Hva er den beste løsningen for å få økt elevenes IKT-ferdigheter?

Veldig mange elever har gode digitale ferdigheter, men dessverre er det vanligvis innenfor et snevert område. Dette er fordi de fleste barn/unge for det meste bruker PC og internett til å spille spill, og veldig lite annet.

Vår erfaring med elever, er at de ofte kan navngi mange ulike nettsteder for spill. Men når man spør om hvilken søkemotor de vanligvis bruker for å finne frem til fakta/informasjon, så er det veldig mange som rett og slett ikke er sikre på hva en søkemotor er. Mange elever har også vanskelig for å forstå hvordan et mappesystem virker.

Siden det er så mange elever som mangler mye grunnleggende ferdigheter innen digitale medier, så mener jeg at man må begynne å jobbe med å utvikle disse ferdighetene så tidlig som mulig. Dette kan vi kun få til ved at lærere får den nødvendige kursingen de trenger for å kunne stå foran en klasse og føle seg trygg på at de mestrer de digitale mediene de selv skal benytte i undervisningen, og som de skal lære bort/undervise elevene i. Det hjelper lite å ha tilgang på de ulike digitale midlene dersom man ikke føler seg trygg, for da vil man ofte velge en alternativ løsning der man kan unngå å benytte disse midlene eller ikke benytte seg av de mulighetene de gir. Blant annet er det en del lærere som ikke har blitt vist mulighetene de har ved å benytte Notebook og Smartboard på den optimale måten, og da blir de heller brukt som en erstatning for PowerPoint.

Den beste metoden for elevene å lære på er å få en lærer som er entusiastisk og brenner for det elevene skal lære. Dette kan kun oppnås når læreren er trygg på de midlene de benytter. Da er de sikre og føler det ikke ubehagelig å skulle stå foran elevene, fordi de kan det de skal undervise i. Når lærerne er trygge på det de gjør får elevene et godt miljø for læring, og dersom man bygger opp vanskelighetsgraden på oppgavene/programmene gradvis, så vil elevene også få oppleve at de mestrer et program før de går videre til noe nytt. Og mestring er den viktigste faktoren for å få elevene inspirert til å ville lære mer.

Hilsen Pernille, Marlene og Ruth.

Digitale bildefortellinger

Bilder kan være en sterk måte å kommunisere på. Bilder, ord og lyd kan være en enda sterkere måte å kommunisere på. Under forelesningen som dreide seg om digitale bildefortellinger fikk vi se ulike eksempler på bildefortellinger, der budskapet var like ulikt som det videoene var. Felles var at alle hadde et personlig preg, enten gjennom stemme, musikksjanger og/eller bildebruk.

 En video var veldig ukritisk til hvordan den brukte bilder av andre. Personen som hadde laget videoen, ei jente i ungdomsalderen, hadde brukt flere bilder av personer hun kjente, disse ofte i beruset tilstand. Hun var nok ikke klar over at hun egentlig skulle ha tillatelse av de som var avbildet, og hadde sendt inn videoen i en større konkurranse. På en annen video var det brukt enkle tekniske tegninger av ei jente som forklarte hva slags rom hun har. Videoen tok utgangspunkt i noe tilsynelatende kjent og alminnelig - et vanlig soverom. Etter hvert som tegningene utviklet seg forstod vi at hun ikke bodde på et vanlig rom, men på en institusjon. Jentas stemme ved siden av disse bildene gjorde dette til en sterk video. Hun lot spenningen bygge seg opp underveis, og poenget ble ikke avslørt med en gang. En tredje video viste hvordan studenter hadde valgt å løse en refleksjonsoppgave gjennom å bruke digital bildefortelling. De hadde tatt bilder av seg selv for å illustrere en historie. Historien ble både humorpreget og personlig, og de trengte ikke å bekymre seg for opphavsrett til bildene. En fjerde video som ble vist, viste hvordan man med utgangspunkt i ett enkelt bilde, kan lage en hel fortelling. Mannen som hadde laget videoen, skapte en slags nysgjerrighet rundt alt det han ikke visste om bildet, men spekulerte rundt. På samme måte kan man gjøre elever nysgjerrige ved oppstarten av et nytt tema.

