«Inntrengeren SMARTboard» 

I løpet av den tiden jeg har vært vikar i skolen, og for så vidt også i praksis, har jeg observert hvordan lærere forholder seg til SMARTboard, og bruken av denne. Det er svært delte meninger om hvor nyttig den interaktive tavla faktisk er.

«Tavla er blitt så liten etter at vi fikk SMARTBoard» 

Dette er et utsagn jeg har hørt flere ganger, i ulike klasserom. Et utsagn fra lærere som mener at smart-tavla har begrenset dem, fordi det nå er mindre plass på den ordinære tavla. De har selvfølgelig helt rett. Alle kan se at den ordinære tavla har blitt mindre, og at dersom man kun skal forholde seg til den, ja, da må “Ole”, bakerst i klasserommet, lese det som står der med kikkert. Men hva er det disse lærerne ikke ser? Hvorfor ser de ikke at tavla har blitt utvidet, heller enn begrenset? Her tror jeg manglende opplæring må ta på seg skylden. Jeg forstår godt fortvilelsen til den læreren, som opplever at klasserommet har blitt okkupert av en uforståelig og fremmed dings. All teknologi kan virke skremmende på den som ikke forstår den. For at en SMARTboard skal kunne ha en meningsfull plass i klasserommet, må læreren i det minste ha fått en grunnleggende opplæring.

Da skulle vel saken være grei? Eller? Det er ikke bare de uinnvidde som hvisker misfornøyd i gangene. Også de som mestrer å utnytte SMARTboarden, stiller spørsmål ved hvor vidt den faktisk er nyttig. Noen av argumentene som går igjen er at SMARTboarden i praksis fungerer som en overpriset projektor, at den kun bidrar til å styrke en lærerorientert undervisningsform, at det samme arbeidet kunne blitt utført på elevenes maskiner, og at det er en lite gjennomtenkt budsjettprioritering, med tanke på det faktiske utbyttet.

Jeg tror det er viktig å være bevisst på hva man faktisk kan, og ikke kan, bruke en SMARTboard til. Når kan den støtte opp under undervisningen, og når er den et hinder?

Del gjerne tankene deres!

Hva er viktig for oss IKT- studenter å vite fra boka

«Sammensatte tekster»

 

Boka «Sammensatte tekster» av Gunnar Liestøl m.fl. tar for seg arbeid med digital kompetanse i skolen. Helt grunnleggende tar den for seg hva en sammensatt tekst er, nemlig en kombinasjon av bruken av ulike typer tekst. Ordet tekst er opprinnelig latin og betyr sammenføyning eller vev. Tekstene er altså vevd sammen av flere komponenter som eks. bilde, lyd, skrift og video. Boka har et oppsummerende sammendrag etter hvert kapittel som bør leses. Nedenfor har vi tatt for oss hva kapittel 1 – 4 omhandler.

Boka tar for seg utviklingen av sammensatte tekster fra historisk tid med runer og gamle kinesiske illustrasjoner og fram til vår tid. Den kaster et blikk på ulike typer spill og analyserer virkemidlene som er brukt. Den tar for seg statiske teksttyper som er uforanderlige eller som står stille. Herunder kommer stillbilder; bilder, malerier, tegninger, fotografier, skrift og tegn.

Forfatterne trekker fram at det er virkemidler i stillbildene som perspektiv og vinkling, konnotasjon og denotasjon. Konnotasjon er at et bilde har en medbetydning. Konnotasjon kan også brukes om ord som har medbetydning. Denotasjon er bildet eller ordet i sin enkelhet, slik det beskrives i en ordbok. I norsk ville vi vel kalt dette rot-morfem.

Typografi blir nevnt – det er håndverket å utforme trykksaker så det passer til budskapet.

