Refleksjoner rundt filming av egen undervisning

I løpet av praksisrunden på høstsemesteret i fjor nevnte praksislærer for oss hvor mye hun hadde lært av å filme seg selv i løpet av sin egen undervisning. Pussig nok var dette også det et av våre blogginnlegg i iktgruppen skulle handle om, så da var det jo bare å kjøre i gang J

På basisgruppen filmet vi hverandre og valgte i refleksjonsprosessen å konsentrere oss om formidling. Vi filmet ca. 5 minutter av hverandre, og senere på dagen skrev vi ned stikkord mens vi gikk igjennom klippene. Disse stikkordene, sammen med praksislærerens tilbakemelding lagde fundamentet for dette blogginnlegget.

Det var veldig stor forskjell på hvordan vi på gruppa tok dette med filmingen. De andre bar litt preg av det å vite at de ble filmet, mens jeg tenkte faktisk ikke på det engang. Timen var en sammfunsfagsøkt hvor jeg hadde om gudene i det gamle Hellas for femte trinn. Delen av undervisningen som ble filmet var nesten fra start, hvor jeg på whiteboardet tegnet og fortalte en historie jeg hadde lagd om to grekere som ba til de forskjellige gudene på ulike tider i livet sitt. Dette gjorde jeg for å vise frem gudenes «ansvarsområder» som f.eks at Zevs var gud over himmelen, lyn og torden. Når de to fiktive karakterene jeg fortalte om ba til Zevs var det fordi været var så forferdelig at de ville ha solen tilbake, og ba Zevs om å «slappe av litt». På samme måte gjorde jeg altså videre med de andre gudene, slik at de hadde noen knagger å henge de forskjellige på.

Jeg var veldig spent på å se meg selv, og det var faktisk veldig interessant. Helhetlig sett når det kommer til min egen læreridentitet føler jeg selv at jeg har blitt godt kjent med den, og er komfortabel med min egen formidlingsevne, så det ventet ikke de helt store overraskelsene på den fronten. Det var de små tingene som f.eks hvor hendene mine befant seg når jeg pratet, måten jeg gestikulerte på og hvordan ansiktet mitt oppførte seg når jeg snakket, tok i mot svar fra elevene etc.som flere ganger overrasket meg.. «Gjør jeg virkelig sånn der?» måtte jeg spørre meg selv og de andre. Noen av disse uvanene kunne jeg godt tenkt meg i fremtidig arbeid å jobbe med å få fjernet. Elevkontakten i løpet av filmingen var god, og jeg syns spesielt at måten jeg svarte elevene på deres spørsmål og svar var god. Selv om elevene ikke svarte helt korrekt etter det jeg var ute etter klarte jeg å se hvordan de hadde tenkt og derfor allikevel belønne dem for dette. En siste ting som flere påpekte, også praksislærer var at jeg var god til å holde elevenes interesse for temaet oppe, selv om jeg fler ganger måtte snu meg i korte runder for å tegne på whiteboardet. Det hjalp veldig at jeg først fortalte, og så tegnet i forhold til hva jeg nettopp hadde sagt, da vekte jeg elevenes interesse til å følge med.

Til slutt vil jeg si at dette nok ikke er siste gangen jeg ber noen om å filme meg i min egen undervisning, neste gang kanskje hele timen. Det er jo heller ikke noe i veien for å gjøre dette på egenhånd med en stående ipad f.eks. Spesielt i fag eller undervisningsformer man kanskje er litt usikker på hvordan best skal gjennomføres kan dette være et godt støtteapparat. Man lærer ved sine feil sier man jo, men dette forutsetter jo at man er innforstått med hvilke feil man gjør, og nettopp derfor vil jeg anbefale dette videre til kollegaer i fremtiden.