Refleksjon over egen undervisning

Til denne oppgaven valgte jeg å bruke en undervisningstime jeg hadde i forrige praksis. Undervisningstimen jeg hadde hatt ble da holdt på nytt og filmet for basisgruppen. Grunnen til dette er at jeg da kunne kontrollere når opplegget skulle bli filmet, i stedet for usikkerheten av å ikke vite når medstudentene kunne filme meg i praksis. Opplegget ble laget for en spesialklasse som var en blanding av 8.-10. Klasse, og de skulle ha matematikk.

Etter undervisningstimen var filmet, så vi på filmen og reflekterte rundt måten jeg hadde utført timen på. Det jeg raskt oppdaget var at jeg trenger å bli tydeligere på hvordan jeg sier ting. Det du enkelt forstår selv, fordi det er i ditt eget hode, er ikke sikkert at alle andre forstår. Tydelighet er derfor noe jeg har fokusert mer på i ettertid. Ett annet viktig moment er hvilken hastighet jeg underviser i. Ved tidligere veiledning har jeg fått tilbakemelding om at jeg kan gå igjennom noe litt fort, dette går jo igjen ved tydelighet også, men vil være spesielt relevant når det kommer til denne spesialklassen. Hvis jeg skulle hatt en time i denne klassen igjen, hadde jeg allerede lært mye av hvordan jeg underviste for basisgruppen og hvordan jeg kunne gjøre ting annerledes.

Det å undervise når du vet at du blir filmet kan være ganske skummelt. Det vil derfor være nyttig å tenke på hvilken verdi dette har for ditt fremtidige arbeid. I bunn og grunn synes jeg ikke at noen lærer bør være alene i noe klasserom, men når man må være det vil det absolutt være viktig å kunne forberede seg. Det er derfor viktig å øve på dette fra starten av, og bli åpen for å hjelpe hverandre og å kunne utvikle seg selv. Vi er aldri ferdig utlært. Dette var derfor en veldig god opplevelse, selv om det kan være ubehagelig å se seg selv på film.