Om samskrivingverktøy

Det finnes flere samskrivingsverktøy på nett man kan bruke for å produsere tekster sammen som gruppe, uten at man befinner seg på samme geografiske sted. Eksempler på dette er: google docs, wikisider, meetingwords.com, samskriving.ndla.no og ulike kombinasjoner. I prinsippet fungerer dette slik at man kan skrive i samtidig i samme dokument, samtidig som de andre som deltar i samme dokumentet ser endringene som blir gjort i samtid. Men det er noen forskjeller. I google docs kan man lagre dokumentet og endringene som er gjort for å bevare teksten. Det er ikke alle samskrivingsverktøy som har denne løsningen, og dersom man ikke få lagra er man avhengig av å ta backup i f.eks. Word eller likende for at det man har skrevet ikke skal gå tapt. 

Det å benytte seg av slike samskrivingsverktøy kan være veldig gunstig for studenter som f.eks. skal samarbeide om et eller annet prosjekt, rapport eller liknende, og ikke har mulighet til å møtes fysisk. Da kan man benytte et slikt samskrivingsverktøy for å produsere rapporten; kanskje sammen med Skype (eller andre kommunikasjonsverktøy) samtidig? 

Når det kommer til bruk i skolen, er vi nok enige om gruppe i at dette egner seg mindre godt, i hvert fall på barneskolen. Det vil bli mer «tull og fjas» der elevene synes det er morsommere å ødelegge for hverandre enn å faktisk samarbeide for å få til et bra resultat sammen. Om man skal benytte det på barneskolen er det nok i så fall mest hensiktsmessig på de aller høyeste klassetrinnene og da som grupper, med mye veiledning og styring av lærer underveis. Dette for at det ikke skal «skli ut». Etter hvert som elevene blir eldre vil nok bruk av samskrivingsverktøy fungere mer hensiktsmessig. 

Wikispaces er en samskrivingtjeneste som ikke fungerer like direkte som de andre samskrivingtjenestene som er nevnt her. Denne tjenesten kaller vi for en asynkron tjeneste.  Det er likevel en tjeneste som egner seg godt til samskriving, men man må være bevist på begrensningene. Kun en bruker bør være editor i dokumentet om gangen, hvis ikke kan man være uheldig overskrive andres endringer når man lagrer dokumentet. På tross av dette gir wikispaces på mange måter et mer ryddig bilde av teksten man arbeider med, siden man slipper ulike farger og konstante endringer i teksten.

Wikipedia er en samskrivingstjeneste på nettet, der i prinsippet hvem som helt kan gå inn og skrive og redigere (selv om det er noen som sitter og redigerer alt som blir lagt ut, slik at det skal være en viss «standard» der.) Dette kan man f.eks. benytte seg av i et skoleprosjekt, lage en artikkel på wikipedia f.eks. om skolen til elevene eller likende. 

Skrevet av: Alexander Karlsen, Tor-Kristian Pettersen og Fredrik Hansen

Erfaringer ved bruk av videoopptak for å vurdere egen undervisning

Vi har gjennomført oppgaven der vi skulle filme en snutt av vår egen undervisning. Dette var litt pinlig, men også lærerikt. Vi så raskt at vi lærere kanskje oppfatter oss selv annerledes enn det elevene gjør.

For det første, var det veldig rart å se seg selv på film, ikke minst å høre sin egen stemme: «Snakker jeg så høyt? Har jeg så lys stemme?», var umiddelbare tanker. Man blir ikke bare klar over hvordan man bruker stemmen og hvor tydelig man snakker, men man blir også bevisst på kroppsspråket sitt. Man ser raskt om man er avslappet og trygg i undervisningssituasjonen, eller om man underviser i noe man ikke føler seg komfortabel med. Man legger også merke til fakter man gjør og unødvendige ord man bruker, som for eksempel: «ikke sånt», «på en måte», «lissom», «åsså (dialekt)» osv.

Vi så også at det kan virke som at man er kortfattet og lett forståelig ovenfor elevene, men etter å ha sett i gjennom videoene ser vi at tiden går raskere når man forteller og forklarer, enn når man er den som lytter. Det er derfor viktig at vi som lærere er konsekvente når vi legger frem et nytt emne – vi må velge ord og begreper som elevene har forutsetninger for å forstå. Dette er spesielt viktig når man underviser i fag der man bruker flere nye begreper, som i matematikk.

