Jeg filmet meg selv under praksis i en matematikktime jeg hadde i en 4. Filmingen ble utført med min iPhone, og jeg informerte elevene på forhånd om at det kun var meg som ble filmet. Dette var i orden for både elever og praksislærer, og oppmerksomheten deres ble ikke rettet mot mobiltelefonen under undervisningsøkten. Til tross for dette har jeg i bakhodet at elevene dog kan ha latt seg påvirke av filmingen, i form av noe mindre håndsopprekning og muntlig aktivitet i timen.
I hele min praksisperiode dette siste året har jeg vært på samme trinn i de to samme klassene, og det bærer preg av i videoen at jeg kjenner elevene godt. Jeg kunne navnene på alle elevene, og hadde opparbeidet med et handlingsberedskap på hvordan jeg på best mulig måte kunne håndtere elevgruppen.
Filmingen foregikk i oppstarten av timen, hvor jeg hadde frontalundervisning. Temaet for timen var måling, og vi gjennomgikk de ulike målene i en vaffeloppskrift de senere skulle lage. Elevene får komme opp til tavlen for å gjøre utregninger, og på den måten være deltakende i undervisningen.
Vi har sett hverandres filmer i basisgruppa, og gitt hverandre konstruktive tilbakemeldinger, slik at vi er bevisste på videre undervisning.
Jeg fikk tilbakemelding på at jeg har rolig stemmebruk, og at jeg er flink til å gå rundt i klasserommet fremfor å stå foran ved tavlen. Dette kan gjøre så at elevene er mer oppmerksomme, og gir meg som lærer mulighet til å kontinuerlig korrigere atferd.
Filming som et verktøy for egen vurdering anser jeg som nyttig, og tenker at flere kunne dratt nytte av dette. Jeg tenker ikke kun på studenter, men også lærere med flere års erfaring. Det gir rom for samtale og refleksjon i ettertid, og kan bidra til større bevissthetsgrad hos den som er filmet.
Ved å se seg selv, kan man finne ut hva man ønsker å endre på og hva man vil beholde eller forsterke. Jeg tror det er sunt å gå inn i en slik situasjon med en innstilling om at man skal finne det som er bra og det som kan bli bedre.
Godt skrevet Tine! Jeg synes det er spesielt viktig det siste avsnittet hvor du drar inn lærere med flere års erfaring! Det er jo kanskje faktisk enda viktigere for de erfarne klasselederene å få erfare en slik form for selvrealisering. Kanskje har de gått i flere år å trodd at et opplegg de har hatt har vært kjempefint, også får de seg et sjokk når de ser at det de faktisk driver med absolutt ikke stemmer overens med det de selv tror. Tror det kan være spennende å utfordre lærere på sitt eget team med en oppgave som dette :)
SvarSlettHelt enig med det Andreas kommenterer over. Viktig at alle lærere ser seg selv i speilet noen ganger og ser på seg selv. Det kan som sagt være den som har jobbet på samme skole og med de samme temaene i mange år. Kanskje det faktisk er de som trenger det mest :)
SvarSlett