Digitale bildefortellinger

Bilder kan være en sterk måte å kommunisere på. Bilder, ord og lyd kan være en enda sterkere måte å kommunisere på. Under forelesningen som dreide seg om digitale bildefortellinger fikk vi se ulike eksempler på bildefortellinger, der budskapet var like ulikt som det videoene var. Felles var at alle hadde et personlig preg, enten gjennom stemme, musikksjanger og/eller bildebruk.

 En video var veldig ukritisk til hvordan den brukte bilder av andre. Personen som hadde laget videoen, ei jente i ungdomsalderen, hadde brukt flere bilder av personer hun kjente, disse ofte i beruset tilstand. Hun var nok ikke klar over at hun egentlig skulle ha tillatelse av de som var avbildet, og hadde sendt inn videoen i en større konkurranse. På en annen video var det brukt enkle tekniske tegninger av ei jente som forklarte hva slags rom hun har. Videoen tok utgangspunkt i noe tilsynelatende kjent og alminnelig - et vanlig soverom. Etter hvert som tegningene utviklet seg forstod vi at hun ikke bodde på et vanlig rom, men på en institusjon. Jentas stemme ved siden av disse bildene gjorde dette til en sterk video. Hun lot spenningen bygge seg opp underveis, og poenget ble ikke avslørt med en gang. En tredje video viste hvordan studenter hadde valgt å løse en refleksjonsoppgave gjennom å bruke digital bildefortelling. De hadde tatt bilder av seg selv for å illustrere en historie. Historien ble både humorpreget og personlig, og de trengte ikke å bekymre seg for opphavsrett til bildene. En fjerde video som ble vist, viste hvordan man med utgangspunkt i ett enkelt bilde, kan lage en hel fortelling. Mannen som hadde laget videoen, skapte en slags nysgjerrighet rundt alt det han ikke visste om bildet, men spekulerte rundt. På samme måte kan man gjøre elever nysgjerrige ved oppstarten av et nytt tema.

Denne forelesningen gav noen ideer til hvordan vi kan løse vår oppgave med digital bildefortelling. Det var fint å se hvordan multimodale tekster kan gi en annen innfallsvinkel på ulike tema, på en annen måte enn det bare ord kan. Det var også fint å se hvordan skaperne av de ulike videoene hadde løst dette med opphavsrett og at man faktisk kan lage egne bilder og fortsatt sette sammen en spennende bildefortelling. Noe av det vi bør tenke på når vi arbeider med vår egen bildefortelling kom tydelig frem i videoen med jenta som viser frem rommet sitt – vi må ikke avsløre alle fakta og budskapet i fortellingen med en gang. De som ser på må bli interesserte og nysgjerrige på å få vite noe mer, eller undre på hva fortsettelsen er. Skriver man både tema, fakta, tolkninger og budskap på en krittavle, er det lite sannsynlig at man får alle like nysgjerrige og motiverte som det man kan bli ved å se en god bildefortelling. Det at elevene selv kan bearbeide lærestoffet gjennom å lage sin egen bildefortelling virker også som en god læringsstrategi. En annen stor fordel at programmet er gratis, og elevene lærer det raskt.

Hilsen Ruth, Pernille og Marlene.

Forelesning om kildekritisk bruk av internett

I uke 7 hadde vi Anette Kure som foreleser.

Forelesningen handlet om hva målet med å inkludere biblioteket og bibliotekarens kompetanse i undervisningen skulle være. Dette er et interessant tema siden elevene til tider får ansvaret for egen læring.

Et spørsmål som oppstår i forbindelse med dette er: Hvordan skal elevene vite hva som skal til for å nå læringsmålene?

I skolen er det mange lærere som praktiserer "skriv av tavla" undervisning. Elevene lærer da å kopiere stoff som læreren har funnet frem og mener er viktig. Dette gjør elevene utrolig gode på det å kopiere, men hva det er som er viktig i stoffet er noe som går dem hus forbi.

