MULTITASKING

Det begynner klokken 7 om morgenen – ”kvitringen” – da sikter jeg ikke til fuglene utenfor, men fra soverommet til 16 åringen. Det kvitrer, blinker, durer, plinger og ringer. Telefonen har blitt en livsviktig ”medisin” han ikke kan leve uten. Når jeg snakker med han ser han ikke på meg, han ser på IPhonen og ”kjeler” med skjermen til tross for at det ikke er noen som er i andre enden. Det er som om han må holde kontakten med skjermen som igjen fører til nettverket han lever livet sitt gjennom, utenfor dette rommet, ut vide verden, ut i skyen og ut i Syber space!

Det summer en skurrende og litt irriterende lyd ut av headsettet – på fanget har han Macen – i sofaen ligger telefonen. På armlenet ligger stabler av bøker, bordet er fylt med kladdebøker og skrivesaker. Fokuset er skikkelig stilt inn. Det er leksetid ! Og dette hverdagen og det er multitasking på høyt nivå.  

Det er kveld, det er ingen venner å se – hvor er de? Jo, de sitter hjemme med hver sin telefon – tv, headset og pc. De tvitrer, chatter, skyper og sender hverandre bilder på snapshat , instagram og oppdaterer facebook.

Er det noen som kjenner seg igjen? Vi håper det – og at det ikke er bare vi som har håpløse tenåringer i huset.  Er det sånn vår verden har blitt? Er det sånn det kommer til å bli? Er ungdommene fokusert nok når de skal lese på prøver eller gjøre lekser? Er de nok ute blant annen ungdom? Har de i det hele tatt noe fantasi igjen? Beveger de seg nok?  Er sosiale medier egentlig sosial trening? Trenger barna ikke å ha en god håndskrift lenger? Vi er ikke egentlig helt enige med oss selv om vi liker det eller ikke.

Nå skal vi ha mer dataundervisning på skolen også. Vi skal ikke skrive på tavla – vi skal lage ferdig opplegg hvor elevene kan ”spille” seg gjennom dagen med å trekke og dra, slippe og snurre på smarboarden i klasserommet. De skal sitte på datarommet og lytte og spille morsomme pedagogiske programmer. Blir de så mye klokere av det? Eller blir det mye gjetting og like mye ”lek ” der som det er i fritiden? Vi er spente på eksamensresultater – og nasjonale prøver ti år frem i tid. Har antall elever med lese- og skrivevansker gått ned? Har nivået i norsk skole blitt høyere med mer IKT – mulititasking og enda flere arenaer for sosiale medier. Eller får vi enda flere arenaer for mobbing, utestenging og høyere selvmordstatistikk? Skaper IKT og mulitmediasamfunnet større likheter? Eller større forskjeller?

Les denne interessante artikkelen så belyses enda flere sider ved denne saken.

http://www.f-b.no/nyheter/dette-gjor-facebook-med-hjernen-din-1.7790587

Du kan også lese denne nyhetsartikkelen fra VG – om den nådeløse, tragiske baksiden ved det nye samfunnet vi lever i.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10108481

Nå har vi kastet ut den del spørsmål som vi håper det blir en del kommentarer på.

Har du hoppet på karusellen og synes det greit at vi legger ”gamlemåten” med stavskrift, og føring av matteoppgaver i ruteboka bak oss?  Eller er du som oss – at vi vil ha litt men ikke alt?

Det har skjedd en eksplosiv utvikling det siste tiåret. Og det skal være morsomt å se resultaterne de neste 30 åra. Hva slags yrker våre håpefulle ønsker å fylle. Får bare håpe det er noen igjen som vil ut og møte mennesker og synes den gode praten og menneskelig kontakt er helt ok. For da kan det være at en og annen av oss kunne trenge litt pleie på et gamlehjem, og at vi ikke bare må snakke med en skjerm, kun se bilder av familien vår, eller bare hører noen snakke til oss gjennom et headset. For det tror vi blir veldig trist.

Roy, Eiren, Bjørn, Mona