Film som vurdering

Vi valgte å filme en liten sekvens fra egen undervisning i praksis. 

I praksis er man heldig stilt da øvingslærer og/eller medstudenter observerer undervisningene og gir tilbakemelding etter endt økt. Da kan man diskutere og reflektere over innholdet i undervisningen, studentens fremtreden i klasserommet og samspillet mellom studenten og elevene. Som ferdigutdannet i jobb kan man fort bli herre i eget hus og den eneste voksenperson i klasserommet. For å kunne fortsette å evaluere seg selv er film et godt hjelpemiddel og noen ganger må man se seg selv ”utenifra” for å kunne avdekke uvaner og områder man bør forberede seg på. Noen skoler har for øvrig et evalueringssystem der administrasjonen jevnlig observerer undervisningsøktene og gir tilbakemelding. Film kan da brukes som et supplement til dette.

Det er alltid interessant å se seg selv på film. Små uvaner som man vanligvis ikke legger merke til ble mer fremtredene og man får et bredere inntrykk av hvordan en selv er som formidler og hvordan samspillet mellom en selv og elevene er. Når vi skulle bearbeide filmene så vi først vår egen film alene og tok notater. Deretter så vi filmene sammen og diskuterte. Vi oppdaget raskt at vi var veldig selvkritiske og det var da fint å få et annet perspektiv. På grunn av det korte omfanget var det vanskelig å si noe om selve undervisningsopplegget, det ble mer fokus på kroppsspråk, plassering i klasserommet og bruk av hjelpemidler. Eksempler på områder vi kan forbedre oss på er: mindre bruk av ”eh”, skrive med større/mindre skrift på tavla og rette blikket mer mot de bakerste pultene.

Vi konkluderer med at det å bruke film som vurdering av egen undervisning er et nyttig hjelpemiddel for å evaluere seg selv og sin undervisning. Mange lærere får gjøre som de vil i klasserommet uten at noen blander seg inn, men ved at man selv tar grep og evaluerer seg selv kan man kvalitetssikre undervisningen slik at elevene får størst mulig læringsutbytte. Alt i alt er vi enige om at dette var en god øvelse og vi vil prøve å ta med oss dette når vi senere skal ut i arbeid.

Beate E. Olsen, Miriam Stenholt og Henriette Grindheim

Tanker rundt arbeidet med Wiki

Dette var mitt første møte med Wikiarbeid. Det nærmete jeg hadde vært Wiki tidligere var faktainnsamling fra Wikipedia. Tanken på å skape en artikkel der andre kan finne fakta var litt skremmende. Det hele startet med at vi skulle redigere og forbedre noe som andre hadde arbeidet med tidligere.

Neste del gikk ut på å lage en Wikispaceside om Helleristninger i Østfold. Denne siden skulle passe for elever på mellomtrinnet.

Siste del av Wiki- oppgaven gikk ut på å skrive en artikkel, i fellesskap, rundt pedagogisk bruk av Wiki.

Hvordan synes jeg arbeidet med Wiki har vært? Jeg må si det har vært interessant. Jeg har lært en god del som jeg ikke kunne fra før, og som jeg sikkert vil ta med meg videre som lærer. Jeg har blitt kjent med mediet Wiki på en annen måte.

Arbeidet i del 1 og del 2 syns jeg fungerte aller beste. Det på grunn av at i del 1 var vi en mindre gruppe, som gjorde samarbeidet tettere og lettere. Del 2 var vi større gruppe, men syns dette arbeidet fungerte bra også. Det nok fordi vi fordelte oppgavene slik at alle viste hva de skulle gjøre. Temaet var også lettere å forholde seg til. Arbeidet med del 3 var litt mer ustrukturert. Temaet vi skulle lage artikkel om var i utgangspunktet et tema vi kunne lite om. Dette gjorde arbeidet vanskeligere og tyngre. Jeg syns også at vi ikke fikk fordelt temaene på en ordentlig måte. Og hva hver enkelt skulle gjøre ble litt mer uklart. Selv om nettet gir oss mulighet til å samarbeide på nye måter, er det fortsatt vanskelig å forholde seg til mange i en slik prosess. På toppen av dette syns jeg at det begynte å bli nok Wikiarbeid. Vi kunne heller brukt tid i del 3 på å bli flinkere i det vi har lært oss de foregående ukene.