Denne forelesningen gav noen ideer til hvordan vi kan løse vår oppgave med digital bildefortelling. Det var fint å se hvordan multimodale tekster kan gi en annen innfallsvinkel på ulike tema, på en annen måte enn det bare ord kan. Det var også fint å se hvordan skaperne av de ulike videoene hadde løst dette med opphavsrett og at man faktisk kan lage egne bilder og fortsatt sette sammen en spennende bildefortelling. Noe av det vi bør tenke på når vi arbeider med vår egen bildefortelling kom tydelig frem i videoen med jenta som viser frem rommet sitt – vi må ikke avsløre alle fakta og budskapet i fortellingen med en gang. De som ser på må bli interesserte og nysgjerrige på å få vite noe mer, eller undre på hva fortsettelsen er. Skriver man både tema, fakta, tolkninger og budskap på en krittavle, er det lite sannsynlig at man får alle like nysgjerrige og motiverte som det man kan bli ved å se en god bildefortelling. Det at elevene selv kan bearbeide lærestoffet gjennom å lage sin egen bildefortelling virker også som en god læringsstrategi. En annen stor fordel at programmet er gratis, og elevene lærer det raskt.

Hilsen Ruth, Pernille og Marlene.

Forelesning om kildekritisk bruk av internett

I uke 7 hadde vi Anette Kure som foreleser.

Forelesningen handlet om hva målet med å inkludere biblioteket og bibliotekarens kompetanse i undervisningen skulle være. Dette er et interessant tema siden elevene til tider får ansvaret for egen læring.

Et spørsmål som oppstår i forbindelse med dette er: Hvordan skal elevene vite hva som skal til for å nå læringsmålene?

I skolen er det mange lærere som praktiserer "skriv av tavla" undervisning. Elevene lærer da å kopiere stoff som læreren har funnet frem og mener er viktig. Dette gjør elevene utrolig gode på det å kopiere, men hva det er som er viktig i stoffet er noe som går dem hus forbi.

Når elevene blir satt til å skulle finne frem viktig stoff selv fortsetter de derfor å gjøre det de har blitt trent på å gjøre og er gode på, nemlig kopiere fra nettet og lime inn i et dokument. Dette kan skje uten at elvene har lest igjennom det de har skrevet og også sjekket det opp mot annen informasjon de måtte finne. De blir med andre ikke lært opp til å være nøye med hvilken informasjon de velger og hvorfor velge en fremfor en annen.

De elevene som vokser opp med denne taktikken kalles google-generasjonen. De er glad i mange treff på google hvor de kan kopiere og lime inn, uten å være særlig flinke til å vurdere det de finner.

Hvorfor ble det slik?

Noe av grunnen kan være at lærerne selv ikke er flinke til å være kildekritiske. Mange lærere forholder seg først og fremt til en lærebok og lager tester/ undervisningsopplegg i forbindlese med den. Det som er skremmende med dette er at det i mange lærebøker er lite eller ingen kildehenvisning. Elevene skal kunne kildehenvisning etter 10. klasse men foran dem må lærere gå foran med gode eksempler og praktisere dette i større grad.

Det er her biblioteket og bibliotekarens kompetanse kommer inn. Bibliotekaren kjenner biblioteket og vet hvilken informasjon som har bra kildehenvisninger og kjenner også innholdet i mange av bøkene på biblioteket. Biblioteket i seg selv er mer enn bare ett sted hvor det er en haug med bøker. Det er et sted hvor man skal finne temaer og jobbe med disse. Å finne den riktige i formasjonen på biblioteket er en arbeidsform og en metode.

Biblioteket har også mange av de bøkene som på nettet koster penger.
Dette er også noe som det er viktig at elevene forstår, at informasjonen på nettet ofte kan koste penger. Grunnen er jo at de som har forsket på stoffet trenger å få tjent inn det de har lagt ut i kostnader.

Vi mener at dette var en god forelesning for å gjøre oss klar over hvor viktig det er at lærere selv blir gode i kildehenvisning. Det har også gitt oss innspill når det gjelder flere søkemotorer på nettet. Google er ikke det eneste eller nødvendigvis den beste søkemetoden vi har.

Hilsen Pernille, Marlene og Ruth

Sosiale medier/ Digital mobbing

Dagens digitaliserte samfunn gir oss mange nye muligheter. For oss pedagoger har de digitale hjelpemidlene gitt oss større arbeidsrom. Vi ser nytteverdien av de ulike verktøyene i undervisningsøyemed, hvor dette vil være nyttig for alle elever. Her er det store muligheter for differensiering og tilrettelegging for den enkelte elev.

I dagens samfunn er barn helt ned i 2/3 års alderen allerede brukere av digitale verktøy. De mestrer tidlig de mulighetene som ligger i disse verktøyene og bruker de aktivt.  Overgangen fra spill/film og inn i de sosiale mediene kan derfor gå raskt. Selv om det ofte er aldersgrense på mange av disse  opplever vi  i skolen at aldersgrenser brytes. Det er mye snakk blant elevene om chat, Instagram, skype, kik, facebook osv.

