Nettbrett i Skolen

I skrivende stund er jeg for nettbrett i skolen. Tenk om vi en dag erstatter bøker og pc er med nettbrett. Jeg ser vel ikke helt for meg at vi erstatter alt av bøker og pc er, men jeg kan tenke meg at bruken av nettbrett i skolen vil øke noe.  Selvfølgelig vil gleden være størst til og begynne med, men jeg tror at man kan få god nytte av disse nettbrettene. Det finnes e- bøker og etter hvert vil man nok finne en del skolebøker/ pensumlitteratur som e-bøker. Det fine med disse e-bøkene er at det finnes bilder man kan klippe ut så mange ganger man vil (det kan man nemlig ikke i de vanlige bøkene vet jeg.) Man kan streke over ord, med flere forskjellige farger i følge min naturfagslærer. Jeg er enig i at det kan være slitsomt å lese på nettbrett, og at det er best i papirform. Men sånn jeg ser det er mulighetene og fordelene fler enn ulempene.

Fordeler ved bruk av nettbrett i skolen:

·         Tar mindre plass enn bøker, og pc.

·         Er billigere på sikt, med tanke på kostnader til skolebøker og pc drift.

·         Man kan dele ting med verden.

·         Man er på internett.

·         Det finnes mange gode apper.  

·         Det er en del av hverdagen til mange elever.

·         Bedre tilgang til lærestoff?

Ulemper ved bruk av nettbrett i skolen:

·         Elever kan bli fristet til å holde spille/ være på nett (Det kan de jo med pc og.)

·         Kostnadene for innkjøp kan være for store for enkelte skoler.

·         Hvis man ikke har eksternt tastatur kan skriving være litt tungvint.

Dette er mine meninger om nettbrett i undervisningen. Hva tenker dere andre?

Film som vurdering av undervisning

Som lærer er det viktig å hele tiden være flink til å være oppdatert. Også i sin egen måte å undervise på. Det er veldig lett for lærere å gå inn i et mønster de ikke kommer ut av igjen. Vi har vel alle hatt en lærer som tørt står og leser fra samme overhead-ark som for 10 år siden. Hvis man skal være en god lærer gjelder det å ikke gå i slike mønster og å være en god formidler. Det å vurdere seg selv, eller få noen andre til å vurdere deg, kan være en god metode for å finjustere på feil man eventuelt gjør. Det kan jo også brukes til å finne ut av hva som fungerer, slik at man kan fortsette med dette og dele det med andre lærere.
En av måtene å vurdere seg selv på, er å bruke film. Man kan filme timene sine, evt. en eller flere sekvenser av et opplegg. I basisgruppa vår ønsket vi å teste ut dette, og benyttet sjansen i en time i praksisperioden i Bangkok. Trudi (en student fra Trondheim) filmet en sekvens fra Tines undervisningstime. Hun brukte enkelt og greit filmkamera på mobilen, så kvalitet og lyd ble ikke helt topp, men vi gjorde det mest for morroskyld. I begynnelsen var det en litt unaturlig stemning, men etter hvert «glemte» Tine bort at det var et kamera der, og dermed gikk det veldig fint. Ettersom undervisningen gikk på engelsk, var det morsomt å se på filmen i ettertid, ettersom man virkelig kan høre den engelske uttalen og formulering.
Alle hadde nok hatt godt av å se seg selv på film. Det er ikke ofte man har muligheten til å se seg selv i action. Her brukte vi Tine som eksempel, men fler av oss prøvde å filme oss selv. Det er utrolig lærerikt, for du finner fort ut av «uvaner» som man kanskje bør tenke over. I tillegg er stemmebruken noe som kommer fint fram på film, og som er veldig viktig å fokusere på som lærer.

Opphavsrett

Når elevene skal lage sammensatte tekster trenger de materiale på de ulike teksttypene. Det er ofte tidskrevende og gjerne vanskelig å lage bilder, film, lyder og musikk, og man vender seg da ofte til internett for å finne noe som andre har laget. Mange elever henter ukritisk ut den informasjonen de trenger og bruker den akkurat som de vil.

