Film til egenvurdering

Jeg valgte å filme en undervisningsøkt mens jeg var utplassert i praksis. Som student er tilbakemeldinger fra andre en nyttig resurs. Jeg hadde derimot her mulighet til å se meg selv i aksjon, for så deretter å evaluere min egen undervisning. Timen jeg filmet var en matematikktime i 7-klasse. Temaet for timen var måling, og dette valget var ikke tilfeldig. Dette er et praktisk tema, som stilte meg som klasseleder på prøvelse. Hadde jeg filmet en undervisningsøkt der klassen kun hadde løst oppgaver hadde ikke refleksjonen vært like nyttig. Jeg brukte i-Phone til å filme, noe som sikkert ikke er optimalt, men fungerte bra nok til dette formålet.

Som sagt valgte jeg et praktisk tema. Jeg startet timen med å snakke om ulike måleredskaper, benevninger og målenøyaktighet. Målet med timen var å forklare elevene hvorfor vi bruker ulike redskaper, og at vi har ulik benevning avhengig av hvor nøyaktig vi trenger å være. Klassen ble delt inn i grupper, og fikk deretter utdelt ulike redskaper dem skulle bruke for å måle forskjellige ting. Jeg gikk rundt og observerte, samtidig som jeg kunne veilede hvis noen trengte det.

Jeg erfarte både under timen, og da jeg så videoen av timen, at dette ble en litt kunstig setting. Jeg var dog enkelte ting jeg la merke til når jeg så meg selv i «aksjon». Det er veldig viktig å ta seg tid til å komme med tydelige beskjed som alle oppfatter. Når klassen var satt i gang med arbeidsoppgavene var det vanskelig å få det stille nok til å gi eventuelle nye beskjeder. Da var klassen så fokusert og engasjert med det de drev med. Jeg tar med meg, etter å ha sett opptak av meg selv, at det lønner seg å ta seg god tid i starten av en time. Den roen/uroen som er da jeg setter i gang timen, blir på en måte «tillat» støynivå. Ved å sikre seg at flest mulig får med seg hva som skal gjøres eller beskjeden, fører dette også til at mindre tid forsvinner med å måtte gjenta samme beskjed flere ganger.

Når jeg så momenter fra denne timen i ettertid må jeg si at dette var et tema som engasjerte klassen. Jeg som klar og tydelig klasseleder ble dermed utfordret ved å holde et kontrollert støynivå. Dette føler jeg fungerte bra. Støynivået ble aldri for høyt, og klassen nådde de faglige målene for timen. De forstod at vi bruker ulike redskaper og benevning av praktiske årsaker. Det hadde ikke vært særlig praktisk å måle lengen av klasserommet med linjal, og brukt benevningen cm. Her må større måleredskaper til, for å gjøre jobben lettere, samtidig som meter kanskje er en bedre benevning for akkurat den oppgaven.

Jeg føler meg dermed fornøyd med undervisningsopplegget som helhet, og de erfaringene jeg fikk av å se meg selv i aksjon.  

Av; Niklas Roest