I barneskolen er det liten mulighet for bruk av disse mediene, da det ikke er tillat med bruk av egne mobiltelefoner og nettbrett. Det å være på nett er i dag en stor del av de unges hverdag og muligheten for å oppleve digital mobbing er stor. Selv om skolen har klare grenser for nettbruk og god opplæring på nettvett, merker vi en økning av barn som opplever digital mobbing i form av negative meldinger, bilder, kommentarer o.l på fritiden. Skolehverdagen preges dermed av usikkerhet og engstelse for å skulle møte de som utøver mobbingen. Resultatet kan være at eleven uteblir fra undervisning.

Derfor er det viktig at skolen har fokus på hvordan man oppfører seg på nett, hva som ligger under uttrykket ytringsfrihet og hva gjør man hvis man opplever mobbing på sosiale medier. Men det er fortsatt foreldrenes ansvar å følge med på egne barns nettbruk.

Forskning viser at vi i Norge ligger helt på topp når det gjelder digital mobbing noe de mener skyldes at vi er ekstremt teknologisk oppdatert på hjemmebane. Det positive er at vi scorer godt over snittet på digitale ferdigheter, som gjelder kunnskap om kildekritikk og personvern.

Les mer om temaet her:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Digital-mobbing-skaper-en-helt-unodvendig-frykt-hos-foreldre-og-larere-7108616.html

 

http://www.aftenposten.no/kultur/Norske-barn-moter-mer-trobbel-pa-nett-7112356.html

 Marianna, Veslemøy og Jan Olav

 

 

 

Bett 2013

To av oss på gruppa var så heldige å få være med på Bett i London. Bett er en gigantisk messe, hvor man kan oppdage teknologi for utdanning og læring. De inspirerer til å forme og forbedre klasserommet. Bett gir deg mulighet til å utforske og teste hvordan teknologien kan forbedre klasserommet og øke effektiviteten. I år var Bett flyttet til ExCel, de hadde 3800 arrangementer og ventet 30 000 besøkende de fire dagene det foregår. Man kan delta på konferanser og seminarer, eller man kan gå rundt og se på de forskjellige utstillingene og produktene.

Bett er noe vi vil anbefale alle å ta turen til, da det er utrolig mye spennende og interessant å se på som en lærer, spesielt da IKT lærer. De ligger langt foran oss i utviklingen av et teknologisk klasserom, og det er inspirerende å se på alle de forskjellige produktene og ideene de har.

Slenger ved linken sånn til slutt så kan dere se litt selv, http://www.bettshow.com.

Tine, Vivian, Hans

Samskriving

Samskriving og samarbeid på Internett kan gjøres på utallige måter. Vi hadde lyst til å prøve oss på et lite utvalg, for å finne "vår favoritt". Det skal skrives at denne bloggen har vært påbegynt før, men ennå ikke ferdigstilt.  Sånn sett passet det jo bra at vi på dagens økt også tok i bruk et par nye samskrivningsverktøy. Vi vil da si noe om våre erfaringer med google-documents,  Fronter og Skype, i tillegg til de vi nylig har stiftet bekjentskap med: meetingwords, ndla.no og wikibooks.

Google- Documents var det første vi prøvde ut. Her var det en på gruppa som måtte opprette et document, for så å invitere oss andre på gruppa. Deretter kunne vi skrive inn bidrag etter tur. Denne var kjekk å bruke  asynkront til samskrivning hvis vi skulle kommentere hverandres tekster eller legge til endringer og tekst.  Vi fikk aldri testet dette ut om dette fungerte synkront. Det var bare vi på gruppa som var invitert her,  men  den kunne også gjøres åpen for alle. Linken til siden måtte være kjent. 

Og bruke Fronter som samskrivningsdokument fikk vi også prøvd på. Fronter har mange ulike former en kan samskrive i, også dette asynkront. 

Skype kan også være et fint verktøy for utveksling av arbeider, men passer best for direkte telefonkontakt. Det er også her mulig å dele tekst og annet, men det er tungvint og koster også penger (vel å merke ikke mange kronene), noe som er gratis på google.

På økta i Halden 19. mars skulle vi samskrive synkront. Det første verktøyet vi brukte, meetingwords, viste seg å være lite egnet til dette. Det var ikke mulig å skrive samtidig. Det funker nok best når det brukes asynkront.

Da meetingwords fungerte så som så, ble et annet verktøy, ndla.no, presentert. Dette var et verktøy som fungerte meget godt synkront. Alle skrev samtidig og om hverandre. I starten virket dette forholdsvis kaotisk, men etterhvert som vi ble kjent med skrivestrukturen og fikk organisert det slik at alle visste hva de skulle gjøre, ga dette en mening. 

Wikibooks fikk vi også testet ut. Ut i fra den lille stunden vi brukte dette fungerte ikke dette like godt som et synkront skriveverktøy.