Når elevene blir satt til å skulle finne frem viktig stoff selv fortsetter de derfor å gjøre det de har blitt trent på å gjøre og er gode på, nemlig kopiere fra nettet og lime inn i et dokument. Dette kan skje uten at elvene har lest igjennom det de har skrevet og også sjekket det opp mot annen informasjon de måtte finne. De blir med andre ikke lært opp til å være nøye med hvilken informasjon de velger og hvorfor velge en fremfor en annen.

De elevene som vokser opp med denne taktikken kalles google-generasjonen. De er glad i mange treff på google hvor de kan kopiere og lime inn, uten å være særlig flinke til å vurdere det de finner.

Hvorfor ble det slik?

Noe av grunnen kan være at lærerne selv ikke er flinke til å være kildekritiske. Mange lærere forholder seg først og fremt til en lærebok og lager tester/ undervisningsopplegg i forbindlese med den. Det som er skremmende med dette er at det i mange lærebøker er lite eller ingen kildehenvisning. Elevene skal kunne kildehenvisning etter 10. klasse men foran dem må lærere gå foran med gode eksempler og praktisere dette i større grad.

Det er her biblioteket og bibliotekarens kompetanse kommer inn. Bibliotekaren kjenner biblioteket og vet hvilken informasjon som har bra kildehenvisninger og kjenner også innholdet i mange av bøkene på biblioteket. Biblioteket i seg selv er mer enn bare ett sted hvor det er en haug med bøker. Det er et sted hvor man skal finne temaer og jobbe med disse. Å finne den riktige i formasjonen på biblioteket er en arbeidsform og en metode.

Biblioteket har også mange av de bøkene som på nettet koster penger.
Dette er også noe som det er viktig at elevene forstår, at informasjonen på nettet ofte kan koste penger. Grunnen er jo at de som har forsket på stoffet trenger å få tjent inn det de har lagt ut i kostnader.

Vi mener at dette var en god forelesning for å gjøre oss klar over hvor viktig det er at lærere selv blir gode i kildehenvisning. Det har også gitt oss innspill når det gjelder flere søkemotorer på nettet. Google er ikke det eneste eller nødvendigvis den beste søkemetoden vi har.

Hilsen Pernille, Marlene og Ruth

Sosiale medier/ Digital mobbing

Dagens digitaliserte samfunn gir oss mange nye muligheter. For oss pedagoger har de digitale hjelpemidlene gitt oss større arbeidsrom. Vi ser nytteverdien av de ulike verktøyene i undervisningsøyemed, hvor dette vil være nyttig for alle elever. Her er det store muligheter for differensiering og tilrettelegging for den enkelte elev.

I dagens samfunn er barn helt ned i 2/3 års alderen allerede brukere av digitale verktøy. De mestrer tidlig de mulighetene som ligger i disse verktøyene og bruker de aktivt.  Overgangen fra spill/film og inn i de sosiale mediene kan derfor gå raskt. Selv om det ofte er aldersgrense på mange av disse  opplever vi  i skolen at aldersgrenser brytes. Det er mye snakk blant elevene om chat, Instagram, skype, kik, facebook osv.

I barneskolen er det liten mulighet for bruk av disse mediene, da det ikke er tillat med bruk av egne mobiltelefoner og nettbrett. Det å være på nett er i dag en stor del av de unges hverdag og muligheten for å oppleve digital mobbing er stor. Selv om skolen har klare grenser for nettbruk og god opplæring på nettvett, merker vi en økning av barn som opplever digital mobbing i form av negative meldinger, bilder, kommentarer o.l på fritiden. Skolehverdagen preges dermed av usikkerhet og engstelse for å skulle møte de som utøver mobbingen. Resultatet kan være at eleven uteblir fra undervisning.