Dynamiske teksttyper vil da være motsetningen til det foregående. Lyd, tale og musikk kan være med. Kontentum er lydeffekter som kan brukes i dynamiske tekster. Ved bruk av musikk refereres til ulike virkemidler som melodi, harmonikk, klangfarge, genre og identitet. Bevegelser og levende bilder kan brukes. Ulike typer montasje trekkes frem som sammenheng i tid, bilde, rytme, lang tagning, lek med tid, klipp og redigering som assosiasjonsredigering og kryssklipping.

Reklameplakater som sammensatte tekster analyseres i boka. Kress og van Leeuwens modell for multimodal kommunikasjon trekkes frem:

·         Kommunikasjonssituasjonen

·         Harmoni og kontrast

·         Flerstemmighet

·         Innramming

·         Fortelling, beskrivelse, argument og forklaring

 

Kapittel 6 tar for seg det vi har vært innom en del i forelesningene, nemlig utvikling av digital kompetanse og har noe supplerende fagstoff. Kapittel 8 omhandler opphavsrett og riktig bruk av kilder. Dette er kjent stoff for studenter som har mooc-studiet med Magnus Nohr.

Det som da gjenstår som viktig fagkunnskap i boka «sammensatte tekster» for oss som studerer ikt våren 2015, er etter vår vurdering: Digitale sammensatte tekster i kapittel 5 og Sammensatte teksters retorikk i kapittel 7.

 

 

Virtuell virkelighet i skolen

Alle som er kjent med spill og spillteknologi har fått med seg at virtuell virkelighet har blitt mer og mer relevant de siste to årene med selskaper som facebook, sony og google. Hvis dere vil lese litt ekstra om teknologien så kan dere sjekke ut Oculus Rift . I hovedsak handler det om et par briller som er koblet til en pc. Disse brillene ville fylle hele synsområdet ditt og når du roterer hodet så vil det samme skje i "spillet". Dette gir en følelse av at du faktisk er i verdenen som "spillet" lager. En Tek.no artikkel viser et eksempel. 

 I skolesammenheng ser vi store muligheter for simuleringer eller visualiseringer. Eksempeler kan være:

1. Simulering under havoverflaten for å se dyrene med sine egne "øyne" både i forhold til størrelse og utseende i en 3D omgivelse. Under vann!

2. Visualisering av landskaper i tilknytning til geografi/naturfag etc. (dinosaurer)

3. Yrkesrelaterte simuleringer uten at det blir farlig. 

4. Reise i tid og rom med sine egne øyne. 

Visualisering er et viktig verktøy for mange elever for å forstå teorien og koble den opp mot virkeligheten. I den fremtidige digitale hverdagen så tror vi at virtuell virkelighet vil være vanlig i norske hjem og kanskje skolen bør være tidlig ute?

Kom gjerne med kommentarer eller andre områder i skolen der slike teknologiske duppeditter kan brukes? 

Samarbeidsverktøy for skole-hjem

Ettersom samarbeid mellom skolen og hjemmet er blitt så viktig har vi i basisgruppa tittet litt på samarbeidsverktøy som kan brukes til nettopp dette(for barneskolen).

 

Facebook

 Facebook er blitt det stedet de fleste "henger" nå til dags allikevel. Så hvorfor ikke bruke det for det det er verdt?! De fleste foreldrene er antagelig innom minst en gang daglig, og de fleste har nok også varsel-popups i tillegg. Derfor kan man f. eks. opprette en lukket gruppe for klassen hvor foreldrene melder seg inn. Her kan du da som lærer skrive inn dersom det trengs ekstra beskjeder som skal ut til alle foreldrene(hvis ukeplan allerede er gitt ut, men du likevel kommer på noe mer). Da vil de kanskje få en varsel på tlf og får med seg beskjeden. På Facebook finnes jo også chatfunksjon som er fint dersom foreldrene lurer på noe. Enten det er spørsmål til bare deg som lærer, eller til de andre foreldrene.