Vi så også at man kan finne på å snu seg mot tavla for å forklare noe man synes er spennende. Når man snakker mot tavla og ikke har blikkontakt med elevene, er det derimot raskt gjort for de som lytter å falle ut. Da kan man også miste kontrollen over klassen, fordi de vet at du ikke ser på dem akkurat da. Andre faktorer vi ble mer bevisst på var dette med bruk av konkreter. Konkreter er også viktig når vi lærere forklarer noe, ikke bare når elevene jobber med egne oppgaver. Har de konkrete eksempler å forholde seg til, som for eksempel bilder, skjemaer, smartboard eller diverse gjenstander, har elevene noe de kan relatere den nye kunnskapen til. Når man underviser om bergarter i naturfag, er det en fordel å ha med eksempler på de ulike bergartene man faktisk snakker om. Læringen blir forsterket av det visuelle. For det som virker logisk for oss lærere som kan faget, er ikke nødvendigvis logisk for elevene.

Hilsen Ruth, Pernille og Marlene

Hva er den beste løsningen for å få økt elevenes IKT-ferdigheter?

Veldig mange elever har gode digitale ferdigheter, men dessverre er det vanligvis innenfor et snevert område. Dette er fordi de fleste barn/unge for det meste bruker PC og internett til å spille spill, og veldig lite annet.

Vår erfaring med elever, er at de ofte kan navngi mange ulike nettsteder for spill. Men når man spør om hvilken søkemotor de vanligvis bruker for å finne frem til fakta/informasjon, så er det veldig mange som rett og slett ikke er sikre på hva en søkemotor er. Mange elever har også vanskelig for å forstå hvordan et mappesystem virker.

Siden det er så mange elever som mangler mye grunnleggende ferdigheter innen digitale medier, så mener jeg at man må begynne å jobbe med å utvikle disse ferdighetene så tidlig som mulig. Dette kan vi kun få til ved at lærere får den nødvendige kursingen de trenger for å kunne stå foran en klasse og føle seg trygg på at de mestrer de digitale mediene de selv skal benytte i undervisningen, og som de skal lære bort/undervise elevene i. Det hjelper lite å ha tilgang på de ulike digitale midlene dersom man ikke føler seg trygg, for da vil man ofte velge en alternativ løsning der man kan unngå å benytte disse midlene eller ikke benytte seg av de mulighetene de gir. Blant annet er det en del lærere som ikke har blitt vist mulighetene de har ved å benytte Notebook og Smartboard på den optimale måten, og da blir de heller brukt som en erstatning for PowerPoint.

Den beste metoden for elevene å lære på er å få en lærer som er entusiastisk og brenner for det elevene skal lære. Dette kan kun oppnås når læreren er trygg på de midlene de benytter. Da er de sikre og føler det ikke ubehagelig å skulle stå foran elevene, fordi de kan det de skal undervise i. Når lærerne er trygge på det de gjør får elevene et godt miljø for læring, og dersom man bygger opp vanskelighetsgraden på oppgavene/programmene gradvis, så vil elevene også få oppleve at de mestrer et program før de går videre til noe nytt. Og mestring er den viktigste faktoren for å få elevene inspirert til å ville lære mer.

Hilsen Pernille, Marlene og Ruth.

Digitale bildefortellinger

Bilder kan være en sterk måte å kommunisere på. Bilder, ord og lyd kan være en enda sterkere måte å kommunisere på. Under forelesningen som dreide seg om digitale bildefortellinger fikk vi se ulike eksempler på bildefortellinger, der budskapet var like ulikt som det videoene var. Felles var at alle hadde et personlig preg, enten gjennom stemme, musikksjanger og/eller bildebruk.

