Kildekritisk bruk av internett

Forelesning med bibliotekar Anette Kure.

Tirsdag 12. februar hadde vi en interessant forelesning om kildekritisk bruk av internett. Anette Kure tok opp mange interessante temaer når det gjelder dette emnet. For det første snakket hun en del om elevers oppfatning av det som ligger på nettet. Veldig mange elever bruker klipp og lim metoden. Det er viktig at man som lærer er obs på dette, og gjør elevene oppmerksomme på dette i en tidlig alder.

Hvor gode er egentlig google-generasjonen til å søke opp informasjon, og vurdere det de har funnet? Det er et godt spørsmål. Det viser seg at de er mer opptatt av å finne masse stoff, og ikke så opptatt av kvaliteten. Det er viktig at elevene blir kjent med internett, og vet hvor de skal søke og hva de skal se etter. Det er fort gjort at det blir en haug med masse informasjon og vanskelig informasjon som de ikke klarer å bearbeide. Kure snakket om å være informasjonskompetent. I det la hun at vedkommende måtte kunne:

-          Definere oppgaven

-          Lokalisere ressursene

-          Velge (og vrake) kilder

-          Ta vare på informasjonen og organisere den

-          Bearbeide informasjonen og formulere den som egen kunnskap i et produkt

-          Presentere egen kunnskap

-          Vurdere arbeidet

Kure snakket også om viktigheten av en god bibliotekar/bibliotek på skolene. Kompetansemålene i norsk etter 2.trinn til og med etter 10.trinn, tar for seg en form for litteratur. Elevene skal bli kjent med ulike typer litteratur gjennom ulike typer bøker. Her kan bibliotekene være til god hjelp dersom man har dette ved sin skole. Dette kan også være med å påvirke eleven til å bruke biblioteket mer, dersom de f.eks. skal finne fagstoff eller annen informasjon. Mange ganger kan det være enklere enn å ta seg en tur ut på det store internettet.

Sist men ikke minst la hun ganske stor vekt på begrepene digital kompetanse og informasjonskompetanse. Definisjonen på digital kompetanse går ut på ferdigheter, kunnskaper og holdninger som alle vil trenge for å kunne få best mulig utbytte og læring av digitale medier. Og for å kunne føle mestring i kunnskapssamfunnet.  Mens informasjonskompetanse, som vi var inne på litt tidligere, går på dette med å hente informasjon og bearbeide dette til et fullstendig arbeid. Disse to begrepene sklir på mange måter litt over i hverandre. Det som er viktig er at elevene på et tidspunkt lærer seg å bli kildekritiske, de må lære seg å finne ut hva som er nyttig informasjon og hva som ikke er relevant. Dagens samfunn blir mer og mer digitalisert, og dagens barn og unge er fremtidens håp. Dermed er det viktig at de lærer seg god teknikk når det gjelder å være kildekritiske. Dette kan de dra god nytte av når de blant annet kommer på høgskoler og universiteter hvor dette vektlegges i aller høyeste grad.

- Alette, Anne, Antonia, Maria og Marita

Tanker rundt opphavsrett og kildebruk

Forelesningen tok opp en interessant problemstilling som satte digital kompetanse opp mot informasjonskompetanse. Per definisjon går digital kompetanse ut på kreativitet, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for læring; mens informasjonskompetansen dreier seg om å definere en oppgave, hente informasjon og bearbeide dette til et produkt, enten analogt eller digitalt. Disse begrepene sklir over i hverandre men har også forskjeller. Det er viktig for elevene å beherske informasjonskomptetansen både analogt og digitalt, men i dagens samfunn og den utviklingen som har skjedd vet vi med sikkerhet at elevene i fremtiden vil møte mer digitale abeidsformer. I denne sammenheng er det viktig at læreren er obs på utfordringene man kan møte i den digitale verden og dette vil vi se nærmere på nå.

Utfordingene handler mest om kildekritisk holdning og i forbindelse med dette er elevene nødt til å vite hvor de skal lete etter korrekt informasjon. Elevene må også kjenne til opphavsrett og hva som ligger i dette begrepet. Det finnes mange elevtekster og produkter på nett som man kan hente informasjon fra, men har de som har skrevet denne informasjonen tenkt på kildekritikk og opphavsrett?

Vår oppgave som lærere blir å lære elevene studieteknikk der de blir bevisste på enkle teknikker de kan bruke. 

1. Elevene må lære å søke på internett. Eks. bruke emneportaler, avanserte søk og mindre kommersielle søkeportaler enn Google. 

2. Elevene må lære å sjekke bakgrunnen for at teksten ligger der, kunne bedømme en side som troverdig eller ei og være reflektert over forfatteren av teksten. 