Wikibok eller wikispace?

I arbeidet med del 1,2 og 3 av mappeoppgave 2 har klassen benyttet seg av wikibooks, wikispaces og wikipedia. Vi har ikke brukt Wikipedia, og kommer derfor ikke til å omtale det i dette innlegget. I deloppgaven som handlet om "Helleristninger i Østfold" brukte vi wikispaces. Dette er et verktøy som er forholdsvis enkelt å forstå og bruke for både lærere og elever. Her trenger en ikke å tenke på html-koder og avanserte funksjoner, ettersom redigeringssiden har ferdig kodede knapper. Wikibooks brukte vi i deloppgaven om å "revidere en wikibok". Dette verktøyet er litt mer avansert i forhold til at en må kjenne til/finne frem til html og funksjoner selv for å for eksempel få overskrifter eller sette inn bilder. Selv om wikibooks er litt mer avansert å ta i bruk, ser resultatet her mer ryddig ut. Wikispaces er kanskje best å bruke på de yngre elevene, ettersom alt ligger til rette for at de selv klarer å organisere skrivingen og oppsettet på en grei måte, mens wikibooks kan tas i bruk senere i grunnskolen, da elevene er litt eldre?


Henriette, Miriam og Beate

Erfaringer med bruk av wiki

Det var interessant å få innføring i wikibøker, da ingen av oss i gruppa var kjent med det fra tidligere. Vi deltok i gruppa som skulle forbedre siden om musikkinstrumenter. Wikibøkene er en god ressurs for lærere. Og det at alle har mulighet til å kunne redigere er en fordel. Hvis alle lærere hadde vært flinke til å dele med seg på disse sidene ville de blitt enda bedre. Men samarbeidsprosjektet vi skulle gjennomføre på skolen ble en liten utfordring. Årsaken til dette var at gruppa ble overlatt til seg selv for å finne ut hvordan man skulle jobbe. I en arbeidssituasjon ville det vært en rektor eller en teamleder som hadde fått et ansvar. I dette prosjektet ble det til at noen måtte ta et initiativ for at vi skulle få en leder med klare retningslinjer. Utfordringene lå i at kriteriene for dette prosjektet ikke ble lagt ut før etter at arbeidet ble satt i gang, og man må ha kjennskap til koding etc for å kunne bruke redigeringsverktøyet. Dette gikk bra pga at vi hadde fagkyndige personer med i gruppa, hvis ikke hadde vi kanskje stått litt fast. Kanskje dette er med på å begrense deltagelse fra lærere rundt omkring i landet. Vi mener også at de som jobber med Wikibøkene bør bli flinkere til å markedsføre de blant både studenter og lærere, slik at dette blir en god ressurs.

Det var morsomt å se hva såpass store arbeidsgrupper av studenter klarte å få til på liten tid. Gode kunnskaper, effektivitet og samarbeidsånd gir gode resultater.

Andrea Wang Krogstad, Bjørg-Anita Strand og Janne M. Johannesen

Erfaringer med bruk av wiki

Jeg hadde ingen tidligere erfaring med wikibøker, men etter noen uker med arbeid med denne mappeoppgaven har jeg fått litt innblikk i hvordan wiki fungerer. Jeg syns grunntanken bak wikibøker er god. Her kan lærere finne nyttige fakta og linker til videoressurser. Det er tidsbesparende at slike samlinger gjøres tilgjengelig for alle, og det hadde jo vært supert om flere benyttet seg av det. Nå har vi fått prøvd oss på å revidere allerede eksisterende arbeid, bygge videre på en wikibok, og vi har også laget en egen side i wikispaces. 

I revisjonsarbeidet i del 1 av mappeoppgaven brukte vi mye tid på å kvalitetssikre og videreutvikle et allerede eksisterende arbeid. Det gikk fort å sette seg inn i hvordan man skriver i wikibøker. Teksten er noe rotete i redigeringsformat, men så lenge man har skjønt hvordan formateringen fungerer, er ikke dette noe problem.

