Smart interaktivtavle

Smart board, et smart undervisningsverktøy.

 

Tirsdag 5 mars holdt Hanne Wågsås et foredrag om bruk av Smart board i undervisningen. Smart board gir ganske mange muligheter for en lærer i læringssituasjonen, samtidig med at man får engasjert elvene mer i undervisningen ved bruk av smartboard.

Smartboard har mange interaktive muligheter, og man har mulighet for å lage variert og spennende undervisningsopplegg. Som lærer må man sette seg godt inn i hvordan smartboard fungerer, og det å lage et vellykket opplegg som skal føre til læring kan være tidkrevende. Undervisningsopplegget må ha et formål, og som lærer bør man knytte ett eller flere kompetansemål opp mot undervisningen man lager. (dette gjelder i og for seg når det kommer til all slags undervisning.)

Denne formen for undervisning krever at man er kjent med smartboard programmet, og kjenner til egenskapene de forskjellige funksjonene smartboard har å tilby. I starten kan det være tidkrevende å lage et undervisningsopplegg med bruk av smartbord, men sluttresultatet kan gjøre alt strevet verdt det.

Vi som gruppe har sansen for bruken av smartbord, det kan bidra med å engasjere elvene på en annen måte. Man får mulighet til å legge opp til undervisning som fanger flere elever som har ulike læringsmetoder. Eks ved å både ha ord, lyd og bilder av ting elever skal lære mer om. Legger man ned tiden i å lage et godt undervisningsopplegg på Smartboard er det en ressurs man kan benytte seg av gjennom tid, og man får også mulighet til å dele undervisningsopplegg med andre lærer. På den måten samarbeider man, hjelper man hverandre til å bli dyktigere lærer som vet å håndtere og bruke forskjellige programmer og forskjellige ikt-verktøy.

 

Vi syns forelesningen var lærerik, men for å virkelig få god kjennskap i Smartboard bør man nok sette av mer tid enn 3 timer. Det er et omfattende program som det bør vies mer tid til å få nøye veiledning i.

 

Elisabeth, Petter, Stine og Gerd Monica.

Interaktive tavler

Da er kvelden over med nok en motiverende IKT- økt. I kveld har fokuset vært på bruk av interaktive tavler i undervisningen. Interaktive tavler er innført i flere norske skoler som en moderne erstatning for den tradisjonelle kritt tavlen eller de hvite tusjtavlene. Foreleser var Hanne fra Kompetansesenteret i Halden som viste oss sin brede kunnskap innenfor dette feltet. Dette var en svært relevant forelesing for oss lærere om hvordan vi kan bli gode i vår bruk av smartboarder.

Etter vår erfaring med bruk av smarttaver står mange slike Smart boardtavler bortover i de norske skolene og blir svært lite brukt til sitt egentlige formål, og fungerer i sin helhet som en prosjektor for visning av PP eller filmsnutter hentet fra internett. Med denne kvelden kan jeg kanskje forstå hvorfor, for dette er et tema som krever stor innsats fra læreren. Det var mange verktøy, koblinger og kunnskap om PC som man skal sette seg inn i, men for et fantastisk redskap når man først har gjort dette. Det åpner opp læringsarenaen for elever på en helt ny og motiverende måte. Nå er det ikke lenger den gamle overheaden med lysark som flyter overalt som er i fokus.  

Hanne er en person som brenner for bruk av interaktive tavler i undervisningen og hun viste oss måter og eksempler på hvordan ulike undervisningsopplegg kan legges opp. Mange av funksjonene lå i programvaren man trenger for å kunne bruke Smartboard- Notebook. Dette programmet krever lisens, men på nettet kan man laste ned denne og bruke den i en prøveperiode på 30 dager. Ellers har skoler med interaktive tavler lisenser til bruk av Notebook.

I dag benyttes interaktive tavler av lærere over hele verden og har modernisert måten å undervise på. Disse tavlene er kommet for å bli og det er bare å sette seg inn i programvaren og starte bruken av interaktive tavler. Med disse tavlene tenker vi at lærere vil oppleve motivasjon, engasjement samt å se et stort læringsutbytte hos elevene.

Da er det bare å sette i gang med mappeoppgave 2 og prøve ut dette moderne tekniske verktøyet som forhåpentligvis vil gi elevene en ny læringshverdag!