Derfor er det viktig at skolen har fokus på hvordan man oppfører seg på nett, hva som ligger under uttrykket ytringsfrihet og hva gjør man hvis man opplever mobbing på sosiale medier. Men det er fortsatt foreldrenes ansvar å følge med på egne barns nettbruk.

Forskning viser at vi i Norge ligger helt på topp når det gjelder digital mobbing noe de mener skyldes at vi er ekstremt teknologisk oppdatert på hjemmebane. Det positive er at vi scorer godt over snittet på digitale ferdigheter, som gjelder kunnskap om kildekritikk og personvern.

Les mer om temaet her:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Digital-mobbing-skaper-en-helt-unodvendig-frykt-hos-foreldre-og-larere-7108616.html

 

http://www.aftenposten.no/kultur/Norske-barn-moter-mer-trobbel-pa-nett-7112356.html

 Marianna, Veslemøy og Jan Olav

 

 

 

Bett 2013

To av oss på gruppa var så heldige å få være med på Bett i London. Bett er en gigantisk messe, hvor man kan oppdage teknologi for utdanning og læring. De inspirerer til å forme og forbedre klasserommet. Bett gir deg mulighet til å utforske og teste hvordan teknologien kan forbedre klasserommet og øke effektiviteten. I år var Bett flyttet til ExCel, de hadde 3800 arrangementer og ventet 30 000 besøkende de fire dagene det foregår. Man kan delta på konferanser og seminarer, eller man kan gå rundt og se på de forskjellige utstillingene og produktene.

Bett er noe vi vil anbefale alle å ta turen til, da det er utrolig mye spennende og interessant å se på som en lærer, spesielt da IKT lærer. De ligger langt foran oss i utviklingen av et teknologisk klasserom, og det er inspirerende å se på alle de forskjellige produktene og ideene de har.

Slenger ved linken sånn til slutt så kan dere se litt selv, http://www.bettshow.com.

Tine, Vivian, Hans

Samskriving

Samskriving og samarbeid på Internett kan gjøres på utallige måter. Vi hadde lyst til å prøve oss på et lite utvalg, for å finne "vår favoritt". Det skal skrives at denne bloggen har vært påbegynt før, men ennå ikke ferdigstilt.  Sånn sett passet det jo bra at vi på dagens økt også tok i bruk et par nye samskrivningsverktøy. Vi vil da si noe om våre erfaringer med google-documents,  Fronter og Skype, i tillegg til de vi nylig har stiftet bekjentskap med: meetingwords, ndla.no og wikibooks.

Google- Documents var det første vi prøvde ut. Her var det en på gruppa som måtte opprette et document, for så å invitere oss andre på gruppa. Deretter kunne vi skrive inn bidrag etter tur. Denne var kjekk å bruke  asynkront til samskrivning hvis vi skulle kommentere hverandres tekster eller legge til endringer og tekst.  Vi fikk aldri testet dette ut om dette fungerte synkront. Det var bare vi på gruppa som var invitert her,  men  den kunne også gjøres åpen for alle. Linken til siden måtte være kjent. 

Og bruke Fronter som samskrivningsdokument fikk vi også prøvd på. Fronter har mange ulike former en kan samskrive i, også dette asynkront. 

Skype kan også være et fint verktøy for utveksling av arbeider, men passer best for direkte telefonkontakt. Det er også her mulig å dele tekst og annet, men det er tungvint og koster også penger (vel å merke ikke mange kronene), noe som er gratis på google.

På økta i Halden 19. mars skulle vi samskrive synkront. Det første verktøyet vi brukte, meetingwords, viste seg å være lite egnet til dette. Det var ikke mulig å skrive samtidig. Det funker nok best når det brukes asynkront.

Da meetingwords fungerte så som så, ble et annet verktøy, ndla.no, presentert. Dette var et verktøy som fungerte meget godt synkront. Alle skrev samtidig og om hverandre. I starten virket dette forholdsvis kaotisk, men etterhvert som vi ble kjent med skrivestrukturen og fikk organisert det slik at alle visste hva de skulle gjøre, ga dette en mening. 