I del 2 av mappeoppgaven fikk vi prøvd oss i verktøyet wikispaces. Det har et litt enklere grensesnitt en wikibøker, og egner seg også bedre til bruk i skolen sammen med elever. Her skulle hele klassen samarbeide om å lage en barnevennlig side om helleristninger i Østfold. Vi fordelte litt oppgaver siden det var mye forskjellig som skulle gjøres, men vi har også samarbeidet mye i gruppa, og alle har vært veldig flinke til å bidra. Jeg syns resultatet ble veldig bra.

Den siste delen av mappeoppgaven gikk ut på å videreutvikle wikiboka ”pedagogisk bruk av wiki”. Her fordelte vi noen arbeidsoppgaver vi kunne gjøre på egenhånd før vi samkjørte og videreutviklet siden i fellesskap på høgskolen. Under hele arbeidet med mappeoppgave 2 har klassen kommunisert på facebook, og skrevet i googledokumenter. Dette har vært fine samarbeidsverktøy i tillegg til samarbeidet på workshopene.

Jeg vil si at mappeoppgaven har vært lærerik for min del.

Erfaring ved bruk av wiki

Vi har vært gjennom tre oppgaver som handler om wikibøker på nettet. Vi har arbeidet i både større og mindre grupper. På det meste har hele klassen samarbeidet om en wikiside samtidig.

Vi erfarte når vi arbeidet med wiki at det er spennende å arbeide så mange mennesker om en nettside. Det var viktig at vi hadde en som var ansvarlig og at vi alle hadde en oversikt over hvem som skulle gjøre hva, slik at vi fikk dekket alle områder på siden. Vi diskuterte i plenum når det var noe vi ville fjerne fra siden og begrunnet dette for hverandre, slik at alle fikk sagt sin mening. Vi satte oss ofte i mindre grupper på 2 eller 3, for å arbeide med mindre temaer. Når vi skulle levere en samlet tekst på hva vi hadde gjort, skrev bare hver gruppe noen få linjer om hva vi hadde bidratt med. Dette synes vi var en veldig fin måte å få gjort ting på!

Wiki er veldig informative sider og kan fint brukes som supplement til pensum ved siden av lærebøker, man må bare være kritisk til kildene ettersom hvem som helst kan gå inn og skrive.

Vi har også lært mye om å redigere en nettside, legge inn lenker, bilder og ha riktige kilder.

Vår erfaring med bruk av wiki er derfor positiv og vi tror dette er noe vi kan bruke senereJ

Adriane Håkensen og Lone Brandt

Bruke film til å vurdere undervisning

Vi filmet hver vår time i praksis en musikk time og en naturfagstime. Vi satte oss ned sammen og så først på hverandres film, deretter vår egen. Underveis skrev vi ned kommentarer vi hadde til hverandre og selvkritikk, når vi så på oss selv. Vi var fort enige om at det var ganske rart å se seg selv i lærersettingen og at det var rart å se seg selv så engasjert på film. Vi lærte mye av å se på oss selv, men også av å se på filmen til den andre. Eks: Jeg brukte hele kroppen når jeg underviser, jeg blir veldig ivrig og viser læring ved hjelp av både armer og bein, dette er noe Lone ikke gjorde så mye om kunne tenke seg å gjøre mer av. Jeg fant ut ved å se på meg selv og Lone at jeg burde stille flere reflekterende spørsmål på slutten. Lone var veldig flink til å stille spørsmål som: hvorfor det? Hva betyr det? Hva vil det si? Hvordan kom du frem til det?

Med dette som grunnlag er vi enige om at å bruke film som vurdering av egen undervisning er et veldig godt hjelpemiddel. Det ideelle er å bruke film sammen med at en person enten ser deg underviser eller ser på filmen sammen med deg. På denne måten er det flere øyne som ser og det er lettere å finne både positive og negative sider ved undervisningen, siden det ofte er lettest å være strengere med seg selv, kan det være godt å ha noen til å si at: dette var bra!

Vi lærte noe begge to av denne oppgaven og jeg mener at vi har utviklet oss bitte litt ekstra i forhold til det å bli lærereJ det er virkelig noe annet å se seg selv undervise på film!

Adriane Håkensen og Lone Brandt