 

Fronter

Fronter mener vi kanskje er den ultimate samarbeidsplattformen mellom skolen og foresatte. Her kan man gi foreldrene brukernavn og passord slik at de har tilgang til barnas LMS. Fronter kan også som Facebook brukes til å legge ut bilder av hva elevene har produsert eller bilder fra forskjellige aktiviteter. Slik kan foreldrene se hva barna gjør på skolen. I fronter kan man opprette mapper til ulike temaer slik at det blir mer oversiktlig. Ukeplaner, læreplanmål og informasjon om ting som skjer i skoleåret generelt. Det finnes også en chatfunksjon slik som på Facebook dersom foreldre lurer på noe. I Fronter kan man også se en oversikt over de ansatte og elever ved skolen og noen steder også tlf.nr.

 

Vi har kommet frem til at de to verktøyene vi har fokusert på er fine dersom de kombineres. For man kan jo tenke seg at ved å bruke Facebook vil læreren i hvert fall aldri få fri. Så dersom det skal brukes er det viktig at man er klare på regler og bruksområdet i forkant.


(Anette A. Hunn, Emilie Olsen, Frida Spydevold og Guro D.Simensen)

Dragonbox

I dette innlegget vil vi ta for oss et av mange måter å lære seg ulike matematikkemner. Dragonbox er et spill som lærer den som spiller algebra og likninger. Det er hovedsakelig en app til ipad, men kan også brukes i nettleser. Dette er en veldig fin måte å få elever til å lære seg det grunnleggende innenfor algebra og likninger uten at de har følelsen av å drive med matematikk. Det engasjerer og er morsomt å drive med. Hvem liker vel ikke å få stjerner som belønning og å gi en drage mat?
Spillet er bygget opp slik at vanskelighetsgraden øker trinnvis ettersom hvor man løser flere og flere oppgaver. Dette gir rom for at elevene kan jobbe i sitt eget tempo, slik at den som er faglig sterk innenfor dette emne vil kunne jobbe seg raskt opp til vanskeligere nivåer. I motsatt ende har vi de som ikke mestrer oppgavene like bra, muligheten til å jobbe på det nivået den enkelte trenger.
Spillet bærer preg av behaviorismen, hvor den som spiller får negativ eller positiv feedback på om oppgaven er løst riktig. Dette kan være bra for den som får det til, samtidig som den negative spiralen kan vokse hos den som ikke klarer oppgavene på egen hånd.
Spillet gir den som spiller heller ingen begrunnelse for hvorfor det er rett eller gal løsning, slik at spillet legger ansvaret for refleksjon over til eleven.

Selv om vi synes at spilldesignet er morsomt og kreativt, kan det by på utfordringer hos de som evt er svaksynte eller er fargeblinde.

For å optimalisere spillet tror vi det er viktig at lærer går inn og veileder og viser sammenhengen mellom spillet og svart-hvite likningsoppgaver som står i lærerboka.

Kommenter gjerne om egne meninger rundt slike læringsmetoder i undervisning!

Bruk av digitalt verktøy i gymundervisningen

Jeg elsker å løpe. Løper 3-4 ganger i uka og liker den friheten det bringer med seg. Det å oppleve naturen på sitt beste er noe av det beste ved løpingen for meg. Det er også bra for helsa.

På ungdomstrinnet er det flere og flere elever som tar opp løpinga. Kanskje ikke aktivt, men i de fleste idrettsaktiviteter er det lagt opp til en del løping. Jeg vet om flere ungdommer som tar opp løpingen allerede da, og det er fint. Men hvordan integrere det i gymundervisningen? Alle elever er jo forskjellige, og noen liker absolutt ikke å løpe. Kanskje ikke læreren, heller. Men, for de som liker å løpe og bli utfordret til det på skolen, bør kunne utnytte de muligheter sammen med læreren. Og læreren kan ta i bruk mange digitale verktøy som kan gjøre løpingen mer interessant. Jeg skal ta for meg ett slikt verktøy.

