det finnes etiske utfordringer ved bruk av Facebook i skolen bør kanskje ikke dette lenger være nok til å avskrive pedagogisk bruk av dette sosiale mediet? Elevers eget initiativ og deres faglige erfaring med sosiale medier bør kanskje kombineres med lærerens pedagogiske kompetanse, slik at mulighetene best mulig kan utforskes og utnyttes.

 

Kilder:

Facebook i skolen . Utdanningsforbundet. Hentet fra https://www.utdanningsforbundet.no/upload/Tidsskrifter/Bedre%20Skole/BS_nr_3-13/BS-3-13-WEB_Buffon.pdf 23.02.2015.

Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet

I dagens læreplan, Kunnskapsløftet, blir det definert fem grunnleggende ferdigheter som elevene skal kunne for å lære og utvikle seg i skole, arbeid og samfunnsliv. Disse ferdighetene menes å være «avgjørende redskaper i alle fag». En av de fem ferdighetene er digitale ferdigheter. Det å ha digitale ferdigheter kan bety både mye og lite, det kommer helt an på hvordan man definerer det. Utdanningsdirektoratet definerer det som at elevene skal kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser på en hensiktsmessig og forsvarlig måte i det aktuelle faget, eller den aktuelle oppgaven. I tillegg skal elevene opparbeide seg god dømmekraft når de er på nett, både når det kommer til personvern, innhenting av kunnskap og til å uttrykke egen kompetanse.

Som lærerstudenter opplever vi at det er mange elever som ikke helt oppfatter nytteverdien av alt de lærer på skolen. For eksempel kan det være vanskelig å forklare nytteverdien av å kunne regne algebra i matematikk eller å kunne sy pene korssting i kunst og håndverk. Men hverdagen vår blir stadig mer digitalisert og de fleste elever har i dag egne, eller tilgang til andres, nettbrett, datamaskiner eller smarttelefoner. Dette er derfor noe elevene bruker mye utenom skoletiden og noe de kanskje kjenner godt til. Av den grunn kan det nok hende at mange elever opplever en personlig nytteverdi av å tilegne seg digitale ferdigheter. Innenfor digitale verktøy, medier og andre ressurser på nett er stort sett alle de grunnleggende ferdighetene representert på en eller annen måte. Gjennom å tilegne seg digitale ferdigheter, lærer elevene noe om å kunne regne, skrive, lese og å kunne uttrykke seg muntlig. På bakgrunn av dette kan det kanskje være positivt å benytte digitale ferdigheter på en hensiktsmessig måte i alle fag, slik at elevene får kunnskap om hvilke verktøy og redskaper som finnes og hva de skal passe på når det for eksempel kommer til kildekritikk og personvern. For at skolen skal kunne forberede elevene på arbeid og samfunnsliv, så må de også henge med på den digitale utviklingen.

Referanser:

Utdanningsdirektoratet. (2012). Rammeverket for grunnleggende ferdigheter. Hentet fra: http://www.udir.no/Upload/larerplaner/lareplangrupper/RAMMEVERK_grf_2012.pdf?epslanguage=no

Samarbeidsverktøy for skole-hjem

Ettersom samarbeid mellom skolen og hjemmet er blitt så viktig har vi i basisgruppa tittet litt på samarbeidsverktøy som kan brukes til nettopp dette(for barneskolen).

 

Facebook

 Facebook er blitt det stedet de fleste "henger" nå til dags allikevel. Så hvorfor ikke bruke det for det det er verdt?! De fleste foreldrene er antagelig innom minst en gang daglig, og de fleste har nok også varsel-popups i tillegg. Derfor kan man f. eks. opprette en lukket gruppe for klassen hvor foreldrene melder seg inn. Her kan du da som lærer skrive inn dersom det trengs ekstra beskjeder som skal ut til alle foreldrene(hvis ukeplan allerede er gitt ut, men du likevel kommer på noe mer). Da vil de kanskje få en varsel på tlf og får med seg beskjeden. På Facebook finnes jo også chatfunksjon som er fint dersom foreldrene lurer på noe. Enten det er spørsmål til bare deg som lærer, eller til de andre foreldrene.

 

Fronter

Fronter mener vi kanskje er den ultimate samarbeidsplattformen mellom skolen og foresatte. Her kan man gi foreldrene brukernavn og passord slik at de har tilgang til barnas LMS. Fronter kan også som Facebook brukes til å legge ut bilder av hva elevene har produsert eller bilder fra forskjellige aktiviteter. Slik kan foreldrene se hva barna gjør på skolen. I fronter kan man opprette mapper til ulike temaer slik at det blir mer oversiktlig. Ukeplaner, læreplanmål og informasjon om ting som skjer i skoleåret generelt. Det finnes også en chatfunksjon slik som på Facebook dersom foreldre lurer på noe. I Fronter kan man også se en oversikt over de ansatte og elever ved skolen og noen steder også tlf.nr.

 

Vi har kommet frem til at de to verktøyene vi har fokusert på er fine dersom de kombineres. For man kan jo tenke seg at ved å bruke Facebook vil læreren i hvert fall aldri få fri. Så dersom det skal brukes er det viktig at man er klare på regler og bruksområdet i forkant.


(Anette A. Hunn, Emilie Olsen, Frida Spydevold og Guro D.Simensen)