Samskriving

Samskriving og samarbeid på Internett kan gjøres på utallige måter. Vi hadde lyst til å prøve oss på et lite utvalg, for å finne "vår favoritt". Det skal skrives at denne bloggen har vært påbegynt før, men ennå ikke ferdigstilt.  Sånn sett passet det jo bra at vi på dagens økt også tok i bruk et par nye samskrivningsverktøy. Vi vil da si noe om våre erfaringer med google-documents,  Fronter og Skype, i tillegg til de vi nylig har stiftet bekjentskap med: meetingwords, ndla.no og wikibooks.

Google- Documents var det første vi prøvde ut. Her var det en på gruppa som måtte opprette et document, for så å invitere oss andre på gruppa. Deretter kunne vi skrive inn bidrag etter tur. Denne var kjekk å bruke  asynkront til samskrivning hvis vi skulle kommentere hverandres tekster eller legge til endringer og tekst.  Vi fikk aldri testet dette ut om dette fungerte synkront. Det var bare vi på gruppa som var invitert her,  men  den kunne også gjøres åpen for alle. Linken til siden måtte være kjent. 

Og bruke Fronter som samskrivningsdokument fikk vi også prøvd på. Fronter har mange ulike former en kan samskrive i, også dette asynkront. 

Skype kan også være et fint verktøy for utveksling av arbeider, men passer best for direkte telefonkontakt. Det er også her mulig å dele tekst og annet, men det er tungvint og koster også penger (vel å merke ikke mange kronene), noe som er gratis på google.

På økta i Halden 19. mars skulle vi samskrive synkront. Det første verktøyet vi brukte, meetingwords, viste seg å være lite egnet til dette. Det var ikke mulig å skrive samtidig. Det funker nok best når det brukes asynkront.

Da meetingwords fungerte så som så, ble et annet verktøy, ndla.no, presentert. Dette var et verktøy som fungerte meget godt synkront. Alle skrev samtidig og om hverandre. I starten virket dette forholdsvis kaotisk, men etterhvert som vi ble kjent med skrivestrukturen og fikk organisert det slik at alle visste hva de skulle gjøre, ga dette en mening. 

Wikibooks fikk vi også testet ut. Ut i fra den lille stunden vi brukte dette fungerte ikke dette like godt som et synkront skriveverktøy.

Ut i fra den forholdsvis korte uttestingen vi har foretatt og reflektert litt over, vil vi si at ndla.no fungerte best. Det skal legges til at vi må en felles delingsplattform for å dele lenken til siden. Vi brukte facebook til å dele lenkene, men kunne også brukt fronter eller en mail. I barneskolen, hvor facebook ikke er lovlig, vil nok de to siste, og da særlig fronter, fungere best.

Som skrevet har vi bare testet ut dette over en kort periode, og ikke satt oss dypt inn i hvert enkelt verktøy. Tilbakemeldinger på hva andre mener om dette må gjerne komme som kommentarer under.

Mye læring er det uansett når man bruker ulike verktøy!!

Basisgruppe "Fredrikstad" Eireen, Bjørn, Mona og Roy

MULTITASKING

Det begynner klokken 7 om morgenen – ”kvitringen” – da sikter jeg ikke til fuglene utenfor, men fra soverommet til 16 åringen. Det kvitrer, blinker, durer, plinger og ringer. Telefonen har blitt en livsviktig ”medisin” han ikke kan leve uten. Når jeg snakker med han ser han ikke på meg, han ser på IPhonen og ”kjeler” med skjermen til tross for at det ikke er noen som er i andre enden. Det er som om han må holde kontakten med skjermen som igjen fører til nettverket han lever livet sitt gjennom, utenfor dette rommet, ut vide verden, ut i skyen og ut i Syber space!

Det summer en skurrende og litt irriterende lyd ut av headsettet – på fanget har han Macen – i sofaen ligger telefonen. På armlenet ligger stabler av bøker, bordet er fylt med kladdebøker og skrivesaker. Fokuset er skikkelig stilt inn. Det er leksetid ! Og dette hverdagen og det er multitasking på høyt nivå.  

Det er kveld, det er ingen venner å se – hvor er de? Jo, de sitter hjemme med hver sin telefon – tv, headset og pc. De tvitrer, chatter, skyper og sender hverandre bilder på snapshat , instagram og oppdaterer facebook.