3. Elevene må lære å ikke kopiere villt fra internett, men å gjøre teksten til sin egen. 

Dersom ikke elevene blir informasjonsbevisste på nett kan dette føre til at informasjonskvaliteten på nett vil bli gradvis dårligere og feilprosenten på den informasjonen som ligger der, blir større. Elevene vil også møte på enda større utfordringer når de begynner på høgskoler og universitet der kravet til kildekritikk er svært høyt. Dette arbeidet bør det settes fokus på allerede i barneskolen og lærerne i hele grunnskolespekteret er sentrale i denne sammenhengen.

Fredrik, Alexander og Tor-Kristian 

E-twinning

Tirsdag 29. januar var det forelesning om eTwinning ved Hilde Øen, og i etterkant satt vi i gruppen igjen med mange interessante spørsmål og tanker. Det vi lærte var at det er et Europeisk skolesamarbeid, og at skoler fra hele Europa kan registrere seg og utveksle prosjekter ved hjelp av sin private, digitale plattform, Twinspace. Noen ganger kan det være at lærere kvier seg for å starte med slike prosjekter med elevene, fordi de er redd for at man må store IKT kunnskaper for å kunne være med. Denne tanken ble straks avfeid av Hilde Øen, hun forsikret oss om at det var ikke tilfelle. Man trenger kun grunnleggende kunnskaper i IKT.

Hun fortalte også at det som skiller eTwinning fra andre måter å gjennomføre internasjonale prosjekter på er at dette er et nettbasert skolesamarbeid der det ikke gis økonomisk støtte til utvekslinger og reiser. Av samme grunn medfører heller ikke eTwinning lange søknadsprosedyrer og rapporteringsarbeid, slik det kreves når det gis økonomisk støtte. eTwinning er ment å være et lavterskeltilbud for de som har ingen, litt eller mye erfaring med bruk av digitale medier, og tanken er at dette skal være korte eller lengre prosjekter som det er enkelt å komme i gang med.

Utover i økten lærte vi at en lærer som er registrert på eTwinning-portalen (www.etwinning.net) vil få tilgang på ulike verktøy for å gjennomføre partnersøk, få idéer til hva et prosjektsamarbeid kan handle om, samt få anledning til å delta på ulike typer kurs og opplæring. Opplæringa kan skje gjennom deltagelse i online læringsbegivenheter, gjennom nettbasert deltagelse i ulike faggrupper, eller ved deltagelse på faglige arbeidsseminar i en av Europas storbyer. Slike seminarer anbefalte Hilde Øen. De gir både et faglig, sosialt og kulturelt løft som de fleste lærere opplever som etterlengtet, lærerikt og ikke minst inspirerende. Eneste kravet for å søke om deltagelse på seminarene er at man allerede er registrert på eTwinning-plattformen.

Videre lærte vi at alle registrerte eTwinning-prosjekt får tilgang på et eget Twin Space, som er et elektronisk, passordbeskyttet «samarbeidsrom» på eTwinning-portalen. Twin Space er flerspråklig, brukervennlig og prosjektorientert og gir elever og de deltagende lærerne anledning til å planlegge, kommunisere og dele arbeid på en trygg og reklamefri måte. Lærerne registrerer selv sine elever på Twin Space samt bestemmer hvilket rettighetsnivå elevene tildeles (lese og/eller publisere). Blogg, forum, wiki, chat, mail og kalender er noen av samarbeidsverktøyene som tilbys på Twin Space. I tillegg finnes det ulike muligheter for fildeling.

En annen ting Hilde Øen snakket varmt om var de positive sidene ved å ta i bruk eTwinning.

Der var det flere punkter hun var innom.

·         Kunnskapsløftet:

~        IKT som basisferdigheter

~        Fremmedspråk

~        Kulturellkompetanse og internasjonalisering

·         Lav terskel for læring med digitale verktøy

·         Nye muligheter for tilpasset opplæring

·         Motiverende for både lærere og elever.

Ø  eTwinning gir muligheter til å arbeide flerkulturelt og tverrfaglig for å oppnå et pedagogisk, sosialt og kulturelt utbytte.

eTwinning er etter gruppas mening en måte og fremme samarbeid mellom lærere og elever i Europa på en enkel, vennlig og oppbyggende måte. Vi ser at det handler om læring, eksperimentering med nye undervisningsmetoder, ny teknologi og nye måter å utføre vanlige oppgaver på. Og tankene vi sitter igjen med er at vi gjennom deltagelse i et eTwinning-prosjekt, kan være en berikende erfaring for både lærere og elever.

