Kildekritisk bruk av internett

Tirsdagens forelsening med Anette Kure brakte mange interessante emner på banen. Hun satte søkelyset på skolebibliotekenes/skolebibliotekarenes betydning i skolehverdagen. Hun belyste også problematikken rundt digital informasjonssøk og bearbeiding av informasjon. Kompetansemålene etter 2-, 4-, 7- og 10-trinn krever mye av elever og lærerne som skal gi elevene denne digitale kompetansen. Er alle lærerne kompetente på dette feltet?

De fleste elevene i dag er gode internettbrukere. Spørsmålet er om de unge bruker nettet på en konstuktiv og fornuftig måte. Kure henviser til forsking på dette feltet som sier at dagens unge er flinke til å søke, men dårlige på å bearbeide stoffet. Dette er også en erfaring vi sitter igjen med. Når elevene skal finne informasjon til eget arbeid klarer de dette fint, men å bearbeide det på egenhånd byr ofte på utfordringer.  De klarer ofte ikke trekke ut det de trenger av informasjon og bruke den på riktig måte. De har lett for å kopiere det som står der. Elevene må få veileding og hjelp til å trekke ut og formulere stoffet slik at de selv forstår og kan videreformidle det.


Vi som lærere har en viktig oppgave i forhold til elevene når det gjelder kildekritikk. Vi må lære dem å være kritiske til informasjonen de finner. Vi må bevisstgjøre dem på at det som de finner på nettet ikke alltid er korrekt. Elevene må bli lært opp til at det finnes mange ulike ståsteder, og derfor blir det mange forskjellige meninger og vinklinger av samme informasjon. Det er derfor viktig at de læres til å bruke ulike kilder slik at de får informasjon fra ulike ståsteder.

Etter egen erfaring ser vi at barn i barneskolen ofte bruker Google som eneste søkemotor. Mange av oss lærere er ikke flinke nok til å informere og vise elevene andre søkemotorer. Når man søker etter informasjon på Google får vi mange treff, men ofte er ikke alt relevant og godt brukbart stoff for elevene. Vi har en utfordring til å bli flinkere til å vise elevene gode søkemotorer.

Jan Olav, Marianna og Veslenmøy

Informasjonskompetanse

Tirsdag 12. februar var det forelesning om informasjonskompetanse, og i etterkant satt vi i gruppen igjen med mange interessante spørsmål og tanker. For det første er det tydelig at det ved mange norske skoler er et "utdatert" syn på bibliotekets funksjon. For mange skoleledere, lærere, pedagoger og elever er dette kun et sted å være. Fra egen erfaring er det ofte slik at man blir møtt av kaos og uorganiserte hyller på biblioteket. Dette er ikke særlig inspirerende, verken for lærer eller elev. Som Anette Kure sier, er det også et faktum at det som regel er lærere som tar seg av biblioteksstillingene i grunnskolen. Derfor mister man mye av den spisskompetansen og erfaringen en utdannet bibliotekar kunne bidratt med. På dette feltet er det altså rom for utvikling.

Som nevnt, blir kanskje biblioteket sett på som et sted å være. Det er hit man kommer en gang i uken for å bytte sin lånebok til en ny, og det er hit man kommer når man har fått reservert tid. Biblioteket blir kanskje i mindre grad brukt som en arbeidsform eller en arbeidsmetode. Kanskje er ikke norske lærere og skoleansatte flinke nok til å utnytte biblioteket som den ressursen det er? Hvordan kan den norske skole sørge for at dette synet oppdateres og forandres? I mange sammenhenger kan man inkludere biblioteket i arbeid med fagstoff, både når det gjelder innsamling av informasjon og kunnskap. Når man har fått tak i stoffet, kan man begynne å organisere det digitalt. Her kommer den digitale skolehverdagen inn. Mange bibliotekarer sitter med nyttig informasjon om lærerike nettsider og søkemonitorer. Kanskje er det en ide å ta dette mer aktivt i bruk?

Det kommer tydelig fram av kompetansemålene som Kure legger fram, at det stilles høye krav til bruk av digitale verktøy i skolen. Vi har beveget oss inn i en "ny tid", noe som krever at læreren oppdaterer sin kunnskap på dette feltet. Det er urovekkende å høre at flere lærere, ofte av "den eldre generasjonen", utelater bruk av digitale verktøy i skolen fordi elevene kan så mye om det fra før. Det kommer tydelig fram hos mange elever at den kunnskapen de sitter inne med, er forholdsvis unyttig når det kommer til læringsprosessen. Mange elever er flinke til å finne mye informasjon, men ikke nødvendigvis rett informasjon. Om de har forstått hva de leter etter, og hva de skal bruke det til, er heller uklart. Da er det viktig at læreren inkluderer informasjonskompetanse i skolehverdagen, og at man følger opp elevene og gir dem klare instruksjoner, ikke bare sender de på biblioteket for å gjøre et søk på en vilkårlig søkemonitor. I gruppen diskuterte vi her viktigheten av det å være oppdatert på ulike ressurssider som finnes, noe som kan gjøre den digitale hverdagen enklere.