Wikibooks fikk vi også testet ut. Ut i fra den lille stunden vi brukte dette fungerte ikke dette like godt som et synkront skriveverktøy.

Ut i fra den forholdsvis korte uttestingen vi har foretatt og reflektert litt over, vil vi si at ndla.no fungerte best. Det skal legges til at vi må en felles delingsplattform for å dele lenken til siden. Vi brukte facebook til å dele lenkene, men kunne også brukt fronter eller en mail. I barneskolen, hvor facebook ikke er lovlig, vil nok de to siste, og da særlig fronter, fungere best.

Som skrevet har vi bare testet ut dette over en kort periode, og ikke satt oss dypt inn i hvert enkelt verktøy. Tilbakemeldinger på hva andre mener om dette må gjerne komme som kommentarer under.

Mye læring er det uansett når man bruker ulike verktøy!!

Basisgruppe "Fredrikstad" Eireen, Bjørn, Mona og Roy

MULTITASKING

Det begynner klokken 7 om morgenen – ”kvitringen” – da sikter jeg ikke til fuglene utenfor, men fra soverommet til 16 åringen. Det kvitrer, blinker, durer, plinger og ringer. Telefonen har blitt en livsviktig ”medisin” han ikke kan leve uten. Når jeg snakker med han ser han ikke på meg, han ser på IPhonen og ”kjeler” med skjermen til tross for at det ikke er noen som er i andre enden. Det er som om han må holde kontakten med skjermen som igjen fører til nettverket han lever livet sitt gjennom, utenfor dette rommet, ut vide verden, ut i skyen og ut i Syber space!

Det summer en skurrende og litt irriterende lyd ut av headsettet – på fanget har han Macen – i sofaen ligger telefonen. På armlenet ligger stabler av bøker, bordet er fylt med kladdebøker og skrivesaker. Fokuset er skikkelig stilt inn. Det er leksetid ! Og dette hverdagen og det er multitasking på høyt nivå.  

Det er kveld, det er ingen venner å se – hvor er de? Jo, de sitter hjemme med hver sin telefon – tv, headset og pc. De tvitrer, chatter, skyper og sender hverandre bilder på snapshat , instagram og oppdaterer facebook.

Er det noen som kjenner seg igjen? Vi håper det – og at det ikke er bare vi som har håpløse tenåringer i huset.  Er det sånn vår verden har blitt? Er det sånn det kommer til å bli? Er ungdommene fokusert nok når de skal lese på prøver eller gjøre lekser? Er de nok ute blant annen ungdom? Har de i det hele tatt noe fantasi igjen? Beveger de seg nok?  Er sosiale medier egentlig sosial trening? Trenger barna ikke å ha en god håndskrift lenger? Vi er ikke egentlig helt enige med oss selv om vi liker det eller ikke.

Nå skal vi ha mer dataundervisning på skolen også. Vi skal ikke skrive på tavla – vi skal lage ferdig opplegg hvor elevene kan ”spille” seg gjennom dagen med å trekke og dra, slippe og snurre på smarboarden i klasserommet. De skal sitte på datarommet og lytte og spille morsomme pedagogiske programmer. Blir de så mye klokere av det? Eller blir det mye gjetting og like mye ”lek ” der som det er i fritiden? Vi er spente på eksamensresultater – og nasjonale prøver ti år frem i tid. Har antall elever med lese- og skrivevansker gått ned? Har nivået i norsk skole blitt høyere med mer IKT – mulititasking og enda flere arenaer for sosiale medier. Eller får vi enda flere arenaer for mobbing, utestenging og høyere selvmordstatistikk? Skaper IKT og mulitmediasamfunnet større likheter? Eller større forskjeller?

