Jeg regner med at alle har lest om denne saken: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=571387.
Jeg leste at den 17 år gamle eleven som sende trusselen hadde gode tekniske datakunnskaper, men det var dette med nettvett da... Her har vi som lærere en viktig jobb å gjøre, digital kompetanse er så veldig mye mer en tekniske kunnskaper. Nå har i alle fall vi et godt eksempel å bruke ovenfor elevene, når vi skal lære dem om nettvett. Jeg mistenker at politiet har kjørt hard på i denne saken for å sette et eksempel, slik at folk forstår alvoret i dårlig "oppførsel" på nettet og konsekvensene av slike handlinger. Her er en liten påminnelse og en god nettside å starte med for lærere og elever: http://www.nettvett.no/
lørdag 4. april 2009
fredag 3. april 2009
Wikibooks, wikimedia og wikipedia.
Wikibøker er et bibliotek med gratis lærebøker og annet læremateriale. Innholdet er fritt tilgjengelig og vil alltid forbli det. Den norske utgaven av Wikibøker inneholder nå 421 oppslag Wikibooks
De siste to arbeidskravene har handlet om Wikibooks. Jeg har aldri hatt noen erfaring med å redigere Wikitekster før. Wikipedia har jeg benyttet ofte, når det har vært ting eller kjente navn jeg har vært nysgjerrig på. Jeg har ikke benyttet det i skolesammenheng før, men mer på det personlige planet.
Nå etter vi har arbeidet med å redigere artikkelen om sosiale nettsteder, og opprettet en bildedatabase om Fredriksten Festning, har jeg fått opp øynene for dette i andre sammenhenger. Vi syntes det var veldig morsomt å lage en artikkel, og se det endelige resultatet til slutt.
Det er jo litt å sette seg inn i av selve redigeringen av artikkelen, og endel ukjente koder man må bli kjent med. Jeg og Solveig jobbet sammen om begge Wikiartiklene, og syntes ikke dette bød på så store problemer. Vi skjønte raskt etter litt prøving og feiling hva som skulle til for å få den riktige layouten.
Jeg synes konseptet med wikibooks er spennende, siden det er en kilde til kunnskap som alle har mulighet til å kunne påvirke og forbedre. Det er spennende å se sin egen artikkel ute, og at andre har mulighet til å endre den til noe enda bedre. Det er jo også muligheter for å diskutere artiklene på egen "side".
Endret syn på wikibok
Wikibok
Det å arbeide med Wikibok var nyttig og artig. Mitt kjennskap til Wikibok og Wikimedia fra før var dårlig. Den erfaringen jeg hadde var at hvis jeg kom på en wiki-side når jeg søkte på et tema, var sidene ofte rotete og så uoversiktlige ut, med masse tekst som er vanskelig å orientere seg i og det var vanskelig å finne det man leter etter, eller også var teksten var urelevant og ufullstendig. På grunn av dette har jeg alderig brukt informasjon fra wiki, eller giddet å lese disse sidene. Å bruke informasjon fra wikibok i undervisningen har vært uaktuelt, siden kilden ikke er sikker.
Revisjon av wikibok
Etter å fått erfaringen med å revidere en wikibok-side, har interessen og forståelsen for hvilket redskap dette kan være, blitt større.
Ressurssider
Etter å ha arbeidet med å lage en ressursside har synet mitt på wikibok endret seg. Nå ser jeg at wikibok kan være et fint redskap til å utvike ressurssider knyttet til læreplan. Det å lage ressurssider med lenker til sider med mer sikre kilder virker som en god løsning i forhold til å kunne bruke wikibok i undervisningen. Dette har vært moro å arbeide med! Dette kommer jeg til å fortsette med framover!
Det å arbeide med Wikibok var nyttig og artig. Mitt kjennskap til Wikibok og Wikimedia fra før var dårlig. Den erfaringen jeg hadde var at hvis jeg kom på en wiki-side når jeg søkte på et tema, var sidene ofte rotete og så uoversiktlige ut, med masse tekst som er vanskelig å orientere seg i og det var vanskelig å finne det man leter etter, eller også var teksten var urelevant og ufullstendig. På grunn av dette har jeg alderig brukt informasjon fra wiki, eller giddet å lese disse sidene. Å bruke informasjon fra wikibok i undervisningen har vært uaktuelt, siden kilden ikke er sikker.
Revisjon av wikibok
Etter å fått erfaringen med å revidere en wikibok-side, har interessen og forståelsen for hvilket redskap dette kan være, blitt større.
Ressurssider
Etter å ha arbeidet med å lage en ressursside har synet mitt på wikibok endret seg. Nå ser jeg at wikibok kan være et fint redskap til å utvike ressurssider knyttet til læreplan. Det å lage ressurssider med lenker til sider med mer sikre kilder virker som en god løsning i forhold til å kunne bruke wikibok i undervisningen. Dette har vært moro å arbeide med! Dette kommer jeg til å fortsette med framover!