Antonia, Anne, Marita, Maria og Alette

Erfaringer med bruk av film i undervisningen

Oppgaven vår var å filme oss selv i undervisningen. Vi oppdaget ganske fort at situasjonen var uvant både for oss og for elevene.
Vi prøvde to ulike kameraplasseringer, bak i klasserommet og fra kateteret.
Erfaringene var at plasseringen bak i klasserommet ga oss bedre overblikk i hvordan læringssituasjonen  var i klasserommet. Det ga oss en del informasjon om hvordan samspillet var mellom læreren og elevene. Samtidig var det en situasjon som gjorde de yngste elevene mer ukonsentrerte og urolige. Derfor tror vi dette ikke viser et helt riktig bilde av klasseromssituasjonen. Vi opplevede ikke det samme problemet på mellomtrinnet, noe vi tror skyldes at elevene er mer vant til de digitale verktøyene som de selv besitter og bruker i skolen og på fritiden. Vi tenker da på smarttelefoner, nettbrett og ulike kommunikasjonsverktøy som: skype, facebook, kik, facetime, etc.
Å plassere kameraet på kateteret ga oss en begrensning med vår bevegelse i klasserommet. Vi ble stående foran kamera, og fikk kun fokus på hvordan vi formidlet temaet, men ikke på samspillet mellom lærer og elev.

Vi erfarte at det er både fordeler og ulemper med filming i undervisning. En blir mer bevisst på sine sterke og svake sider.

Vår erfaringene er:

• - å bli bevisst på å ikke snakke for fort.
• -være tydelig når man gir beskjeder.
• -gjenta viktig fagstoff.
• -kroppsspråket er også viktig ved formidling av kunnskap.
• -ikke gi for mye informasjon på en gang.
• -stoppe opp for å trekke elevene med i undervisningen, ved f.eks. spørsmål.
• -få overblikk om alle elevene har riktig fokus.
• -at læreren beveger seg rundt i klasserommet.
• -ikke skrive på tavlen og snakke samtidig.
• -samspill lærer og elev.
• -når læreren stiller spørsmål, må man ha tålmodighet til å vente til elevene finner svaret selv og la dem svare.
• -viktig med variasjon i undervisningen for å få med alle.

Bruken av kamera i en undervisningssituasjon kan for mange være en bevisstgjørelse på hvordan en kan bli en bedre formidler, og samtidig få en oversikt over forholdene i klasserommet.

Veslemøy, Marianna og Jan Olav.

Kildekritisk bruk av internett

Forelesning med bibliotekar Anette Kure.

Tirsdag 12. februar hadde vi en interessant forelesning om kildekritisk bruk av internett. Anette Kure tok opp mange interessante temaer når det gjelder dette emnet. For det første snakket hun en del om elevers oppfatning av det som ligger på nettet. Veldig mange elever bruker klipp og lim metoden. Det er viktig at man som lærer er obs på dette, og gjør elevene oppmerksomme på dette i en tidlig alder.

Hvor gode er egentlig google-generasjonen til å søke opp informasjon, og vurdere det de har funnet? Det er et godt spørsmål. Det viser seg at de er mer opptatt av å finne masse stoff, og ikke så opptatt av kvaliteten. Det er viktig at elevene blir kjent med internett, og vet hvor de skal søke og hva de skal se etter. Det er fort gjort at det blir en haug med masse informasjon og vanskelig informasjon som de ikke klarer å bearbeide. Kure snakket om å være informasjonskompetent. I det la hun at vedkommende måtte kunne:

-          Definere oppgaven

-          Lokalisere ressursene

-          Velge (og vrake) kilder

-          Ta vare på informasjonen og organisere den

-          Bearbeide informasjonen og formulere den som egen kunnskap i et produkt

-          Presentere egen kunnskap

-          Vurdere arbeidet

Kure snakket også om viktigheten av en god bibliotekar/bibliotek på skolene. Kompetansemålene i norsk etter 2.trinn til og med etter 10.trinn, tar for seg en form for litteratur. Elevene skal bli kjent med ulike typer litteratur gjennom ulike typer bøker. Her kan bibliotekene være til god hjelp dersom man har dette ved sin skole. Dette kan også være med å påvirke eleven til å bruke biblioteket mer, dersom de f.eks. skal finne fagstoff eller annen informasjon. Mange ganger kan det være enklere enn å ta seg en tur ut på det store internettet.