 

 

Julie, Marie,Stine, Diana

Kildekritisk bruk av internett

Tirsdagens forelsening med Anette Kure brakte mange interessante emner på banen. Hun satte søkelyset på skolebibliotekenes/skolebibliotekarenes betydning i skolehverdagen. Hun belyste også problematikken rundt digital informasjonssøk og bearbeiding av informasjon. Kompetansemålene etter 2-, 4-, 7- og 10-trinn krever mye av elever og lærerne som skal gi elevene denne digitale kompetansen. Er alle lærerne kompetente på dette feltet?

De fleste elevene i dag er gode internettbrukere. Spørsmålet er om de unge bruker nettet på en konstuktiv og fornuftig måte. Kure henviser til forsking på dette feltet som sier at dagens unge er flinke til å søke, men dårlige på å bearbeide stoffet. Dette er også en erfaring vi sitter igjen med. Når elevene skal finne informasjon til eget arbeid klarer de dette fint, men å bearbeide det på egenhånd byr ofte på utfordringer.  De klarer ofte ikke trekke ut det de trenger av informasjon og bruke den på riktig måte. De har lett for å kopiere det som står der. Elevene må få veileding og hjelp til å trekke ut og formulere stoffet slik at de selv forstår og kan videreformidle det.


Vi som lærere har en viktig oppgave i forhold til elevene når det gjelder kildekritikk. Vi må lære dem å være kritiske til informasjonen de finner. Vi må bevisstgjøre dem på at det som de finner på nettet ikke alltid er korrekt. Elevene må bli lært opp til at det finnes mange ulike ståsteder, og derfor blir det mange forskjellige meninger og vinklinger av samme informasjon. Det er derfor viktig at de læres til å bruke ulike kilder slik at de får informasjon fra ulike ståsteder.

Etter egen erfaring ser vi at barn i barneskolen ofte bruker Google som eneste søkemotor. Mange av oss lærere er ikke flinke nok til å informere og vise elevene andre søkemotorer. Når man søker etter informasjon på Google får vi mange treff, men ofte er ikke alt relevant og godt brukbart stoff for elevene. Vi har en utfordring til å bli flinkere til å vise elevene gode søkemotorer.

Jan Olav, Marianna og Veslenmøy

Informasjonskompetanse

Tirsdag 12. februar var det forelesning om informasjonskompetanse, og i etterkant satt vi i gruppen igjen med mange interessante spørsmål og tanker. For det første er det tydelig at det ved mange norske skoler er et "utdatert" syn på bibliotekets funksjon. For mange skoleledere, lærere, pedagoger og elever er dette kun et sted å være. Fra egen erfaring er det ofte slik at man blir møtt av kaos og uorganiserte hyller på biblioteket. Dette er ikke særlig inspirerende, verken for lærer eller elev. Som Anette Kure sier, er det også et faktum at det som regel er lærere som tar seg av biblioteksstillingene i grunnskolen. Derfor mister man mye av den spisskompetansen og erfaringen en utdannet bibliotekar kunne bidratt med. På dette feltet er det altså rom for utvikling.

Som nevnt, blir kanskje biblioteket sett på som et sted å være. Det er hit man kommer en gang i uken for å bytte sin lånebok til en ny, og det er hit man kommer når man har fått reservert tid. Biblioteket blir kanskje i mindre grad brukt som en arbeidsform eller en arbeidsmetode. Kanskje er ikke norske lærere og skoleansatte flinke nok til å utnytte biblioteket som den ressursen det er? Hvordan kan den norske skole sørge for at dette synet oppdateres og forandres? I mange sammenhenger kan man inkludere biblioteket i arbeid med fagstoff, både når det gjelder innsamling av informasjon og kunnskap. Når man har fått tak i stoffet, kan man begynne å organisere det digitalt. Her kommer den digitale skolehverdagen inn. Mange bibliotekarer sitter med nyttig informasjon om lærerike nettsider og søkemonitorer. Kanskje er det en ide å ta dette mer aktivt i bruk?

Det kommer tydelig fram av kompetansemålene som Kure legger fram, at det stilles høye krav til bruk av digitale verktøy i skolen. Vi har beveget oss inn i en "ny tid", noe som krever at læreren oppdaterer sin kunnskap på dette feltet. Det er urovekkende å høre at flere lærere, ofte av "den eldre generasjonen", utelater bruk av digitale verktøy i skolen fordi elevene kan så mye om det fra før. Det kommer tydelig fram hos mange elever at den kunnskapen de sitter inne med, er forholdsvis unyttig når det kommer til læringsprosessen. Mange elever er flinke til å finne mye informasjon, men ikke nødvendigvis rett informasjon. Om de har forstått hva de leter etter, og hva de skal bruke det til, er heller uklart. Da er det viktig at læreren inkluderer informasjonskompetanse i skolehverdagen, og at man følger opp elevene og gir dem klare instruksjoner, ikke bare sender de på biblioteket for å gjøre et søk på en vilkårlig søkemonitor. I gruppen diskuterte vi her viktigheten av det å være oppdatert på ulike ressurssider som finnes, noe som kan gjøre den digitale hverdagen enklere.

