I løpet av
praksisrunden på høstsemesteret i fjor nevnte praksislærer for oss hvor mye hun
hadde lært av å filme seg selv i løpet av sin egen undervisning. Pussig nok var
dette også det et av våre blogginnlegg i iktgruppen skulle handle om, så da var
det jo bare å kjøre i gang J
På
basisgruppen filmet vi hverandre og valgte i refleksjonsprosessen å konsentrere
oss om formidling. Vi filmet ca. 5 minutter av hverandre, og senere på dagen skrev
vi ned stikkord mens vi gikk igjennom klippene. Disse stikkordene, sammen med
praksislærerens tilbakemelding lagde fundamentet for dette blogginnlegget.
Det var
veldig stor forskjell på hvordan vi på gruppa tok dette med filmingen. De andre
bar litt preg av det å vite at de ble filmet, mens jeg tenkte faktisk ikke
på det engang. Timen var en sammfunsfagsøkt hvor jeg hadde om
gudene i det gamle Hellas for femte trinn. Delen av undervisningen som ble
filmet var nesten fra start, hvor jeg på whiteboardet tegnet og fortalte en
historie jeg hadde lagd om to grekere som ba til de forskjellige gudene på
ulike tider i livet sitt. Dette gjorde jeg for å vise frem gudenes «ansvarsområder»
som f.eks at Zevs var gud over himmelen, lyn og torden. Når de to fiktive
karakterene jeg fortalte om ba til Zevs var det fordi været var så forferdelig
at de ville ha solen tilbake, og ba Zevs om å «slappe av litt». På samme måte
gjorde jeg altså videre med de andre gudene, slik at de hadde noen knagger å
henge de forskjellige på.
Jeg var
veldig spent på å se meg selv, og det var faktisk veldig interessant. Helhetlig
sett når det kommer til min egen læreridentitet føler jeg selv at jeg har blitt
godt kjent med den, og er komfortabel med min egen formidlingsevne, så det
ventet ikke de helt store overraskelsene på den fronten. Det var de små tingene
som f.eks hvor hendene mine befant seg når jeg pratet, måten jeg gestikulerte
på og hvordan ansiktet mitt oppførte seg når jeg snakket, tok i mot svar fra
elevene etc.som flere ganger overrasket meg.. «Gjør jeg virkelig sånn der?»
måtte jeg spørre meg selv og de andre. Noen av disse uvanene kunne jeg godt
tenkt meg i fremtidig arbeid å jobbe med å få fjernet. Elevkontakten i løpet av
filmingen var god, og jeg syns spesielt at måten jeg svarte elevene på deres
spørsmål og svar var god. Selv om elevene ikke svarte helt korrekt etter det
jeg var ute etter klarte jeg å se hvordan de hadde tenkt og derfor allikevel
belønne dem for dette. En siste ting som flere påpekte, også praksislærer var
at jeg var god til å holde elevenes interesse for temaet oppe, selv om jeg fler
ganger måtte snu meg i korte runder for å tegne på whiteboardet. Det hjalp veldig
at jeg først fortalte, og så tegnet i forhold til hva jeg nettopp hadde sagt,
da vekte jeg elevenes interesse til å følge med.
Til slutt vil
jeg si at dette nok ikke er siste gangen jeg ber noen om å filme meg i min egen
undervisning, neste gang kanskje hele timen. Det er jo heller ikke noe i veien
for å gjøre dette på egenhånd med en stående ipad f.eks. Spesielt i fag eller
undervisningsformer man kanskje er litt usikker på hvordan best skal gjennomføres
kan dette være et godt støtteapparat. Man lærer ved sine feil sier man jo, men
dette forutsetter jo at man er innforstått med hvilke feil man gjør, og nettopp
derfor vil jeg anbefale dette videre til kollegaer i fremtiden.
Jeg ønsker også ved senere anledning å benytte meg av film som redskap for å vurdere meg selv, da det var svært nyttig. Man blir bevisst i enda større grad over egen praksis i klasserommet, noe som gir rom for utvikling!
SvarSlett