Tanker rundt arbeidet med digital fortelling
Et av kriteriene for en digital fortelling var at den skal være personlig vinklet samtidig som den skulle settes i et større historisk perspektiv. Dette var en av grunnene til at jeg ønsket å lage en fortelling om min bestefar, og arbeide i gruppe med en kollega som er opptatt av Per Krohgs arbeid og hans plass i kunsthistorien.
Det tok tid å få tillatelse til å ha gruppe med en ekstern, men noen dager før vinterferien var det klart. Vi fikk jo dårlig tid, men håpet å rekke å bli ferdig i tide til innlevering.
Arbeidet begynte med å få tillatelse fra de andre rettighetshaverne til å bruke Pers arbeider i fortellingen. Tre av fire rettighetshavere sa ja, men den siste svarte ikke, så vi måtte finne alternative løsninger. Vi brukte noen bilder av Christian Krohg og Oda Krohg der Per var avbildet siden deres arbeider er frigitt, og ellers brukte vi fotografier fra eget familiealbum, noe vi også sjekket med BONO om det var rettigheter på. Musikk rakk vi ikke å legge på, men et par lyder fikk vi med. I ettertid ser jeg at vi burde ha spurt om utsettelse på innleveringen, så vi kunne ha gjort noe finpuss.
Det jeg synes jeg har lært mest om i løpet av denne oppgaven er hvor komplisert reglene for opphavsrett er, og at de fleste steder som har bilder som er ”frigitt” ikke er til å stole på. Det tryggeste er å bruke Wikimedia commons.
Det tok tid å få tillatelse til å ha gruppe med en ekstern, men noen dager før vinterferien var det klart. Vi fikk jo dårlig tid, men håpet å rekke å bli ferdig i tide til innlevering.
Arbeidet begynte med å få tillatelse fra de andre rettighetshaverne til å bruke Pers arbeider i fortellingen. Tre av fire rettighetshavere sa ja, men den siste svarte ikke, så vi måtte finne alternative løsninger. Vi brukte noen bilder av Christian Krohg og Oda Krohg der Per var avbildet siden deres arbeider er frigitt, og ellers brukte vi fotografier fra eget familiealbum, noe vi også sjekket med BONO om det var rettigheter på. Musikk rakk vi ikke å legge på, men et par lyder fikk vi med. I ettertid ser jeg at vi burde ha spurt om utsettelse på innleveringen, så vi kunne ha gjort noe finpuss.
Det jeg synes jeg har lært mest om i løpet av denne oppgaven er hvor komplisert reglene for opphavsrett er, og at de fleste steder som har bilder som er ”frigitt” ikke er til å stole på. Det tryggeste er å bruke Wikimedia commons.
onsdag 1. april 2009
IKT i skolens hverdag?
I dag var det den årlige Datamessa på HiØ, i forbindelse med dette var jeg på et foredrag som het "IKT i skolens hverdag?" Dette var et foredrag som ble holdt av tidlige allmennlærerstudenter fra HiØ, som nå har begynt å jobbe i skolen. Disse pratet litt om sine erfaringer med IKT-bruken i skolen.
Disse lærerne hadde erfaringer som ligner veldig på de jeg har sett i praksis. Uerfarne lærere som er redde for å bruke IKT, utdatert programvare, lærere som føler de mister kontroll ved å slippe elevene løs på nettet. Og mangel på tid og kompetanse som begrunnelse for å unngå å bruke IKT noe mer enn lærerne er helt nødt til. Det er også mange i skolen som unngår å bruke digitale verktøy fordi de syns det er vanskelig å begrunne bruken pedagogisk.
Når det gjelder å begrunne bruken av digitale verktøy i undervisningen, så sa den ene foredragsholderen noe som ga meg en "aha-opplevelse". Er ikke det å bruke digitale verktøy bare for å bruke det helt greit? Det er listet opp i Kunnskapsløftet som en av de fem ferdighetene, sammen med blandt annet lesing og skriving. Begge de to sistnevnte kan lærere undervise elevene i bare for å lære det. Det er ingen som krever at barna må lese noe faglig relevant, som samfunnsfag når de lærer å lese. Det er ingen som krever at barna skriver om noe som er knyttet til noe faglig når de lærer å skrive. Det spiller ingen rolle hva elevene skriver, bare de lærer å skrive. Så hvorfor må man absolutt knytte bruken av digitale verktøy til faglige prosjekter? Kan ikke elevene like gjerne spille spill eller tegne i et tegneprogram på pcen, så lenge de lærer å bruke en mus eller piltastene? Ville ikke det være å sidestille den digitale kompetansen med de andre?
Bilde hentet fra flickr.com
Disse lærerne hadde erfaringer som ligner veldig på de jeg har sett i praksis. Uerfarne lærere som er redde for å bruke IKT, utdatert programvare, lærere som føler de mister kontroll ved å slippe elevene løs på nettet. Og mangel på tid og kompetanse som begrunnelse for å unngå å bruke IKT noe mer enn lærerne er helt nødt til. Det er også mange i skolen som unngår å bruke digitale verktøy fordi de syns det er vanskelig å begrunne bruken pedagogisk.
