Salaby

Et program fra Gyldendal norsk forlag.

Salaby er et undervisningsprogram med alle fag på et sted. Det første rommet Sirkus er for skolestartere. Her blir du kjent med de ulike personene som bor i de ulike rommene. Du blir kjent med sirkusdirektøren, hans mamma og alle barna gjennom norsk, matte, naturfag og engelsk. Det ligger også en liten film om byen Salaby.

Det andre rommet Skoleveien er for første og andre klasse. Her kan elevene lære både å lese, skrive og snakke engelsk.

Det tredje rommet heter Byparken og er for 3 og 4 trinn. Byparken ligger i sentrum av byen og her møter du mange nye personer. I Byparken finner du filmer, spill, animasjoner, øvelser og verksteder i alle fag.

Det fjerde rommet heter Kulturhuset og det er for første til fjerde trinn. Her finner du RLE, musikk, kunst og håndverk, mat og helse og kroppsøving. Det er mange morsomme oppgaver der du kan lære å synge og danse. Du kan også lære om ulike religioner og lage mat med en tv kokk. Det finnes også et bibliotek der du stadig kan finne nye flotte bøker.

Det femte rommet heter kanal S og er for femte til sjuende trinn, og dette rommet er under utvikling. Det finnes blant annet et omfattende nettsted for RLE med egne filmserier. Kanal S er Salabys eget mediehus med tv stasjon, avis og stor utrikes avdeling.

Anne Grete Lindahl, Marita Valentin Jacobsen, Wenche Scott Hagen og Susanne Andersen.

Interaktivtavle

Da vi startet opp med å lage denne interaktive tavlen, fant vi fram til hvilket tema vi ville bruke som var relevant for 5- 7.trinn. Vi valgte å bruke geometriske figurer, og de aktuelle emnene brukte vi temaene fra Grunntall.

Da vi satte i gang så startet vi opp med litt teori slik at det skulle være lettere for læreren å vite hva som elevene skulle jobbe med og hvordan de skulle gjøre det. Deretter har vi ulike oppgaver som aktiviserer elevene med bakgrunn fra den teoretiske delen. Underveis har vi lagt inn ulike hint til elevene slik at de skal klare oppgavene lettere, og vi har også brukt sterke farger som kan være med på å gjøre sidene mer visuelt tiltrekkende. Vi har også med en oppgave som krever at de prøver og feiler ut litt.

Under utviklingen av undervisningsarbeidet så kom vi til noen utfordringer når det gjaldt Activity Toolkit delen. Denne har vi ikke jobbet noe med tidligere, og var en liten utfordring, men etter litt utprøving så fikk vi det til. Vi valgte å ha med en side med multiple choice oppgave, men vi har ikke lagt noe mer vekt på dette.

Vi har prøvd dette ut på våre medstudenter, oppgavene kan nok virke litt enkle, men dette er noe elevene fra 5-7 trinn skal kunne. Da vi lagde oppgavene så tenkte vi på at elevene skulle få mestringsfølelsen ved å gjennomføre oppgavene, og de kan også være med på å motivere de som sliter litt med denne delen av matematikken.

Alexandra, Madelein og Linda.

Erfaringer med bruk av Wiki.

Klassen skulle arbeide sammen med gruppeoppgave 2 – Wikibøker.  Oppdraget var å lage en fullverdig læringsressurs for barn på wikibøker om helleristninger i Østfold. Den skal kunne brukes av barn for å lære noe om temaet og være mest mulig selvinstruerende. Lærere skal også kunne la elevene bruke ressursen i tilknytning til egen undervisning.  

 Klassen begynte med å fordele oppgaver siden det var mye som skulle gjøres i Wikien.

 Vi valgte vi å jobbe med et interaktivtopplegg i Notebook.  Smart-Board og Notebook er et verktøy som blir bruk på de fleste skoler i dag. Ulempen er at om ikke PC en har installert Notebook kan undervinningsopplegget ikke brukes.  Men i Halden kommune, hvor vi jobber, er det Smart – Board på alle skolene, vi fant det derfor naturlig å ha med et undervisningsopplegg om dette.