Det fins flere ulike digitale verktøy på markedet som kan gjøre løpingen mer interessant. Jeg tenker sportsklokker, eller løpeklokker. Løpeklokker som måler hastighet, avstand, tid m.m. Dersom læreren (og/eller eleven) har tilgang til en slik løpeklokke, og vil bruke det i gymundervisningen sammen med elevene, ser jeg mange fordeler. Se for deg et slikt opplegg:

Læreren underviser på ungdomstrinnet og har en del elever som trenger å røre litt på seg. De liker å løpe, og læreren gjør det også. Læreren bestemmer i samråd med elevene at de skal løpe for eksempel mellom 3-5 km. Det legges til rette for oppvarming, hoveddel (kanskje innlagt intervaller/spurt) og nedtrapping. Etter endt aktivitet kobler læreren klokka til en PC for å få tilgang til de mange resultatene klokka har å by på. Det er mange ting læreren kan gjøre nå for å ivareta de fem grunnleggende ferdigheter.

Muntlig ferdighet

-       Samtale om aktiviteten (Hva var morsomt?, Hva fungerte bra, Hva med samholdet?

-       Lytte til andres meninger om turen og gi respons.

 

Skriftlig ferdighet

-       Føre loggbok over alle løpeturer (med eller uten lærer).

-       Vurdere aktiviteten etter egen innsats.

Leseferdighet

-       I og med at de fleste løpeklokkene er på engelsk, får elevene utviklet sine engelskunnskaper. Når klokken overføres til PC, får elevene diverse informasjon fra turen.

Regneferdigheten

-       Regne ut avstand og tid (elevene må ha tilgang til løpsresultatet)

-       Regne ut gjennomsnittshastighet (avstand/tid)

-       Regne ut raskeste km kontra tregeste km.

-       Lage grafer som viser målt tid på hver km.

-       Måle høydeforskjeller.

 

Digitale ferdigheter

-       Løpeklokker gjør det mulig å overføre informasjon til en konto, der informasjon fra turen kan bearbeides. Det er også mulig å koble kontoen til en Facebook-konto, og «dele» informasjon fra turen slik at dine venner kan følge med på dine løpeturer. Denne ferdigheten gjør at eleven må kunne bruke internett og opprette konto.

Presentasjonsprogrammer i undervisning

Bruk av presentasjonsprogrammer er svært utbredt i norsk skole. Powerpoint og Prezi blir brukt for å presentere forskjellige temaer i forskjellige fag. I dette innlegget skal vi fokusere på bruken av disse programmene og balansen mellom tekst, bilder og tidsbruk. Mange elever opplever presentasjoner som er lite illustrative og har stort innhold av tekst. Dette fører ofte til at når elevene selv skal presentere temaer så bruker de samme oppskrift.  

Et resultat av dette kan føre til at det blir mye direkteopplesning og at den muntlige ferdigheten blir litt glemt. Når læreren lager et prosjekt hvor elevene skal ha en presentasjon er gjerne noe av målet at elevene skal være en viktig brikke i presentasjonen, noe som faller bort når de bare leser opp fra presentasjonen. 

 En presentasjonsmetode kalt pecha kucha er et nytt verktøy for å effektivisere presentasjoner. 

Pecha Kucha

1. Det er kun 20 sekund per lysbilde og kun 20 lysbilder i presentasjonen
2. Dette gir en total tid på 6 minutt og 40 sekunder til å presentere temaet
3. Lysbildene skal inneholde lite/ingen tekst og heller å fokus på illustrasjoner.
4. Det skal ikke være masse faktaopplesing osv, men heller en humoristisk tilnærming rundt temaet.
5. Det er selve hovedbudskapet som er sentralt i en pecha kucha

Skriv gjerne kommentarer og erfaringer eller meninger om bruk av presentasjonsprogrammer og/eller pecha kucha!!!