Arbeid med wikibooks

Etter å ha jobbet med redigering av "Ikt i utdanning" på wikibook, så har jeg både positive og negative syn på denne typen arbeid. For å se på de positive sidene først, så kan jeg jo begynne med hvor utrolig spennende det er å kunne gå inn og lese en bok som hele tiden blir oppdatert, eller det vil si hvertfall har muligheter til det. Sånn jeg ser det, gir det muligheter til å ha bøker som ikke blir utdatert. Man trenger ikke skrive nye bøker, man kan bare gå inn og redigere det som allerede står. Mange bøker, og da spesielt lærebøker kommer i reviderte utgaver, fordi det er behov for å oppdatere de. Ved bruk av wikibooks er dette arbeidet så utrolig mye enklere å gjøre. Noen emner er under raskere utvikling enn andre, og det er spesielt disse som kan ha godt utbytte av en wikibook. Ikt er jo et selvfølgelig eksempel på et slik tema, og jeg er derfor svært positiv til arbeidet som foregår med boka "Ikt i utdanning".

Det negative ved wikibooks er jo at man aldri kan være helt sikker på kvaliteten, det er mulig for hvem som helst å gå inn og skrive nye, eller forandre artiklene som ligger ute. Så lenge alle er flinke til å bruke gode kilder under arbeidet kan kvaliteten bli høy, men det er slettes ikke alle som gjør det. Det er heller ikke sikkert at bøkene blir oppdaterte jevnlig, og de vil derrfor ikke til enhver tid være oppdatert. Man er jo i utgangspunktet avhengig av ildsjeler som brenner for de forskjellige temaene for at dette skal fungere på en best mulig måte.

Jeg syns det var spennende å få gå inn og redigere noe som andre har laget, det er noe man ikke så ofte gjør. Jeg er så vant til å skrive tekster fra bunnen av, at det å gå inn og forandre på noen andres tekster var krevende. Man vil jo at det skal bli best mulig, men det er ikke lett å vite hvor man skal begynne. Jeg følte meg heller ikke kompetent nok til å rette på andres arbeid, jeg kan jo ikke nødvendigvis mer om emnet enn den andre som allerede hadde skrevet om det. En ting er å legge inn nye hyperlenker eller bilder, men å gå direkte inn i teksten og fjerne eller legge til var tøft. Men alt i alt, veldig positiv erfaring, og jeg ser nytteverdien av arbeidet. Håper dette redigeringsarbeidet fortsetter på studiet, hadde vært gøy å se om noen går inn og forandrer på det jeg har skrevet.

Digitale fortellinger

Tenkte å fortelle litt om mine erfaringer med digitale fortellinger!

Da vi fikk vite om oppgaven, tenkte jeg med en gang at det hadde vært veldig moro å få bestefar til å fortelle fra krigen! Det er et aktuelt tema både på barne - og ungdomsskolen, og i tillegg veldig interessant (synes jeg da..) Iogmed at jeg selv ikke er veldig fan av å snakke om et tema, syns jeg det passet fint å la noen andre gjøre det=)

Så vi fant ut noen emner vi syntes var spennende, og bestefar fortalte om de. I tillegg fant vi fram bilder som passet til det han snakket om. Det at de fleste bildene var private, gjorde det jo enklere mtp. copyright. Faksimilene fra avisen som var gitt ut av Fredrikstad Museum måtte vi få tillatelse for å bruke. Det var imidlertid ingen problemer med å få tillatelse fra museet, så lenge vi ga de linken til fortellingen!
Selve "intervjuet" med bestefar tok en god stund. Først klarte vi å ikke ta det opp, og han hadde da snakket i nesten 20 minutter... Lettere irritert da... Neste forsøk gikk heldigvis mye bedre! Vi fikk tatt opp 18 minutter. Nå gjenstod det å få kortet det ned til mellom 3-5 minutter... Ingen enkel sak med andre ord!

Vi ble nødt til å være strenge og få vekk ting som faktisk kunne vært artig for andre å høre om, men vi syns vi fikk med det viktigste!

Det å få inn opptaket på data og klippet det ned til riktig lengde, var en jobb i seg selv. Det å få kuttet ut pauser, feil osv. var lettere sagt enn gjort! Men etter litt knoting fikk vi det til! Å legge til bildene var mye enklere. Det var bare å legge til riktig bilde til riktig tema!