 En video var veldig ukritisk til hvordan den brukte bilder av andre. Personen som hadde laget videoen, ei jente i ungdomsalderen, hadde brukt flere bilder av personer hun kjente, disse ofte i beruset tilstand. Hun var nok ikke klar over at hun egentlig skulle ha tillatelse av de som var avbildet, og hadde sendt inn videoen i en større konkurranse. På en annen video var det brukt enkle tekniske tegninger av ei jente som forklarte hva slags rom hun har. Videoen tok utgangspunkt i noe tilsynelatende kjent og alminnelig - et vanlig soverom. Etter hvert som tegningene utviklet seg forstod vi at hun ikke bodde på et vanlig rom, men på en institusjon. Jentas stemme ved siden av disse bildene gjorde dette til en sterk video. Hun lot spenningen bygge seg opp underveis, og poenget ble ikke avslørt med en gang. En tredje video viste hvordan studenter hadde valgt å løse en refleksjonsoppgave gjennom å bruke digital bildefortelling. De hadde tatt bilder av seg selv for å illustrere en historie. Historien ble både humorpreget og personlig, og de trengte ikke å bekymre seg for opphavsrett til bildene. En fjerde video som ble vist, viste hvordan man med utgangspunkt i ett enkelt bilde, kan lage en hel fortelling. Mannen som hadde laget videoen, skapte en slags nysgjerrighet rundt alt det han ikke visste om bildet, men spekulerte rundt. På samme måte kan man gjøre elever nysgjerrige ved oppstarten av et nytt tema.

Denne forelesningen gav noen ideer til hvordan vi kan løse vår oppgave med digital bildefortelling. Det var fint å se hvordan multimodale tekster kan gi en annen innfallsvinkel på ulike tema, på en annen måte enn det bare ord kan. Det var også fint å se hvordan skaperne av de ulike videoene hadde løst dette med opphavsrett og at man faktisk kan lage egne bilder og fortsatt sette sammen en spennende bildefortelling. Noe av det vi bør tenke på når vi arbeider med vår egen bildefortelling kom tydelig frem i videoen med jenta som viser frem rommet sitt – vi må ikke avsløre alle fakta og budskapet i fortellingen med en gang. De som ser på må bli interesserte og nysgjerrige på å få vite noe mer, eller undre på hva fortsettelsen er. Skriver man både tema, fakta, tolkninger og budskap på en krittavle, er det lite sannsynlig at man får alle like nysgjerrige og motiverte som det man kan bli ved å se en god bildefortelling. Det at elevene selv kan bearbeide lærestoffet gjennom å lage sin egen bildefortelling virker også som en god læringsstrategi. En annen stor fordel at programmet er gratis, og elevene lærer det raskt.

Hilsen Ruth, Pernille og Marlene.

Forelesning om kildekritisk bruk av internett

I uke 7 hadde vi Anette Kure som foreleser.

Forelesningen handlet om hva målet med å inkludere biblioteket og bibliotekarens kompetanse i undervisningen skulle være. Dette er et interessant tema siden elevene til tider får ansvaret for egen læring.

Et spørsmål som oppstår i forbindelse med dette er: Hvordan skal elevene vite hva som skal til for å nå læringsmålene?

I skolen er det mange lærere som praktiserer "skriv av tavla" undervisning. Elevene lærer da å kopiere stoff som læreren har funnet frem og mener er viktig. Dette gjør elevene utrolig gode på det å kopiere, men hva det er som er viktig i stoffet er noe som går dem hus forbi.

Når elevene blir satt til å skulle finne frem viktig stoff selv fortsetter de derfor å gjøre det de har blitt trent på å gjøre og er gode på, nemlig kopiere fra nettet og lime inn i et dokument. Dette kan skje uten at elvene har lest igjennom det de har skrevet og også sjekket det opp mot annen informasjon de måtte finne. De blir med andre ikke lært opp til å være nøye med hvilken informasjon de velger og hvorfor velge en fremfor en annen.

De elevene som vokser opp med denne taktikken kalles google-generasjonen. De er glad i mange treff på google hvor de kan kopiere og lime inn, uten å være særlig flinke til å vurdere det de finner.

Hvorfor ble det slik?

Noe av grunnen kan være at lærerne selv ikke er flinke til å være kildekritiske. Mange lærere forholder seg først og fremt til en lærebok og lager tester/ undervisningsopplegg i forbindlese med den. Det som er skremmende med dette er at det i mange lærebøker er lite eller ingen kildehenvisning. Elevene skal kunne kildehenvisning etter 10. klasse men foran dem må lærere gå foran med gode eksempler og praktisere dette i større grad.

Det er her biblioteket og bibliotekarens kompetanse kommer inn. Bibliotekaren kjenner biblioteket og vet hvilken informasjon som har bra kildehenvisninger og kjenner også innholdet i mange av bøkene på biblioteket. Biblioteket i seg selv er mer enn bare ett sted hvor det er en haug med bøker. Det er et sted hvor man skal finne temaer og jobbe med disse. Å finne den riktige i formasjonen på biblioteket er en arbeidsform og en metode.