Hvis elever skal publisere en sammensatt tekst med teksttyper om er hentet fra nettet, må de sørge for at de har rettighetene som bruken forutsetter.  Hvis den sammensatte teksten har bilder av personer, må man ha tillatelse fra personen for å kunne vise bildet offentlig ellers må man anonymisere personen. Er det andre bilder, filmer, lyd eller tekster må man finne ut hvem som disponerer rettighetene til å bruke materialet og hva betingelsene for bruk er. Da vil man unngå å bli straffeforfulgt. Dette kan være vanskelig for elevene å forstå og tidskrevende å sette seg inn i. Det er da viktig at læreren gir en god opplæring i hva opphavsrett er og hvordan dette fungerer i praksis.

I Kunnskapsløftet omtales ikke opphavsrett som et kompetansemål før etter 10. Trinn: Elevene skal gjøre rede for grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett knyttet til publisering og bruk av andres tekster. Selv om dette ikke er et konkret mål før i slutten av grunnskolen, bør man tidlig gi elevene en innføring i emnet. Hvis elevene opparbeider seg en god rutine på dette, vil det spare dem for mye tid og arbeid senere i utdanningen sin.

Elevene kan tidlig bli introdusert til Creative Commons. Tanken bak dette er å lage ”et fleksibelt rammeverk som gjør det mulig for de som har opphavsrettighetene til et åndsverk å dele (helt eller delvis) retten til å bruke verket med andre.” (http://creativecommons.no/legacy/info/omcc.shtml)   Det betyr at man ikke trenger å spørre om lov til å bruke verket og hvordan man kan bruke det. Man må for øvrig oppgi kilde og hvilke Creative commons lisens verket er utstyrt med.  Creative commons har en egen søkemotor og stadig flere nettsamfunn utvikler sine egne varianter av slike sider hvor lisensene står tydelig beskrevet til hvert medium.

Beate E. Olsen, Miriam Stenholt og Henriette Grindheim.

Film som vurdering

Vi valgte å filme en liten sekvens fra egen undervisning i praksis. 

I praksis er man heldig stilt da øvingslærer og/eller medstudenter observerer undervisningene og gir tilbakemelding etter endt økt. Da kan man diskutere og reflektere over innholdet i undervisningen, studentens fremtreden i klasserommet og samspillet mellom studenten og elevene. Som ferdigutdannet i jobb kan man fort bli herre i eget hus og den eneste voksenperson i klasserommet. For å kunne fortsette å evaluere seg selv er film et godt hjelpemiddel og noen ganger må man se seg selv ”utenifra” for å kunne avdekke uvaner og områder man bør forberede seg på. Noen skoler har for øvrig et evalueringssystem der administrasjonen jevnlig observerer undervisningsøktene og gir tilbakemelding. Film kan da brukes som et supplement til dette.

Det er alltid interessant å se seg selv på film. Små uvaner som man vanligvis ikke legger merke til ble mer fremtredene og man får et bredere inntrykk av hvordan en selv er som formidler og hvordan samspillet mellom en selv og elevene er. Når vi skulle bearbeide filmene så vi først vår egen film alene og tok notater. Deretter så vi filmene sammen og diskuterte. Vi oppdaget raskt at vi var veldig selvkritiske og det var da fint å få et annet perspektiv. På grunn av det korte omfanget var det vanskelig å si noe om selve undervisningsopplegget, det ble mer fokus på kroppsspråk, plassering i klasserommet og bruk av hjelpemidler. Eksempler på områder vi kan forbedre oss på er: mindre bruk av ”eh”, skrive med større/mindre skrift på tavla og rette blikket mer mot de bakerste pultene.

Vi konkluderer med at det å bruke film som vurdering av egen undervisning er et nyttig hjelpemiddel for å evaluere seg selv og sin undervisning. Mange lærere får gjøre som de vil i klasserommet uten at noen blander seg inn, men ved at man selv tar grep og evaluerer seg selv kan man kvalitetssikre undervisningen slik at elevene får størst mulig læringsutbytte. Alt i alt er vi enige om at dette var en god øvelse og vi vil prøve å ta med oss dette når vi senere skal ut i arbeid.

Beate E. Olsen, Miriam Stenholt og Henriette Grindheim

Tanker rundt arbeidet med Wiki

Dette var mitt første møte med Wikiarbeid. Det nærmete jeg hadde vært Wiki tidligere var faktainnsamling fra Wikipedia. Tanken på å skape en artikkel der andre kan finne fakta var litt skremmende. Det hele startet med at vi skulle redigere og forbedre noe som andre hadde arbeidet med tidligere.

Neste del gikk ut på å lage en Wikispaceside om Helleristninger i Østfold. Denne siden skulle passe for elever på mellomtrinnet.