Vi har fått mye positiv respons på denne fortellingen, helt fra onkelen til bestefar m/ familie i Amerika, til folk vi ikke kjenner! Det er utrolig morsomt å vite at vi har gjort en god jobb!

Og dette er absolutt noe en kan gjøre i undervisningen. Det er også noe en kan lage med elever på litt høyere trinn!

Kommer lærebøkene tl å forsvinne?

Ved en av de fire videregående skolene i Hordaland (Olsvikåsen) ble det skrevet en artikkel tidlig i 2007 om at det blir stadig mer og mer vanlig med bruk av pc som hjelpmiddel i timesammenheng. Elevene ved disse skolene bruker sjelden papir og blyant, noe som også gjelder ved prøver. Men det skal være sagt at det er ikke alle lærerne som er like villige til denne endringen.

Professor Wim Veen, en nederlandsk forsker og lærer. Han mener at om en ti års periode kommer det ikke til å finnes lærerbøker i skolen. Lærere vil fungere mer som veiledere og ikke kunnskapsformidlere. Videre mener han at det er de unge som ikke lengre klarer å konsentrere seg om å lese i bøker. "Når unge leser lekser i dag har de tv og musikk på samtidig som de snakker i telefonen og chatter med venner på msn" (Wim Veen)
Han mener at hvis det ikke skjer noe med den tradisjonelle undervisningen snart, vil elevene etter hvert føle seg umotiverte.

Mine tanker former jo selvfølgelig rundt det evige spørsmålet. Hvis vi som lærere ikke lenger skal være kunnskapsformidlere, men kun veiledere, hvordan skal det bli struktur på læringen. Som Wim Veen sier, så vil det ikke være læreren som sitter på svarene lengre. Deres oppgave vil fremover være å henvise elevene til der svarene er.

Er dette en undervisningsstil som vil fungere i lengden?

Bergens tidende:
Publisert: 14. feb. 2007 Oppdatert: 14. feb. 2007
http://www.bt.no/lokalt/hordaland/article340446.ece

IKT i skolen

Første praksis i allmennlæreutdanninga fikk vi i oppgave å bruke digitalt verktøy i undervisningssammenheng. Vi hadde praksis på 3. trinn som allerede hadde hatt noe undervisning i data, noe som gjorde ting til lettere for oss da vi slapp å forklare alt fra starten av.
Vi laget en hjemmeside som bestod av forskjellige oppgaver i de forskjellige fagene de hadde.
Det første problemet som oppsto var at det ikke var nok datamaskiner slik at de måtte sitte sammen to og to, noe som ofte førte til støy og tull. At det ikke finnes nok datamaskiner på en skole er sikkert et problem flere steder, men jeg håper og tror at dette vil forbedre seg. Datamaskinen er kommet for å bli. Andre problemer som oppsto var blant annet at visse datamaskiner ”hang” seg mens noen ikke ville starte i det hele tatt. Noe som sikkert er kjent for de fleste. Vi var også borti en ganske kjip situasjon, der en elev kom inn på en side han absolutt ikke burde være (voksenstoff). Dette ble det faktisk en stor sak ut av hvor vi måtte sende med lapper hjem og forklare hva som hadde skjedd og lignende. Anbefales absolutt ikke! Dette er også noe man må tenke på hvis elever får søke fritt på nett.

Vi var ganske heldig som fikk elever som tidligere hadde vært borti datamaskin, men noen var ikke fullt så heldig, og dette tror jeg kanskje har med lærerens kompetanse å gjøre. En del lærere føler nok at elevene har mer peiling på PC enn dem selv og derfor styrer de unna denne undervisningen. Som nevnt tidligere i vår undervisning bør vi kanskje dra nytte av disse elevene og bruke de som ressurser. Dette er lærerikt for begge parter.
Et annet problem er at elever ikke gjør det de får beskjed om, men heller setter seg på MSN og lignende. Hva skal vi gjøre med disse elevene? Å ta elevens datamaskin blir jo nesten som å ta hans/hennes lærebok, eller?

Dessuten vil jeg bare nevne mobbing via internett, dette har blitt et stort problem, og som lærer er også dette et tema som absolutt bør tas tak i.

