Nyttige IKT ressurser for lærere

Bruk av IKT i skolen og spesielt i undervisningstimer er noe som det er stort fokus på fra lærerens side. Bruk av IKT er også en av fem grunnleggende ferdighetene som er viktig for læring. IKT setter standarden for utviklingen og videreføringen av tilpasset opplæring i klasserommet opp mot elevene. I dette blogginnlegget vil jeg fokusere på to IKT hjelpemidler som jeg selv har brukt i egen lærerpraksis som vikar og i utdanningspraksis. Disse programmene er henholdsvis ”gratis touch metoden” og ”Salaby”. 

Frøst vil jeg presentere hva de ulike programmene står for. Gratis touch metoden er et treningsprogram som er nettbasert. Det er som navnet tilsier, gratis og fokuserer på fingerferdigheter til den som bruker programmet. Du lærer hvordan du skal plassere fingrene på tastaturet og hvilke fingre som skal brukes til de ulike knappene(bokstavene) på tastaturet. Det starter med enkle kommandoer, før det hele blir vanskeligere etter hvert som de ulike oppgavene løses. Her får elevene da muligheter til å terpe på trening på å skrive raskere på datamaskiner og hvordan de enkelt kan skrive uten å måtte se på tastaturet. 

Salaby er også en nettressurs som mange skoler velger å benytte seg av. Salaby tilbyr mange varierte oppgaver og utfordringer for elever som gjelder alle skolefagene. Dette er et nettsted som samler alle skolefagene på ett sted, det fine med Salaby er at den deler inn fagene etter alderstrinn. Det starter på barnehagenivå, så 1-4 klasse, deretter 5-7 klasse. Salaby er betalingsbasert om du ønsker å benytte deg av alt det har å tilby. Det som gjør Salaby så fint for de som lærer, er at den enkelt modellerer oppgaver for elevene uten at du som lærer må planlegge for mye på forhånd. Elevene i klassen kan jobbe på ulike nivåer samtidig i klasserommet. Jeg har opplevd at Salaby fungerer som et slags tillegg til vanlig undervisning og at undervisningen baserer seg ene og alene på Salaby(da er har elevene som oftest fått instrukser på hva de skal gjøre). Jeg har for eksempel brukt Salaby som introduksjon til et nytt emne i engelsk for 2.klasse. Da fikk elevene mulighet til å dra engelske ord på det riktige stedet på bildet ved hjelp av smartboard. Her brukte jeg også smartboard som verktøy for elevene slik at Salaby ble brukt pedagogisk i samarbeid med elevene. Det var viktig at alle fikk mulighetene, men at de som ikke ønsket å prøve også fikk muligheten senere ved en tryggere anledning.

Jeg kan trygt anbefale disse programmene i innlæringene av IKT for nybegynnere. Programmene er mest egnet mot pedagogisk bruk for elever på barneskolen. Jeg har bare positive ting å si om programmene og jeg opplever at elevene har det samme inntrykket. 

Refleksjon filming av undervisning

I denne praksisperioden underviste jeg i matematikk og naturfag i en 6. og 7. klasse. Jeg valgte å filme oppstarten til en matematikk time med tema «repetisjon multiplikasjon  og divisjon». Jeg fortalte elevene at jeg bare skulle filme meg selv for å se om jeg kunne bli bedre. Elevene ble ikke påvirket på noe måte som jeg opplevde. Jeg hadde snakket med kontaktlærer om det var greit at jeg gjorde det og jeg fikk svar om at dette var greit bare at ingen av elevene kom med på filmen.

Etter timen gjennomgikk basisgruppen min filmen på slutten av dagen. Vi diskuterte og reflekterte rundt ting som var bra og hva som kanskje kunne gjort annerledes. Fokus var mye mot tydelighet og gode beskjeder. Et verktøy for å analysere sin egen undervisning kan være veldig nyttig ettersom mange lærere blir nervøse når et menneske fysisk sitter og observerer dem. Det er et veldig godt verktøy for å finne ut hvordan kanskje elevene opplever undervisningen ettersom man filmer fra deres ståsted. Læreren har sin egen opplevelse over hvordan timen fungerte og kan i ettertid observere og reflektere med et konkret materiale istedenfor bare hukommelsen.

