Personlige refleksjoner om filming av undervisning

I oppgaven hvor vi skulle filme oss selv i en undervisningssituasjon, valgte jeg et undervisningsopplegg jeg har brukt på 10.trinn i RLE. Dette omhandlet livstolkninger innen den katolske kirke. Fordi det kun skulle være noen minutter har vurderingen omhandlet de minuttene hvor det var mest snakking fra meg som lærer. Jeg gjennomførte dette med min studentgruppe, hvor de filmet meg. Dette gjennomførte vi på høyskolen, og jeg brukte det nevnte undervisningsopplegget, da det allerede var planlagt og gjennomført tidligere. Senere reflekterte vi innad i gruppa på undervisningsfilmen. Selv synes jeg dette var særdeles lærerikt. Man opplever fort etter å ha sett seg selv på film at det er både ord og bevegelser man gjør som man vil endre på etter å ha sett seg selv på film. For min del lærte jeg mye om hvilken synsvinkel jeg snakket om katolikker, hvilket er vanskelig å huske på når man er midt i øyeblikket. Det er lett å snakke om «de andre», og det er ekstra viktig at dette ikke forekommer i religionsundervisningen. Spesielt om man ikke tilhører religionen selv. I et klasserom er det ofte mange ulike trosretninger og ingen skal føle seg som «de andre» ut fra lærerens uttalelser. Det er fort gjort å gjøre denne feilen, og etter dette arbeidskravet har jeg blitt mye mer oppmerksom på akkurat dette.

Jeg har også jobbet slik tidligere i praksis, da praksislæreren vår mente dette er en fin måte å forbedre seg på. Også da oppdaget jeg momenter ved min undervisning som jeg ville, og har endret. Å filme seg selv i en undervisningssituasjon er en fin måte å se seg selv fra «utsiden». Som lærer står man ofte å underviser i den samme stilen, og det er viktig å endre seg etter hvert som tidene og elevene forandrer seg.

Mange kan føle det ubehagelig å filme undervisningen sin, feil kan fort føles tydelig synlig, man blir på en måte «hengt ut». Selv følte jeg litt på dette. Å bryte ut fra disse følelsene er viktig slik at man heller kan se på det som en måte å forbedre undervisningen og undervisningsmetodene sine. Dersom flere lærer er åpne på endringer man kan gjøre, og ikke føle at man blir pirket på, er filming av undervisning et flott verktøy,- alle vil vel være den beste versjonen av seg selv, også som lærer? Gjennom å filme undervisning kan man få ærlige svar fra kolleger, hvilket man ikke får fra elevene på samme måte. I en slik prosess er det viktig med tillit, slik at ingen føler seg uthengt. At ledelsen på en skole legger til rette for gode og konstruktive tilbakemeldinger på en slik arbeidsmåte er avgjørende for gode resultater. Det må vises tillit og respekt mellom kollegene for at en slik prosess skal ha nytte. Jeg følte stor tillit innad i min gruppe, slik at det ikke ble en ubehagelig, men heller lærerik prosess.