Når det gjelder å begrunne bruken av digitale verktøy i undervisningen, så sa den ene foredragsholderen noe som ga meg en "aha-opplevelse". Er ikke det å bruke digitale verktøy bare for å bruke det helt greit? Det er listet opp i Kunnskapsløftet som en av de fem ferdighetene, sammen med blandt annet lesing og skriving. Begge de to sistnevnte kan lærere undervise elevene i bare for å lære det. Det er ingen som krever at barna må lese noe faglig relevant, som samfunnsfag når de lærer å lese. Det er ingen som krever at barna skriver om noe som er knyttet til noe faglig når de lærer å skrive. Det spiller ingen rolle hva elevene skriver, bare de lærer å skrive. Så hvorfor må man absolutt knytte bruken av digitale verktøy til faglige prosjekter? Kan ikke elevene like gjerne spille spill eller tegne i et tegneprogram på pcen, så lenge de lærer å bruke en mus eller piltastene? Ville ikke det være å sidestille den digitale kompetansen med de andre?
Bilde hentet fra flickr.com
Et bilde sier mer enn tusen ord
Det er mange som har en side på facebook, både unge og gamle. Det fascinerer meg egentlig litt at folk tenker at dette er så sikkert. Jeg har en side selv, og syns hele ideen er festlig, men... Har man egentlig tenkt på hvor lite som skal til.
De fleste av oss oppegående voksne klarer å være forsiktige nok med hva som blir publisert om oss, så vi er rimelig sikre på at det ikke blir lagt ut ting som vi ikke kan stå for i ettertid. I hovedsak så er nok dette fordi vi ikke gjør ting som vi ikke kan stå for senere. Men mange av oss har nok alikevel opplevd at det blir lagt ut bilder av oss der vi kan se ganske ille ut, og mange av bildene kan rett og slett tolkes helt feil. Man kan være både edru og sjåfør for noen på en fest, men blunker man når man blir tatt bilde av ser man fort ganske bedugget ut. Vips så ligger det på facebook, og folk kan se det, og tolke det som de vil.
Som sagt, for voksne er dette stort sett ikke noe stort problem fordi det ikke er så mange som ville få dette brukt mot seg. Men hva med barn og ungdom? Man kan gjemme seg bak tryggheten ved at det kun er venner som får tilgang til profilen, men når man er 12 år er det ikke mye som skal til for at to jenter som var bestevenner den ene uka, baksnakker hverandre alt de kan den neste uka. Hva gjør man da når vennina allerede har kopiert et bilde over på sin maskin og sender dette til hele klassen? Eller hele skolen? Bilder sier mer enn tusen ord, og de bildene som ligger på facebook er ikke noe untak... Om disse tusen ordene er sanne eller ikke, er ofte uviktig når man er tolv år og ute etter å gjøre livet surt for sin eks-bestevenninne...
Bilde fra flickr.com
Bildefortelling i bruk
Ida sendte meg en link i dag med en side som faktisk bruker vår bildefortelling. Det er et nettsamfunn for voksne og modne brukere. Målet er at de sammen med brukerne skal bygge en levende sosial arena kombinert med en seriøs verktøykasse for kommunikasjon og samarbeid.
Det synes jeg bare er så utrolig gøy!
Sjekk denne:http://origo.no/-/bulletin/show/266924_alf-proeysen-et-eventyr
Jeg har dessuten blitt så inspirert at jeg har tatt i bruk digital bildefortelling i arbeidskravet mitt i norsk 202. I min alternative praksisperiode har faglærerne bedt oss om å lage litt blest rundt Knut Hamsun jubliee (150 års siden han ble født), og vi har da laget en bildefortelling om han som forfatter (ikke som politiker). Dette er work-in-progress og vi håper at vi blir ferdig innen kort, men det er bare så ufattelig gøy å lage slike fortellinger, og nå kan jeg faktisk si at jeg begynner å få en viss erfaring med en sånn arbeidsform. Det skal bli spennende å bruke i skolesammenheng!
Det synes jeg bare er så utrolig gøy!
Sjekk denne:http://origo.no/-/bulletin/show/266924_alf-proeysen-et-eventyr
Jeg har dessuten blitt så inspirert at jeg har tatt i bruk digital bildefortelling i arbeidskravet mitt i norsk 202. I min alternative praksisperiode har faglærerne bedt oss om å lage litt blest rundt Knut Hamsun jubliee (150 års siden han ble født), og vi har da laget en bildefortelling om han som forfatter (ikke som politiker). Dette er work-in-progress og vi håper at vi blir ferdig innen kort, men det er bare så ufattelig gøy å lage slike fortellinger, og nå kan jeg faktisk si at jeg begynner å få en viss erfaring med en sånn arbeidsform. Det skal bli spennende å bruke i skolesammenheng!
Abonner på:
Innlegg (Atom)