Det kan være skummelt for mange lærere å ta i bruk et slikt verktøy, men hvis det er en utbredt arbeidsmåte i en skole så vil det være lettere. Å kunne legge opp til refleksjonsmøter der lærerne felles ser et par videoer og deretter reflekterer rundt dem kan være veldig nyttig. Alle praksislærere vi hadde hatt synes det alltid var veldig nyttig å kunne observere andre mennesker som underviser, men at det var veldig vanskelig å få tid og ressurser til det i hverdagen. Klarer man å få flere lærere i en skole til å filme sin egen undervisning så slipper man at flere lærere må være i klasserommet. De kan heller møte etter skoletid å reflektere. 

Refleksjon rundt film av undervisning

Denne praksisperioden har jeg vært på 4.trinn og det ble derfor mest naturlig og gjøre filmingen i denne klassen. Timen jeg filmet var en oppstart i samfunnsfag med tema jernalderen. Før selve filmingen, hadde jeg fortalt barna hva som skulle skje og at min medstudent bare skulle filme meg. Når jeg hadde dialog med elevene under filmingen, brukte jeg «du» istedenfor navn, da dette skal skjule deres identitet. I forkant måtte jeg klargjøre for rektor at denne filmen skulle kun brukes til å observere meg som student, og fokuset ikke skulle være på elevene. Jeg måtte også være bevist på å ikke bruke elvenes navn.

Etter praksisperioden var over, samlet vi oss i basisgruppa for å se på filmene og evaluere og reflektere over alle undervisningsfilmene. Vi organiserte prosessen slik at vi tok en og en film, og deretter fikk hver enkelt fortelle hva den syntes om situasjonen og filmingen. Alle på gruppen syntes at dette var en greit løsning, for å ikke blande de ulike filmene. Deretter fikk de andre på gruppa komme med tips og hva de syntes om sekvensen. Var det noen forskjell på hvordan man følte det i undervisningen og hvordan det så ut på filmen? Var noen likt og noe annerledes?

Sammen gjorde alle en refleksjon over hele situasjonen, og vi kom fra til at det å filme seg selv kan være svært nyttig. Man får et nytt perspektiv på hvordan man ser ut i klasserommet, med tanke på kroppsspråk, stemmebruk, hvor man beveger seg og hvordan man snakker til elevene.

En slik filmsnutt trenger ikke være på mer enn 5 minutter for å få et inntrykk av hvordan man presenterer seg i klasserommet. Film som metode kan derfor være et godt hjelpemiddel til å hele tiden forbedre seg selv som lærer, både faglig og sosialt med elevene.

Film av undervisning - refleksjoner

I praksis dette semeresteret valgte jeg å filme  en 5 minutters-sekvens av en undervisning jeg gir. Jeg underviste i matematikk i tema vekt og måling på 4. trinn. Min medstudent tok på seg oppdraget om å filme meg med mobil. Elevene fikk tydelig beskjed om at det var jeg som skulle bli filmen og ikke de. Slik at det var de inneforstått med.
I praksis dette semeresteret valgte jeg å filme  en 5 minutters-sekvens av en undervisning jeg gir. Jeg underviste i matematikk i tema vekt og måling på 4. trinn. Min medstudent tok på seg oppdraget om å filme meg med mobil. Elevene fikk tydelig beskjed om at det var jeg som skulle bli filmen og ikke de. Slik at det var de inneforstått med.

Etter endt praksisperiode satte basisgruppa seg ned for å evaluere og reflektere rundt alle de i gruppa sine prestasjoner på film. Vi reflekterte også over bruken av denne metoden for å evaluere seg selv. Vi startet med å se på en og en film og gi tilbakemeldinger til hver enkelt. Vi tenkte det var  den beste løsningen slik at vi ikke skulle blande sammen filmsekvensene  og dermed kunne vi gi bedre tilbakemeldinger. Etter vi hadde sett en film, fikk den som hadde blitt filmen fortelle selv hvordan de opplevde å bli filmet, samt hvordan de selv syns at undervisningen så ut på film. Deretter åpnet vi opp for at vi andre kunne komme med tilbakemeldinger angående undervisningen som ble vist i løpet av de korte 5 minuttene.

Etter vi hadde sett alle filmsekvensene og gitt tilbakemelding til hver enkelt i gruppa, snakket vi litt rundt hvordan det var å se seg selv på film. Slik det så ut på filmen, var det slik vi som underviste også følte det i selve undervisningen – eller så det annerledes ut på film? Vi fikk på denne måten se oss selv undervise. Det kan være positivt for å kunne oppfatte hvordan man er som lærer og kanskje gi  oss tips på hvordan vi kan justere oss – dersom det kommer  frem at det trengs.  Vi snakket også om selve undervisningsopplegget – synes vi det fungerte eller burde det vært gjort annerledes?