Ut i fra den forholdsvis korte uttestingen vi har foretatt og reflektert litt over, vil vi si at ndla.no fungerte best. Det skal legges til at vi må en felles delingsplattform for å dele lenken til siden. Vi brukte facebook til å dele lenkene, men kunne også brukt fronter eller en mail. I barneskolen, hvor facebook ikke er lovlig, vil nok de to siste, og da særlig fronter, fungere best.

Som skrevet har vi bare testet ut dette over en kort periode, og ikke satt oss dypt inn i hvert enkelt verktøy. Tilbakemeldinger på hva andre mener om dette må gjerne komme som kommentarer under.

Mye læring er det uansett når man bruker ulike verktøy!!

Basisgruppe "Fredrikstad" Eireen, Bjørn, Mona og Roy

MULTITASKING

Det begynner klokken 7 om morgenen – ”kvitringen” – da sikter jeg ikke til fuglene utenfor, men fra soverommet til 16 åringen. Det kvitrer, blinker, durer, plinger og ringer. Telefonen har blitt en livsviktig ”medisin” han ikke kan leve uten. Når jeg snakker med han ser han ikke på meg, han ser på IPhonen og ”kjeler” med skjermen til tross for at det ikke er noen som er i andre enden. Det er som om han må holde kontakten med skjermen som igjen fører til nettverket han lever livet sitt gjennom, utenfor dette rommet, ut vide verden, ut i skyen og ut i Syber space!

Det summer en skurrende og litt irriterende lyd ut av headsettet – på fanget har han Macen – i sofaen ligger telefonen. På armlenet ligger stabler av bøker, bordet er fylt med kladdebøker og skrivesaker. Fokuset er skikkelig stilt inn. Det er leksetid ! Og dette hverdagen og det er multitasking på høyt nivå.  

Det er kveld, det er ingen venner å se – hvor er de? Jo, de sitter hjemme med hver sin telefon – tv, headset og pc. De tvitrer, chatter, skyper og sender hverandre bilder på snapshat , instagram og oppdaterer facebook.

Er det noen som kjenner seg igjen? Vi håper det – og at det ikke er bare vi som har håpløse tenåringer i huset.  Er det sånn vår verden har blitt? Er det sånn det kommer til å bli? Er ungdommene fokusert nok når de skal lese på prøver eller gjøre lekser? Er de nok ute blant annen ungdom? Har de i det hele tatt noe fantasi igjen? Beveger de seg nok?  Er sosiale medier egentlig sosial trening? Trenger barna ikke å ha en god håndskrift lenger? Vi er ikke egentlig helt enige med oss selv om vi liker det eller ikke.

Nå skal vi ha mer dataundervisning på skolen også. Vi skal ikke skrive på tavla – vi skal lage ferdig opplegg hvor elevene kan ”spille” seg gjennom dagen med å trekke og dra, slippe og snurre på smarboarden i klasserommet. De skal sitte på datarommet og lytte og spille morsomme pedagogiske programmer. Blir de så mye klokere av det? Eller blir det mye gjetting og like mye ”lek ” der som det er i fritiden? Vi er spente på eksamensresultater – og nasjonale prøver ti år frem i tid. Har antall elever med lese- og skrivevansker gått ned? Har nivået i norsk skole blitt høyere med mer IKT – mulititasking og enda flere arenaer for sosiale medier. Eller får vi enda flere arenaer for mobbing, utestenging og høyere selvmordstatistikk? Skaper IKT og mulitmediasamfunnet større likheter? Eller større forskjeller?

Les denne interessante artikkelen så belyses enda flere sider ved denne saken.

http://www.f-b.no/nyheter/dette-gjor-facebook-med-hjernen-din-1.7790587

Du kan også lese denne nyhetsartikkelen fra VG – om den nådeløse, tragiske baksiden ved det nye samfunnet vi lever i.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10108481

Nå har vi kastet ut den del spørsmål som vi håper det blir en del kommentarer på.

Har du hoppet på karusellen og synes det greit at vi legger ”gamlemåten” med stavskrift, og føring av matteoppgaver i ruteboka bak oss?  Eller er du som oss – at vi vil ha litt men ikke alt?

Det har skjedd en eksplosiv utvikling det siste tiåret. Og det skal være morsomt å se resultaterne de neste 30 åra. Hva slags yrker våre håpefulle ønsker å fylle. Får bare håpe det er noen igjen som vil ut og møte mennesker og synes den gode praten og menneskelig kontakt er helt ok. For da kan det være at en og annen av oss kunne trenge litt pleie på et gamlehjem, og at vi ikke bare må snakke med en skjerm, kun se bilder av familien vår, eller bare hører noen snakke til oss gjennom et headset. For det tror vi blir veldig trist.

Roy, Eiren, Bjørn, Mona