fredag 22. mars 2013

Digitale bildefortellinger



Bilder kan være en sterk måte å kommunisere på. Bilder, ord og lyd kan være en enda sterkere måte å kommunisere på. Under forelesningen som dreide seg om digitale bildefortellinger fikk vi se ulike eksempler på bildefortellinger, der budskapet var like ulikt som det videoene var. Felles var at alle hadde et personlig preg, enten gjennom stemme, musikksjanger og/eller bildebruk.

 En video var veldig ukritisk til hvordan den brukte bilder av andre. Personen som hadde laget videoen, ei jente i ungdomsalderen, hadde brukt flere bilder av personer hun kjente, disse ofte i beruset tilstand. Hun var nok ikke klar over at hun egentlig skulle ha tillatelse av de som var avbildet, og hadde sendt inn videoen i en større konkurranse. På en annen video var det brukt enkle tekniske tegninger av ei jente som forklarte hva slags rom hun har. Videoen tok utgangspunkt i noe tilsynelatende kjent og alminnelig - et vanlig soverom. Etter hvert som tegningene utviklet seg forstod vi at hun ikke bodde på et vanlig rom, men på en institusjon. Jentas stemme ved siden av disse bildene gjorde dette til en sterk video. Hun lot spenningen bygge seg opp underveis, og poenget ble ikke avslørt med en gang. En tredje video viste hvordan studenter hadde valgt å løse en refleksjonsoppgave gjennom å bruke digital bildefortelling. De hadde tatt bilder av seg selv for å illustrere en historie. Historien ble både humorpreget og personlig, og de trengte ikke å bekymre seg for opphavsrett til bildene. En fjerde video som ble vist, viste hvordan man med utgangspunkt i ett enkelt bilde, kan lage en hel fortelling. Mannen som hadde laget videoen, skapte en slags nysgjerrighet rundt alt det han ikke visste om bildet, men spekulerte rundt. På samme måte kan man gjøre elever nysgjerrige ved oppstarten av et nytt tema.

Denne forelesningen gav noen ideer til hvordan vi kan løse vår oppgave med digital bildefortelling. Det var fint å se hvordan multimodale tekster kan gi en annen innfallsvinkel på ulike tema, på en annen måte enn det bare ord kan. Det var også fint å se hvordan skaperne av de ulike videoene hadde løst dette med opphavsrett og at man faktisk kan lage egne bilder og fortsatt sette sammen en spennende bildefortelling. Noe av det vi bør tenke på når vi arbeider med vår egen bildefortelling kom tydelig frem i videoen med jenta som viser frem rommet sitt – vi må ikke avsløre alle fakta og budskapet i fortellingen med en gang. De som ser på må bli interesserte og nysgjerrige på å få vite noe mer, eller undre på hva fortsettelsen er. Skriver man både tema, fakta, tolkninger og budskap på en krittavle, er det lite sannsynlig at man får alle like nysgjerrige og motiverte som det man kan bli ved å se en god bildefortelling. Det at elevene selv kan bearbeide lærestoffet gjennom å lage sin egen bildefortelling virker også som en god læringsstrategi. En annen stor fordel at programmet er gratis, og elevene lærer det raskt.

Hilsen Ruth, Pernille og Marlene.

4 kommentarer:

  1. Dette er en god ressurs å bruke i skolesammenheng. Problemet er at det tar en del tid. Er det best om elevene selv får lage en, eller er det best at vi som lærere lager en som introduksjon til et tema?
    Elevene lærer nok mye av dette, og det blir et avbrekk i hverdagen.

    SvarSlett
  2. Jeg har brukt digitale bildefortellinger både som introduksjon til et nytt tema, og latt elevene benytte dette verktøyet som en del av en Kunst & Håndverksoppgave.
    Det jeg har erfart er at elevene synes det er mye mer spennende og interessant å begynne på noe nytt når det presenteres på en "ny" måte, i stedet for å f.eks. stå og fortelle om noe oppe ved tavla.
    Men dersom man skal la elevene lage en egen digital fortelling, så må man bare sørge for å ha brukt god tid på å forklare og vise elevene hvordan programmet virker, før de får gjøre noe selv. Det er også viktig at elevene er godt forberedt med tanke på hva de ønsker å formidle, og at de finner en egnet måte å få frem dette på.
    Det er da viktig å snakke med dem om ulike virkemidler som zoom, redusert hastighet, at lyden/musikken eller mangel på dette spiller en stor rolle for hvordan man oppfatter et budskap/en situasjon, m.m.
    Men jeg har i hvert fall blitt veldig positivt overrasket over hvor fort de får det til, og elevene jeg har gjennomført disse oppgavene med har virkelig jobbet godt og vært utolig engasjerte og entusiastiske i løpet av oppgaven. Elevene synes det er spennende å få jobbe med slike oppgaver, da de får et resultat som de kan vise til andre og også dele med andre dersom de ønsker det. (Såfremt det ikke bryter noen lover om opphavsrett, eller man mangler samtykke fra evt. personer som er med i den.)

    SvarSlett
  3. Jeg har brukt photostory i en klasse og har positive erfaringer. Sluttproduktet ble en bildefortelling til et emne i samfunnsfag. Dette var i en 7.klasse, og elevene måtte først ha opplæring i bruk av photostory. Vi har datarom og mye bra datautstyr ved skolen, så hele klassen hadde opplæring samtidig (20 elever)
    I etterkant av kurset, lagde hver elev en kort bildefortelling fra en tur vi hadde vært på. Bildene lå da ferdig redigert til dem i en mappe. Elevene fikk også "godkjente" bilder til bruk i samfunnsfagoppgaven, selv om dette bare ble brukt internt på skolen. Elevene likte arbeidsformen, og en vurdering tatt i etterkant viste høy oppnåelse på kompetansemålene innenfor emnet.

    SvarSlett
  4. Jeg har prøvd å bruke diverse forskjellige verktøy til å lage digitale forteller, og har alltid hatt gode opplevelser med dette. likevel nøler jeg hver gang, fordi jeg føler det alltid er en utfordring å holde på med sånne oppgaver. Spesielt fordi jeg har latt elevene få lov til å "vandre fritt" og ta bilder til prosjektet sitt.

    SvarSlett