Helt til slutt snakket vi om måten vi har relasjoner til barna. Dette kan komme tydelig frem på film - slik at det er noe man tenker over.  Når det gjelder film som metode synes  vi dette var en smart løsning på å faktisk kunne se seg selv og justere seg  etter  behov.

Refleksjoner rundt egen undervisning

Jeg har valgt å filme en undervisningstime hvor jeg hadde norsk på 6. trinn. Denne timen var temaet kj-lyden. Dette er i utgangspunktet en vanskelig oppgave å få interessant, men jeg følte at jeg hadde lagt en god plan for timen. Timen ble lagt opp ved hjelp av power point men også ved oppgaveløsing på smartboard.

Økten startet ved at jeg filmer første del av timen, siden det er den sekvensen som jeg underviser mest. Jeg setter målet opp på tavla slik at elevene også får sett det visuelt også, jeg starter med å forklarer at det er ulike kj-lyder, forklarer de forskjellige kj- lydene og forsøker også å uttale de forskjellig. Jeg forteller om regelen og unntakene, gir elevene eksempler på de forskjellige kj- lydene. Jeg tenkte vel at dette gikk jo greit, jeg avslutter filmingen og fortsetter timen med oppgaveløsing og kryssord for elevene.

Når jeg i ettertid har sett på filmen ser jeg jo at det helt klart er rom for forbedringer.  Jeg ser blant annet at man tror man forklarer en ting tydelig, men det blir likevel ikke tydelig nok når man ser det på film. Jeg synes at jeg var veldig tydelig på hvordan man uttalte de ulike kj-lydene, men på filmen høres det ut som jeg sier de samme lydene hver gang. Jeg ser da at dette var ikke lett for elevene å forstå. Jeg ser da at man må være mye tydeligere på hvilken lyd man ønsker å ha frem. Man kan også forklare elevene hvor i munnen tunga befinner seg. Da tror jeg at det hadde gitt elevene et mye større utbytte ut av at jeg anstrengte meg for å være tydelig.

Jeg visste i utgangspunktet at jeg beveger meg når jeg underviser, men filmen viste at jeg bevegde meg mye mer enn jeg var klar og over. Jeg ser i etterkant at det kanskje ikke er så heldig i forhold til at elevene da hele tiden må flytte blikket for å holde fokuset på meg.

Gjennom filmingen fikk jeg kunnskap om en time som i utgangspunktet jeg trodde var god, kanskje ikke var så god likevel. Jeg erfarte at selv om man forsøker å være tydelig og gi en god forklaring så er det ikke alltid slik at budskapet blir like tydelig og klart som man trodde det var. I tillegg gjorde jeg meg erfaringen at jeg bevegde meg mye og at dette kan virke inn på elevenes konsentrasjonsevne.

Jeg tenker at filmingen har gitt meg en nyttig «lærepenge» slik at jeg nå vet hva jeg må jobbe videre med for at elevene skal få et så godt læringsutbytte som mulig. Jeg gjorde opptaket ved hjelp av en assistent og har i ettertid snakket med vedkomne om hva jeg fant ut. Jeg har også spurt om hun har lagt merke til det samme som jeg kom frem til. Hun hadde ikke gjort det så det kan jo være at man selv blir veldig kritisk når man skal løse en slik oppgave i skolesammenheng. Jeg synes likevel det var en god måte å jobbe på, man får jo informasjon om hvordan man selv er som lærer, og det gir en mer innsikt synes jeg. Jeg tror nok at jeg vil benytte denne muligheten ved flere anledninger.

Refleksjon over egen undervisning

Til denne oppgaven valgte jeg å bruke en undervisningstime jeg hadde i forrige praksis. Undervisningstimen jeg hadde hatt ble da holdt på nytt og filmet for basisgruppen. Grunnen til dette er at jeg da kunne kontrollere når opplegget skulle bli filmet, i stedet for usikkerheten av å ikke vite når medstudentene kunne filme meg i praksis. Opplegget ble laget for en spesialklasse som var en blanding av 8.-10. Klasse, og de skulle ha matematikk.