Når det kommer til ressurssider og søkemonitorer,  liker vi særlig godt "Kvasir Junior", som Kure anbefalte. Her kan elevene søke i ulike kategorier, og få opp aktuelle lenker. Her får man opp et begrenset antall treff, altså det som er mest aktuelt. Om elevene tar i bruk Google som søkemonitor er det forståelig at de har problemer med å finne nyttig informasjon. Dette er nærmest et hav av ulike sider og lenker. Som sagt er det viktig å veilede elevene slik at de vet hva som er hensiktmessig når de skal finne informasjon på internett, og hvor de skal søke. Det gjelder for læreren å kvalitetssikre kildene, og vite om ressurser i informasjonssøking.

Maria, Alette, Anne, Marita og Antonia

Digitale fortellinger

Tirsdagens forelesning med Bjarne Nærum om digitale fortellinger som pedagogisk metode var lærerikt og inspirerende. Han belyste hvordan vi kan bruke Photostory på ulike måter i forskjellige fag. Han la vekt på at digitale fortellinger kan brukes som et virkemiddel i undervisningen. Lærere i skolen kan benytte digitale fortellinger som introduksjon til nytt stoff, inspirasjon underveis eller som en oppsummering. Det kan også brukes som dokumentasjon på arbeidsprosesser i f.eks kunst og håndverk eller fra turer.

Gjennon forelesningen hans så vi raskt mange muligheter og fordeler ved å lære elevene til å  bruke Photstory. Hvis utgangpunktet for den digitale fortellingen er felles for alle elevene i en klasse, vil resultatene bli personlige og individuelle. Vi ser at bak et hvert sluttprodukt ligger det mange  ulike valg som gir elevene læring. Eleven vil bruke mange ulike ferdigheter for å komme fram til sluttproduktet. Ved bruk av disse verktøyene tror vi de fleste vil oppnå mestringsfølelse når produktet er ferdigstilt.

Vi kan se for oss at utfordringene på småskoletrinnet kan være større enn på mellomtrinnet når det gjelder elevenes bruk av Photostory. Elevene trenger grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy, som de ofte ikke behersker før på slutten av småskoletrinnet. Muligheten for å lage digitale fortellinger er selvfølgelig tilstede, men da krever det tettere oppfølging og hjelp av de voksne. Sluttproduktet blir da mer lærerstyrt.
Fra femte til sjuende trinn er det større mulighet for at elevene kan skape digitale fortellinger fra ide til ferdig sluttprodukt. Læreren vil da fugnerer som en veileder gjennom arbeidsprosessen.
Når vi jobber med digitale fortellinger er det alltid en stor fordel med flere voksne tilstede.

Etter forelesningen sitter vi igjen med en utfordring til oss selv. Hvordan lage og videreformidle en pedagogisk "riktig" digital fortelling? En fortelling som skal motivere eleven til å jobbe med et tema, og samtidig skal vi lærere gi presentasjonen et personlig preg.

Marianna, Veslemøy og Jan Olav

 

 

 

Kommentar til Tannfelling og statistikk

Har kommentert en blogg om IKT i skolen på denne linken:
http://idamhh.tumblr.com/post/32727416405/tannfelling-og-statistikk#disqus_thread

Hei Ida:)
Dette er en veldig god ide, som jeg vil ta med videre til mine kollegaer på skolen Ida. Her kan vi kombinere bruken av IKT i matematikk med et tema som elevene kjenner seg igjen i, og som de er opptatt av. Den beste læringen skjer jo når elevene er delaktige på denne måten. Som Roy også kommenterer lærer elevene viktige begreper i faget og tar teroien i bruk i praksis. Jeg tror elevene vil ha et godt læringsutbytte av å arbeide på denne måten, og det er viktig å komme tidlig igang med IKT- bruk på de lavere klassetrinn. Her er det også en fin måte for lærerene å ta i bruk flere programmer for å lage et ferdig produkt som de kan bruke ut mot elevene. Jeg skal ta med meg dett videre i min egen matematikkundervisning. Takk for en god ide.
Hilsen Bjørn Josefsen