Undervisningsopplegget består av en side med opplysninger til læreren, tankekart, fakta side om helleristninger og flere sider med interaktive oppgaver. Vi brukte både lærerbøker fra mellomtrinnet og internett når vi laget oppgavene.  Vi har tenkt at dette opplegget kan brukes både som en felles klasseoppgave hvor elevene kan komme frem til Smart-boarden, og at elevene kan arbeide individuelt med oppgavene på egne PC er, evt jobbe sammen to og to.

Wenche Scott Hagen, Susanne Andersen, Anne Grete Lindahl ,Marita Valentin Jacobsen

Et blogginnlegg om vurdering av film i undervisningen

Vi ser på filming av egen praksis som et godt hjelpemiddel i forhold til å utvikle sin egen undervisning. Det kan kanskje være en barriere å bruke dette som en arbeidsmetode. Viktig at man klargjør når man går inn i en slik arbeidsform hvem som skal ha tilgang til filmen, og hva den skal brukes til. Det må være en fornuftig bruk f.eks på sitt eget team. Det er en unik mulighet til å se seg selv og sine kollegaer. Vi tror det er viktig at man på forhånd har satt opp noen kriterier før en skal bruke dette i et team i en undervisningssituasjon.Det kan f.eks være oppstart av time, mål for timen, blikk kontakt osv.som er kriterier man skal se etter.

 Kamera kan fange opp ting som man ikke har vært oppmerksom på. I tillegg kan gode eksempler bli flere til del. Det er viktig å dele den kompetansen man har på skolen. Det er også en unik mulighet at man i ro og fred kan observere elevene. Det man da observerer av elevadferd kan også gjøre at man endrer sin undervisningspraksis mot enkeltelever.

Vi synes dette var veldig lærerikt for vår egen del. Det var uvant å se seg selv på film. Dette er absolutt en arbeidsform vil vil anbefale på skolene våre.

Susanne Andersen, Marita Valentin Jacobsen, Wenche Scott Hagen og Anne Grete Lindahl

Interaktivtavle

Da vi skulle lære om interaktivtavle så var vi på Os skole. Der fikk vi en gjennomgang av hvordan SmartBoard fungerer. Vi fikk der mulighet til å prøve SmartBoard og se hvilke muligheter den har. Dette var nyttig kunnskap til videre arbeid hvor vi skulle lære å lage oppgave som kan brukes i SmartBoard. Videre fikk vi noen hefter hvor det stod oppgaver og tips som man kan bruke når man skal lage et opplegg i SmartBoard. Da vi gjorde disse oppgavene brukte vi et program som heter Notebook. Notebook er et program som man bruker når man skal lage opplegg som man kan bruke på SmartBoarden. Vi lære hvor vi kunne finne elementer som vi kunne bruke når vi videre skulle lage et opplegg.

Da vi lagde opplegget valgte vi å bruke den digitale fortellingen som handler om årstidene. I Kunnskapsløftet står det etter 2.årstrinn:

beskrive noen viktige kjennetegn ved de fire årstidene ved å observere naturen

Vi valgte å legge inn den digitale fortellingen slik at denne kan bli brukt som et opplegg før man gjør oppgavene. Vi prøvde å lage spørsmålene slik at svarene er i fortellingen og at fortellingen kan brukes som et undervisningsopplegg først. Vi prøvde også å lage spørsmålene så enkle som mulig.

Prøving:

Vi har prøvd ut opplegget på andre studenter. Det var både positive og negative tilbakemelding på dette.

-          Oppgavene var enkle slik at elever i 2.trinn skal få dem til.

-          Morsomt å bruke SmartBoard og trykke og tegne på tavla.

-          Bra at svarene er i den digitale fortellingen. Var det noe de lurte på så var det bare å gå tilbake dit å se.

-          Det var ganske oversiktlig å finne fram.

-          Det de syns var dumt var når de trykket tilbake så måtte de gjennom mange andre sider for å komme tilbake til utgangspunktet. Dette var tilfelle når de gjorde oppgavene. Dette er vi usikker på hvordan vi kan gjøre om på.  