Etter undervisningstimen var filmet, så vi på filmen og reflekterte rundt måten jeg hadde utført timen på. Det jeg raskt oppdaget var at jeg trenger å bli tydeligere på hvordan jeg sier ting. Det du enkelt forstår selv, fordi det er i ditt eget hode, er ikke sikkert at alle andre forstår. Tydelighet er derfor noe jeg har fokusert mer på i ettertid. Ett annet viktig moment er hvilken hastighet jeg underviser i. Ved tidligere veiledning har jeg fått tilbakemelding om at jeg kan gå igjennom noe litt fort, dette går jo igjen ved tydelighet også, men vil være spesielt relevant når det kommer til denne spesialklassen. Hvis jeg skulle hatt en time i denne klassen igjen, hadde jeg allerede lært mye av hvordan jeg underviste for basisgruppen og hvordan jeg kunne gjøre ting annerledes.

Det å undervise når du vet at du blir filmet kan være ganske skummelt. Det vil derfor være nyttig å tenke på hvilken verdi dette har for ditt fremtidige arbeid. I bunn og grunn synes jeg ikke at noen lærer bør være alene i noe klasserom, men når man må være det vil det absolutt være viktig å kunne forberede seg. Det er derfor viktig å øve på dette fra starten av, og bli åpen for å hjelpe hverandre og å kunne utvikle seg selv. Vi er aldri ferdig utlært. Dette var derfor en veldig god opplevelse, selv om det kan være ubehagelig å se seg selv på film.

Personlige refleksjoner om filming av undervisning

I oppgaven hvor vi skulle filme oss selv i en undervisningssituasjon, valgte jeg et undervisningsopplegg jeg har brukt på 10.trinn i RLE. Dette omhandlet livstolkninger innen den katolske kirke. Fordi det kun skulle være noen minutter har vurderingen omhandlet de minuttene hvor det var mest snakking fra meg som lærer. Jeg gjennomførte dette med min studentgruppe, hvor de filmet meg. Dette gjennomførte vi på høyskolen, og jeg brukte det nevnte undervisningsopplegget, da det allerede var planlagt og gjennomført tidligere. Senere reflekterte vi innad i gruppa på undervisningsfilmen. Selv synes jeg dette var særdeles lærerikt. Man opplever fort etter å ha sett seg selv på film at det er både ord og bevegelser man gjør som man vil endre på etter å ha sett seg selv på film. For min del lærte jeg mye om hvilken synsvinkel jeg snakket om katolikker, hvilket er vanskelig å huske på når man er midt i øyeblikket. Det er lett å snakke om «de andre», og det er ekstra viktig at dette ikke forekommer i religionsundervisningen. Spesielt om man ikke tilhører religionen selv. I et klasserom er det ofte mange ulike trosretninger og ingen skal føle seg som «de andre» ut fra lærerens uttalelser. Det er fort gjort å gjøre denne feilen, og etter dette arbeidskravet har jeg blitt mye mer oppmerksom på akkurat dette.

Jeg har også jobbet slik tidligere i praksis, da praksislæreren vår mente dette er en fin måte å forbedre seg på. Også da oppdaget jeg momenter ved min undervisning som jeg ville, og har endret. Å filme seg selv i en undervisningssituasjon er en fin måte å se seg selv fra «utsiden». Som lærer står man ofte å underviser i den samme stilen, og det er viktig å endre seg etter hvert som tidene og elevene forandrer seg.

Mange kan føle det ubehagelig å filme undervisningen sin, feil kan fort føles tydelig synlig, man blir på en måte «hengt ut». Selv følte jeg litt på dette. Å bryte ut fra disse følelsene er viktig slik at man heller kan se på det som en måte å forbedre undervisningen og undervisningsmetodene sine. Dersom flere lærer er åpne på endringer man kan gjøre, og ikke føle at man blir pirket på, er filming av undervisning et flott verktøy,- alle vil vel være den beste versjonen av seg selv, også som lærer? Gjennom å filme undervisning kan man få ærlige svar fra kolleger, hvilket man ikke får fra elevene på samme måte. I en slik prosess er det viktig med tillit, slik at ingen føler seg uthengt. At ledelsen på en skole legger til rette for gode og konstruktive tilbakemeldinger på en slik arbeidsmåte er avgjørende for gode resultater. Det må vises tillit og respekt mellom kollegene for at en slik prosess skal ha nytte. Jeg følte stor tillit innad i min gruppe, slik at det ikke ble en ubehagelig, men heller lærerik prosess.