Er det noen som kjenner seg igjen? Vi håper det – og at det ikke er bare vi som har håpløse tenåringer i huset.  Er det sånn vår verden har blitt? Er det sånn det kommer til å bli? Er ungdommene fokusert nok når de skal lese på prøver eller gjøre lekser? Er de nok ute blant annen ungdom? Har de i det hele tatt noe fantasi igjen? Beveger de seg nok?  Er sosiale medier egentlig sosial trening? Trenger barna ikke å ha en god håndskrift lenger? Vi er ikke egentlig helt enige med oss selv om vi liker det eller ikke.

Nå skal vi ha mer dataundervisning på skolen også. Vi skal ikke skrive på tavla – vi skal lage ferdig opplegg hvor elevene kan ”spille” seg gjennom dagen med å trekke og dra, slippe og snurre på smarboarden i klasserommet. De skal sitte på datarommet og lytte og spille morsomme pedagogiske programmer. Blir de så mye klokere av det? Eller blir det mye gjetting og like mye ”lek ” der som det er i fritiden? Vi er spente på eksamensresultater – og nasjonale prøver ti år frem i tid. Har antall elever med lese- og skrivevansker gått ned? Har nivået i norsk skole blitt høyere med mer IKT – mulititasking og enda flere arenaer for sosiale medier. Eller får vi enda flere arenaer for mobbing, utestenging og høyere selvmordstatistikk? Skaper IKT og mulitmediasamfunnet større likheter? Eller større forskjeller?

Les denne interessante artikkelen så belyses enda flere sider ved denne saken.

http://www.f-b.no/nyheter/dette-gjor-facebook-med-hjernen-din-1.7790587

Du kan også lese denne nyhetsartikkelen fra VG – om den nådeløse, tragiske baksiden ved det nye samfunnet vi lever i.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10108481

Nå har vi kastet ut den del spørsmål som vi håper det blir en del kommentarer på.

Har du hoppet på karusellen og synes det greit at vi legger ”gamlemåten” med stavskrift, og føring av matteoppgaver i ruteboka bak oss?  Eller er du som oss – at vi vil ha litt men ikke alt?

Det har skjedd en eksplosiv utvikling det siste tiåret. Og det skal være morsomt å se resultaterne de neste 30 åra. Hva slags yrker våre håpefulle ønsker å fylle. Får bare håpe det er noen igjen som vil ut og møte mennesker og synes den gode praten og menneskelig kontakt er helt ok. For da kan det være at en og annen av oss kunne trenge litt pleie på et gamlehjem, og at vi ikke bare må snakke med en skjerm, kun se bilder av familien vår, eller bare hører noen snakke til oss gjennom et headset. For det tror vi blir veldig trist.

Roy, Eiren, Bjørn, Mona

 

Hvorfor lage blogger i IKT for lærere?

Hvorfor lage blogger i IKT for lærere?

Vi har aldri sett på oss selv som noen bloggere, har faktisk aldri laget en blogg (kun på forsøksstadiet som del av studiet). Når det er sagt har vi vel knappest lest en heller.
I Studiet IKT for lærere på Høyskolen I Østfold, avdeling Remmen er et av arbeidskravene å skrive 5 gruppe-blogger og skrive kommentarer på 10 andre blogger. Et krav som vi først ble litt oppgitt over... Hva kunne dette være godt for??
Etter å ha snakket sammen om dette på gruppa, reflektert over kravet og faktisk lest en del andre blogger, kom vi fram til eksakt det samme ressonementet som en av våre forelesere i studiet hentydet til: "Ved å lese og skrive og involvere seg i tankene rundt bloggene, og da særlig blogger som sier noe om vårt virke, kan vi utvikle oss innen vårt fagområde" Ikke akkurat ordrett, men noe i den duren.

Ved å lese aktuelle eller for den saks skyld uaktuelle blogger innenfor IKT og IKT - bruken i skolen, får vi delt andres syn, vinklinger og erfaringer. Denne delingen gir oss på mange områder mentale erfaringer på hva som er bra og ikke bra IKT-bruk. De gode bloggene er vel og bra. Vi får eksempler på god IKT-bruk og strever etter å få brukt dette i egen undervisning. Det er på den ene siden fristende og lettvint å bruke andre sine på mange måter vellykkede opplegg. Noen ganger går tipsene inn og vi får til en bra bruk. Andre ganger ser vi at for å få til samme opplegg krever det kanskje for mye av oss, og at det ikke alltid er lett å "kopiere" andre sine opplegg.
 Der vi kanskje kan utvikle oss mest er der mindre gode eller på mange måter uaktuelle blogger tres nedover oss. Her kan vi jo nemlig gjøre oss mange tanker om hva som ikke bra IKT-bruk, og heller tenke på hva som kan være en bedre bruk innenfor området. Da blir det lettere å "eie" oppleggene. Disse omgjorte oppleggene kan igjen brukes av andre, som enten vil se på det som god IKT- bruk, eller som ser på dette som dårlig bruk av IKT, og igjen få en motivasjon for å lage et enda bedre opplegg.