Gratis nettsteder og copyright

Bilder på sider som flickr.com og andre steder vi har fått oppgitt som frie nettsteder, kan vi dessverre ikke alltid bruke eller laste ned. De som legger ut bildene har frigitt rettigheten til selve fotografiet, men det er ikke dermed sakt at innholdet er firgitt. Innholdet er da motivet på bildet. Dette gjelder i stor grad fotografier av kunstverk. Hvis det er mindre enn 70 år siden kunstnerens død, er det lite sansynlig at innholdet er frigitt. Jeg kunne ikke bruke et bilde av utmykningen i Sikkerhetsrådets sal i FN-bygningen, som Per Krohg hadde laget, selv om det ligger et på flickr.com. I følge BONO er det dessverre også ofte slik at det på disse frie nettstedene blir lagt ut bilder der rettihetene ikke er frigitt hverken fra fotografen eller fra rettighetshaverne, så bilder fra disse stedene bør ikke brukes uten at man i tillegg henvender seg til rettighetshaverne og får bekrefelse derfra. Noen skoler har fått tilatelse til å bruke rettighetsbelagt materiale i internt undervisningen, bla. har Høgskolen i Østfold tillatelse fra BONO, derfor foreslår jeg at vi legger våre oppgaver på intern server istedenfor på YouTube

Mobbing på internett

Vg nett kommer med saken idag "Elev hengt ut som hallik på Youtube."
Sangen ble tydeligvis spilt på skolen, i kantina og i klasserommene. Til og med på den lokale klubben.
Dette er jo et tema som blir mer og mer aktuelt, og vi som lærere må ha antennene oppe.
Jeg vil anbefale nettsiden www.tryggbruk.no til de fleste. Her er sider for barn, foreldre og lærere:

Over 1 av 10 barn og unge sier at de har blitt ertet og plaget mens de chattet, og nesten like mange sier at de har mobbet eller plaget andre. Stopp med det. Blir du plaget eller mobbet - si fra! Her er noen tips:

Ikke svar på meldinger som er ment for å trakassere
deg eller gjøre deg opprørt. Det vil sannsynligvis oppmuntre
til mer mobbing.

Behold meldingen; du trenger ikke å lese den, men
behold den som bevis på trakasseringen. Det er
avgjørende å ha bevis for hendelsen når du søker hjelp
eller vil rapportere det.

Rapportér problemer til dem som kan gjøre noe med
det. Du kan ta kontrollen ved å ikke finne deg i støtende
innhold. Du kan rapportere det til dem som eier nettsiden.
Episoder som kan være ulovlige bør rapporteres til
KRIPOS på www.tips.kripos.no

Blokkér avsenderen. Du trenger ikke å finne deg i at
noen trakasserer deg – blokkér uønskede avsendere!

Fortell det til noen du stoler på. Snakk med foreldrene
dine, venner, en lærer, ungdomsarbeider eller en
hjelpetelefon. Det er det første du bør gjøre når du får et problem.

Respektér deg selv og respektér andre - å være
online er veldig offentlig og veldig virkelig, selv om det ikke alltid føles sånn.

En historie til ettertanke:

Problematikk med ikt i undervisning

Det å arbeide med ikt i en undervisning når man er praksisstudent, kan ofte være en utfordring i seg selv. Ikke for det at det er vanskelig tema, men fordi det har så ofte vært at det finnes lite eller ingen ressurser som kan dekke dette området. Man kan kanskje lure på om dette forekommer i 2009, men slik er det faktisk. Selv om den nye reformen har vært i omløp i noen år allerede, kan det virke som om dette ikke blir prioritert. Men til tross for liten fremgang har man allikevel klart å få til noe ute i den norske grunnskole. Slik jeg har sett det er det forskjellig fra skole til skole selv om man er i den samme kommunen.

På de skolene jeg var utplassert hadde ikke ikt som undervisningsstil slått ordentlig igjennom enda. Det er ikke så mange år siden det er snakk om, siden jeg nå går mitt fjerde år på lærerutdanningen. Problemene var som regel at man ikke hadde det riktige utstyret til opplegget man hadde ønsket å gjennomføre med elevene. Enten det gjaldt nok pc-er, skannere, webkameraer eller mikrofoner. Det man faktisk måtte regne med i slike undervisningssammenhenger, var da å bruke sin egen bærbare pc som man koblet til en projektor på et eget rom.

Selv om man faktisk har en godt forberedt time hvor alt er tilrettelagt for både deg selv som lærer og for elevene, hender det at alt går galt. Med galt kan jeg vel kanskje nevne pc-er som henger seg, videoer som ikke vil spille i normalt tempo, projektorer som ikke vil skru seg på, ja faktisk det elektriske generelt. Dette er nok noe som en del vil kjenne seg igjen i enten med et smil om munnen eller ei.