Sist men ikke minst la hun ganske stor vekt på begrepene digital kompetanse og informasjonskompetanse. Definisjonen på digital kompetanse går ut på ferdigheter, kunnskaper og holdninger som alle vil trenge for å kunne få best mulig utbytte og læring av digitale medier. Og for å kunne føle mestring i kunnskapssamfunnet.  Mens informasjonskompetanse, som vi var inne på litt tidligere, går på dette med å hente informasjon og bearbeide dette til et fullstendig arbeid. Disse to begrepene sklir på mange måter litt over i hverandre. Det som er viktig er at elevene på et tidspunkt lærer seg å bli kildekritiske, de må lære seg å finne ut hva som er nyttig informasjon og hva som ikke er relevant. Dagens samfunn blir mer og mer digitalisert, og dagens barn og unge er fremtidens håp. Dermed er det viktig at de lærer seg god teknikk når det gjelder å være kildekritiske. Dette kan de dra god nytte av når de blant annet kommer på høgskoler og universiteter hvor dette vektlegges i aller høyeste grad.

- Alette, Anne, Antonia, Maria og Marita

Tanker rundt opphavsrett og kildebruk

Forelesningen tok opp en interessant problemstilling som satte digital kompetanse opp mot informasjonskompetanse. Per definisjon går digital kompetanse ut på kreativitet, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for læring; mens informasjonskompetansen dreier seg om å definere en oppgave, hente informasjon og bearbeide dette til et produkt, enten analogt eller digitalt. Disse begrepene sklir over i hverandre men har også forskjeller. Det er viktig for elevene å beherske informasjonskomptetansen både analogt og digitalt, men i dagens samfunn og den utviklingen som har skjedd vet vi med sikkerhet at elevene i fremtiden vil møte mer digitale abeidsformer. I denne sammenheng er det viktig at læreren er obs på utfordringene man kan møte i den digitale verden og dette vil vi se nærmere på nå.

Utfordingene handler mest om kildekritisk holdning og i forbindelse med dette er elevene nødt til å vite hvor de skal lete etter korrekt informasjon. Elevene må også kjenne til opphavsrett og hva som ligger i dette begrepet. Det finnes mange elevtekster og produkter på nett som man kan hente informasjon fra, men har de som har skrevet denne informasjonen tenkt på kildekritikk og opphavsrett?

Vår oppgave som lærere blir å lære elevene studieteknikk der de blir bevisste på enkle teknikker de kan bruke. 

1. Elevene må lære å søke på internett. Eks. bruke emneportaler, avanserte søk og mindre kommersielle søkeportaler enn Google. 

2. Elevene må lære å sjekke bakgrunnen for at teksten ligger der, kunne bedømme en side som troverdig eller ei og være reflektert over forfatteren av teksten. 

3. Elevene må lære å ikke kopiere villt fra internett, men å gjøre teksten til sin egen. 

Dersom ikke elevene blir informasjonsbevisste på nett kan dette føre til at informasjonskvaliteten på nett vil bli gradvis dårligere og feilprosenten på den informasjonen som ligger der, blir større. Elevene vil også møte på enda større utfordringer når de begynner på høgskoler og universitet der kravet til kildekritikk er svært høyt. Dette arbeidet bør det settes fokus på allerede i barneskolen og lærerne i hele grunnskolespekteret er sentrale i denne sammenhengen.

Fredrik, Alexander og Tor-Kristian 

E-twinning

Tirsdag 29. januar var det forelesning om eTwinning ved Hilde Øen, og i etterkant satt vi i gruppen igjen med mange interessante spørsmål og tanker. Det vi lærte var at det er et Europeisk skolesamarbeid, og at skoler fra hele Europa kan registrere seg og utveksle prosjekter ved hjelp av sin private, digitale plattform, Twinspace. Noen ganger kan det være at lærere kvier seg for å starte med slike prosjekter med elevene, fordi de er redd for at man må store IKT kunnskaper for å kunne være med. Denne tanken ble straks avfeid av Hilde Øen, hun forsikret oss om at det var ikke tilfelle. Man trenger kun grunnleggende kunnskaper i IKT.

Hun fortalte også at det som skiller eTwinning fra andre måter å gjennomføre internasjonale prosjekter på er at dette er et nettbasert skolesamarbeid der det ikke gis økonomisk støtte til utvekslinger og reiser. Av samme grunn medfører heller ikke eTwinning lange søknadsprosedyrer og rapporteringsarbeid, slik det kreves når det gis økonomisk støtte. eTwinning er ment å være et lavterskeltilbud for de som har ingen, litt eller mye erfaring med bruk av digitale medier, og tanken er at dette skal være korte eller lengre prosjekter som det er enkelt å komme i gang med.