Når det kommer til ressurssider og søkemonitorer,  liker vi særlig godt "Kvasir Junior", som Kure anbefalte. Her kan elevene søke i ulike kategorier, og få opp aktuelle lenker. Her får man opp et begrenset antall treff, altså det som er mest aktuelt. Om elevene tar i bruk Google som søkemonitor er det forståelig at de har problemer med å finne nyttig informasjon. Dette er nærmest et hav av ulike sider og lenker. Som sagt er det viktig å veilede elevene slik at de vet hva som er hensiktmessig når de skal finne informasjon på internett, og hvor de skal søke. Det gjelder for læreren å kvalitetssikre kildene, og vite om ressurser i informasjonssøking.

Maria, Alette, Anne, Marita og Antonia

Digitale fortellinger

Tirsdagens forelesning med Bjarne Nærum om digitale fortellinger som pedagogisk metode var lærerikt og inspirerende. Han belyste hvordan vi kan bruke Photostory på ulike måter i forskjellige fag. Han la vekt på at digitale fortellinger kan brukes som et virkemiddel i undervisningen. Lærere i skolen kan benytte digitale fortellinger som introduksjon til nytt stoff, inspirasjon underveis eller som en oppsummering. Det kan også brukes som dokumentasjon på arbeidsprosesser i f.eks kunst og håndverk eller fra turer.

Gjennon forelesningen hans så vi raskt mange muligheter og fordeler ved å lære elevene til å  bruke Photstory. Hvis utgangpunktet for den digitale fortellingen er felles for alle elevene i en klasse, vil resultatene bli personlige og individuelle. Vi ser at bak et hvert sluttprodukt ligger det mange  ulike valg som gir elevene læring. Eleven vil bruke mange ulike ferdigheter for å komme fram til sluttproduktet. Ved bruk av disse verktøyene tror vi de fleste vil oppnå mestringsfølelse når produktet er ferdigstilt.

Vi kan se for oss at utfordringene på småskoletrinnet kan være større enn på mellomtrinnet når det gjelder elevenes bruk av Photostory. Elevene trenger grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy, som de ofte ikke behersker før på slutten av småskoletrinnet. Muligheten for å lage digitale fortellinger er selvfølgelig tilstede, men da krever det tettere oppfølging og hjelp av de voksne. Sluttproduktet blir da mer lærerstyrt.
Fra femte til sjuende trinn er det større mulighet for at elevene kan skape digitale fortellinger fra ide til ferdig sluttprodukt. Læreren vil da fugnerer som en veileder gjennom arbeidsprosessen.
Når vi jobber med digitale fortellinger er det alltid en stor fordel med flere voksne tilstede.

Etter forelesningen sitter vi igjen med en utfordring til oss selv. Hvordan lage og videreformidle en pedagogisk "riktig" digital fortelling? En fortelling som skal motivere eleven til å jobbe med et tema, og samtidig skal vi lærere gi presentasjonen et personlig preg.

Marianna, Veslemøy og Jan Olav

 

 

 

Kommentar til Tannfelling og statistikk

Har kommentert en blogg om IKT i skolen på denne linken:
http://idamhh.tumblr.com/post/32727416405/tannfelling-og-statistikk#disqus_thread

Hei Ida:)
Dette er en veldig god ide, som jeg vil ta med videre til mine kollegaer på skolen Ida. Her kan vi kombinere bruken av IKT i matematikk med et tema som elevene kjenner seg igjen i, og som de er opptatt av. Den beste læringen skjer jo når elevene er delaktige på denne måten. Som Roy også kommenterer lærer elevene viktige begreper i faget og tar teroien i bruk i praksis. Jeg tror elevene vil ha et godt læringsutbytte av å arbeide på denne måten, og det er viktig å komme tidlig igang med IKT- bruk på de lavere klassetrinn. Her er det også en fin måte for lærerene å ta i bruk flere programmer for å lage et ferdig produkt som de kan bruke ut mot elevene. Jeg skal ta med meg dett videre i min egen matematikkundervisning. Takk for en god ide.
Hilsen Bjørn Josefsen

Pedagogisk bruk av IKT

Tema: Digital dømmekraft i skolen

http://utdanningsnytt.no/4/Meny-B/Grunnskole/Utviklingsarbeid/Barum-vil-ha-forsok-med-nivagruppering/Digital-dommekraft-Mange-elever-far-ikke-undervisningen-de-trenger/

Digital dømmekraft er et viktig tema i skolen, og de siste årene har det vært mange diskusjoner om IKT - kompetanse generelt. Barn og unges hverdag påvirkes av den digitale verdenen med feks. Facebook, Snapchat, YouTube og Instagram. Det kommer fram av artikkelen at den norske skolen har en lang vei å gå når det gjelder prioritering av digital dømmekraft i skolen, men hva skal til for at dette i større grad settes på dagsordenen?