Siste del av Wiki- oppgaven gikk ut på å skrive en artikkel, i fellesskap, rundt pedagogisk bruk av Wiki.

Hvordan synes jeg arbeidet med Wiki har vært? Jeg må si det har vært interessant. Jeg har lært en god del som jeg ikke kunne fra før, og som jeg sikkert vil ta med meg videre som lærer. Jeg har blitt kjent med mediet Wiki på en annen måte.

Arbeidet i del 1 og del 2 syns jeg fungerte aller beste. Det på grunn av at i del 1 var vi en mindre gruppe, som gjorde samarbeidet tettere og lettere. Del 2 var vi større gruppe, men syns dette arbeidet fungerte bra også. Det nok fordi vi fordelte oppgavene slik at alle viste hva de skulle gjøre. Temaet var også lettere å forholde seg til. Arbeidet med del 3 var litt mer ustrukturert. Temaet vi skulle lage artikkel om var i utgangspunktet et tema vi kunne lite om. Dette gjorde arbeidet vanskeligere og tyngre. Jeg syns også at vi ikke fikk fordelt temaene på en ordentlig måte. Og hva hver enkelt skulle gjøre ble litt mer uklart. Selv om nettet gir oss mulighet til å samarbeide på nye måter, er det fortsatt vanskelig å forholde seg til mange i en slik prosess. På toppen av dette syns jeg at det begynte å bli nok Wikiarbeid. Vi kunne heller brukt tid i del 3 på å bli flinkere i det vi har lært oss de foregående ukene.

Wikibok eller wikispace?

I arbeidet med del 1,2 og 3 av mappeoppgave 2 har klassen benyttet seg av wikibooks, wikispaces og wikipedia. Vi har ikke brukt Wikipedia, og kommer derfor ikke til å omtale det i dette innlegget. I deloppgaven som handlet om "Helleristninger i Østfold" brukte vi wikispaces. Dette er et verktøy som er forholdsvis enkelt å forstå og bruke for både lærere og elever. Her trenger en ikke å tenke på html-koder og avanserte funksjoner, ettersom redigeringssiden har ferdig kodede knapper. Wikibooks brukte vi i deloppgaven om å "revidere en wikibok". Dette verktøyet er litt mer avansert i forhold til at en må kjenne til/finne frem til html og funksjoner selv for å for eksempel få overskrifter eller sette inn bilder. Selv om wikibooks er litt mer avansert å ta i bruk, ser resultatet her mer ryddig ut. Wikispaces er kanskje best å bruke på de yngre elevene, ettersom alt ligger til rette for at de selv klarer å organisere skrivingen og oppsettet på en grei måte, mens wikibooks kan tas i bruk senere i grunnskolen, da elevene er litt eldre?


Henriette, Miriam og Beate

Erfaringer med bruk av wiki

Det var interessant å få innføring i wikibøker, da ingen av oss i gruppa var kjent med det fra tidligere. Vi deltok i gruppa som skulle forbedre siden om musikkinstrumenter. Wikibøkene er en god ressurs for lærere. Og det at alle har mulighet til å kunne redigere er en fordel. Hvis alle lærere hadde vært flinke til å dele med seg på disse sidene ville de blitt enda bedre. Men samarbeidsprosjektet vi skulle gjennomføre på skolen ble en liten utfordring. Årsaken til dette var at gruppa ble overlatt til seg selv for å finne ut hvordan man skulle jobbe. I en arbeidssituasjon ville det vært en rektor eller en teamleder som hadde fått et ansvar. I dette prosjektet ble det til at noen måtte ta et initiativ for at vi skulle få en leder med klare retningslinjer. Utfordringene lå i at kriteriene for dette prosjektet ikke ble lagt ut før etter at arbeidet ble satt i gang, og man må ha kjennskap til koding etc for å kunne bruke redigeringsverktøyet. Dette gikk bra pga at vi hadde fagkyndige personer med i gruppa, hvis ikke hadde vi kanskje stått litt fast. Kanskje dette er med på å begrense deltagelse fra lærere rundt omkring i landet. Vi mener også at de som jobber med Wikibøkene bør bli flinkere til å markedsføre de blant både studenter og lærere, slik at dette blir en god ressurs.

Det var morsomt å se hva såpass store arbeidsgrupper av studenter klarte å få til på liten tid. Gode kunnskaper, effektivitet og samarbeidsånd gir gode resultater.

Andrea Wang Krogstad, Bjørg-Anita Strand og Janne M. Johannesen