Denne delingsstrukturen er på mange måter en greie som er veldig inne i tida. Deling er bra hører vi hele tiden. Ved å ta noen refleksjoner på dette, har vi nå fått endret vårt utgangspunkt radikalt. Fra å være ikke aktive brukere av blogger, har vi nå sett nytten av blogger og videreutviklingen av dette.

For basisgruppa Fredrikstad. Mona. Bjørn, Eireen og Roy

Roy A

Bruk av film i undervisning

Da har vi endelig gjennomført det litt “skumle” arbeidskravet om filming av undervisning. Litt skummelt var det, for vi var vel alle litt redde for å se oss selv i undervisningssitusjon. Vi er jo alle studenter og har ikke undervist i mange år, slik mange andre i denne klassen har. Derfor tror jeg vi var litt mer usikre, spesielt siden vi visste at andre medstudenter skulle se det. Det ble en litt rar situasjon fordi vi var kanskje litt for oppmerksomme på kameraet til tider i starten. Men vi hadde vel en felles opplevelse av at når vi faktisk startet undervisningen glemte vi kameraene ganske fort. Vi hadde bestemt oss for å sette av fem minutter før filming til å samtale med elevene om hva som kom til å skje. På denne måten ønsket vi å flytte fokus fra kameraet. Vi filmet ikke elevene, men vi følte likevel at det var viktig at de var fokuserte på det vi underviste om, slik at det ble mest mulig virkelig. Likevel merket vi kanskje at dette var noe elevene ikke var vant med, og at undervisningen ble litt preget av at det var et filmkamera tilstede.

Ting vi har merket oss:

- Det er viktig med korte og tydelige beskjeder.

- Tavleskrift er viktig å tilpasse klassen man er i.

- Humor er motiverende i undervisningssammenheng.

- Det å bevege seg rundt i klasserommet er lurt.

- Stemmeleie og intonasjon er utrolig viktig å tenke på.

- Generelt bør man tenke på stemmeleie og viktigheten av å hele tiden snakke tydelig.

- (ikke har på genser som klør)

- Være forsiktig med å bruke ironi når man underviser

I etterkant forstår vi at dette ikke var så skummelt som noen av oss først fryktet. Det var veldig fint for oss å se hvordan elevene faktisk ser oss når vi står foran dem i klasserommet. Vi tror det kan være lurt for lærere å filme seg selv innimellom for å avdekke uvaner og for å se hva som fungerer for å få oppmerksomheten til elevene. Vi tror også man kan bruke filming i undervisning som en del av lærernes forskning, altså å filme forskjellige metoder når det kommer til for eksempel overganger eller hvordan man får ro i starten av timene. På denne måten kan man se hva man må gjøre for at ting skal fungere på best mulig måte.

Vi har lest undersøkelser som viser at en lærer gir fryktelig mange beskjeder i løpet av en undervisningstime. Dette var noe vi merket oss godt mens vi så på filmen i etterkant. Det er mye elevene skal finne frem og huske på, og vi bør være mer bevisste på dette når vi har undervisning senere.

Generelt er det kommunikasjonen vi la mest merke til, og det er kanskje viktig å sette seg inn i hvilken rolle kommunikasjonen med elevene spiller inn i undervisningssituasjonen.

Elise, Siri, Johanne og Carine

Film som vurdering for utvikling av undervisning

Å bruke film som et verktøy for å evaluere seg selv i undervisningssituasjoner, kan både være fordeler og ulemper. Likevel føler vi at det kan være flest fordeler ved dette.

Ved å se seg selv på film kan man se seg fra en annen side, og dermed avdekke dårlige uvaner, som man ikke nødvendigvis var klar over at man hadde. I tillegg kan man også legge merke til hva man er god på, og dermed fortsette med dette. Ved å vurdere seg selv på denne måten kan man bli tryggere som lærer og dermed yte bedre i forhold til elevenes læring.

Hvis man filmer seg selv regelmessig, kan man se om man utvikler seg i en positiv eller negativ retning, og om man er flink til å tilpasse og variere undervisningen i forhold til tilrettelagt læring.