Som ferske lærere opplever vi at mange av de ansatte i skolen mangler kunnskap og interesse for dette området. Noen lærere ser kanskje på manglende erfaring, kunnskap og ferdigheter innenfor IKT som et hinder for å ta tak i dette. Er det slik at lærere generelt har behov for opplæring innenfor emnet, og hvordan skal dette i så fall organiseres? Kanskje faller ansvaret på noen få ildsjeler, og undervisningen blir derfor ikke tilstrekkelig for alle elever. I noen sammenhenger utarter det seg kanskje slik at digital dømmekraft blir tatt opp som et enkelttema en eller to timer i året, og det oppleves derfor som lite inkludert i den resterende skolehverdagen.

Safer Internet Day oppleves som en flott markering, men en ide vil kanskje være å fremme oppmerksomheten rundt digital dømmekraft generelt. Ved å heve lærerenes kompetanse, og fremme temaet i skolen, ville kanskje den digitale bevisstheten blant elevene økt betydelig. Kanskje avhenger dette av at man setter av faste økter og tidspunkt i hverdagen for å gjennomgå temaet, og at det ikke flettes inn i andre fag(i ny og ne). I så fall er det snakk om endringer på et høyere nivå, altså læreplansmessig.

Maria, Alette, Anne, Marita og Antonia

Kommentar, IKT i skolen

Vi har kommentert denne:

http://blogg.iktsenteret.no/content/201006/flinke-laerere-bruker-ikt

Vi er fire studenter som går allmennlærerutdanning, og kom over denne påstanden i blogginnlegget ditt: ”flinke lærere velger bort IKT og finner heller andre, enklere måter å undervise på”. Dette tror vi, som blir nevnt i innlegget, kommer veldig an på hvem som blir spurt. Yngre lærere, som er vokst opp med databruk og internett, har nok lettere for å bruke IKT i undervisninga. Når man behersker noe er det lettere å bruke og formidle på egen måte senere. Eldre lærere, som altså ikke er vokst opp datamaskin som barn og ungdom, har ikke denne kompetansen på samme måte som yngre. Det er mange som prøver å ta dette i bruk, mislykket, og synes dermed at det er et dårlig alternativ i undervisning.

Vi har altså den oppfatning om at det er lettere for yngre å integrere IKT i sin undervisning, nettopp fordi de har mer erfaring. Likevel vet vi at det også kan være eldre lærere som bruker IKT i sin undervisning og mestrer det. Vår konklusjon på påstanden er derfor at spørsmålet ikke handler om lærerne er flinke eller ikke, men om de har den erfaringen og kunnskapen om IKT som kreves for å klare å integrere det inn i undervisningen sin.

Det viktigste er at elevene får lære på forskjellige måter, og for lærere som behersker IKT er det en måte å forandre undervisningen litt, slik at kanskje flere elever forstår stoffet som skal læres.

Julie, Diana, Stine og Marie

Kommentar til artikkel i VG

Her er vår kommentar denne uka. Vi har kommentert en artikkel i VG.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=10059849

Vi synes dette er et relevant og spennende tema i forhold til dagens IKT-situasjon i skolen. Som nåværende og fremtidige lærere ser vi absolutt mange av problemstillingene som fremstilles her, i skolen. Utsagnet om at elevene må lære å lære stiller vi oss bak. Elevene er ofte vant til å bruke digitale verktøy som underholdning hjemme, det kan derfor tenkes at de ofte tar med seg denne holdningen inn i klasserommet også. Dette er noe vi helt klart ønsker å fokusere på femover i egen undervisningssituasjon. I praksis har vi erfart at det kan være vanskelig å ha oversikt over alt som skjer på alle PCer i klasserommet og at dette kan være avgjørende for hvor ofte læreren legger opp til at alle elvene skal sitte med egen PC i undervisningen.

Vi føler det bør legges mer tilrette for økt kompetanse i IKT blant de enkelte skoler og lærere, slik at vi som lærere kan få god kunnskap om hvordan vi kan utnytte ressursen IKT best mulig. Vi ser at IKT virkelig er en ressurs i skolen, samtidig som det følger med mange utfordringer. Det er viktig at skolene har et godt system for IKT og at skolen har felles regler og holdninger til hvordan bruken av digitale verktøy i undervisningssituasjoner skal og bør foregå. På denne måten blir det lettere for elevene å vite hvordan de skal forholde seg.

Antonia, Alette, Marita, Maria og Anne