Les denne interessante artikkelen så belyses enda flere sider ved denne saken.

http://www.f-b.no/nyheter/dette-gjor-facebook-med-hjernen-din-1.7790587

Du kan også lese denne nyhetsartikkelen fra VG – om den nådeløse, tragiske baksiden ved det nye samfunnet vi lever i.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10108481

Nå har vi kastet ut den del spørsmål som vi håper det blir en del kommentarer på.

Har du hoppet på karusellen og synes det greit at vi legger ”gamlemåten” med stavskrift, og føring av matteoppgaver i ruteboka bak oss?  Eller er du som oss – at vi vil ha litt men ikke alt?

Det har skjedd en eksplosiv utvikling det siste tiåret. Og det skal være morsomt å se resultaterne de neste 30 åra. Hva slags yrker våre håpefulle ønsker å fylle. Får bare håpe det er noen igjen som vil ut og møte mennesker og synes den gode praten og menneskelig kontakt er helt ok. For da kan det være at en og annen av oss kunne trenge litt pleie på et gamlehjem, og at vi ikke bare må snakke med en skjerm, kun se bilder av familien vår, eller bare hører noen snakke til oss gjennom et headset. For det tror vi blir veldig trist.

Roy, Eiren, Bjørn, Mona

 

Hvorfor lage blogger i IKT for lærere?

Hvorfor lage blogger i IKT for lærere?

Vi har aldri sett på oss selv som noen bloggere, har faktisk aldri laget en blogg (kun på forsøksstadiet som del av studiet). Når det er sagt har vi vel knappest lest en heller.
I Studiet IKT for lærere på Høyskolen I Østfold, avdeling Remmen er et av arbeidskravene å skrive 5 gruppe-blogger og skrive kommentarer på 10 andre blogger. Et krav som vi først ble litt oppgitt over... Hva kunne dette være godt for??
Etter å ha snakket sammen om dette på gruppa, reflektert over kravet og faktisk lest en del andre blogger, kom vi fram til eksakt det samme ressonementet som en av våre forelesere i studiet hentydet til: "Ved å lese og skrive og involvere seg i tankene rundt bloggene, og da særlig blogger som sier noe om vårt virke, kan vi utvikle oss innen vårt fagområde" Ikke akkurat ordrett, men noe i den duren.

Ved å lese aktuelle eller for den saks skyld uaktuelle blogger innenfor IKT og IKT - bruken i skolen, får vi delt andres syn, vinklinger og erfaringer. Denne delingen gir oss på mange områder mentale erfaringer på hva som er bra og ikke bra IKT-bruk. De gode bloggene er vel og bra. Vi får eksempler på god IKT-bruk og strever etter å få brukt dette i egen undervisning. Det er på den ene siden fristende og lettvint å bruke andre sine på mange måter vellykkede opplegg. Noen ganger går tipsene inn og vi får til en bra bruk. Andre ganger ser vi at for å få til samme opplegg krever det kanskje for mye av oss, og at det ikke alltid er lett å "kopiere" andre sine opplegg.
 Der vi kanskje kan utvikle oss mest er der mindre gode eller på mange måter uaktuelle blogger tres nedover oss. Her kan vi jo nemlig gjøre oss mange tanker om hva som ikke bra IKT-bruk, og heller tenke på hva som kan være en bedre bruk innenfor området. Da blir det lettere å "eie" oppleggene. Disse omgjorte oppleggene kan igjen brukes av andre, som enten vil se på det som god IKT- bruk, eller som ser på dette som dårlig bruk av IKT, og igjen få en motivasjon for å lage et enda bedre opplegg.

Denne delingsstrukturen er på mange måter en greie som er veldig inne i tida. Deling er bra hører vi hele tiden. Ved å ta noen refleksjoner på dette, har vi nå fått endret vårt utgangspunkt radikalt. Fra å være ikke aktive brukere av blogger, har vi nå sett nytten av blogger og videreutviklingen av dette.

For basisgruppa Fredrikstad. Mona. Bjørn, Eireen og Roy

Roy A