"Norske elever har gode digitale ferdigheter"

 - Norske elever gjør det bra, men vi har høye ambisjoner for digitale ferdigheter og potensialet som ligger i IKT som verktøy er fortsatt ikke tatt ut i skolen, sier direktør i Utdanningsdirektoratet, Petter Skarheim. Han refererer til ICILS undersøkelsen om IKT i skolen.


Våre umiddelbare spørsmål blir da:

- Hvor har de fått disse ferdighetene fra?
- Hvor stor del av dette er direkte forankret i skolens arbeid?
- Hva gjør dette for skolehverdagen i fremtiden?

Det er alltid hyggelig å lese rapporter hvor Norge kommer godt ut på statistikken. Det trenger vi etter et noe turbulent forhold til PISA. Rapporten er kort, men grundig. Den tar for seg oversiktsbildet i bruk av IKT i skolen. Den ser heller ikke ene og alene på elevene, men trekker også inn lærere, skoleledere og IKT-ansvarlige. De har alle fått muligheten til å uttale seg. Elevenes ferdigheter er gode, men det er en stor vei og gå for lærerne i skolen. Det trekkes ut at gjennomsnittet for lærersamarbeid om å lage IKT-baserte undervisningsopplegg er på 53%, mens i Norge er det kun 21%. Delingskultur, samskriving, god organisering av filer og dokumenter for gjenbruk i form av videreforedling av eksisterende undervisningsopplegg er tanker som kommer frem i våre hoder. Rapporten sier også noe om bruken av IKT i den norske skolen. Vi benytter det mest til tekstbehandling og presentasjonsprogrammer, og lite til behandling av multimedia.

Testen er gjennomført i skolen, men ferdighetene stammer nok ikke bare der i fra. Kanskje er det vel og bra, at vi har et godt knutepunkt mellom ferdigheter skapt av både fritid og undervisning. Leser vi bøker på fritiden, så tar vi med oss leseferdigheten tilbake til skolen. Jogger vi på fritiden, så tar vi med oss styrken og utholdenheten tilbake til gymtimene. Sosiale medier, kontorprogrammer og lek med multimedia gir oss gode presentasjoner og  produkter i skolehverdagen. Hvem har ansvaret for å tilrettelegge for dette slik at alle norske elever skal ha en rettferdig mulighet til å lykkes med dette gjennom skolegangen?

Vi anbefaler på det sterkeste å lese rapporten og kommentarene som et godt faglig grunnlag for refleksjon og diskusjon rundt IKT. Det er godt å få en god plassering og et bekreftende resultat, men det viser også at det i fremtidens organisering av skole er en stor jobb å gjøre. Ludvigsen-utvalget har en viktig og spennende jobb foran seg. Under har vi hentet ut hoved- og underområdene som ligger til grunn for testen. Det er gode punkter til refleksjon rundt vår skolehverdag med IKT som arbeidsverktøy. Spinner vi en rød tråd til elevene gjennom skolegangen? 



Innhente og håndtere informasjon:
1.1: Kunnskap om og forståelse av digital teknologi. Å ha kunnskap om hvordan IKT fungerer, herunder grunnleggende teknisk kunnskap og grunnleggende kjennskap til anvendelse av IKT. Ingen tilsvarende kategori finnes i det norske rammeverket

1.2: Tilgang til og evaluering av informasjon. Å kunne finne informasjon, og å avgjøre dens relevans. Denne underkategorien kan ses i sammenheng med ferdighetsområdet «tilegne og behandle» i de norske grunnleggende ferdighetene.

1.3: Håndtering av informasjon. Å kunne arbeide med IKT-basert informasjon, samt klassifisere, lagre og organisere slik informasjon. Dette tilsvarer det norske ferdighetsområdet «tilegne og behandle», særlig nivå 4.


Produsere og utveksle informasjon:
2.1: Omforme informasjon. Å kunne bruke IKT til å endre hvordan informasjon blir presentert for bestemte formål. I det norske rammeverket kommer deler av dette frem gjennom ferdighetsområdet «produsere og bearbeide».

2.2: Skape informasjon. Å kunne anvende IKT for å designe og generere informasjon for bestemte formål. Deler av dette kommer frem i det norske rammeverket innen «produsere og bearbeide».

2.3: Deling av informasjon. Å forstå hvordan datamaskinen kan bli brukt til å kommunisere og utveksle informasjon med andre, og evnen til å bruke den til dette formålet. I den norske oversikten over digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet går ferdighetsområdet «kommunisere» inn på mye av det samme.

2.4: Bruke informasjon sikkert. Å ha innsikt i hva som er lov, og hva som er etisk forsvarlig bruk av IKT, både som bruker og produsent av digital informasjon. I den norske oversikten gir kategorien «digital dømmekraft» tilsvarende informasjon om dette punktet.
(Hentet fra