-          Det andre de syns var dumt var at de måtte trykke på den lille firkanten nede i venstre hjørne for å komme videre dit de ville. Dette er vi også usikre på hvordan vi gjør.

Trender i teknologiutviklingen

Teknologien i 2004:

1.       Mangelfull teknologi

2.       Mangel på direkte tilgang

3.       For vanskelig å bruke

4.       Ustabilt og forgjengelig

5.       For kostbart

6.       Upraktisk

Disse punktene er ikke like aktuelt i dag for i dag så har teknologien mye lengre.

Det er flere land som ikke har tilgang til pc og strøm. Det kan føles som et problem og som ikke er så praktisk. Det er også ikke mange år siden som studenter ikke ville bruke pc. Det var fordi det var veldig dyrt for pc.

IKT og demokrati

Før måtte man ut å levere løpesedler for å få ut budskapet sitt, mens i dag bruker man f.eks. sosiale medier eller sender en rask mail. Mange mennesker i dag kommuniserer på mail og sjekker mail flere ganger daglig.

Kuriositeter

Kanskje alt kommer til å bli digital med bilder, lys og bokstaver. Kommer til å spille sammen på en helt annen måte enn det har gjort tidligere. Faren av det er at folk ikke blir like gode på tekst. Det kan hende at skriving kommer til å forsvinne helt etter hvert for alt kommer til å gå via video?

Sosiale medier og endring

Hva er de og hva egner de seg til? Forandrer de verden?

Sosiale medier: Man snakker mye sammen gjennom bilder og tekst. To veis kommunikasjon- flere bidrar til samme kommunikasjonen. Brukeren velger innholdet og man kan like og å kommentere innholdet.

Spill er også sosiale medier sammen med xboks, playstation o.l. Mange TV spill i dag spiller man mot hverandre over nettet og chatter underveis mens man spiller.  

I sosiale medier så legger man ut noe om seg selv. Det er opp til hver og enkelt hvor nært dette kan være.  Det er også spill i dag som har høy nærhet.

Mobiltelefoner

Mobiler driver utviklingen. Mange flere i selv fattige land har mobiler enn fasttelefoner.

Pedagogiske spill

Barn i dag bruker mye tid foran PC og TV enn barn før. Dermed er oppgaver og "spill" på PC kjent for elevene. Elevene kan ofte mer enn læreren når det gjelder PC. Så vi hadde en dag hvor vi testet ut flere forskjellige nettsteder hvor det er pedagogiske oppgaver. Så her er en liten vurdering av noen nettsteder:

Tutpup                                                             

-          Dette er en spill på nettet som man kan jobbe med engelsk og matte.

-          Man kan opprette egne klasserom der.

-          Man får vite om man har løst stykket riktig og slikt.

-          Man kan velge nivå og velge utvikling.

-          Man får belønning ved smil og slikt når man gjør ting riktig. Man må bli motivert.

-          Det er også elementer om konkurranse mot andre på nettet. Dette er også motivasjon som blir mer sosialt. Sosiokulturelt læringsteori= motivers om å læres med andre.

-          Dette spillet er globalt så alle i hele verden kan spille dette spillet.

-          Man kan også spille mot bare de i klassen din om man har klasse på siden.

Pedagogisk sett ses spill på som positivt ved at man får repetert og gjort ting som ofte føles ganske kjedelig.

Google body

-          Er et program hvor man kan studere kroppen på mange forskjellige stadier. Kan se inni kroppen og se nærme og langt i fra. Kan utforske kroppen og finne ut hva ting i kroppen heter. Man kan da søke opp navnet som kommer opp om det er mer de lurer på.

Scratch

-          Barn kan lage spill selv her inne. Her bruker de kreativiteten sin og løser problemer som kommer underveis.

-          Trenger mer avansert tenkning for å gjøre dette.

-          Dette er et verktøy program som er et program man kan gjøre mye med.

-          Kognitiv konstruktivistisk læringsteori er denne siden under.

-           Selv om mange av spillene ikke er så veldig lærerike så er det faktisk barn som har brukt tid på å lage disse spillene.