Selv om det er mange fordeler ved å filme seg selv for å evaluere undervisningen, mener vi at det også kan være noen ulemper. For det første mener vi at man kan bli litt ”stivere” når man har et kamera foran seg. Det er ikke alltid at man klarer å opptre normalt i sånne situasjoner, og da kan det også gi et feil inntrykk når man skal evaluere. Undervisningen kan altså bli noe ”kunstig”. I tillegg kan det føre til at man blir mye ”stillestående”, og ikke fokusere like mye på elevene som man burde. Selv om dette er en ulempe, er dette noe vi tror vil gå seg til hvis man gjør dette flere ganger. I tillegg kan man huske på at dette er noe man gjør for seg selv, det er ikke noe alle andre skal se.

Hvis man filmer en sekvens fra et klasserom kan kameraet også være et ”uromoment” for elevene, slik at de blir mer opptatt av dette enn undervisningen. Man må derfor tenke gjennom hvordan man skal plassere kameraet, og gjøre undervisningen så naturlig som mulig.

Oppsummert vil vi altså si at vi synes dette er et nyttig verktøy for å vurdere seg selv, og dermed utvikle seg som lærer.

Julie, Diana, Stine og Marie

Bra jobba!

Jeg har nå sett over alle innlegg og kommentarer. Skal innrømme at jeg ikke har lest hvert ord i alle, men jeg har fått ett innblikk i refleksjonene deres.

Jeg sitter igjen med et veldig positivt inntrykk der mange av dere kan vise til gode refleksjoner. Det er gjennom slike refleksjoner man utvikler seg som lærer med IKT som verktøy. Jeg vil faktisk påstå at dere vil utvikle dere som lærere generelt også. Begrunnelsen er at refleksjoner i forhold til IKT som verktøy retter fokus mot læreprosessen til elevene og gir grunnlag for å vurdere også andre verktøy, f.eks. bruk av konkreter. Man utvikler en åpen innstilling til å vurdere og integrere verktøy og tilrettelegge for bruk av disse i læreprosessen.

Noen synspunkter? Noen som har merket en endring i måten å tenke på?

Hilsen
Per Harald

(Her har jeg for øvrig brukt en metode for at leseren raskt skal kunne få med seg hovedpoengene i teksten, altså fete ut ord. Funket det?)

Film som redskap for egenvurdering av undervisning

Etter å ha gjennomført arbeidskravet knyttet til film av egen undervisning, har vi erfart at dette er et nyttig verktøy å ta med seg videre i lærerhverdagen. Når man i etterkant ser filmen, blir man bevisst seg selv i undervisningssammenheng, og hvordan man ter seg i forhold til elevene. Man får et helhetlig bilde av hvordan man som lærer fremstår i klasserommet, og man legger merke til momenter for forbedring. Kanskje har man noen fakter som kan virke forstyrrende i undervisningen? Kanskje kan man organisere undervisningen på en annen måte? Hvordan fremstår man som lærer? Kan man ordlegge seg annerledes, og eventuelt på en måte som inkluderer alle elevene?

Det har vært nyttig å reflektere over filmsekvensene i gruppen. Det er helt klart nyttig videre i læreryrket. Ved å filme ulike sekvenser av undervisningen, kan man i etterkant vurdere seg selv, det vil si at man kan være sin egen veileder, men man kan også reflektere over sekvensen sammen med andre lærerkollegaer dersom det oppstår en interessant episode.

Selve filmingen kan i begynnelsen være litt unaturlig. Om man ikke har gjort det før, kan det fort bli litt uvandt. Vi reflekterte over at dette muligens kan smitte over på noen elever, og om kameraet er synlig i klasserommet kan kanskje dette fort bli et objekt for oppmerksomhet. Ettersom både lærer og elev blir mer vandt med dette, vil det kanskje være mindre unaturlig og bli en mer naturlig del av lærerhverdagen.

Knyttet til selve filmingen er det viktig at man i forkant reflekterer over og bestemmer seg for hva man skal filme. Skal man filme en oppstartssekvens, under selve undervisningen eller i avslutningsfasen? Dette krever at man som lærer må tenke over hva man vil lære av det, hva man kan bli bedre på, og hvordan man kan bli bedre. Det kan også være viktig å tenke over hvor i klasserommet kameraet skal være plassert. Skal elevene være synlig, eller skal filmen basere seg kun på læreren? Her må man være oppmerksom på taushetsplikt, og det er viktig at ingen andre enn eventuelt dine kollegaer får tilgang til filmen. Basert på dette kom vi fram til at det er viktig å danne seg noen tanker i forkant av filmingen, ikke bare i etterkant.

Maria, Alette, Anne, Marita og Antonia