For å få gjennomført en økt hvor jeg skulle filme meg selv, mens jeg presenterte eller underviste et emne valgte jeg å benytte praksisperioden som arena. Ute i praksis var det hovedsakelig 7.trinn jeg fikk undervise for, og fagene var matematikk og kroppsøving.

Før jeg skulle filme, spurte jeg praksislærer om godkjenning for å få gjennomført prosjektet. Det fikk jeg lov til, og trengte ikke å få godkjennelse av foresatte, da kameraet skulle være rettet mot meg.

Det jeg ville analysere og se ekstra etter var forskjellen mellom oppstart og avslutte en matematikktime. Bakgrunn for dette var at jeg hadde fått gode tilbakemeldinger om at jeg var veldig flink i oppstarten av timen, og at det var ønskelig at jeg ble like god til å avslutte en time. Noe av resultatene som kom frem etter at vi hadde tittet på klippet var at jeg virket mer selvsikker og mer tydelig i beskjedene mine når jeg skulle starte et tema. Det virket som elevene forstod meningen og hensikten med det jeg gjorde og sa, og det var dermed lettere å få en dialog med elevene. Det som skjedde når jeg skulle avslutte timen var at det var mindre struktur i det jeg sa, og et resultat av det var at elevene ble mer urolige. En faktor som kunne være med på at det ble slik denne økta, var at jeg glemte å se på klokka. Dermed ble det mindre tid til å gjennomgå og oppsummere det jeg hadde planlagt.

Det å filme seg selv undervise er et supert hjelpemiddel for å bli en bedre klasseleder, ved at du konkret kan gå inn å se på ulike gestikulasjoner vaner eller uvaner, slik at du kan rette opp og få bedre flyt i timen.

Absolutt noe jeg kommer til å ta i bruk når jeg kommer ut i jobb.