Biblioteket har også mange av de bøkene som på nettet koster penger.
Dette er også noe som det er viktig at elevene forstår, at informasjonen på nettet ofte kan koste penger. Grunnen er jo at de som har forsket på stoffet trenger å få tjent inn det de har lagt ut i kostnader.

Vi mener at dette var en god forelesning for å gjøre oss klar over hvor viktig det er at lærere selv blir gode i kildehenvisning. Det har også gitt oss innspill når det gjelder flere søkemotorer på nettet. Google er ikke det eneste eller nødvendigvis den beste søkemetoden vi har.

Hilsen Pernille, Marlene og Ruth

Sosiale medier/ Digital mobbing

Dagens digitaliserte samfunn gir oss mange nye muligheter. For oss pedagoger har de digitale hjelpemidlene gitt oss større arbeidsrom. Vi ser nytteverdien av de ulike verktøyene i undervisningsøyemed, hvor dette vil være nyttig for alle elever. Her er det store muligheter for differensiering og tilrettelegging for den enkelte elev.

I dagens samfunn er barn helt ned i 2/3 års alderen allerede brukere av digitale verktøy. De mestrer tidlig de mulighetene som ligger i disse verktøyene og bruker de aktivt.  Overgangen fra spill/film og inn i de sosiale mediene kan derfor gå raskt. Selv om det ofte er aldersgrense på mange av disse  opplever vi  i skolen at aldersgrenser brytes. Det er mye snakk blant elevene om chat, Instagram, skype, kik, facebook osv.

I barneskolen er det liten mulighet for bruk av disse mediene, da det ikke er tillat med bruk av egne mobiltelefoner og nettbrett. Det å være på nett er i dag en stor del av de unges hverdag og muligheten for å oppleve digital mobbing er stor. Selv om skolen har klare grenser for nettbruk og god opplæring på nettvett, merker vi en økning av barn som opplever digital mobbing i form av negative meldinger, bilder, kommentarer o.l på fritiden. Skolehverdagen preges dermed av usikkerhet og engstelse for å skulle møte de som utøver mobbingen. Resultatet kan være at eleven uteblir fra undervisning.

Derfor er det viktig at skolen har fokus på hvordan man oppfører seg på nett, hva som ligger under uttrykket ytringsfrihet og hva gjør man hvis man opplever mobbing på sosiale medier. Men det er fortsatt foreldrenes ansvar å følge med på egne barns nettbruk.

Forskning viser at vi i Norge ligger helt på topp når det gjelder digital mobbing noe de mener skyldes at vi er ekstremt teknologisk oppdatert på hjemmebane. Det positive er at vi scorer godt over snittet på digitale ferdigheter, som gjelder kunnskap om kildekritikk og personvern.

Les mer om temaet her:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Digital-mobbing-skaper-en-helt-unodvendig-frykt-hos-foreldre-og-larere-7108616.html

 

http://www.aftenposten.no/kultur/Norske-barn-moter-mer-trobbel-pa-nett-7112356.html

 Marianna, Veslemøy og Jan Olav

 

 

 

Bett 2013

To av oss på gruppa var så heldige å få være med på Bett i London. Bett er en gigantisk messe, hvor man kan oppdage teknologi for utdanning og læring. De inspirerer til å forme og forbedre klasserommet. Bett gir deg mulighet til å utforske og teste hvordan teknologien kan forbedre klasserommet og øke effektiviteten. I år var Bett flyttet til ExCel, de hadde 3800 arrangementer og ventet 30 000 besøkende de fire dagene det foregår. Man kan delta på konferanser og seminarer, eller man kan gå rundt og se på de forskjellige utstillingene og produktene.

Bett er noe vi vil anbefale alle å ta turen til, da det er utrolig mye spennende og interessant å se på som en lærer, spesielt da IKT lærer. De ligger langt foran oss i utviklingen av et teknologisk klasserom, og det er inspirerende å se på alle de forskjellige produktene og ideene de har.

Slenger ved linken sånn til slutt så kan dere se litt selv, http://www.bettshow.com.

Tine, Vivian, Hans