Utover i økten lærte vi at en lærer som er registrert på eTwinning-portalen (www.etwinning.net) vil få tilgang på ulike verktøy for å gjennomføre partnersøk, få idéer til hva et prosjektsamarbeid kan handle om, samt få anledning til å delta på ulike typer kurs og opplæring. Opplæringa kan skje gjennom deltagelse i online læringsbegivenheter, gjennom nettbasert deltagelse i ulike faggrupper, eller ved deltagelse på faglige arbeidsseminar i en av Europas storbyer. Slike seminarer anbefalte Hilde Øen. De gir både et faglig, sosialt og kulturelt løft som de fleste lærere opplever som etterlengtet, lærerikt og ikke minst inspirerende. Eneste kravet for å søke om deltagelse på seminarene er at man allerede er registrert på eTwinning-plattformen.

Videre lærte vi at alle registrerte eTwinning-prosjekt får tilgang på et eget Twin Space, som er et elektronisk, passordbeskyttet «samarbeidsrom» på eTwinning-portalen. Twin Space er flerspråklig, brukervennlig og prosjektorientert og gir elever og de deltagende lærerne anledning til å planlegge, kommunisere og dele arbeid på en trygg og reklamefri måte. Lærerne registrerer selv sine elever på Twin Space samt bestemmer hvilket rettighetsnivå elevene tildeles (lese og/eller publisere). Blogg, forum, wiki, chat, mail og kalender er noen av samarbeidsverktøyene som tilbys på Twin Space. I tillegg finnes det ulike muligheter for fildeling.

En annen ting Hilde Øen snakket varmt om var de positive sidene ved å ta i bruk eTwinning.

Der var det flere punkter hun var innom.

·         Kunnskapsløftet:

~        IKT som basisferdigheter

~        Fremmedspråk

~        Kulturellkompetanse og internasjonalisering

·         Lav terskel for læring med digitale verktøy

·         Nye muligheter for tilpasset opplæring

·         Motiverende for både lærere og elever.

Ø  eTwinning gir muligheter til å arbeide flerkulturelt og tverrfaglig for å oppnå et pedagogisk, sosialt og kulturelt utbytte.

eTwinning er etter gruppas mening en måte og fremme samarbeid mellom lærere og elever i Europa på en enkel, vennlig og oppbyggende måte. Vi ser at det handler om læring, eksperimentering med nye undervisningsmetoder, ny teknologi og nye måter å utføre vanlige oppgaver på. Og tankene vi sitter igjen med er at vi gjennom deltagelse i et eTwinning-prosjekt, kan være en berikende erfaring for både lærere og elever.

 

 

Julie, Marie,Stine, Diana

Kildekritisk bruk av internett

Tirsdagens forelsening med Anette Kure brakte mange interessante emner på banen. Hun satte søkelyset på skolebibliotekenes/skolebibliotekarenes betydning i skolehverdagen. Hun belyste også problematikken rundt digital informasjonssøk og bearbeiding av informasjon. Kompetansemålene etter 2-, 4-, 7- og 10-trinn krever mye av elever og lærerne som skal gi elevene denne digitale kompetansen. Er alle lærerne kompetente på dette feltet?

De fleste elevene i dag er gode internettbrukere. Spørsmålet er om de unge bruker nettet på en konstuktiv og fornuftig måte. Kure henviser til forsking på dette feltet som sier at dagens unge er flinke til å søke, men dårlige på å bearbeide stoffet. Dette er også en erfaring vi sitter igjen med. Når elevene skal finne informasjon til eget arbeid klarer de dette fint, men å bearbeide det på egenhånd byr ofte på utfordringer.  De klarer ofte ikke trekke ut det de trenger av informasjon og bruke den på riktig måte. De har lett for å kopiere det som står der. Elevene må få veileding og hjelp til å trekke ut og formulere stoffet slik at de selv forstår og kan videreformidle det.


Vi som lærere har en viktig oppgave i forhold til elevene når det gjelder kildekritikk. Vi må lære dem å være kritiske til informasjonen de finner. Vi må bevisstgjøre dem på at det som de finner på nettet ikke alltid er korrekt. Elevene må bli lært opp til at det finnes mange ulike ståsteder, og derfor blir det mange forskjellige meninger og vinklinger av samme informasjon. Det er derfor viktig at de læres til å bruke ulike kilder slik at de får informasjon fra ulike ståsteder.

Etter egen erfaring ser vi at barn i barneskolen ofte bruker Google som eneste søkemotor. Mange av oss lærere er ikke flinke nok til å informere og vise elevene andre søkemotorer. Når man søker etter informasjon på Google får vi mange treff, men ofte er ikke alt relevant og godt brukbart stoff for elevene. Vi har en utfordring til å bli flinkere til å vise elevene gode søkemotorer.

Jan Olav, Marianna og Veslenmøy